Stills Sykdom hos voksne, Adult Stills 4.5/5 (22)

Sist oppdatert: 4/10/23
Share Button

Definisjon

Sykdommen blant voksne (Adult Stills sykdom, AOSD) skilles fra Stills sykdom hos barn som er identisk med juvenil artritt (barneleddgikt), systemisk type, selv om tilstandene har flere felles kjennetegn. Adult Stills medfører episodevis feber og er en autoinflammatorisk sykdom av ukjent årsak. I likhet med systemisk juvenil artritt hos barn, kjennetegnes sykdommen av feber, utslett, leddbetennelser , økt antall hvite blodlegemer og fravær av auto-antistoffer i blodet. Stills sykdom er preget av daglige episoder med høy feber, periodevis utslett og leddhevelser (artritt). Noen har et mindre dramatisk, kronisk og mer leddgikts-lignende sykdomsforløp. Juvenil Stills sykdom hos barn (systemisk JIA) er beskrevet her.

Forekomst

Adult Stills sykdom angriper typisk ungdom og unge voksne i 15-25 års alder. Tilfeller i aldersgruppen mellom 36-46 år og over 60 år er også rapportert (referanse: Owlia MB, 2009). antall nye tilfeller årlig er 0,16-0,34/100 000/år. Forekomsten (prevalens) varierer mellom 1-34/million (referanse: Giacomelli R, Ruscitti P, 2018). Sykdommen klassifiseres ofte som en «poly-genetisk autoinflammatorisk sykdom».

Sykdomsårsak

Sykdomsårsaken er ukjent, men når Stills sykdom har begynt, er signalmolekylene (interleukiner) IL-1, IL-6 og IL18 forhøyet i blodet. Sannsynligvis foreligger en genetisk disposisjon for å utvikle sykdommen (poly-genetisk autoinflammatorisk sykdom), slik at den slikter på andre autoinflammatorisk sykdommer (som oftest bryter ut i barne-alder) (referanse: Nirmala N, 2015).

Symptomer

Flyktig utslett ved Adult Stills sykdom. Gopalarathinam R, Case Rep Rheumatol, 2014. CC BY 2.0

Feber er typisk. Feberen kan opptre i langvarige cykler på 8 uker – 8 mnd. Febertopper på mer enn 39 grader C er vanlig, kombinert med normale verdier hver dag («spiking fever»).

Leddsmerter og leddhevelser (artritt) er vanlig (70-100%). Artritt forekommer ikke nødvendigvis ved sykdoms-debut. Sykdommen kan angripe få eller mange ledd, ofte på begge sider av kroppen. Stivhet i angrepne ledd om morgenen. Håndledd, knær, albuer angripes oftest.

Eksem. Et lyse-rødt («laksefarget») eksem som kommer og går i løpet av minutter – timer, oftest sammen med febertoppene er karakteristisk, men det kan være vanskelig å registrere. Utslettet forekommer hos 60-80%% av tilfellene, mest på kroppen, sjelden i ansikt, fotsåler eller håndflater. Sjelden kløe

Andre symptomer

  • Sårt svelg (70%)
  • Hovne lymfeknuter (ofte på halsen) (50%)
  • Muskelsmerter (45%)
  • Smerter i lungehinnen (pleuritt) (21%)
  • Hjerteposebetennelse (perikarditt) (16%)
  • Magesmerter (18%)
  • Vekttap 27%)
  • Forstørret milt (40%)
  • Forstørret lever (30%)
  • Leverbetennelse (hepatitt)

Tre typer sykdomsforløp som forekommer omtrent like vanlig:

Mono-fasisk sykdomsforløp. Varighet over uker til måneder, men uten tilbakefall. Feber, utslett, og hissig betennelse i hjerte- og lungehinner (perikarditt, pleuritt) kjennetegner denne gruppen.

Intermitterende sykdomsforløp. Ett eller flere tilbakefall med eller uten leddbetennelser. Symptomfrie perioder over uker til to år forekommer i denne gruppen. Tilbakefallene er ofte mildere enn ved debut.

Kronisk forløp med vedvarende sykdomsaktivitet. Betennelsene i ledd kan være som ved leddgikt (Revmatoid artritt) hos voksne og gi varige leddskader. Kvinner angripes oftere enn menn, og ferritin i blodet er ofte normalt eller bare lett forhøyet.

Undersøkelser

Sykehistorien omfatter familiær disposisjon (første grad slekt) og aktuelle symptomer inklusiv feberforløp (se ovenfor).

Klinisk undersøkelse vurderer generell status, ledd, hud, svelg, lymfeknuter, hjerte, lunger og temperatur.

Blodprøver. Rutineundersøkelser som kan være aktuelle er CRP, SR, hgb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, elektrolytter, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, ferritin, fibrinogen, triglyserid, IgG, albumin, anti-CCP, ANA, ANCA, Blodprøver viser tegn til betennelse i form av høy CRP, høy senkningsreaksjon (SR), sSvært høy ferritin, økt antall hvite blodlegemer, økt antall blodplater (trombocytter), lav blodprosent (anemi) og leverirritasjon med utslag i leverprøver (ALAT, ASAT).

Bildediagnostikk. Utredning av Stills sykdom bør omfatte røntgen eller helst CT- av lunger og ultralyd eller CT av mageområdet (abdomen) av differensialdiagnostiske årsaker. Dersom en utreder med PET/CT som brukes ved feber av ukjent årsak, vil denne ofte vise økt opptak i lymfeknuter, milt og benmarg. Ved artritt i tidlig sykdomsfase er røntgen-undersøkelser av liten verdi, mens ultralyd eller MR foretrekkes.

Diagnosen

Typiske symptomer og funn ved medisinske undersøkelser i fravær av andre årsaker (se differensialdiagnoser nedenfor). Klassifikasjonskriterier kan brukes, men er ikke et krav for diagnosen. Ingen antistoff i blodprøver slår vanligvis ut, men ferritin i blodet forventes å være tydelig forhøyet ved aktiv sykdom og feber. Rask behandlings-respons (timer-dager) ved bruk av Kineret (anakinra) støtter også diagnosen.

Klassifikasjonskriterier

Klassifikasjonskriterier er tiltenkt forskning, men kan være nyttige å bruke også i klinisk praksis. Yamaguchis kriterier (krever minst 5 kriterier, hvorav to majorkriterier) (referanse: Yamaguchi M, 1992)

Major

  1. Feber 39 grader eller mer i minst en uke. Intermitterende.
  2. Artritt eller artralgi i minst to uker
  3. MakuIært eller makulo-papuløst rosafarget utslett (ikke kløende)
  4. Leukocytose (minst 10 000/mm3 med minst 80 % neutrofile)

Minor

  1. Sår hals / faryngitt
  2. Lymfadenopati og/eller splenomegali
  3. For høye leverenzymer
  4. Negative tester for RF og ANA

Komplikasjoner

Lignende sykdommer/ differensialdiagnoser

En lege som har erfaring med Still sykdom vil vanligvis stille riktig diagnose uten usikkerhet. I spesielle tilfeller kan imidlertid diagnosen være vanskelig. Forslagene nedenfor kan da vurderes.

Behandling

Før behandlingen er det viktig å informeres om hensikten med behandlingen og hvorledes medikamenter virker. Pasientinformasjon fra legeforeningen/Norsk Revmatologisk Forening kan gjerne brukes. Velger en behandling utenfor godkjent indikasjon / utprøvende behandling tas spesielle hensyn.

NSAIDs som Diclofenac, Ibux og lignende har vanligvis ikke god nok virkning (referanse: Gerfaud-Valentin M, 2014).

Kortison (prednisolon) virker, men høy dose må brukes og bivirkningene blir da betydelige.

Biologiske legemidler (bDMARDs) De senere år brukes biologisk medikasjon i form av Kineret (anakinra) som hemmer interleukin -1 (IL-1 hemmer) har rask og varig effekt så lenge sprøytene blir satt daglig (referanse: Nordstöm D, 2012, Cavalli G, 2015). Dette medikamentet har overtatt fra kortison som første behandlingsvalg. Ilaris (canakinumab) er et alternativ til Kineret Et mindre brukt alternativ er RoActemra (tocilizumab) som hemmer interleukin 6 (IL-6 hemmer) (Referanse: Cavalli G, 2015).

csDMARDS. Enkelte har virkning av supplement med Metotreksat, mens Enbrel har vist mindre virkning (referanse: Cavalli G, 2015). Ved kronisk leddgikts-lignende form kan behandling som ved leddgikt (Revmatoid arteritt) forsøkes.

Immunglobulin (IVIG). Immunglobulin intravenøst (2g/kg kroppsvekt fordelt over 3-5 dager) brukes vanligvis ikke, med unntak av noen tilfeller med samtidig Makrofag aktiveringssyndrom (MAS/HLH), ved andre livstruende komplikasjoner eller ved høy sykdomsaktivitet i svangerskap

Behandlingsvarighet

Adult Stills sykdom har helt klart ulike sykdomsforløp, slik at behandling og behandlingsvarighet må tilpasses den enkelte. Biologisk behandling kan forsøkes avsluttet etter 6-12 måneder, forutsatt at det har vært ukomplisert sykdomsforløp og fravær av sykdomsaktivitet (klinisk og blodprøver) og uten kortison/Prednisolon siste 6-12 måneder. Dersom tidligere komplikasjoner fra indre organer eller blodet (se «Komplikasjoner» ovenfor) skal behandlingen vare lenger, ofte mange år. Biologisk behandling kan avsluttes gradvis for eksempel kan Kineret  gis hver annen dag i stedet for daglig i et par måneder før behandlingen forsøkes avsluttet (referanse: Vercruysse F, 2019).

Svangerskap ved Adult Stills sykdom

Mange svangerskap ved Stills sykdom er gjennomført, vanligvis med vellykket resultat. Noen komplikasjoner er likevel observert. Tilbakefall av sykdommen forekommer, oftest i siste del av svangerskap (andre og tredje trimester). Prednisolon kan brukes, men høye doser (over 7,5 mg/dag) skal bare brukes hvis høyst nødvendig. Anakinra (Kineret) er brukt uten at skadevirkninger er observert. Immunglobulin intravenøst er en mulighet i enkelte tilfeller. Dersom sykdommen er aktiv eller immundempende medikamenter som Prednisolon eller anakinra brukes, anbefales oppfølging av et tverrfaglig team som kan bestå av revmatolog, fødselslege, jordmor og allmennlege (referanse: Gerfaud-Valentin M, 2014). Mer om svangerskap og revmatisk sykdom kan leses her.

Prognose

Forløpet er individuelt forskjellig og avhengig av forløpsformen 8se ovenfor). Den kraftige betennelsesreaksjonen med feber kan uten behandling gi alvorlige symptomer. Under behandling responderer de aller fleste bra og kan leve tilnærmet normalt. Etter noen års forløp faller sykdommen oftest til ro og behandlingen kan avsluttes. Den leddgikts-lignende formen har et mer langtrukket forløp.

Litteratur

Denne siden har hatt 8 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden