Definisjon
Mastocytose er en sjelden sykdom som kjennetegnes av en unormal opphopning av mastceller. Mastceller er en type hvite blodceller som spiller en viktig rolle i immunforsvaret, spesielt i allergiske reaksjoner. Ved mastocytose finnes det for mange mastceller, og disse kan samle seg i huden og/eller i indre organer.
Forekomst
Mastocytose er en sjelden sykdom, men det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange som har sykdommen. Kvinner og menn rammes like ofte. Hud-mastocytose (kutan type) er vanligst i barnealder (80%). De fleste barn med kutan mastocytose blir friske i løpet av ungdomstiden (referanse: Meni C, 2015). Hos voksne er systemisk mastocytose den vanligste formen (referanse: Gangireddy M, 2021). Det finnes to hovedtyper mastocytose:
- Kutan mastocytose: Mastcellene finnes hovedsakelig i huden. Denne formen er vanligst hos barn.
- Systemisk mastocytose: Mastcellene finnes i ett eller flere organer i tillegg til huden. Denne formen er vanligst hos voksne. Systemisk mastocytose skyldes ofte en genetisk mutasjon, en feil i arvematerialet
Symptomer
Symptomene på mastocytose varierer fra person til person, avhengig av hvor mastcellene samler seg og hvor aktive de er.
Utløsende faktorer:
Enkelte faktorer kan utløse eller forverre symptomer på mastocytose, blant annet: varme eller kulde. akutt stress (fysisk, emosjonelt), alkohol eller sterkt krydder, medikamenter (acetylsalisylsyre / ASA, NSAIDs), infeksjoner, bedøvelse, narkose, operasjoner eller insektsstikk.
Mastocytose i huden (Kutan mastocytose). Barn med kutan mastocytose har ofte følgende symptomer:
- Sterk kløe
- Eksem (Symptomene utløses ofte av fysisk irritasjon (Dariers tegn))
- Flushing(episoder med rød og varm hud)
Symptomene starter ofte i løpet av det første leveåret og utløses gjerne av fysisk irritasjon eller varme.
Urticaria pigmentosa er den vanligste formen for kutan mastocytose. Typisk er gul-rød-brunlige flekker i huden som kan være litt hovne. De kan mistolkes som fregner.
Systemisk mastocytose
Voksne med systemisk mastocytose (95% av mastocytose hos voksne) kan ha symptomer fra både hud og indre organer. Noen vanlige symptomer er:
- Magesmerter, kvalme og diaré
- Smerter i skjelett og muskler
- Benskjørhet (osteoporose)
- Leddsmerter, ryggsmerter
- Humørsvingninger og depresjon
Undersøkelser
For å stille diagnosen mastocytose vil legen gjøre en grundig undersøkelse, inkludert:
Sykehistorie: Kartlegge symptomer og utløsende faktorer.
Klinisk undersøkelse: Se etter tegn på mastocytose, som flushing, elveblest, hovne lymfeknuter og forstørret milt (referanse: Travis WD, 1988).
Blodprøver: Måle nivået av tryptase (et enzym som frigjøres fra mastceller) og andre blodceller: lav blodprosent (anemi, 50%), eosinofile hvite blodlegemer (25%) og tryptase i blodet er ofte økt. Utslag i revmaprøver/antistoff forventes ikke.
Bildediagnostikk: CT, MR eller ultralyd for å undersøke indre organer.
Endoskopi: Undersøkelse av mage-tarm-kanalen ved magesymptomer.
Vevsprøver: Mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver fra hud, benmarg eller lymfeknuter.
Benmassemåling (BMD): Måling av bentetthet for å utelukke benskjørhet (osteoporose).
Diagnose
Diagnosen mastocytose stilles på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer, kliniske funn, blodprøver, vevsprøver og genetiske tester. Det finnes også kriterier (WHO-kriteriene) som brukes for å stille diagnosen.
Diagnosen bygges på en kombinasjon av følgende:
- Symptomer
- Utelukkelse av andre ofte vanligere årsaker
- Tryptase er for høy i blodet
- Vevsprøve
- Bruk av kriterier (se nedenfor)
- Genetisk test for KIT-mutasjon
Kriterier for diagnosen
Kriterium for diagnose bygger på vevsprøve, spesialundersøkelse av blodceller og tryptase (minst ett hovedkriterium eller tre underkriterier) (referanse: Leguit R, 2019)
Hovedkriterium:
Tett infiltrat av mer enn 15 mastceller i vevsprøve (biopsi) fra benmarg eller annen organ utenom hud
Underkriterier:
- Påvisning av uvanlige mastceller (positive for CD2 og/eller CD25)
- Påvisning av uvanlige mastceller (spole-formede)
- Påvisning av mutasjon i KIT (D816V)
- Tryptase i blodprøve på mer enn 20 ng/ml
Andre mastcelle sykdommer
- Mastcelle aktiveringssyndrom (MCAS)
- Lignende symptomer som Mastocytose, men uten typiske funn i biopsi
- Nærmere beskrivelse av MCAS her (referanse: Valent P, 2019)
- Mastocytose assosiert med blodkreft
- Mastcelle sarkom
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
- Allergier kan ligne mastocytose ved å forårsake kløe, utslett (inkludert elveblest), hevelser og i alvorlige tilfeller anafylaksi, men allergier utløses av spesifikke allergener og er vanligvis forbigående, mens mastocytose er en kronisk tilstand med en underliggende økning av mastceller.
- Anafylaksi er en alvorlig allergisk reaksjon som kan ligne en alvorlig mastcellesaktivering ved mastocytose, med symptomer som pustevansker, blodtrykksfall og bevissthetstap. Anafylaksi utløses imidlertid av en spesifikk trigger (f.eks. mat, insektstikk, medikamenter), mens mastcelleaktivering ved mastocytose kan utløses av en rekke faktorer eller oppstå spontant.
- Dermatomyositt, en autoimmun sykdom som påvirker hud og muskler, kan ligne mastocytose ved å forårsake hudutslett og kløe. Dermatomyositt har imidlertid karakteristiske hudforandringer (f.eks. Gottrons papler, heliotropt utslett) og muskelsvakhet, som ikke er typisk for mastocytose.
- Eosinofil leukemi, kronisk: Kronisk eosinofil leukemi kan ligne mastocytose ved å forårsake organskade på grunn av økt antall eosinofile granulocytter (en annen type hvite blodceller). Både mastceller og eosinofile kan bidra til betennelse og organskade. Ved eosinofil leukemi er det imidlertid en markant økning i eosinofile, mens ved mastocytose er problemet primært knyttet til mastcellene.
- Eosinofili av andre årsaker. Eosinofili (økt antall eosinofile) kan oppstå ved en rekke tilstander, som parasittinfeksjoner, allergier og visse medikamentreaksjoner. Som ved eosinofil leukemi, kan dette ligne noen aspekter ved mastocytose på grunn av betennelsesprosesser, men den underliggende årsaken er forskjellig.
- Feokromocytom, en sjelden tumor i binyrene som produserer katekolaminer (som adrenalin), kan ligne mastocytose ved å forårsake episoder med høyt blodtrykk, hjertebank, svetting og rødme. Disse symptomene skyldes imidlertid frigjøring av katekolaminer, mens ved mastocytose skyldes de frigjøring av mediatorer fra mastcellene.
- Fibromyalgi kan ligne mastocytose ved å forårsake kronisk tretthet, muskelsmerter og mageproblemer. Fibromyalgi er imidlertid en smertetilstand uten de samme objektive funnene som ved mastocytose (f.eks. hudforandringer, økt tryptase).
- Hereditært angioødem kan ligne mastocytose ved å forårsake hevelser i hud og slimhinner. Ved hereditært angioødem skyldes hevelsene imidlertid en defekt i C1-esterase-inhibitoren, som fører til økt bradykinin, mens ved mastocytose skyldes de frigjøring av mediatorer fra mastcellene.
- Karcinoid syndrom, forårsaket av karcinoide tumorer som produserer hormoner (som serotonin), kan ligne mastocytose ved å forårsake rødme, diaré og hjerteproblemer. Symptomene skyldes imidlertid hormonfrigjøring, mens ved mastocytose skyldes de mastcellemediatorer.
- Mastcelle aktiveringssyndrom MCAS ligner mastocytose svært mye, da begge tilstandene involverer unormal aktivering av mastceller. Hovedforskjellen er at ved mastocytose er det en økning i antall mastceller, mens ved MCAS er antallet normalt, men mastcellene frigjør for mye mediatorer (MCAS, referanse Valent P, 2019)
- ME, kronisk utmattelsessyndrom. ME kan ligne mastocytose ved å forårsake kronisk tretthet, muskelsmerter og mageproblemer. ME er imidlertid en kompleks tilstand med ukjent årsak, uten de samme objektive funnene som ved mastocytose.
- Medullær thyroidea cancer (MTC): MTC, en type skjoldbruskkjertelkreft, kan produsere kalsitonin og andre stoffer som kan forårsake diaré og rødme, som kan ligne noen symptomer på mastocytose. MTC er imidlertid en kreftform med distinkte funn ved undersøkelser og biopsi.
- Systemisk lupus erythematosus (SLE): SLE kan ligne mastocytose ved å forårsake en rekke symptomer, inkludert hudutslett, tretthet og mageproblemer. SLE er imidlertid en autoimmun sykdom med en rekke karakteristiske funn, som autoantistoffer, som ikke er typiske for mastocytose.
- Vasoaktive intestinale peptid- sekretiserende tumor (VIP-tumor): IP-tumorer kan forårsake diaré, rødme og magekramper, som kan ligne noen symptomer på mastocytose. Disse symptomene skyldes imidlertid overproduksjon av VIP, et hormon, mens ved mastocytose skyldes de mastcellemediatorer.
- Zollinger-Ellingson syndrom, forårsaket av en gastrinproduserende tumor, kan forårsake magesår og diaré, som kan ligne noen mageproblemer ved mastocytose. Dette syndromet skyldes imidlertid overproduksjon av gastrin, som stimulerer syreproduksjonen i magen.
- Tryptase økning av andre årsaker/ reaktiv (sekundær) mastocytose aktivert av andre bakenforliggende sykdommer
- Myeloproliferativ sykdom (MPN): MPN er en gruppe benmargssykdommer som kjennetegnes av økt produksjon av en eller flere typer blodceller. Noen MPN kan ligne mastocytose ved å forårsake organskade og systemiske symptomer, men de involverer andre typer blodceller enn mastceller.
- Myelodysplastisk sykdom (MDS): MDS er en gruppe benmargssykdommer der benmargen ikke produserer funksjonelle blodceller på en effektiv måte. MDS kan ligne mastocytose ved å forårsake cytopenier (lavt antall blodceller) og systemiske symptomer, men den underliggende årsaken er forskjellig.
- Kronisk nyresvikt kan føre til en rekke symptomer, inkludert kløe og mageproblemer, som kan ligne noen aspekter ved mastocytose. Imidlertid skyldes disse symptomene de metabolske forstyrrelsene som oppstår ved nyresvikt, ikke en økning av mastceller.
- Kronisk leversvikt kan føre til en rekke symptomer, inkludert kløe, mageproblemer og rødme, som kan ligne noen aspekter ved mastocytose. Imidlertid skyldes disse symptomene leverdysfunksjon, ikke en økning av mastceller.
- Kronisk eosinofil leukemi kan ligne mastocytose ved at begge tilstande kan medføre organskade og systemiske symptomer på grund af frigivelse af inflammatoriske mediatorer fra henholdsvis eosinofile granulocytter (ved eosinofil leukemi) og mastceller (ved mastocytose), selvom de involverede celler er forskellige.
Behandling
Behandlingen av mastocytose avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og symptomer. Målet med behandlingen er å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten.
Behandlingen kan omfatte:
- Medisiner: Antihistaminer, protonpumpehemmere, kortikosteroider, leukotrienantagonister (Montelukast, Zafirlukast), Kaldribin (Mavenclad), interferon-α og tyrosinkinasehemmere (midostaurin/Rydapt).
- Unngåelse av utløsende faktorer: Identifisere og unngå faktorer som utløser symptomer.
- Symptomatisk behandling: Behandling av spesifikke symptomer, som for eksempel magesmerter, diaré eller benskjørhet.
I alvorlige tilfeller kan det være aktuelt med systemisk behandling med immundempende medisiner eller stammcelle-transplantasjon (som ved systemisk sklerose) (Paranani A, 2019).
Litteratur
- Leguit R, 2019 (Alvorlig mastocytose)
- Czarny J, 2018 (kutan form)
- Macri A, 2018 (Urticaria pigmentosa)
- Desmond DH, 2018 (Systemisk mastocytose)
- Johansen S, 2019