Kontroller ved bruk av sykdomsdempende medikamenter mot revmatiske sykdommer 4.5/5 (2)

Share Button

Blodprøver fra behandlingsstart og i forløpet

Før behandlingsstart undersøkes om andre sykdommer av betydning (kontraindikasjoner) foreligger

  • Leversykdom (Blodprøver, inklusiv Hepatitt B antistoff)
  • Alvorlig nyresykdom (urinundersøkelse, kreatinin i blodprøve)
  • Redusert produksjon av blodlegemer (benmargsskade)
  • Lungesykdom (røntgen eller CT av lunger)
  • Alkoholisme (sykehistorie, blodprøver)
  • Tuberkulose (IGRA test)
  • Immunsvikt (sykehistorie, blodprøver)
    • HIV test vurderes ved mulig infeksjon
    • CD4 celler (T-celle lymfocytt subpopulasjon)
      • Mindre enn 200μ CD4+ celler /L øker infeksjons risiko betydelig
    • Immunglobulin G (IgG)

Prøver som tas i forløpet

  • Blodsenkningsreaksjon (SR), hemoglobin (HgB), hvite blodlegemer (leukocytter) med differensialtelling, blodplater (trombocytter) Leverenzymer (ALAT, ASAT) og nyrefunksjon (kreatinin)
    • For oppfølging av sykdomsaktivitet kan også CRP være aktuell
    • Urin stix hvis nyreaffeksjon er aktuelt
  • Målinger hver 1-2 uke i de første 3 måneder etter behandlingsstart
  • Deretter minst hver 4 uke i ett år, avhengig av sykdommens forløp og toleranse av behandlingen. Deretter er prøver hver 2-3. måned tilstrekkelig dersom uproblematisk forløp
  • Leverenzymer (ALAT, ASAT) over 2 ganger øvre referanseområdet tilsier å stanse medikamentet
  • Hvis antall hvite blodlegemer faller til under referanse-området reduseres medikamentdosen
  • Hvis antall hvite blodlegemer blir under 1000, stanses behandlingen

Gjelder for følgende medikamenter med flere

Plaquenil

  • Plaquenil kan kontrolleres sjeldnere, for eksempel blodprøver to ganger i året i tillegg til årlig øyelegeundersøkelse når behandlingen har vart i 5 år eller mer.

Biologiske legemidler

  • Biologiske medikamenter i uten samtidig Metotreksat eller tilsvarende sykdomsdempende legemidler (monoterapi) kan kontrolleres sjeldnere, men de brukes ofte i kombinasjon med ovenfor nevnte medikamenter som skal kontrolleres.
  • Vær uansett oppmerksom på økt fore for infeksjoner

Fastlegen

Det vanligste er at pasienten selv kontakter fastlegekontoret for å få tatt prøvene, og at fastlegen kontrollerer at resultatene er tilfredsstillende. Hvis problemer oppstår, blir revmatolog kontaktet.

Revmatologens oppgaver

Regelmessig oppfølging av spesialist i revmatiske sykdommer (revmatolog) er internasjonalt anbefalt ved sykdomsaktivitet, progredierende sykdomsforløp eller når det gis behandling med sykdomsdempende legemidler (DMARDs, JAK-hemmere eller biologiske legemidler).

Spesialistens rolle er å vurdere fortløpende om behandlingen er tilpasset sykdomsaktiviteten og om tegn til bivirkninger foreligger. En kan ikke forvente at pasienter, allmennleger og annet helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse:

  • Dersom sykdommen har falt til ro, er det en spesialistoppgave å vurdere om medikamentdosene kan reduseres eller behandlingen avsluttes
  • Spesialisten kan vurdere om medikamentene har mistet sin virkning over tid
  • Yngre pasienter kan ønske å bli gravide. I forkant er endringer i medikamenter er ofte nødvendig
  • Eldre personer får ofte andre sykdommer og medikamenter som påvirker de anti-revmatiske legemidlene. Både overdosering og tap av virkning er da mulig. Spesialisten er oppmerksom på dette og kan forandre behandlingen
  • Når sykdommen er i en stabil fase uten spesielle medikamenter, er det ikke behov for oppfølging hos spesialist
  • Det er utarbeidet og publisert internasjonalt godkjente anbefalinger om oppfølgingen (EULAR anbefalinger; Smolen JS 2020)

Retningslinjer

Litteratur

Grans Kompendium i Revmatologi


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden