🟢Svangerskap og revmatisk sykdom; Kort forklart
De fleste kvinner med revmatisk eller autoimmun sykdom kan bli gravide og få friske barn. Det viktigste er å planlegge svangerskapet slik at sykdommen er best mulig kontrollert, og at behandlingen er trygg for både mor og barn.
Risikoen varierer mye mellom ulike sykdommer. Et svangerskap hos en kvinne med godt kontrollert revmatoid artritt, er vanligvis langt mindre komplisert enn et svangerskap ved aktiv systemisk lupus erythematosus (SLE) med nyresykdom, antifosfolipidsyndrom (APS) eller alvorlig lungesykdom.
God sykdomskontroll før graviditet, riktig medisinering og samarbeid mellom revmatolog og fødselslege kan redusere risikoen (Rüegg L et al., 2025; Sammaritano LR et al., 2020).
❓FAQ: Vanlige spørsmål om svangerskap ved revmatisk sykdom
Før du blir gravid
Det er best å planlegge graviditeten sammen med revmatolog eller annen lege som kjenner sykdommen din. Før graviditet bør man blant annet vurdere:
- Hvor aktiv sykdommen er
- Om viktige organer er påvirket, for eksempel nyrer, hjerte eller lunger
- Tidligere graviditeter og eventuelle komplikasjoner
- Blodtrykk og nyrefunksjon
- Om du har antifosfolipidantistoffer (aPL)
- Om du har anti-SSA/Ro- eller anti-SSB/La-antistoffer
- Hvilke medisiner du bruker
- Behov for prevensjon frem til behandlingen er tilpasset graviditet.
Det er ønskelig at sykdommen er i remisjon eller har lav aktivitet før graviditet. Ved flere revmatiske sykdommer anbefales det at sykdommen har vært rolig i omkring seks måneder før graviditet når dette er mulig (Sammaritano LR et al., 2020).
👉Ikke slutt med revmatiske medisiner på egen hånd. Aktiv revmatisk sykdom kan i seg selv øke risikoen for komplikasjoner i svangerskapet.
Kan revmatisk sykdom påvirke svangerskapet?
Ja, enkelte revmatiske sykdommer gir økt risiko for komplikasjoner. Risikoen avhenger først og fremst av hvilken sykdom du har, hvor aktiv sykdommen er, om indre organer er påvirket, om du har antifosfolipidantistoffer, hvilke medisiner du bruker og tidligere svangerskapskomplikasjoner.
Mulige komplikasjoner er blant annet svangerskapsforgiftning (preeklampsi), for tidlig fødsel, redusert fostervekst, spontanabort eller fosterdød og blodpropp.
Risikoen er særlig økt ved aktiv SLE, antifosfolipidsyndrom, alvorlig nyresykdom, vaskulitt og enkelte alvorlige hjerte- og lungesykdommer.
Hvordan påvirker graviditeten den revmatiske sykdommen?
Det varierer mellom sykdommene.
Revmatoid artritt: Mange kvinner med revmatoid artritt får mindre sykdomsaktivitet under graviditeten. Hos noen fortsetter sykdommen likevel å være aktiv. Oppbluss etter fødselen forekommer hyppig, og det er derfor viktig å planlegge behandlingen også for tiden etter fødselen.
Systemisk lupus erythematosus (SLE): SLE kan bli mer aktiv under graviditet, særlig dersom sykdommen ikke er godt kontrollert før graviditeten. Det er derfor viktig med regelmessig oppfølging av sykdomsaktivitet, blodtrykk, urin og nyrefunksjon. Hydroksyklorokin (Plaquenil) bør som regel fortsettes gjennom svangerskapet hos kvinner med SLE (Sammaritano LR et al., 2020).
Sjøgrens sykdom: De fleste med Sjøgrens sykdom har et stabilt sykdomsforløp under graviditeten. Dersom kvinnen har anti-SSA/Ro- eller anti-SSB/La-antistoffer, er det imidlertid en liten risiko for neonatal lupus og medfødt hjerteblokk hos fosteret.
Spondyloartritt og psoriasisartritt: Forløpet varierer. Noen får mindre plager under graviditeten, mens andre har vedvarende eller økende sykdomsaktivitet. Oppbluss etter fødselen kan forekomme.
Vaskulitt: Risikoen avhenger særlig av hvilken vaskulitt det er, hvor aktiv sykdommen er og om nyrer, lunger, hjerte eller andre organer er påvirket. Aktiv vaskulitt bør helst behandles og bringes under kontroll før graviditet.
Systemisk sklerose: De fleste kvinner med stabil systemisk sklerose kan gjennomføre graviditet, men risikoen er høyere ved betydelig organpåvirkning. Graviditet ved pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) innebærer betydelig risiko for mor og foster og bør som hovedregel unngås. Det samme gjelder enkelte former for alvorlig hjerte-, lunge- eller nyresykdom.
Medisiner før og under graviditet
Dette er et av de viktigste temaene.
Noen revmatiske medisiner kan brukes under graviditet, mens andre må stoppes før graviditet.
Det er viktig å veie risikoen ved medisinen mot risikoen ved ubehandlet revmatisk sykdom. EULARs oppdaterte anbefalinger fra 2025 understreker at god sykdomskontroll er et hovedmål gjennom hele perioden før, under og etter graviditet (Rüegg L et al., 2025).
Tabellen nedenfor viser eksempler og er ikke en komplett liste:
| Legemiddel | Graviditet | Amming | Viktig informasjon |
|---|---|---|---|
| Hydroksyklorokin | ✅ Kan brukes | ✅ Kan brukes | Fortsettes vanligvis ved SLE |
| Sulfasalazin | ✅ Kan brukes | ✅ Kan brukes | Folsyretilskudd anbefales |
| Azatioprin | ✅ Kan brukes | ✅ Kan brukes | Vanlig alternativ ved behov for immundempende behandling |
| Prednisolon | ✅ Kan brukes ved behov | ✅ Kan brukes | Lavest effektive dose bør brukes |
| Certolizumab | ✅ Kan brukes | ✅ Kan brukes | Svært liten overgang gjennom placenta |
| Etanercept | ✅ Kan brukes | ✅ Kan brukes | Kan brukes når nødvendig |
| Adalimumab | ✅ Kan brukes ved behov | ✅ Kan brukes | Overgangen til fosteret øker senere i svangerskapet |
| Infliksimab | ✅ Kan brukes ved behov | ✅ Kan brukes | Stor overgang til fosteret sent i svangerskapet |
| Golimumab | ✅ Kan brukes ved behov | ✅ Kan brukes | Kan brukes når nødvendig; individuell vurdering |
| Metotreksat | ❌ Skal ikke brukes | ❌ Skal ikke brukes rutinemessig | Må avsluttes før graviditet |
| Mykofenolat | ❌ Skal ikke brukes | ❌ Skal ikke brukes | Fosterskadelig |
| Leflunomid | ❌ Skal ikke brukes | ❌ Skal ikke brukes | Krever særskilt utskyllingsbehandling |
| Cyklofosfamid | ❌ Skal ikke brukes rutinemessig | ❌ Skal ikke brukes | Kan skade foster og påvirke fertilitet |
| JAK-hemmere (tofacitinib, baricitinib m.fl.) | ⚠️ Unngås vanligvis | ⚠️ Unngås vanligvis | Begrensede sikkerhetsdata |
Tabellen er forenklet. Den enkelte pasient kan ha behov for en annen behandling. EULARs 2025-anbefalinger åpner for bruk av flere biologiske legemidler under graviditet når dette er nødvendig for å kontrollere sykdommen (Rüegg L et al., 2025; Russell MD et al., 2023).
Metotreksat, mykofenolat og leflunomid
Disse legemidlene må planlegges spesielt nøye.
- Metotreksat kan gi fosterskade og økt risiko for spontanabort. Det skal derfor ikke brukes under graviditet og må avsluttes før planlagt graviditet.
- Metotreksat skal avsluttes før graviditet. Hvor lenge man bør vente etter siste dose, bør avtales med legen. Norske råd angir minst én måned (Helsenorge, lest 2026; Sammaritano LR et al., 2020).
- Mykofenolat er forbundet med betydelig risiko for spontanabort og fosterskader og skal ikke brukes under graviditet.
- Leflunomid skal ikke brukes under graviditet. Legemidlet kan bli værende lenge i kroppen og krever derfor en særskilt utskyllingsbehandling med kolestyramin dersom graviditet planlegges.
Biologiske legemidler
Biologiske legemidler trenger ikke automatisk å stoppes under graviditet.
Dette er en viktig endring i forhold til eldre anbefalinger. EULARs oppdaterte anbefalinger fra 2025 sier at alle TNF-hemmere kan brukes gjennom svangerskapet når det er nødvendig, etter individuell vurdering. Certolizumab passerer placenta i svært liten grad, mens infliksimab, adalimumab og golimumab passerer placenta mer i andre og tredje trimester (Rüegg L et al., 2025).
Også enkelte andre biologiske legemidler kan brukes dersom sykdommen krever det. Målet er ikke å bruke minst mulig behandling for enhver pris. Målet er å bruke den tryggeste behandlingen som samtidig holder sykdommen under kontroll.
Smerte- og betennelsesdempende medisiner
NSAIDs, som ibuprofen, naproksen og diklofenak, brukes med forsiktighet under graviditet.
Etter svangerskapsuke 20 bør NSAIDs bare brukes etter avtale med lege, og de skal ikke brukes etter uke 28. Dette skyldes blant annet risiko for påvirkning av fosterets sirkulasjon og økt blødningsrisiko (Helsenorge, lest 2026).
Paracetamol kan brukes ved behov i lavest effektive dose og kortest mulig tid.
Folsyre: Alle som planlegger graviditet anbefales folsyre. For de fleste er anbefalingen: 0,4 mg folsyre daglig fra før graviditeten og gjennom de første tre månedene.
Ved bruk av enkelte revmatiske medisiner, særlig sulfasalazin eller etter nylig bruk av metotreksat, kan legen anbefale en annen dose (Helsenorge, lest 2026).
Antifosfolipidantistoffer og antifosfolipidsyndrom
Antifosfolipidantistoffer (aPL) kan øke risikoen for blodpropp og svangerskapskomplikasjoner.
Det er viktig å skille mellom å ha antifosfolipidantistoffer i blodet og å ha antifosfolipidsyndrom (APS). Ikke alle som har antistoffene, har APS.
Ved kjent APS avhenger behandlingen av om kvinnen tidligere har hatt blodpropp eller svangerskapskomplikasjoner.
Ved obstetrisk APS brukes vanligvis lavdose ASA og profylaktisk LMWH. Kvinner med tidligere trombose og trombotisk APS trenger vanligvis terapeutisk dose antikoagulasjon under graviditeten. Behandlingen skal planlegges sammen med revmatolog og fødselslege (Tektonidou MG et al., 2019).
Anti-SSA/Ro-antistoffer og fosterets hjerte
Anti-SSA/Ro- og anti-SSB/La-antistoffer kan overføres fra mor til foster.
Hos en liten andel barn kan antistoffene føre til såkalt neonatal lupus, som blant annet kan gi forbigående hudutslett, forbigående endringer i blodceller og sjelden medfødt hjerteblokk.
Risikoen for medfødt hjerteblokk er omtrent 1–2 % hos kvinner som har anti-SSA/Ro-antistoffer og ikke tidligere har hatt et barn med hjerteblokk. Risikoen er betydelig høyere dersom et tidligere barn har hatt denne komplikasjonen.
ACR anbefaler seriell fosterhjerteovervåkning fra omtrent uke 16–18 til uke 26. Oppfølgingen tilpasses den enkelte kvinne og om hun tidligere har fått et barn med neonatal lupus eller hjerteblokk.» Hos kvinner som tidligere har fått et barn med hjerteblokk, anbefales vanligvis ukentlig fosterekko i denne perioden (Sammaritano LR et al., 2020).
Hydroksyklorokin anbefales vanligvis under graviditeten hos anti-SSA/Ro-positive kvinner, særlig fordi det kan redusere risikoen for tilbakefall av medfødt hjerteblokk (Sammaritano LR et al., 2020).
Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)
Preeklampsi er en svangerskapskomplikasjon som vanligvis oppstår etter uke 20 og kjennetegnes av høyt blodtrykk sammen med protein i urinen og/eller tegn til påvirkning av andre organer.
Kvinner med blant annet SLE, APS, nyresykdom og enkelte andre revmatiske sykdommer har økt risiko for preeklampsi.
Legen kan derfor anbefale lavdose ASA som forebyggende behandling. Behandlingen startes vanligvis tidlig i svangerskapet, ofte rundt uke 12, og dose bestemmes etter individuell risikovurdering og lokal obstetrisk praksis.
Blodtrykk og urin kontrolleres regelmessig gjennom svangerskapet.
Ved SLE er det spesielt viktig å skille mellom preeklampsi og lupusaktivitet/lupusnefritt. Begge kan gi høyt blodtrykk og protein i urinen.
Oppfølging under graviditeten
Oppfølgingen tilpasses sykdommen. Den kan omfatte blodtrykk, urinprøve og vurdering av protein i urinen, blodprøver, vurdering av sykdomsaktivitet, nyrefunksjon, fosterets vekst, ultralyd og eventuelt Dopplerundersøkelser, fosterhjerteovervåkning ved anti-SSA/Ro-antistoffer og ekstra oppfølging ved SLE, APS, vaskulitt eller betydelig organpåvirkning.
Det finnes derfor ikke én bestemt ultralydplan som passer for alle kvinner med revmatisk sykdom.
Etter fødselen
Tiden etter fødselen er viktig. Noen revmatiske sykdommer, særlig revmatoid artritt og flere inflammatoriske sykdommer, kan blusse opp etter fødselen. Derfor bør behandlingen planlegges før barnet blir født.
Det bør blant annet være avklart når behandlingen skal startes eller gjenopptas, hvilke medisiner som kan brukes ved amming, hvem som skal følge opp sykdommen og hvordan et eventuelt sykdomsoppbluss skal behandles.
Mange antirevmatiske legemidler kan brukes under amming. EULARs 2025-oppdatering vurderer alle biologiske DMARD-er som forenlige med amming, mens enkelte legemidler fortsatt bør unngås, blant annet mykofenolat og cyklofosfamid (Rüegg L et al., 2025).
Vaksiner hos barnet
Dersom mor har brukt biologiske legemidler under graviditeten, må vaksinasjon vurderes ut fra hvilket legemiddel barnet har vært eksponert for og når i svangerskapet eksponeringen skjedde. Det er derfor ikke riktig å si at alle barn som har vært eksponert for biologiske legemidler skal unngå levende vaksiner.
For eksempel anbefaler ACR at spedbarn som har vært eksponert for TNF-hemmere i andre eller tredje trimester, kan få rotavirusvaksine etter vanlig program. Ved eksponering for rituksimab anbefales derimot at rotavirusvaksinen utsettes til etter seks måneder (Bass AR et al., 2023).
BCG-vaksine krever særskilt vurdering etter betydelig fostereksponering for enkelte biologiske legemidler som passerer placenta, særlig infliksimab.
Foreldre bør derfor informere helsestasjon/barnelege om hvilke biologiske legemidler mor brukte under graviditeten.
⚠️ Når bør du kontakte lege?
Ta kontakt med lege eller revmatolog:
- Før du planlegger graviditet
- Dersom du får positiv graviditetstest mens du bruker revmatisk behandling
- Hvis du bruker et legemiddel som ikke skal brukes under graviditet
- Hvis sykdommen blir tydelig verre
- Dersom du får kraftig hodepine, synsforstyrrelser, plutselige hevelser eller høyt blodtrykk
- Ved blødning eller sterke magesmerter
- Ved redusert fosterbevegelse
- Dersom du tidligere har hatt blodpropp eller alvorlige svangerskapskomplikasjoner.
Ikke slutt med revmatiske medisiner uten å snakke med lege.
Fertilitet
De fleste kvinner med revmatisk sykdom har normal fertilitet. Fertiliteten kan imidlertid påvirkes av høy sykdomsaktivitet, alder og enkelte behandlinger. Cyklofosfamid kan skade eggstokkene og føre til redusert eller permanent nedsatt fertilitet. Hos menn kan cyklofosfamid også påvirke sædproduksjonen. Sulfasalazin kan hos menn gi forbigående redusert sædkvalitet.
Ved planlagt behandling med cyklofosfamid bør fertilitetsbevarende tiltak vurderes før behandlingen starter.
🔵For helsepersonell
Ved prekonsepsjonell vurdering bør følgende særlig vurderes:
- Sykdomsaktivitet og sykdomsskade
- Nyrefunksjon og proteinuri
- Blodtrykk
- Tidligere trombose og svangerskapskomplikasjoner
- aPL-status
- Anti-SSA/Ro og anti-SSB/La
- Hjerte- og lungeaffeksjon
- Aktuelle legemidler
- Behov for endring av behandling
- Fertilitet og eventuell gonadotoksisk behandling
- Plan for behandling under graviditet og postpartum.
Ved SLE bør hydroksyklorokin som hovedregel videreføres. Ved APS må antitrombotisk behandling individualiseres. Ved anti-SSA/Ro-positive kvinner bør fosterhjerteoppfølging planlegges. Ved betydelig organaffeksjon bør fødselslege/maternell-føtalmedisinsk kompetanse involveres.
EULARs oppdaterte anbefalinger fra 2025 bør brukes som hovedreferanse for legemiddelbehandling under reproduksjon, graviditet og amming (Rüegg L et al., 2025).
Referanser
- Rüegg L, Pluma A, Hamroun S, et al. (2025). EULAR recommendations for use of antirheumatic drugs in reproduction, pregnancy, and lactation: 2024 update. Annals of the Rheumatic Diseases. 84:910–926. doi:10.1016/j.ard.2025.02.023.
- Sammaritano LR, Bermas BL, Chakravarty EE, et al. (2020). 2020 American College of Rheumatology Guideline for the Management of Reproductive Health in Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Arthritis & Rheumatology. 72:529–556. doi:10.1002/art.41191.
- Russell MD, Dey M, Flint J, et al. (2023). British Society for Rheumatology guideline on prescribing drugs in pregnancy and breastfeeding: immunomodulatory anti-rheumatic drugs and corticosteroids. Rheumatology. 62–e88. doi:10.1093/rheumatology/keac551.
- Russell MD, Dey M, Flint J, et al. (2023). Executive Summary: British Society for Rheumatology guideline on prescribing drugs in pregnancy and breastfeeding. Rheumatology. 62:1370–1387. doi:10.1093/rheumatology/keac558.
- Tektonidou MG, Andreoli L, Limper M, et al. (2019). EULAR recommendations for the management of antiphospholipid syndrome in adults. Annals of the Rheumatic Diseases. 78:1296–1304. doi:10.1136/annrheumdis-2019-215213.
- Bass AR, Chakravarty E, Akl EA, et al. (2023). 2022 American College of Rheumatology Guideline for Vaccinations in Patients With Rheumatic and Musculoskeletal Diseases. Arthritis & Rheumatology. 75:449–464.
- Helsenorge/Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) (2026). Bruk av medisiner når du er gravid og har en revmatisk sykdom. Sist oppdatert 10. februar 2026.
- Helsenorge/NKSR (2026). Gravid og ulike revmatiske sykdommer. Sist oppdatert 2026.
- Helsenorge/NKSR (2026). Amming og medisinbruk når du har revmatisk sykdom. Sist oppdatert 10. februar 2026.
Gran Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)