Definisjon
Loeys-Dietz syndrom er en sjelden arvelig bindevevssykdom som påvirker blodårer, skjelett, hud og andre organer. Bindevev finnes blant annet i blodårer, hud, leddbånd, sener og indre organer. Sykdommen gir økt risiko for utvidelse (aneurisme) og rift (disseksjon) i hovedpulsåren (aorta) og andre arterier. Uten oppfølging kan dette føre til livstruende blødninger. Loeys-Dietz syndrom ble første gang beskrevet i 2005 (Loeys BL, 2005).
Sykdommen tilhører gruppen arvelige sykdommer i hovedpulsåren (Heritable Thoracic Aortic Disease, HTAD) og har flere fellestrekk med Marfans syndrom og enkelte former for Ehlers-Danlos syndrom (Isselbacher EM, 2022).
Forekomst
Loeys-Dietz syndrom er en svært sjelden sykdom. Forekomsten er ukjent fordi sykdommen er sjelden og først ble beskrevet i 2005. Menn og kvinner rammes like hyppig.
Sykdomsårsak
Loeys-Dietz syndrom skyldes sykdomsgivende genforandringer (mutasjoner) i gener som regulerer TGF-β-signaliseringen, en viktig mekanisme for utvikling og vedlikehold av bindevev. De vanligste genene er: TGFBR1, TGFBR2, SMAD3, TGFB2, TGFB3 og SMAD2 (GeneReviews, 2023).
Sykdommen arves autosomalt dominant, men hos mange oppstår genforandringen for første gang hos den aktuelle personen (nyoppstått mutasjon).
Symptomer
Symptomene varierer betydelig mellom ulike personer. Vanlige trekk er:
Ansikt: Stor avstand mellom øynene (hypertelorisme), bred eller delt drøvel (uvula bifida) og ganespalte hos enkelte
Skjelett: Skoliose eller kyfose, brystkassemisdannelser, lange fingre og tær, lange armer og ben (marfanoid kroppsbygning) og overbevegelige ledd
Hud: Myk, tynn eller fløyelsmyk hud, lett tendens til blåmerker
Blodårer: Den viktigste komplikasjonen er aneurismer og disseksjoner og sjeldnere ruptur i hovedpulsåren og andre arterier. I motsetning til Marfans syndrom kan aneurismer oppstå i flere arterier samtidig og utvikles også hos barn (MacCarric G, 2014).
Aneurismer gir som regel ingen symptomer før de blir store eller sprekker.
Undersøkelser
Diagnosen bygger på en kombinasjon av typiske kliniske funn, familiehistorie, bildediagnostikk og genetisk testing.
Sykehistorien: Legen spør blant annet om tidligere skjelettforandringer, aneurismer eller plutselig hjertedød i familien, tidlige operasjoner på hovedpulsåren og vekstutvikling.
Klinisk undersøkelse vurderer ganen og svelget, ansiktsformen, ryggen, armer og ben. Blodsirkulasjonen på hals, armer, ben og mageområdet kan undersøkes
Blodprøver. Vanlige blodprøver er som regel normale. Diagnosen bekreftes med genetisk analyse (GeneReviews, 2023) (se også genetikkportalen.no.)
Bildediagnostikk er avgjørende både ved diagnose og oppfølging. Undersøkelsene omfatter vanligvis: Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet og aorta) undersøker aortaroten og hjerteklaffene. MR-angiografi eller CT-angiografi av hodets, halsens, brystets, bukens og bekkenets arterier.
MR foretrekkes ved gjentatte kontroller fordi undersøkelsen ikke innebærer røntgenstråling.
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Tilstander som kan ligne Loeys-Dietz syndrom er blant annet:
- Marfans syndrom,
- Ehlers-Danlos syndrom
- Arvelig thorakalt aortaaneurismer (HTAD)
- SMAD3-relatert aneurismesyndrom
- ACTA2-relatert aortasykdom
Forskjeller mellom Loeys-Dietz syndrom og Marfans syndrom
| Funn | Loeys–Dietz | Marfan |
|---|---|---|
| Marfanoid habitus | Ja, vanlig | Ja |
| Ektopia lentis (øye-komplikasjon) | Svært sjelden | Vanlig (ca. 60 %) |
| Arteriell tortuositet (slynget) | Typisk | Uvanlig |
| Aneurismer i mange arterier | Vanlig | Mindre vanlig |
| Bifid uvula/ganespalte | Karakteristisk | Nei |
| Hypertelorisme (økt avstand mellom øyne) | Vanlig | Nei |
| Risiko for disseksjon ved mindre aortadiameter | Ja | Mindre uttalt |
Behandling
Det finnes ingen behandling som kan kurere Loeys-Dietz syndrom. Behandlingen har som mål å redusere risikoen for aneurismer og disseksjon.
Blodtrykksbehandling: God blodtrykkskontroll er viktig. Mange behandles med betablokkere og/eller angiotensin II-reseptorblokkere (ARB, for eksempel losartan). Disse legemidlene kan redusere belastningen på hovedpulsåren (Isselbacher EM, 2022).
Kirurgi: Forebyggende kirurgi anbefales når hovedpulsåren blir for stor. Ved Loeys-Dietz syndrom vurderes operasjon ofte ved mindre diameter enn ved Marfans syndrom fordi risikoen for disseksjon kan være høyere (Isselbacher EM, 2022).
Fysisk aktivitet: Regelmessig mosjon anbefales. Konkurranseidrett, isometrisk styrketrening med svært tunge løft og aktiviteter som gir store blodtrykksøkninger bør som regel unngås.
Kortison og annen immundempende behandling har ingen plass i behandlingen.
Kontroller
Livslang oppfølging ved senter med erfaring innen arvelige aortasykdommer anbefales. Kontrollene omfatter regelmessig bildediagnostikk av hele arteriesystemet.
Ved stabile forhold utføres kontroller ofte årlig. Dersom det foreligger aneurismer eller rask vekst, kan kontroller være nødvendig hver 6. måned (MacCarric G, 2014; Isselbacher EM, 2022).
Litteratur
- GeneReviews, 2023
- Isselbacher EM, 2022
- MacCarric G, 2014 (Diagose og management)
- Loeys BL, 2005 (original beskrivelse av syndromet)
- Kompetansesenter: Sunnås Sykehus
- Bindevevssykdommer.no
- Vaskulitt.no
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)