Flyktig utslett ved Adult Stills sykdom. Gopalarathinam R, Case Rep Rheumatol, 2014. CC BY 2.0
Stills sykdom i voksen alder (adult Stills sykdom) (ICD-10: M06.1)
Juvenil Stills sykdom hos barn (systemisk JIA) er beskrevet her
Innhold
Definisjon
Sykdommen blant voksne (Adult Stills sykdom, AOSD) skilles fra Stills sykdom hos barn som er identisk med juvenil artritt (barneleddgikt), systemisk type, selv om tilstandene har flere felles kjennetegn. Stills sykdom er både hos barn og voksne preget av daglige episoder med høy feber, periodevis utslett og leddhevelser (artritt). Noen har et mindre dramatisk, kronisk og mer leddgikts-lignende sykdomsforløp. Adult Stills sykdom angriper typisk ungdom og unge voksne i 15-25 års alder. Tilfeller i aldersgruppen mellom 36-46 år er også rapportert (referanse: Owlia MB, 2009). Sykdommen klassifiseres ofte som en “poly-genetisk autoinflammatorisk sykdom”.
Sykdomsårsak
Sykdomsårsaken er ukjent, men når Stills sykdom har begynt, er signalmolekylene (interleukiner) IL-1, IL-6 og IL18 forhøyet i blodet. Sannsynligvis foreligger en genetisk disposisjon for å utvikle sykdommen (poly-genetisk autoinflammatorisk sykdom), slik at den slikter på andre autoinflammatorisk sykdommer (som oftest bryter ut i barne-alder)
Symptomer
Høy feber og leddbetennelser (artritt) uten infeksjon (60-100%)
- Feberen kan opptre i langvarige cykler på 8 uker – 8 mnd. Febertopper på mer enn 39 grader C er vanlig, kombinert med normale verdier hver dag (“spiking fever”)
Leddsmerter og leddhevelser (artritt) er vanlig (70-100%)
- Artritt forekommer ikke nødvendigvis ved sykdoms-debut
- Sykdommen kan angripe få eller mange ledd, ofte på begge sider av kroppen. Stivhet i angrepne ledd om morgenen
- Håndledd, knær, albuer
Et lyse-rødt (“laksefarget”) eksem som kommer og går i løpet av minutter – timer, oftest sammen med febertoppene er karakteristisk, men det kan være vanskelig å registrere
- Utslettet forekommer hos 60-80%% av tilfellene, mest på kroppen, sjelden i ansikt, fotsåler eller håndflater. Sjelden kløe
Andre symptomer
- Sårt svelg (70%)
- Hovne lymfeknuter (ofte på halsen) (50%)
- Muskelsmerter (45%)
- Smerter i lungehinnen (pleuritt) (21%)
- Hjerteposebetennelse (Perikarditt) (16%)
- Magesmerter (18%)
- Vekttap 27%)
- Forstørret milt (40%)
- Forstørret lever (30%)
- Forløpet kan deles inn i tre typer som forekommer omtrent like vanlig:
Mono-fasisk sykdomsforløp
- Varighet over uker til måneder, men uten tilbakefall. Feber, utslett, og hissig betennelse i hjerte- og lungehinner (perikarditt, pleuritt) kjennetegner denne gruppen
Intermitterende sykdomsforløp
- Ett eller flere tilbakefall med eller uten leddbetennelser. Symptomfrie perioder over uker til to år forekommer i denne gruppen. Tilbakefallene er ofte mildere enn ved debut
Kronisk forløp med vedvarende sykdomsaktivitet
- Betennelsene i ledd kan være som ved leddgikt (Revmatoid artritt) hos voksne og gi varige leddskader. Kvinner angripes oftere enn menn, og ferritin i blodet er ofte normalt eller bare lett forhøyet
Diagnosen
Typiske symptomer og funn ved medisinske undersøkelser i fravær av andre årsaker (se differensialdiagnoser nedenfor). Klassifikasjonskriterier kan brukes, men er ikke et krav for diagnosen. Ingen antistoff i blodprøver slår vanligvis ut, men ferritin i blodet forventes å være tydelig forhøyet ved aktiv sykdom og feber. Rask behandlings-respons (timer-dager) ved bruk av Kineret (anakinra) støtter også diagnosen.
Klassifikasjonskriterier (Yamaguchi)
Komplikasjoner
- Disseminert intravaskulær koagulopati (DIC)
- Forstørret milt (Splenomegali)
- Forstørret lever (Hepatomegali)
- Makrofag aktiveringssyndrom (MAS / reaktiv HLH)
- Myokarditt
- Ofte yngre menn, første året etter sykdomsdebut
- Lungeblødning (Diffus alveolær blødning)
- Perikarditt (Betennelse i hjerteposen)
- Peritonitt (Betennelse i abdomen/buken)
- Pleuritt (Betennelse i lungehinnene)
- Trombotisk Trombocytopenisk Purpura (TTP)
Blodprøver
Blodprøver viser tegn til betennelse
- Høy CRP
- Høy senkningsreaksjon (SR)
- Svært høy ferritin
- Økt antall hvite blodlegemer
- Økt antall blodplater (trombocytter)
- Lav blodprosent (anemi)
- Leverirritasjon med utslag i leverprøver (ALAT, ASAT)
Feilaktig diagnose? (Lignende sykdommer/ differensialdiagnoser) er beskrevet her
Andre sykdommer med artritt eller annen revmatisk betennelse
- Vaskulitt
- Systemiske bindevevssykdommer
Infeksjoner
- Ikke uventet misoppfattes sykdommen ofte som infeksjon, men antibiotika som penicillin og tilsvarende har ingen effekt
- Sepsis (blodforgiftning)
- Endokarditt
- Tuberkulose, Yersinose
- Virus hepatitt
Kreftsykdom
Autoinflammatoriske febersyndromer
Behandling
- NSAIDs som Diclofenac, Ibux og lignende har vanligvis ikke god nok virkning (referanse: Gerfaud-Valentin M, 2014)
- Kortison (prednisolon) virker, men høy dose må brukes og bivirkningene blir da betydelige
- De senere år brukes biologisk medikasjon i form av Kineret (anakinra) som hemmer interleukin -1 (IL-1 hemmer) har rask og varig effekt så lenge sprøytene blir satt daglig (referanse: Nordstöm D, 2012, Cavalli G, 2015). Dette medikamentet har overtatt fra kortison som første behandlingsvalg
- Ilaris (canakinumab) er et alternativ til Kineret
- Et mindre brukt alternativ er RoActemra (tocilizumab) som hemmer interleukin 6 (IL-6 hemmer) (Referanse: Cavalli G, 2015)
- Enkelte har virkning av supplement med Metotreksat, mens Enbrel har vist mindre virkning (referanse: Cavalli G, 2015).
- Ved kronisk leddgikts-lignende form kan behandling som ved leddgikt (Revmatoid arteritt) forsøkes
- Immunglobulin intravenøst (2g/kg kroppsvekt fordelt over 3-5 dager) brukes vanligvis ikke med unntak av noen tilfeller med samtidig Makrofag aktiveringssyndrom (MAS/HLH), ved andre livstruende komplikasjoner eller ved høy sykdomsaktivitet i svangerskap
Behandlingsvarighet
Adult Stills sykdom har helt klart ulike sykdomsforløp, slik at behandling og behandlingsvarighet må tilpasses den enkelte.
- Biologisk behandling kan forsøkes avsluttet etter 6-12 måneder, forutsatt at det har vært ukomplisert sykdomsforløp og fravær av sykdomsaktivitet (klinisk og blodprøver) og uten kortison/Prednisolon siste 6-12 måneder
- Dersom tidligere komplikasjoner fra indre organer eller blodet (se “Komplikasjoner” ovenfor) skal behandlingen vare lenger, ofte mange år
- Biologisk behandling kan avsluttes gradvis for eksempel kan Kineret gis hver annen dag i stedet for daglig i et par måneder før behandlingen forsøkes avsluttet
- Referanse: Vercruysse F, 2019
Svangerskap ved Adult Stills sykdom
Mange svangerskap ved Stills sykdom er gjennomført, vanligvis med vellykket resultat. Noen komplikasjoner er likevel observert
- Tilbakefall av sykdommen forekommer, oftest i siste del av svangerskap (andre og tredje trimester)
- Prednisolon kan brukes, men høye doser (over 15 mg/dag) skal bare brukes hvis høyst nødvendig
- Anakinra (Kineret) er brukt uten at skadevirkninger er observert
- Immunglobulin intravenøst er en mulighet i enkelte tilfeller
- Dersom sykdommen er aktiv eller immundempende medikamenter som Prednisolon eller anakinra brukes, anbefales oppfølging av et tverrfaglig team
- Revmatolog
- Fødselslege
- Jordmor
- Allmennlege
- Referanse: Gerfaud-Valentin M, 2014
- Mer om svangerskap og revmatisk sykdom kan leses her
I Norge er Revmatologisk seksjon, OUS Rikshospitalet blant de avdelinger som har størst erfaring med tilstanden.
Medisinsk Prognose
Den kraftige betennelsesreaksjonen med feber kan uten behandling gi alvorlige symptomer. Under behandling responderer de aller fleste bra og kan leve tilnærmet normalt. Etter noen års forløp faller sykdommen oftest til ro og behandlingen kan avsluttes. Den leddgikts-lignende formen har et mer langtrukket forløp.
