Kalsinose og Revmatisk sykdom 4.4/5 (5)

Siden er skrevet av spesialist i revmatologi dr. med. Øyvind Palm. Sist oppdatert: 20/06/26
Share Button

🟢Definisjon

Kalsinose i huden er en tilstand der det dannes avleiringer av kalsiumsalter i huden. Disse avleiringene kan kjennes som harde knuter under huden, men kan også ha en mer pastaaktig konsistens (som tannkrem). Tilstanden kan være tegn på en underliggende sykdom, som for eksempel dermatomyosit (særlig hos barn) eller systemisk sklerose (begrenset form). I noen tilfeller oppstår kalsinose uten kjent årsak og uten annen sykdom.

Årsaker

Kalsinose sees i forbindelse med en rekke sykdommer, men kan også oppstå uten at man finner noen klar årsak (idiopatisk):

1. Ved revmatiske og autoimmune sykdommer

Kalk under huden (kalsinose) ved dermatomyositt hos et barn. Doh EJ, Ann Dermatol 2016:  CC BY NC. 4.0

2. Ved forstyrrelser i kalsium- og fosfatbalansen

  • Hyperkalsemi (høyt kalsium i blodet)
  • Hyperfosfatemi (høyt fosfat i blodet, ofte ved nyresykdom)

Blodprøver som PTH (paratyreoideahormon), ionisert kalsium og fosfat brukes for å avdekke slike årsaker.

3. Iatrogene årsaker (behandlingsrelaterte)

Kalsinose kan oppstå etter medisinske behandlinger eller prosedyrer, for eksempel:

  • kalsium- eller fosfatholdige infusjoner
  • gjentatte injeksjoner eller vevsskade
  • etter organtransplantasjon
  • ved tumorlysesyndrom (rask nedbrytning av kreftceller)

4. Idiopatisk kalsinose (uten kjent årsak)

Oppstår uten kjent utløsende sykdom eller skade, og blodprøver er som regel normale.

Undergrupper:

  • Familiær kalsinose (tumoral kalsinose): Genetisk tilstand med forstyrret fosfatutskillelse i nyrene, som gir kalkavleiringer rundt store ledd (Favia, G 2014).
  • Subepidermale kalsifiserte noduli: Små, harde kalkknuter, ofte hos barn, lokalisert til hode, armer og ben.
  • Scrotal kalsinose: Kalkknuter i huden på pungen hos menn, uten kjent årsak.

5. Kalsifylaksi

En alvorlig og potensielt livstruende tilstand som oftest ses ved kronisk nyresvikt og dialyse. Den skyldes kalkavleiringer i små blodårer i huden, som kan føre til smertefulle sår og hudnekrose.

6. Metastatisk kalsinose

Skyldes forstyrrelser i kalsium- og fosfatbalansen i kroppen, og er ikke nødvendigvis knyttet til kreft. Vanlige årsaker er:

  • kronisk nyresvikt
  • hyperparatyreoidisme
  • vitamin D-overdose (sjeldent)
  • sarkoidose
  • melk-alkali-syndrom (høyt inntak av kalsium og syrenøytraliserende midler)
  • enkelte kreftsykdommer

7. Osteodystrofi (pseudohypoparatyreoidisme)

En sjelden arvelig tilstand der kroppen har nedsatt respons på paratyreoideahormon (PTH), som kan gi kalkforstyrrelser og skjelettforandringer.

Symptomer

Kalsinose kan variere fra små, knapt merkbare knuter til store og smertefulle kalkavleiringer. Konsistensen kan være hard eller pastaaktig. Symptomer kan inkludere:

  • Harde knuter under huden
  • Smerter og ømhet
  • Redusert bevegelighet i ledd
  • Hud som sprekker og danner åpne sår
  • Risiko for infeksjon ved åpne hudforandringer

Hudforandringer kan utvikle seg gradvis, og noen pasienter har lite plager i starten før tilstanden blir mer uttalt.

Lokalisasjon og underliggende årsak

Plasseringen av kalsinose kan gi viktig informasjon om årsaken:

  • Systemisk sklerose: fingre, albuer, knær og underarmer
  • Dermatomyositt: områder med tidligere betennelse, ofte albuer og knær
  • SLE: armer, ben, rundt ledd og under hudforandringer
  • Iatrogen kalsinose: tidligere stikksteder (for eksempel venekanyler)
  • Idiopatisk kalsinose hos barn: ofte ansikt og ekstremiteter

🔵Undersøkelser

Sykehistorie: Legen kartlegger symptomer og spør spesielt etter tegn på lupus og andre autoimmune sykdommer som systemisk sklerose og dermatomyositt.

Klinisk undersøkelse: Grundig hud- og leddundersøkelse for å vurdere utbredelse og tegn til underliggende sykdom.

Laboratorieprøver: Vanlige prøver inkluderer blodprosent (Hb), hvite blodlegemer og blodplater, lever- og nyreprøver, stoffskifteprøver, kalsium, fosfat, albumin og ionisert kalsium, PTH (paratyreoideahormon), vitamin D, CK (muskelenzym), LD og ACE (ved mistanke om sarkoidose), ANA og eventuelt ENA og myositt-spesifikke antistoffer og urin-stiks

Ved mistanke om melk-alkali-syndrom måles også syre–base-status (bikarbonat og pH).

Bildediagnostikk

  • Røntgen: best for å vise utbredelse av kalsinose.
  • Ultralyd og CT : kan gi tilleggsinformasjon.
  • MR: egner seg dårlig til å vise kalkavleiringer (Reiter N, 2016)

Konvensjonell røntgen vil tydelig vise utbredelsen av kalsinose. Også CT og ultralyd-undersøkelser kan være nyttige. Kalsinose blir ikke særlig godt fremstilt på MR (referanse: Reiter N, 2016).

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Tilstander som kan ligne kalsinose:

  • Mycetom (bakterielt eller sopp): kroniske infeksjoner som gir knutedannelse
  • HPV-vorter: hudutvekster forårsaket av virus
  • Milia: små keratinfylte cyster, ofte i ansikt
  • Molluscum contagiosum: virusutløste hudknuter
  • Osteoma cutis: benvevsdannelse i huden etter skade
  • Xanthomer: fettavleiringer i huden, ofte ved høyt kolesterol

💊Behandling

Det finnes ingen behandling som sikkert fjerner kalsinose. Behandling av den underliggende sykdommen er viktig.

Enkelte legemidler, blant annet diltiazem, minocyklin, bisfosfonater og natriumtiosulfat, kan forsøkes hos utvalgte pasienter, men effekten varierer. Ved smerter, sårdannelse eller betydelig funksjonstap kan kirurgisk fjerning av kalkavleiringer vurderes.

Tiltak kan også inkludere tiltak rettet mot kalsium- og fosfatbalansen.

Effekten av medisinsk behandling varierer og må tilpasses individuelt (Le C, 2022).

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden