🟢Hofte- og bekkensmerter; kort forklart
Hoftesmerter er et vanlig problem, særlig hos voksne og eldre. Mange opplever smerter som kan påvirke gange, ståing og daglige aktiviteter. Hoftesmerter kan komme fra selve hofteleddet, fra muskler, sener eller slimposer rundt hoften, eller fra andre områder som rygg, bekken, mage eller knær.
Vanlige årsaker til hoftesmerter er hofteartrose (slitasjegikt), seneskader og senebetennelser rundt hoften, slimposebetennelse (bursitt) og femoroacetabulær impingement (FAI). Hos yngre skyldes smertene ofte overbelastning eller idrettsskader, mens slitasjeforandringer blir vanligere med økende alder.
Hos noen kan hoftesmerter være en del av mer utbredte smertetilstander, som fibromyalgi. Betennelsessykdom i ledd (artritt) er sjeldnere, men kan forekomme i alle aldre.
Hvor vanlig er hoftesmerter?
Hoftesmerter er vanlig i befolkningen og øker med alder. Mange eldre har langvarige plager som påvirker livskvalitet og funksjon.
Hvordan deles hoftesmerter inn?
Hoftesmerter kan grovt deles i tre grupper:
- Sykdom i selve hofteleddet
- Sykdom i muskler, sener og slimposer rundt hoften
- Smerter som kommer fra andre områder (for eksempel rygg eller bekken)
🔵Undersøkelser ved hoftesmerter
Klinisk undersøkelse
Legen kan undersøke:
- Gange (om du halter)
- Bevegelighet i hoften (bøy, strekk og rotasjon)
- Muskelstyrke i hofte og lår
- Tegn til nerveskade
- Lyske og mage ved behov
Typiske bevegelser i hofteleddet:
- Bøying (fleksjon)
- Strekk (ekstensjon)
- Bevegelse utover (abduksjon)
- Bevegelse innover (adduksjon)
Blodprøver
Kan tas ved mistanke om betennelse eller sykdom:
- CRP og senkning (SR)
- Blodceller
- Lever- og nyreprøver
- Eventuelt revmatologiske prøver
Bildediagnostikk
- Røntgen (ofte førstevalg)
- Ultralyd
- MR (spesielt ved bløtvev og tidlige forandringer)
- CT ved behov
📌 Vanlige årsaker til hofte- og bekkensmerter
Her er en oversikt over noen vanlige årsaker til hoftesmerter (alfabetisk):
Artritt (leddbetennelse)
- Smerte i lysken og fremre del av hoften, ofte ledsaget av stivhet og redusert bevegelighet
- Forekommer ved ulike leddsykdommer
- Stivhet, smerter og redusert bevegelse ved undersøkelse
- Blodprøver ofte med forhøyede betennelsesprøver (CRP og SR)
- Bildediagnostikk: Ultralyd og MR kan påvise betennelse
Artrose (slitasjegikt i hofteleddet)
- Vanlig årsak hos eldre
- Smerte i lysken og fremre del av hoften ved bevegelse og belastning
- Stivhet særlig etter hvile
- Smerter under aktivitet og etter belastning
- Redusert bevegelighet ved undersøkelse
- Røntgen er vanligvis førstevalg ved mistanke om hofteartrose og kan vise redusert leddspalte, beinpåleiringer (osteofytter) og andre slitasjeforandringer. MR kan være nyttig ved tidlig sykdom eller når diagnosen er usikker.
Avaskulær nekrose (osteonekrose)
- Skade i benvevet på grunn av nedsatt blodsirkulasjon.
- Kan utløses spontant og ved lårhalsbrudd. Høye doser kortison (Prednisolon) er risikofaktor
- Smerter i hoften er typisk
- Røntgenbildet kan være normalt i tidlige stadier av sykdommen
- Bildediagnostikk med MR. (Røntgenbildet er ofte normalt de første uker)
Brokk
- Skyldes at bindevev er svekket, ofte av ukjent grunn, slik at det buler ut i lysken eller ned i pungen (scrotum) hos menn.
- I utgangpunktet er tilstanden smertefri. Etter hvert kan trykk og redusert blodsirkulasjon oppstå, slik at en må opereres.
- Kan gi smerter i lyske.
- Laboratorieprøver er normale.
- Diagnosen stilles ofte ved klinisk undersøkelse og ultralyd.
Bursitt (slimposebetennelse)
- Gir smerter på fremsiden av hoften ved iliopsoas-bursitt og på utsiden av hoften ved trokanterbursitt.
- Ofte ømhet ved trykk
- Vanligvis ikke alvorlig
- Laboratorieprøver er vanligvis normale. Dersom (sjeldnere) også infeksjon eller relatert artritt foreligger, vil CRP og SR være forhøyet
Brudd (fraktur) i lårhals (mellom hofteledd og lårben)
- Ofte etter fall hos eldre
- Plutselig steke smerter, slik at benet ikke kan belastes.
- Foten er ofte rotert utover ved lårhalsbrudd
- Kan være vanskelig å oppdage blant gamle med mange plager
- Blodprøver er ofte normale eller kan vise littforhøyet CRP
- Røntgen bekrefter diagnosen
Dysplasi (Hofteleddsdysplasi)
- Medfødt hofteleddsdeformitet som kan gi artrose senere i livet.
- Røntgen brukes for å stille diagnosen.
Femoroacetabulær impingement (FAI)
Femoroacetabulær impingement er en tilstand der lårbenshodet og hofteleddsskålen ikke passer helt sammen, slik at det oppstår unormal kontakt i hofteleddet ved bestemte bevegelser. Dette kan føre til smerter i lysken eller fremre del av hoften, særlig ved aktivitet, bøying eller rotasjon av hoften.
FAI ses ofte hos unge og fysisk aktive personer. Over tid kan den unormale belastningen gi skader på leddleppen (labrum) og brusken i hofteleddet. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og bildediagnostikk, vanligvis røntgen og eventuelt MR. Behandlingen består ofte av fysioterapi og tilpasning av aktivitet, mens enkelte pasienter kan ha nytte av kirurgisk behandling.
Fibromyalgi
- Gir uttalte, daglige smerter i begge ben, armer og deler av nakke og/eller rygg
- Oftest kvinner
- Blodprøver og bildediagnostikk er normale
Gluteus-muskel svikt (dysfunksjon i bekkenmuskel)
- Svakhet i setemuskler
- Smerte fra rygg og på siden av bekken
- Uklar hvorledes smerten oppstår (Sadler S, 2019)
- Svak muskel kan klinisk påvises ved Trendelenburgs tegn. En står på ett ben og observerer at bekkenet på motsatt senkes. Normalt skal bekkenet holdes stabilt horisontalt eller litt hevet.
- Laboratorieprøver og bildediagnostikk forventes å være normale.
Kreft i skjelettet
- Kan gi vedvarende smerter i hofter og bekken.
- Ofte også slapphet og vekttap
- Metastaser ved spredning til skjelettet er alvorlig for prognosen.
- Hos menn er prostatakreft en av de vanligste årsakene til skjelettmetastaser
- Krever grundig utredning ved mistanke
- Blodprøver kan vise noe økt CRP og SR og andre unormale funn. Høy PSA ved prostatakreft.
- Bildediagnostikk med ultralyd, CT, MR eller PET/CT kan være aktuelt.
- Vevsprøve (biopsi) er avgjørende for å sikre diagnosen.
Leddkapselskade (ruptur)
- Smerte i fremre del av hoften
- Kan oppstå uten foranledning, men ofte ved belastning eller idrett. Løping disponerer
- Laboratorieprøver er normale
- Vanskelig å diagnostisere, selv med supplerende vanlig MR-undersøkelse. MR-artrogram med injisert kontrastmiddel i selve leddet er beste bildediagnostikk (Phawa S, 2014)
Luksasjon (hoften ut av ledd)
- Overbevegelighet disponerer, slik som ved
- Ehlers Danlos syndrom
- Marfans syndrom
- Hypermobilitet (overbevegelighet)
- Medfødt hoftedysplasi (små barn)
- Skade
- Etter protese-operasjon
- Laboratorieprøver er normale
- Bildediagnostikk med ultralyd eller røntgen er aktuelt.
Meralgia paresethica (nerveirritasjon)
Brennende eller stikkende smerter på utsiden av låretSkyldes irritasjon av en hudnerveSkader med trykk mot nerven i bekkenet er vanligst årsak. Sjeldnere er sammenheng med diabetes og nevropati av annen årsak.
Muskelskade («strekk»)
- Vanlig ved trening eller belastning
- Smerter i hofte eller lår
- Skade på hoftebøyere (fleksorer) medfører smerte i fremre del av hoften og økte symptomer når en strekker benet (bakover)
- Skade på hoftestrekkere (ekstensorer) eller rotator-muskler gir smerte bak i hoften og økte symptomer ved bøy (fleksjon) eller ved rotasjon.
- laboratorieprøver er normale
- Bildediagnostikk med MR kan vise skaden
- Bedres vanligvis med hvile og opptrening
Iliotibialt bånd-syndrom
- Smerter ensidig på yttersiden (lateralt) for hoften og særlig ned mot kneet. Utløses etter overbelastning som maratonløp og hard trening.
- Smerten kan være stikkende og øker gradvis ved belastning
- Diagnosen baseres på sykehistorie og klinisk undersøkelse
- Laboratorieprøver og bildediagnostikk er normale.
Isjias
- Smerter som stråler fra rygg ned i benet
- Ryggsmerter trenger ikke foreligge
- Årsaken er ofte mellomvirvelskive-prolaps i ryggen med nervekompresjon.
- Mistanke om diagnosen på bakgrunn av sykehistorie og klinisk undersøkelse (Lasegues test, reflekser, sensibilitet).
- Laboratorieprøver er normale.
- Bildediagnostikk med MR av korsrygg (lumbal-columna) er ofte avgjørende for diagnosen.
- Særlig blant eldre personer er det viktig å utelukke lignende tilstander, inklusiv kreft og infeksjoner
Osteomyelitt (infeksjon)
- Vanligvis sterke smerter og redusert allmenntilstand
- Ofte feber
- Ofte ved svekket immunsystem
- Laboratorieprøver vil vise høye infeksjonsprøver (CRP og SR). Punksjon og bakterie-undersøkelse bekrefter diagnosen
- Bildediagnostikk med MR gir sterk mistanke om tilstanden
- Krever rask behandling på sykehus
Piriformis syndrom
- Smerter og nummenhet i bakre del av hoften eller setet med utstråling nedover i benet. Forverring når en sitter og går.
- Kan ligne isjias.
- Kan skyldes irritasjon eller mulig kompresjon av isjiasnerven i området rundt piriformis-muskelen.
- Laboratorieprøver og bildediagnostikk er ofte normale.
- Viktig å utelukke andre årsaker, slik som mellomvirvelskiveprolaps i ryggen med isjas, betennelse i iliosakralledd (bl.a. ved Bekhterevs sykdom) og sykdom i hofteleddet.
Sakroiliitt (betennelse i bekkenledd)
- Unge personer (uvanlig etter 40-års alder).
- Smerter dypt i bekkenet, typisk verst om morgenen, bedring ved belastning (inflammatorisk ryggsmerte)
- Artritt mellom rygg og bekken som kan være starten på Bekhterevs sykdom
- Blodprøver kan vise litt økt CRP og SR og de fleste har HLA-B27 (genetisk disponerende faktor)
- Bildediagnostikk. MR er mest sensitiv for tidlige betennelsesforandringer. CT kan være nyttig for å påvise kroniske strukturelle forandringer.
Senebetennelse, seneskader og overbelastning
- Vanlig hos yngre og aktive personer
- Overbelastning, ofte ved idrett eller spesielt belastende arbeid
- Smerter ved aktivitet
- Smerte ved trykk over senen
- Laboratorieprøver normale
- Bildediagnostikk med MR viser ofte tegn til betennelse
- Bedres ofte med avlastning og fysioterapi
Septisk artritt (infeksjon)
- Infeksjon i hofteleddet medfører sterke smerter (unntak ved enkelte spesielle bakterier som ved tuberkulose eller Kingella kingae-infeksjon hos små barn).
- Økt risiko ved redusert immunforsvar (Diabetes, medikamenter, HIV)
- Laboratorieprøver viser tydelig forhøyede betennelsesprøver som CRP og SR.
- Punksjon av leddet med bakterie-undersøkelser er avgjørende for diagnosen.
- Bildediagnostikk med MR kan gi sterk mistanke om infeksjon
⚠️ Når bør du kontakte lege?
Kontakt lege hvis du har:
- Vedvarende hoftesmerter
- Smerter som forverres over tid
- Problemer med å gå
- Feber sammen med hoftesmerter
- Plutselig sterke smerter etter fall
Litteratur
- Ahuja V, 2020
- Enseki K, 2014 (omfattende oversikt)