Hofte- og bekkensmerter og Revmatisk sykdom 4.25/5 (4)

Sist oppdatert: 20/06/22
Share Button
Hoftesmerter. Illustrasjon: Injurymap. CC BY-SA 4.0

Definisjon

Blant voksne over 60 års alder har 14% hoftesmerter nesten hver dag. Hoftesmerter går utover helt sentrale daglige funksjoner som å gå og stå. I tillegg vil smertene påvirke livskvaliteten. Diagnostisering av bakenforliggende årsak er likevel ikke alltid enkelt. Smertene kan være utstråling fra rygg, mageområdet eller knær. I hofter er slimpose-betennelser (bursitt), innklemming av leddkapsel (femoroacetabulær impingement) og artrose er blant de vanligste årsakene. Hos yngre ses skader på sener og leddkapsel ved overbelastning (sport) oftest. Hoftesmerter kan også være en del av mer utbredte (generaliserte) smerter, som ved fibromyalgi. Revmatisk betennelse i leddet er sjeldnere, men kan være årsak til hoftesmerter i alle aldersgrupper. Hoftesmerter kan deles inn i tre hovedgrupper avhengig av hvor symptomene stammer fra: 1) Leddsykdom, 2) Leddkapsel og sener, 3) Områder utenfor hofteleddene. Hoftesmerter undersøkes oftest av allmennlege/fastlege, fysioterapeut og ortoped (legespesialist). Ved tegn til leddbetennelse (artritt) anbefales revmatologisk vurdering.

Undersøkelser ved hoftesmerter

Sykehistorien bør omfatte nærmere utspørring om symptomer som lokalisering, varighet og utvikling over tid. Hvordan påvirkes den daglige funksjonen? Foreligger forutgående skade eller sykdom i rygg, mage-området, lysker, knær, muskler eller nervesystem?  

Klinisk undersøkelse kan vurdere gangfunksjon (halting?), bevegelighet i hofteleddene ved rotasjon, strekk og bøy. Normale bevegelsesutslag er fleksjon (bøy) 100°, ekstensjon (strekk) 30°, abduksjon 40° og adduksjon 20° (bevegelse hhv utover og innover mot kroppen). Rotasjon innover og utover ved 45° fleksjon er 20°. Muskulaturen i bekken og lår inspiseres og vurderes for kraftsvikt. Tegn til nerveskader observeres. Ved behov suppleres med nærmere tester. Lysker og mageområdet vurderes.

Laboratorieprøver kan omfatte prøver for betennelser (CRP, SR), celletellinger (hemoglobin, hvite blodlegemer (leukocytter), blodplater (trombocytter), lever og nyre-funksjonsprøver (hhv ALP, ASAT, ALAT, gamma-GT og kreatinin, eGFR). Ved mistanke om leddbetennelse (artritt) er tilleggsprøver aktuelle.

Bildediagnostikk med røntgen, ultralyd, CT eller MR gjøres basert på sykehistorie og resultat av klinisk og laboratorieundersøkelser.

Årsaker til hofte- og bekkensmerter

Artritt

  • Smerte i lysken og i fremre del av hoften ved bevegelse og belastning
  • Ved ulike leddbetennelser (artritt/synovitt)
  • Smerter og redusert bevegelse ved undersøkelse
  • Blodprøver med økt CRP og SR
  • Bildediagnostikk med ultralyd og MR

Artrose

  • Smerte i lysken og fremre del av hoften ved bevegelse og belastning
  • Stivhet og smerter under og etter belastning
  • Smerteutstråling til lyske
  • Redusert bevegelighet ved undersøkelse
  • Bildediagnostikk med røntgen, CT eller MR

Avaskulær nekrose (osteonekrose)

  • Kan utløses spontant og ved lårhalsbrudd. Høye doser kortison (Prednisolon) er risikofaktor
  • Smerter i hoften er typisk
  • Laboratorieprøver er vanligvis normale
  • Bildediagnostikk med MR. (Røntgenbildet er ofte normalt de første uker)

Brokk

  • Skyldes at bindevev er svekket, ofte av ukjent grunn, slik at det buler ut i lysken eller ned i punken (scrotum) hos menn.
  • I utgangpunktet er tilstanden smertefri. Etter hvert kan trykk og redusert blodsirkulasjon oppstå, slik at en må opereres.
  • Laboratorieprøver er normale.
  • Diagnosen stilles ofte ved klinisk undersøkelse
  • Bildediagnostikk gjøres mest med ultralyd, selv om tilstanden også ses på MR- og CT-undersøkelser

Bursitt (slimposebetennelse)

  • Smerten på fremsiden av hoften ved iliopsoas-bursitt og på utsiden av hoften ved trochanter-bursitt
  • Laboratorieprøver er vanligvis normale. Dersom (sjeldnere) også infeksjon eller relatert artritt foreligger, vil CRP og SR være forhøyet

Brudd (fraktur) i lårhals (mellom hofteledd og lårben)

  • Plutselig steke smerter slik at benet ikke kan belastes.
  • Foten er ofte rotert utover
  • Kan være vanskelig å oppdage blant gamle med mange plager
  • Blodprøver er ofte normale eller kan vise littforhøyet CRP
  • Diagnosen stilles ved røntgen-undersøkelse

Dysplasi

  • Medfødt hofteskade som medfører artrose etter hvert
  • Diagnose ved røntgen-underøkelse

Fibromyalgi

  • Daglige smerter i begge ben, armer og deler av nakke og/eller rygg
  • Oftest kvinner
  • Laboratorieprøver og bildediagnostikk er normale

Gluteus-muskel svikt (dysfunksjon i bekkenmuskel)

  • Smerte fra rygg og på siden av bekken
  • Uklar hvorledes smerten oppstår (referanse: Sadler S, 2019)
  • Svak muskel kan klinisk påvises ved Trendlenburgs tegn. En står på ett ben og observerer at bekkenet på motsatt senkes. Normalt skal bekkenet hodes stabilt horisontalt eller litt hevet.
  • Laboratorieprøver og bildediagnostikk forventes å være normale.

Kreft i skjelettet

  • Metastaser ved spredning til skjelettet er alvorlig for prognosen. Medfører smerter i bekken og hofter, generelle skjelettsmerter og ny slitenhet.
  • Menn er mest utsatt fordi ca. 80% av kreft med spredning til skjelettet skyldes prostatakreft.
  • Laboratorieprøver kan vise noe økt CRP og SR og andre unormale funn. Høy PSA ved prostatakreft.
  • Bildediagnostikk med ultralyd, CT, MR eller PET/CT kan være aktuelt.
  • Vevsprøve (biopsi) er avgjørende for å sikre diagnosen.

Leddkapselskade (ruptur)

  • Smerte i fremre del av hoften
  • Kan oppstå uten foranledning. Løping disponerer
  • Laboratorieprøver er normale
  • Vanskelig å diagnostisere, selv med supplerende vanlig MR-undersøkelse. MR-artrogram med injisert kontrastmiddel i selve leddet er beste bildediagnostikk (referanse: Phawa S, 2014)

Luksasjon (hoften ut av ledd)

Meralgia paresetica

  • Smerter og nummenhet på utsiden (lateralt) av lår.
  • Skader med trykk mot nerven i bekkenet er vanligst årsak. Sjeldnere er sammenheng med diabetes og nevropati av annen årsak.

Muskelskade («strekk»)

  • Skade på hoftebøyere (fleksorer) medfører smerte i fremre del av hoften og økte symptomer når en strekker benet (bakover)
  • Skade på hoftestrekkere (ekstensorer) eller rotator-muskler gir smerte bak i hoften og økte symptomer ved bøy (fleksjon) eller ved rotasjon.
  • laboratorieprøver er normale
  • Bildediagnostikk med MR kan vise skaden

Iliotibialt bånd-syndrom

  • Smerter ensidig på yttersiden (lateralt) for hoften og særlig ned mot kneet. Utløses etter overbelastning som maratonløp og hard trening.
  • Smerten kan være stikkende og øker gradvis ved belastning
  • Diagnosen baseres på sykehistorie og klinisk undersøkelse
  • Laboratorieprøver og bildediagnostikk er normale.

Isjas

  • Smerteutstråling fra ryggen, men smerte nedover i ett ben (uten ryggsmerter) er også vanlig.
  • Smerter lokalisert bak hofteleddet kan forekomme, selv om symptomer fra legg og fot er vanligere.
  • Årsaken er ofte mellomvirvelskive-prolaps med nervekompresjon.
  • Mistanke om diagnosen på bakgrunn av sykehistorie og klinisk undersøkelse (Lasegues test, reflekser, sensibilitet).
  • Laboratorieprøver er normale.
  • Bildediagnostikk med MR av korsrygg (lumbal-columna) er ofte avgjørende for diagnosen.
  • Særlig blant eldre personer er det viktig å utelukke lignende tilstander, inklusiv kreft og infeksjoner

Osteomyelitt

  • Infeksjon i skjelettet
  • Ofte ved svekket immunsystem
  • Laboratorieprøver vil vise høye infeksjonsprøver (CRP og SR). Punksjon og bakterie-undersøkelse bekrefter diagnosen
  • Bildediagnostikk med MR gir sterk mistanke om tilstanden

Piriformis syndrom

  • Smerter og nummenhet i bakre del av hoften med utstråling nedover i benet. Forverring når en sitter og går.
  • Antas å skyldes kompresjon av isjas-nerven i forløpet i bekkenet (ved piriformis-muskelen)
  • Laboratorieprøver og bildediagnostikk er ofte normale.
  • Viktig å utelukke andre årsaker, slik som mellomvirvelskiveprolaps i ryggen med isjas, betennelse i iliosakralledd (bl.a. ved Bekhterevs sykdom) og sykdom i hofteleddet.

Sakroiliitt

  • Unge personer (uvanlig etter 40-års alder).
  • Smerter dypt i bekkenet, typisk verst om morgenen, bedring ved belastning (inflammatorisk ryggsmerte)
  • Artritt mellom rygg og bekken som kan være starten på Bekhterevs sykdom
  • Blodprøver kan vise litt økt CRP og SR og de fleste har HLA-B27 (genetisk disponerende faktor)
  • Bildediagnostikk. MR av bekkenet viser tidlige forandringer, men med risiko for overdiagnostisering hvis usikkert resultat. CT av iliosakralledd sikrer diagnosen.

Senebetennelse

  • Overbelastning, ofte ved idrett eller spesielt belastende arbeid
  • Smerte ved trykk over senen.
  • Laboratorieprøver normale
  • Bildediagnostikk med MR viser ofte tegn til betennelse

Septisk artritt

  • Infeksjon i hofteleddet medfører sterke smerter (unntak ved enkelte spesielle bakterier som ved tuberkulose eller Kingella kingae-infeksjon hos små barn.
  • Økt risiko ved redusert immunforsvar (Diabetes, medikamenter, HIV)
  • Laboratorieprøver viser tydelig forhøyede betennelsesprøver som CRP og SR.
  • Punksjon av leddet med bakterie-undersøkelser er avgjørende for diagnosen.
  • Bildediagnostikk med MR kan gi sterk mistanke om infeksjon

Litteratur

Denne siden har hatt 7 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden