ME Myalgisk encefalomyelitt, CFS, kronisk tretthetssyndrom 1.76/5 (37)

Share Button
ME fatique 640px-Statue_of_the_Tired_Man
ME: "Statue of the Tired Man" by User:Burrows - Own work. Licensed under Public Domain via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Statue_of_the_Tired_Man.JPG#/media/File:Statue_of_the_Tired_Man.JPG

CFS / ME, Chronic fatigue syndrom, Kronisk tretthets syndrom ICD-10 G93.9

Lignende tilstander: SFS/ME, Myalgisk encefalopati (ME). Idiopathic Chronic Fatigue Syndrome (CFS), nevrasteni.

Definisjon

Myalgisk encefalopati (ME) kalles også «Idiopathic Chronic Fatigue Syndrome» (CFS) og kronisk tretthetssyndrom (Lancet, 2015). Tilstanden kjennetegnes ved alvorlig utmattelse/fatigue, konsentrasjonsvansker, redusert hukommelse og andre kognitive funksjoner, søvnvansker, utmattelse etter anstrengelser og dermed påvirket mulighet til å utføre vanlige daglige aktiviteter. Mistanke om tilstanden får en tidligere, men sykdommens defineres ved varighet over flere måneder når annen sykdom er ekskludert (referanse: Crawley E, 2018). Helsedirektoratet (2015) anbefaler at barn og ungdom diagnostiseres av barnelege, mens voksne kan diagnostiseres av allmennpraktiserende leger. Revmatologens oppgave er å identifisere symptomer på kronisk tretthetssyndrom og skille tilstanden fra revmatiske sykdommer.

Sykdomsårsak

Sykdomsårsaken er ukjent, men tilstanden oppfattes ikke som en autoimmun sykdom. Man antar flere faktorer er av betydning: Sårbarhet (genetisk, miljø). Utløsende faktorer omfatter infeksjoner, skader og mentale belastninger. Forskning tyder på at immunstoffer som cytokinet interleukin-1 (IL-1) og nevrohormonet hypokretin-1 (“våkenhetshormonet”) i spinalvæsken er av betydning ved utmattelse (og narkolepsi), men klinisk anvendelse av denne kunnskapen ved kronisk utmattelsessyndrom utestår (Bårdsen K, 2019).

Årsakene til ME er ukjente. Årsaken er ukjent, men oppfattes ikke som en systemisk autoimmun bindevevssykdom eller vaskulitt. Tilstanden kan dermed klassifiseres blant MUPS (medisinsk uforklarte fysiske symptomer) (referanser: Richardson RD, 2004; Amland A, 2014).

Disponerende årsaker / sårbarhet for å bli syk omfatter forutgående infeksjoner, skader og mentale belastninger. Forskning tyder på at immunstoffer som cytokinet interleukin-1 (IL-1) og nevrohormonet hypokretin-1 (“våkenhetshormonet”) i spinalvæsken er av betydning ved utmattelse (og narkolepsi), men klinisk anvendelse av denne kunnskapen ved kronisk utmattelsessyndrom utestår (Bårdsen K, 2019).

Forekomst

Prevalens: 0,2 – 0,4% blant voksne, noe som tilsvarer 10-20.000 personer i Norge. Flest kvinner. Sjeldnere hos barn. Insidens (nye tilfeller årlig pr 100.000 innbyggere) i Norge (Det norske Folkehelseinstituttet) er anslått til 39,4/100.000 blant kvinner og 12,9/100.000 blant menn. Sykdommen er vanligst i aldergruppene 10  -19 år og 30  -39 år (Bakken IJ, 2014).

Symptomer

ME har ofte brå start, i noen tilfeller etter infeksjon i øvre luftveier. Mest typisk er invalidiserende utmattelse som går ut over arbeid, studier, vanlige aktiviteter hjemme, fritidsaktiviteter og sosial funksjon. Utmattelsen vedvarer i måner. Forverring ses særlig etter fysiske eller mentale anstrengelser. Til tross for søvn føler en seg ikke uthvilt. Mange føler feber, men uten målbare utslag (feber er kroppstemperatur på minst 38,3 grader). Svekket hukommelse og konsentrasjon og andre kognitive besvær er vanlig. En del merker sår hals, ømme lymfeknuter, muskel- og leddsmerter og «autonome symptomer» i form av indre uro (nervøsitet), skjelving, svetting, hjertebank, svimmelhet, ubehag i magen og tørr munn (referanse: Nacul L, 2021).

Undersøkelser

Sykehistorien kartlegger aktuelle symptomer (se ovenfor).

Klinisk undersøkelse rettes spesielt mot symptomer og eventuell mistenkt revmatisk sykdom. Revmatologisk undersøkelse kan omfatte vurdering av smerter ved bevegelse av ledd eller muskler, ved trykk mot muskler. Vurdering av hjerte, lunger, hals og mageområdet, måling av blodtrykk og puls, samt lymfeknuter kan også være aktuelt. Orienterende nevrologisk undersøkelse gjøres ved mistanke om at nervesystemet er involvert. Dersom en observerer tegn på andre sykdommer som demens eller annen svikt i kognitive funksjoner, kan allmennlege vurdere nærmere ved å bruke MMS (Mini Mental Status) eller henvise til nevropsykologiske undersøkelser.

Blodprøver kan omfatter CRP, SR, hgb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, glukose, kolesterol (total, LDL, HDL), elektrolytter, parathormon (PTH), kreatin kinase (CK), IgG, IgM, IgA. Antistoff: CCP/ACPA, ANA med subgrupper og og DNA, borrelia, acetylkolinreseptorantistoff (AChR), hepatitt B og C. IGRA-test (Tuberkulose). I enkelte tilfeller gjøres også måling av kortisol (Addisons sykdom, morgen-verdi). Urin stiks sjekkes også.  

Bildediagnostikk. MR av hjernen, nakke/rygg er aktuelt i enkelte tilfeller for å utelukke lignende nevrologisk sykdom.

Diagnosen

Stilles på bakgrunn av symptomer og ved utelukkelse av annen sykdom. Ofte blir diagnostiske kriterier brukt. Det finnes flere utgaver; de relativt korte kriteriene utarbeidet av Centre for Disease Control (CDC) kriterier ved Fukuda K, 1994 eller de mer omfattende internasjonale konsensus-kriteriene fra 2011 (Carruthers BM, 2011).

(CDC) kriterier (1994) (referanse; Fukuda K, 1994)

Hovedkriterier – alle skal være oppfylt:

  • Medisinsk uforklarlig utmattelse
  • Minst seks måneders varighet
  • Nyoppstått
  • Ikke relatert til pågående belastning
  • Ikke bedring av hvile
  • Uttalt funksjonstap

Tilleggskriterier (må ha tilkommet samtidig med utmattelsesfølelsen) – minst fire skal være oppfylt:

  • Sviktende hukommelse og/eller konsentrasjonsevne
  • Sår hals
  • Ømme lymfeknuter
  • Muskelsmerter
  • Smerter i flere ledd
  • Nyoppstått hodepine
  • Manglende følelse av å være uthvilt etter søvn
  • Forverret sykdomsfølelse i minst24 timer etter anstrengelser

For barn og ungdom anbefales de internasjonale konsensus-krteriene fra 2011 (Carruthers BM, 2011).

Diagnosen baseres på vedvarende symptomer slik som følgende:
Obligatoriske symptomer:
-Redusert funksjon
-Utmattelse etter anstrengelse
-Fatigue
I tillegg kreves to av følgende tre grupper av symptomer:
1.Søvn vansker
2.Kognitive problemer
3.Smerte
Diagnosen stilles hvis alle de følgende kriterier er tilstede:
-Symptomene er vedvarende i seks måneder (eller tre måneder etter en infeksjon) og at noen symptomene er daglig til stede og av moderat alvorlighetsgrad.
-Andre diagnoser, inklusiv læringsvansker, skal være utelukket ved sykehistorie, klinisk undersøkelse og medisinske tester.
– Alvorlighetsgraden av symptomer registerers ved et på forhånd definert skåringssystem.

Svangerskap ved ME

En studie tyder på at forverring, uendret og forbedret tilstand er omtrent like vanlig i løpet av et svangerskap. Det ser ikke ut til å forkommer flere andre svangerskaps-relaterte komplikasjoner enn forventet ut i fra befolkningen ellers (referanse: Schacterle RS, 2004)

Lignende tilstander/ Differensialdiagnoser

Det er viktig å være klar over at de flest personer med utmattelse ikke har ME/CFS, men oftere symptomer forårsaket av andre tilstander, emosjonelle årsaker eller livsstil faktorer. Andre tilstander som kan forklare en tilsvarende form for utmattelse skal derfor være utelukket.

Behandling

Tidlig mobilisering med tilpasset, gradert aktivitetsbehandling/gradert rehabilitering uten overstimulering anbefales. Hvile hele dagen blir ikke anbefalt. Hvile i seng i mer enn 4 uker kan medføre immunologiske forstyrrelser. Dersom ledsagende depresjon foreligger, bør denne behandles. Kognitiv adferdsterapi for mobilisering og bedre livskvalitet er aktuelt. Læring av mestringsstrategier kan være viktig. Tilpasset tøyninger for muskler og ledd kombinert med forsiktig trening eller aktivitetsprogram er nyttig. 

Spesialist i Helse Sør-Øst

  • Oslo Universitetssykehus ved ME/CFS-senteret tilbyr et tverrfaglig tilbud til voksne (over 18 år) med Myalgisk Encefalopati (ME)/kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Den polikliniske tjenesten dekker helseregion Sør-Øst. Tilbudet om innleggelse på sengepost er landsdekkende.

Medisinsk prognose

Data fra gode studier mangler. Blant voksne angis at 20 – 50% blir bedre i løpet av 1-3 år. Blant barn ses bedring hos 54 – 94% etter 6 år (referanse: Joyce J, 1997)

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden