Svangerskap ved revmatisk sykdom – fertilitet, medisiner og graviditet ved SLE, leddgikt og autoimmune sykdommer 3.4/5 (5)

Siden er skrevet av spesialist i revmatologi dr. med. Øyvind Palm. Sist oppdatert: 11/05/26
Share Button

Innhold

🟢Kort forklart

Svangerskap ved revmatisk sykdom er som regel mulig, og de fleste kvinner med revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom eller andreautoimmune sykdommer kan få friske barn. God planlegging før graviditet er viktig fordi både sykdomsaktivitet og enkelte medisiner kan påvirke fertilitet, svangerskap og fosterutvikling.

Symptomer og forhold som er viktige før svangerskap

Følgende forhold bør vurderes før graviditet:

  • Aktiv revmatisk sykdom
  • Tidligere komplikasjoner i svangerskap
  • Høyt blodtrykk eller nyresykdom
  • Bruk av medisiner som kan skade fosteret
  • Antifosfolipidantistoffer eller SSA/Ro-antistoffer
  • Røyking, overvekt eller andre risikofaktorer
  • Uregelmessig menstruasjon eller infertilitet (ufrivillig barnløshet)
Svangerskap ved revmatisk sykdom bør planlegges og følges opp for å redusere risiko

Når bør man kontakte lege?

Kontakt lege eller revmatolog:

  • Før graviditet (ved planlagt svangerskap)
  • Ved positiv graviditetstest dersom du bruker immundempende behandling
  • Dersom sykdommen blusser opp under svangerskapet
  • Ved redusert fosterbevegelse, blødning, tung pust eller hevelser
  • Dersom du tidligere har hatt spontanaborter eller blodpropp
  • Dersom du ikke blir gravid etter 12 måneder (6 måneder hvis du er over 35 år)

Hva skjer i kroppen?

Revmatiske sykdommer skyldes feilregulering av immunsystemet som gir betennelse i ledd, blodårer eller indre organer. Under svangerskap skjer store hormonelle og immunologiske forandringer. Hos noen bedres sykdommen, mens andre får økt sykdomsaktivitet.

Betennelse, autoantistoffer og enkelte medisiner kan påvirke morkakefunksjonen og øke risikoen for komplikasjoner som:

  • Preeklampsi (svangerskapsforgiftning)
  • Prematur fødsel (for tidlig fødsel, før svangerskapsuke uke 37)
  • Veksthemming hos fosteret
  • Spontanabort eller dødfødsel

Risikoen er størst ved aktiv sykdom.

Kan revmatisk sykdom bli bedre under graviditet?

Revmatoid artritt (leddgikt) bedres ofte under svangerskapet, mens sykdommer som systemisk lupus erythematosus (SLE) og vaskulitter kan blusse opp. Mange opplever økt sykdomsaktivitet de første månedene etter fødsel.

🔵Klinisk oppsummering og utdypende informasjon

Typisk klinisk situasjon

Kvinne i fertil (fruktbar) alder med inflammatorisk (betennelsesaktig) revmatisk sykdom som ønsker graviditet eller er gravid under immundempende behandling.

Viktige risikofaktorer

Viktige undersøkelser

  • Blodtrykk og urin stiks/proteinuri (eggehvite i urinen)
  • Hb («blodprosent»), trombocytter (blodplater), kreatinin (nyrefunksjon), leverenzymer
  • CRP/SR (betennelsesprøver)
  • ANA, anti-dsDNA, SSA/SSB, antifosfolipidantistoffer
  • Vurdering av sykdomsaktivitet
  • Obstetrisk (fødselsmedisinsk ultralyd og fostervekst ved jordmor eller fødselslege)

Differensialdiagnostiske fallgruver (lignende tilstander)

  • Preeklampsi («svangerskapsforgiftning») versus lupusnefritt
  • Svangerskapstrombocytopeni versus immun trombocytopeni ved sykdomsaktivitet
  • Normale (fysiologiske) graviditetsforandringer versus sykdomsaktivitet
  • Medikamentbivirkninger versus sykdomsmanifestasjoner

Definisjon og overordnede prinsipper

Graviditet ved autoimmune og revmatiske sykdommer

Revmatiske sykdommer omfatter blant annet revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus (SLE), spondyloartritt, vaskulitter og andre bindevevssykdommer. Mange av disse sykdommene starter hos kvinner i fertil alder.

Svangerskap ved revmatisk sykdom regnes som et potensielt høyrisikosvangerskap fordi sykdomsaktivitet, angrepne organer og immunologiske mekanismer kan påvirke både mor og foster.

Målet er:

  • Stabil sykdom før graviditet
  • Trygg medikamentbruk
  • Forebygging av komplikasjoner
  • Tett tverrfaglig oppfølging

Prekonsepsjonell (før graviditet) vurdering hos revmatolog anbefales ved alle behandlingskrevende eller systemiske revmatiske sykdommer.

Forekomst og epidemiologi

Revmatiske sykdommer er vanlige hos kvinner i fertil alder.

Økt risiko i svangerskap

Kvinner med inflammatoriske revmatiske sykdommer har økt risiko for:

  • Preeklampsi
  • Prematur fødsel
  • Intrauterin veksthemming (forsinket vekst hos fosteret)
  • Spontanabort og dødfødsel
  • Tromboemboliske hendelser (blodpropper)

Risikoen er særlig økt ved:

Klassifikasjon og risikogrupper

TilstandViktige risikoforhold i svangerskapKommentar
Revmatoid artrittOppbluss etter fødsel (postpartum)Sykdommen bedres ofte under svangerskapet, men mange får økt sykdomsaktivitet etter fødsel
Systemisk lupus erythematosus (SLE)Preeklampsi (svangerskapsforgiftning), lupusnefritt, prematur (for tidlig) fødsel, trombocytopeni (lavt antall blodplater)Høy risiko ved aktiv sykdom eller organaffeksjon
Antifosfolipidsyndrom (APS/ApLS)Blodpropp (trombose), spontanaborter, dødfødsel, placentasviktKrever ofte behandling med acetylsalisylsyre (ASA) og/eller lavmolekylært heparin (LMWH)
Sjøgrens syndromSSA/Ro-antistoff, neonatal lupus, føtal AV-blokkFosterets hjerterytme bør overvåkes med ultralyd mellom uke 16–24
VaskulitterOrganaffeksjon, hypertensjon, nyresykdomRisikoen avhenger av sykdomstype, aktivitet og organaffeksjon
Systemisk sklerosePulmonal arteriell hypertensjon (PAH), nyreaffeksjon, lungefibroseKan gi alvorlige maternale og føtale komplikasjoner

Fertilitet (fruktbarhet) og familieplanlegging

Fertilitet ved revmatisk sykdom

Kvinner

Fertiliteten er ofte normal ved godt kontrollert sykdom, men kan reduseres ved:

  • Høy sykdomsaktivitet
  • Tidligere behandling med cyklofosfamid
  • Høy alder
  • NSAID-bruk
  • Betydelig under- eller overvekt

Infertilitetsutredning anbefales etter:

  • 12 måneder uten graviditet
  • 6 måneder hos kvinner over 35 år

Menn

De fleste antirevmatiske legemidler påvirker ikke fertiliteten hos menn.

Viktige unntak:

Nedfrysing av sæd bør vurderes før behandling med cyklofosfamid.

Planlegging før svangerskap

Svangerskap bør planlegges når sykdommen har vært stabil eller i remisjon (uten sykdomsaktivitet) i minst 6 måneder.

Viktige tiltak

  • Stopp røyking og snusing
  • Unngå alkohol
  • Oppnå normal kroppsvekt
  • Optimaliser behandling av diabetes, hypertensjon (høyt blodtrykk) og stoffskiftesykdom
  • Start folsyre (B9-vitamin) minst 0,4 mg daglig
  • Kontroller vitamin D- og vitamin B12-status ved behov
  • Gjennomgå alle medisiner før graviditet

Når bør svangerskap frarådes?

Svangerskap kan frarådes ved:

  • Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) (forhøyet trykk i lungepulsåren, f. eks. som komplikasjon til systemisk sklerose)
  • Alvorlig nyresvikt (GFR <30 ml/min)
  • Alvorlig lungesykdom
  • Alvorlig hjertesykdom
  • Ukontrollert høy sykdomsaktivitet

Diagnostikk og utredning

Før graviditet

Anamnese

  • Sykdomsaktivitet
  • Tidligere svangerskap
  • Tromboser (blodpropp) eller spontanaborter
  • Medikamentbruk
  • Organaffeksjon

Klinisk undersøkelse

  • Blodtrykk
  • Leddstatus
  • Hud og slimhinner
  • Hjerte/lunger
  • Tegn til ødemer («vann» i kroppen)

Blodprøver

Under svangerskap

Oppfølging tilpasses diagnose og risiko.

Vanlige undersøkelser:

  • Urin stiks/proteinuri
  • Blodtrykk
  • Vekstkontroller med ultralyd
  • Vurdering av fostervann og morkake (placenta) -funksjon
  • Glukosebelastning ved steroidbruk (f. eks. ved prednisolon)

Ved SSA/Ro-antistoff anbefales fosterekko eller hyppige ultralydkontroller mellom uke 16 og 24.

Svangerskapskomplikasjoner

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning)

Preeklampsi kjennetegnes av:

  • Hypertensjon (høyt blodtrykk)
  • Proteinuri (eggehvite i urinen)
  • Ødemer (vann i kroppen)
  • Eventuell organdysfunksjon (organsvikt)

Risikoen er økt ved:

  • SLE
  • Antifosfolipidsyndrom
  • Nyresykdom

Lavdose acetylsalisylsyre (ASA) fra svangerskapsuke 12 anbefales hos kvinner med økt risiko for preeklampsi.

Spontanabort og dødfødsel

Risikoen øker ved:

  • Aktiv sykdom
  • Antifosfolipidsyndrom
  • Alvorlig placentasvikt (morkakesvikt)

Trombocytopeni (lavt antall blodplater)

Kan skyldes:

  • Ukomplisert svangerskapstrombocytopeni
  • Immun trombocytopeni
  • Aktiv SLE
  • Medikamenter

Tromboembolisme (blodpropp)

Risikoen er økt ved:

  • Antifosfolipidsyndrom
  • Immobilisering (mangel på bevegelse, f. eks. ved lange flyturer)
  • Nefrotisk syndrom (nyrebetennelse med tap av mye proteiner via urinen, f. eks. ved aktiv SLE)
  • Tidligere trombose

🔴Medikamenter ved svangerskap og amming

Medisiner ved graviditet og amming hos kvinner med revmatisk sykdom

Generelle prinsipper

  • Teratogene (fosterskadelige) legemidler må avsluttes (seponeres) før graviditet
  • Lavest effektive dose bør brukes
  • God sykdomskontroll er viktigere enn unødvendig seponering
  • Mange biologiske legemidler kan brukes under amming

Medikamenter ved revmatisk sykdom under svangerskap og amming

Legemiddel / legemiddelgruppeSvangerskapAmmingKommentar
Metotreksat❌ Kontraindisert (skal ikke brukes)❌ FrarådesSeponeres 1–3 måneder før graviditet på grunn av fosterskadelige effekter
Leflunomid❌ Kontraindisert❌ FrarådesKrever washout/eliminering med kolestyramin før graviditet
Mykofenolat❌ Kontraindisert❌ FrarådesHøy risiko for fosterskade og spontanabort
Cyklofosfamid❌ Kontraindisert❌ KontraindisertRisiko for fosterskade og infertilitet
JAK-hemmere (tofacitinib, baricitinib m.fl.)⚠️ Unngås⚠️ UnngåsBegrensede sikkerhetsdata ved graviditet og amming
Hydroksyklorokin✅ Vanligvis trygt✅ Vanligvis trygtAnbefales ofte videreført gjennom svangerskapet
Sulfasalazin✅ Vanligvis trygt✅ Vanligvis trygtFolsyretilskudd anbefales
Azatioprin✅ Kan brukes✅ Kan brukesVanligvis opptil 2 mg/kg/dag
Prednisolon✅ Kan brukes✅ Kan brukesLavest mulig effektive dose anbefales
NSAIDs⚠️ Kun i 1.–2. trimester✅ Vanligvis trygtSeponeres senest i svangerskapsuke 28
Certolizumab✅ Vanligvis trygt✅ Vanligvis trygtMinimal overgang til fosteret via placenta
Etanercept✅ Vanligvis trygt✅ Vanligvis trygtKan ofte brukes til svangerskapsuke 30–32
Infliksimab/adalimumab⚠️ Begrenset bruk sent i svangerskapet✅ Vanligvis trygtBetydelig placentapassasje i 2.–3. trimester
LMWH (lavmolekylært heparin, f. eks Fragmin)✅ Vanligvis trygt✅ Vanligvis trygtBrukes ved tromboseprofylakse og antifosfolipidsyndrom
Acetylsalisylsyre (ASA) ≤100 mg✅ Vanligvis trygt✅ Vanligvis trygtBrukes ofte som forebygging mot preeklampsi

Biologiske legemidler

TNF-hemmere og biologiske legemidler i svangerskap

TNF-hemmere er de biologiske legemidlene det finnes mest erfaring med i svangerskap.

Viktige prinsipper

  • Certolizumab har minimal overgang til fosteret og kan brukes gjennom hele svangerskapet
  • Etanercept har lav overgang til fosteret
  • Infliksimab, adalimumab og golimumab passerer placenta i økende grad i 2. og 3. trimester
  • Barn eksponert for TNF-hemmere eller andre biologiske legemidler med betydelig placentapassasje i 2. eller 3. trimester bør vurderes individuelt før levende vaksiner gis.

Andre biologiske legemidler (rituksimab, abatacept, tocilizumab, ustekinumab, sekukinumab m.fl.) vurderes individuelt ved alvorlig sykdom.

Anti-SSA/Ro-antistoff og AV-blokk

SSA/Ro-antistoff, neonatal lupus og medfødt hjerteblokk

SSA/Ro-antistoffer kan gi risiko for neonatal lupus og medfødt AV-blokk hos fosteret.

Risiko

  • Risiko for AV-blokk er omtrent 1–2 % ved SSA/Ro-antistoff
  • Risikoen øker til cirka 18–20 % dersom tidligere barn har hatt AV-blokk

Oppfølging

  • Fosterets hjerterytme overvåkes med ultralyd fra uke 16–24
  • Kontrollene gjøres ofte hver 1.–2. uke

Komplett AV-blokk kan kreve pacemaker hos barnet etter fødsel.

Vaksiner

Mor

De fleste inaktiverte («døde») vaksiner kan gis under svangerskap.

Levende vaksiner, som MMR, bør vanligvis unngås under graviditet.

Barnet

Barn eksponert for biologiske legemidler sent i svangerskapet:

  • Kan få inaktiverte vaksiner som normalt
  • Levende vaksiner (særlig BCG, og i noen tilfeller rotavirusvaksine) kan måtte utsettes hos barn eksponert for biologiske legemidler sent i svangerskapet

Vaksineplan vurderes individuelt i samarbeid med barnelege.

Oppfølging og prognose

Oppfølging

Tverrfaglig oppfølging anbefales mellom:

  • Fastlege
  • Jordmor
  • Revmatolog
  • Obstetriker (fødselslege)/fødepoliklinikk

Vanlige kontroller:

  • Ultralyd i uke 12, 18 og 32
  • Vekstkontroller ved behov
  • Blodtrykk og urinundersøkelser
  • Vurdering av sykdomsaktivitet

Postpartum (etter fødsel) oppfølging er viktig fordi mange får sykdomsoppbluss etter fødsel.

Prognose

De fleste kvinner med godt kontrollert sykdom får ukompliserte svangerskap og friske barn.

Risikoen for komplikasjoner øker ved:

  • Høy sykdomsaktivitet
  • Betydelig organaffeksjon
  • Antifosfolipidsyndrom
  • Alvorlig nyre- eller lungesykdom

Når bør man henvises til spesialist?

Henvisning til revmatolog og spesialisthelsetjeneste anbefales ved:

  • Planlagt graviditet hos kvinner med systemisk revmatisk sykdom
  • Positiv graviditetstest under behandling med teratogene (fosterskadelige) legemidler
  • Mistanke om antifosfolipidsyndrom
  • SSA/Ro-antistoff
  • Nyresykdom eller hypertensjon (høyt blodtrykk)
  • Tidligere alvorlige svangerskapskomplikasjoner
  • Aktiv vaskulitt eller SLE

Relaterte tilstander

Retningslinjer og nyttige ressurser

Nyttige lenker for helsepersonell

Litteratur

❓FAQ: Vanlige spørsmål om svangerskap ved revmatisk sykdom

Ja. De fleste kvinner med revmatisk sykdom kan bli gravide og få friske barn. Det viktigste er at sykdommen er godt kontrollert før svangerskapet og medikamentene passer. Mange anbefales å planlegge graviditet når sykdommen har vært stabil i minst 6 måneder.

Noen medisiner kan brukes trygt, mens andre må stoppes før graviditet fordi de kan skade fosteret. Du bør aldri slutte med medisiner på egen hånd. Revmatolog eller lege vurderer hvilke medisiner som kan brukes under graviditet og amming.

Noen revmatiske sykdommer kan gi økt risiko for blant annet høyt blodtrykk, preeklampsi, prematur fødsel og lav fødselsvekt. Risikoen er størst ved aktiv sykdom. Tett oppfølging under graviditeten reduserer risikoen betydelig.

Ja, mange medisiner er forenlige med amming, inkludert flere biologiske legemidler og prednisolon i lave doser. Legen vurderer behandlingen individuelt slik at både mor og barn får trygg oppfølging.

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden