🟢Hva er rabdomyoslyse
Rabdomyolyse er en tilstand der muskelceller blir alvorlig skadet og brytes ned. Når muskelcellene skades, lekker blant annet kreatinkinase (CK), myoglobin og salter (elektrolytter) ut i blodet. Store mengder myoglobin og andre stoffer fra skadet muskel kan bidra til akutt nyreskade, særlig dersom pasienten samtidig er dehydrert. Rabdomyolyse kan i alvorlige tilfeller også gi forstyrrelser i saltene i blodet, hjerterytmeforstyrrelser og andre komplikasjoner (Kodadek L, 2022).
Et typisk laboratoriefunn er kraftig forhøyet CK i blodet. Det finnes ikke én fast grense som alene stiller diagnosen. En vanlig praktisk grense er CK over fem ganger øvre referansegrense, men nyere internasjonale anbefalinger foreslår at diagnosen også bør bygge på symptomer og CK-nivå, med strengere kriterier ved anstrengelsesutløst rabdomyolyse (Kodadek L, 2022; Kruijt N, 2025).
Sykdomsårsaker
Det er mange mulige årsaker til rabdomyolyse. Noen av de vanligste er:
- Hard fysisk aktivitet: Svært hard eller uvant trening kan skade muskelcellene. Risikoen øker dersom treningsmengden plutselig økes, særlig ved langvarig utholdenhetstrening eller hard styrketrening. Anstrengelsesutløst rabdomyolyse er ofte knyttet til uvant eller svært intensiv treningg (Vangstad M, 2026).
- Skader og langvarig trykk: Knusningsskader, alvorlige ulykker og langvarig immobilisering eller trykk på muskulaturen kan føre til betydelig muskelskade.
Legemidler og rusmidler: Statiner er en kjent, men sjelden årsak til alvorlig muskelskade. Risikoen kan øke ved enkelte legemiddelkombinasjoner. Også enkelte andre legemidler, blant annet kolkisin, kan i sjeldne tilfeller bidra til rabdomyolyse. Rusmidler som kokain, heroin og amfetamin kan også utløse tilstanden (Kodadek L, 2022; Zhang S, 2024).
Alkohol: Stort alkoholinntak kan skade muskulaturen og er en kjent årsak til rabdomyolyse, særlig dersom personen samtidig blir liggende lenge i samme stilling.
Kramper: Langvarige eller kraftige epileptiske anfall kan føre til omfattende muskelnedbrytning.
Overoppheting: Heteslag og andre tilstander med svært høy kroppstemperatur kan gi rabdomyolyse.
Infeksjoner: Enkelte alvorlige virus- og bakterieinfeksjoner kan føre til rabdomyolyse.
Arvelige muskelsykdommer: Sjeldne metabolske eller mitokondrielle muskelsykdommer kan gi tilbakevendende rabdomyolyse, særlig etter fysisk aktivitet. Ved gjentatte episoder bør en underliggende muskelsykdom vurderes (Kruijt N, 2025).
Andre mulige årsaker er alvorlige elektrolyttforstyrrelser, lavt stoffskifte, elektriske skader, forgiftninger og redusert blodtilførsel til muskulaturen (Kodadek L, 2022; Yang BF, 2026).
Symptomer
Rabdomyolyse kan gi svært forskjellige symptomer. Noen har få eller ingen symptomer, mens andre blir alvorlig syke. Vanlige symptomer er:
Muskelsmerter: Musklene kan være smertefulle, ømme eller stive.
Muskelsvakhet: Det kan bli vanskelig å bevege den aktuelle kroppsdelen.
Muskelhevelse: Den skadede muskulaturen kan bli hoven og øm.
Mørk urin: Urinen kan bli rødbrun, brun eller «cola-farget» på grunn av myoglobin. Mørk urin forekommer imidlertid ikke hos alle med rabdomyolyse (Kodadek L, 2022).
Andre symptomer kan være kvalme, oppkast, feber, slapphet, tørste, hjertebank eller forvirring. Ved alvorlig sykdom kan urinmengden bli redusert på grunn av akutt nyreskade.
En alvorlig komplikasjon er kompartmentsyndrom. Dette oppstår når hevelse i en muskelgruppe gir så høyt trykk at blodtilførselen og funksjonen til nerver og muskler blir truet. Sterke og tiltagende smerter, uttalt hevelse og smerter ved passiv bevegelse av den aktuelle kroppsdelen kan være viktige tegn og krever rask vurdering (Kodadek L, 2022).
🔵Undersøkelser
Ved mistanke om rabdomyolyse vil legen vurdere sykehistorien, undersøke pasienten og ta blod- og urinprøver.
Sykehistorie: Legen spør blant annet om hard fysisk aktivitet, skader, langvarig immobilisering, epileptiske anfall, infeksjoner, alkohol, rusmidler og legemidler. Ved gjentatte episoder kan det være viktig å spørre om muskelsykdommer i familien.
Klinisk undersøkelse: Legen undersøker musklene for smerter, hevelse og svakhet og vurderer samtidig tegn på dehydrering, sirkulasjonsforstyrrelser og kompartmentsyndrom.
Blodprøver
CK er den viktigste blodprøven ved mistanke om rabdomyolyse. Prøven gjentas ofte for å følge utviklingen. CK begynner vanligvis å stige noen timer etter muskelskaden og når ofte sitt høyeste nivå etter 1–4 døgn. Deretter synker CK gradvis når muskelskaden har stoppet (Kruijt N, 2025; Richert Q, 2026).
Det tas også blodprøver for å undersøke nyrefunksjon og salter i blodet, særlig kreatinin, kalium, fosfat, kalsium og bikarbonat. Andre prøver kan omfatte blodprosent, hvite blodceller, CRP, leverprøver og stoffskifteprøver, avhengig av situasjonen.
Det er spesielt viktig å følge kalium fordi alvorlig hyperkalemi kan føre til farlige hjerterytmeforstyrrelser. EKG kan derfor være nødvendig ved alvorlig rabdomyolyse eller mistanke om elektrolyttforstyrrelser (Kodadek L, 2022). Ved for høyt kalium i blodet, kan rytmeforstyrrelser, høye T-bølger, forlenget PR-intervall, brede QRS med eller uten ledningsblokk, ventrikulær arytmi eller tachykardi påvises.
Urinprøve: Urinstiks kan slå ut på «blod» selv om mikroskopi viser få eller ingen røde blodceller. Dette kan skyldes myoglobin i urinen. Mørk urin er imidlertid ikke nødvendig for diagnosen, og myoglobin forsvinner ofte raskt fra blod og urin (Kodadek L, 2022).
Bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig for å stille diagnosen. CT, ultralyd eller MR kan likevel være aktuelt dersom legen må undersøke en skade, en bestemt muskelgruppe eller en mulig annen sykdom. Ved mistanke om kompartmentsyndrom er diagnosen først og fremst klinisk, eventuelt supplert med måling av trykket i muskelrommet (Kodadek L, 2022).
Muskelbiopsi er vanligvis ikke nødvendig ved en første episode med rabdomyolyse. Ved gjentatte episoder eller mistanke om en underliggende muskelsykdom kan det senere bli aktuelt med genetiske undersøkelser, muskelbiopsi eller andre spesialundersøkelser (Kruijt N, 2025).
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Noen tilstander som kan ligne på rabdomyolyse er:
- Myositt. En gruppe betennelsessykdommer i muskulaturen. Ved myositt utvikles muskelsvakheten ofte mer gradvis, men det kan være betydelig overlapping mellom sykdommene.
- Arvelige muskelsykdommer: Enkelte muskeldystrofier og metabolske eller mitokondrielle muskelsykdommer kan gi både muskelsvakhet og episoder med rabdomyolyse.
- Guillain-Barre syndrom. En sykdom i nervesystemet som kan føre til raskt økende muskelsvakhet. CK er vanligvis ikke kraftig forhøyet.
- Andre årsaker til muskelsmerter og forhøyet CK må vurderes ut fra sykehistorien og funnene.
💊Behandling
Behandlingen av rabdomyolyse er først og fremst rettet mot å stoppe den utløsende årsaken, beskytte nyrene og behandle eventuelle komplikasjoner.
Væskebehandling: Ved betydelig rabdomyolyse og økt risiko for akutt nyreskade kan væske, vanligvis intravenøst, være viktig. Målet er å opprettholde god blodsirkulasjon til nyrene og tilstrekkelig urinproduksjon. Hvor mye væske som gis, må tilpasses den enkelte pasient, blant annet ut fra hjerte- og nyrefunksjon (Kodadek L, 2022; Yang BF, 2026).
Ved mildere, anstrengelsesutløste tilfeller kan enkelte pasienter behandles uten innleggelse, med tilstrekkelig væskeinntak, hvile og tett kontroll av symptomer og blodprøver. Valg av behandling avhenger av risikoen for komplikasjoner (Vangstad M, 2026).
Behandling av elektrolyttforstyrrelser: For høyt kalium kan være farlig og må behandles raskt. Andre forstyrrelser i salter og syre-base-balansen følges og behandles etter behov.
Behandling av årsaken: Et utløsende legemiddel kan måtte stoppes eller byttes. Skader, infeksjoner, overoppheting, kramper eller andre utløsende årsaker behandles samtidig.
Urin-alkalisering: Behandling med natriumbikarbonat for å gjøre urinen basisk har tidligere vært brukt for å forebygge nyreskade. Nyere anbefalinger finner imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjon for rutinemessig bruk av bikarbonat eller vanndrivende legemidler for å forebygge akutt nyreskade ved rabdomyolyse (Kodadek L, 2022; Vangstad M, 2026).
Dialyse: Dialyse kan bli nødvendig dersom det oppstår alvorlig akutt nyresvikt, særlig ved vedvarende svært høyt kalium, alvorlige syre-base-forstyrrelser, væskeoverbelastning eller svært liten/ingen urinproduksjon. Dialyse brukes ikke rutinemessig bare for å fjerne myoglobin eller for å forebygge nyreskade (Kodadek L, 2022).
Prognose
Prognosen avhenger først og fremst av årsaken og hvor omfattende muskelskaden er. Mange personer med anstrengelsesutløst rabdomyolyse blir helt friske når den utløsende faktoren fjernes og komplikasjoner forebygges. Alvorlig rabdomyolyse kan derimot føre til akutt nyreskade, alvorlige elektrolyttforstyrrelser, hjerterytmeforstyrrelser, kompartmentsyndrom og i sjeldne tilfeller disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) (Kodadek L, 2022; Yang BF, 2026).
Ved gjentatte episoder, spesielt etter relativt beskjeden fysisk aktivitet, bør det vurderes om det foreligger en underliggende arvelig eller metabolsk muskelsykdom (Kruijt N, 2025).
⚠️Når bør man kontakte lege?
Sterke muskelsmerter eller uttalt muskelsvakhet etter hard fysisk aktivitet, særlig dersom musklene samtidig er hovne eller urinen blir mørk, bør vurderes av lege. Rask medisinsk vurdering er særlig viktig ved redusert urinmengde, uttalt svakhet, forvirring, hjertebank eller sterke og økende smerter og hevelse i en arm eller et ben.
Litteratur
- Kodadek L, Carmichael SP, Seshadri A et al. 2022. Rhabdomyolysis: an American Association for the Surgery of Trauma Critical Care Committee Clinical Consensus Document. Trauma Surgery & Acute Care Open.
- Kruijt N et al. 2025. 276th ENMC International Workshop: recommendations on optimal diagnostic pathway and management strategy for patients with acute rhabdomyolysis worldwide. Neuromuscular Disorders.
- Vangstad M, Birkeland JAK, Gulsvik AK et al. 2026. Exertional rhabdomyolysis: clinical features, management, complications and prediction of acute kidney injury. BMJ Open Sport & Exercise Medicine.
- Yang BF, Li D, Liu CL et al. 2026. Advances in rhabdomyolysis: A review of pathogenesis, diagnosis, and treatment. Chinese Journal of Traumatology.
- Zhang S, Yan MM, Zhao H et al. 2024. Rhabdomyolysis associated with concomitant use of colchicine and statins in the real world. Frontiers in Pharmacology.
- Knochel JP. 1993. Rhabdomyolysis and myoglobinuria.
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)
- Myositt (Bindevevssykdommer.no)