Definisjon

Revmatiske muskelsmerter kan variere fra å være litt ubehagelige til å forårsake ekstreme smerter. Smerten er kronisk når den har vart daglig i mer enn tre måneder. Revmatiske muskelsmerter bidrar til redusert livskvalitet, medikamentbruk og langvarig sykefravær. Ofte er plagene ufarlige, men de kan også være tegn på alvorlig sykdom.

Årsaker

Muskelsmerter er ikke alltid et sykdomstegn. Smertefulle, stive og ømme muskler er en naturlig reaksjon etter uvant fysisk aktivitet eller ha sovet i en ubekvem stilling.

• Leggkramper er svært vanlig i befolkningen og er oftest uten spesiell sykdomsårsak
• Med økende alder blir musklene ofte mer stive og ømme, særlig etter å ha vært i ro. Aldersrelaterte revmatiske smerter er vanlig
• Sterkere nye smerter som vedvarer over dager og uker kan imidlertid være tegn på muskelsykdom eller bakenforliggende annen sykdom

Ny-oppståtte og kroniske muskelsmerter bør bli nærmere undersøkt hos lege (vennligst les mer om medisinsk utredning nedenfor på denne siden).

Man kan dele muskelsmerter i to hovedgrupper:

1. Smerter på grunn av betennelser (revmatisk inflammasjon eller infeksjon)
2. Ikke- betennelsesaktige smerter

 1. Muskelsmerter med betennelser (sykdomsfølelse, tegn på inflammasjon i blodprøver)

• Kreftbehandling med sjekkpunkthemmere kan en sjelden gang utløse muskelbetennelse
• Polyarteritis nodosa (PAN)
  • En svært sjelden form for systemisk vaskulitt
  • Sterke, uforklarlige smerter, ofte i legger. Høye betennelsesprøver og tydelig sykdomspåvikning
• Polymyalgia revmatika
  • De fleste er i alderen 65-80 år (aldri under 50 år)
  • Begynner med svær stivhet i nakke, overarmer og bekken/hofter og lår i løpet av få dager
  • Blodprøver viser høy CRP og blodsenkningsreaksjon (SR). Kreatin kinase (CK) er normal
  • God effekt (innen få dager) av Prednisolon 15-20mg/dag

• Polymyositt / dermatomyositt
  • Sjelden tilstand, alle aldergrupper
  • Tiltakende svakhet i muskler (vansker med trapper og bakker, problemer med å reise seg fra huk)
  • Ikke alle har smerter
  • Kreatin kinase (CK) i blodprøve er høy
    • Ved lett forhøyet verdi (<1000) tas ny prøve etter 2 dager uten fysisk aktivitet.
  • Dermatomyositt har utslett (tilkommet rød hud, over fingrenes grunnledd og mellomledd, bryst, nakke eller rundt øyne)
  • Lungene kan angripes (tung pust, tørr-hoste). Se også antisyntetase syndromet
  • Inklusjonslegeme myositt utvikler seg gradvis og medfører svakere muskler over flere år, oftest fra 50-60 års alder. Lett forhøyet CK i blodprøver
• Post polio syndrom
  • Oppstår 15-30 år etter poliomyelitt (35-60 års alder)
  • Muskelsmerter, Svakhet, Utmattelse
• Rabdomyolyse (etter skade, fysisk overbelastning. Forgiftning. Kreatin kinase ( CK) er svært høy; over 10.000-100.000
• Revmatoid artritt (RA, leddgikt)
  • Leddstivhet, hevelser og leddsmerter er mest typisk
  • Blant eldre personer er muskelsmerter vanlig ved sykdomsstart
  • I blodprøver er CRP høy. anti-CCP påvises ofte. Kreatin kinase (CK) er normal
• Trikinose  (infisert, rått svinekjøætt)
• Tropesykdom (infeksjon)
  • Denguefeber (Breakbone fever)
• Virusbetennelser (forbigående symptomer ved influensa, Hepatitt B )
• Vaskulitt-sykdommer
  • Polyarteritis nodosa (PAN) (sjelden sykdom med feber, vekttap, smerter)

2. Muskelsmerte uten betennelse

• Depresjon
  • Kan forsterker eksisterende smerter
• Diabetes mellitus med muskel-infarkt (redusert blodsirkulasjon)
• D-vitaminmangel (sjelden symptom, 25-OH vitamin D i blodprøve er lav)
• Fibromyalgi
  • Generalisert smertesyndrom og i tillegg minst 11 av 14 «tenderpoints» ved undersøkelse, normale blodprøver
• Generalisert kronisk muskelsmertesyndrom
  • Daglige smerter i begge armer og ben, nakke eller rygg i minst tre måneder, men midnre utbredt enn Fibromyalgi
• Klaudikasjon (smerter i legg(er) eller arm(er) ved fysisk belastning eller når arm/ben holdes høyt. Skyldes dårlig blodsirkulasjon (ved blodpropp, åreforkalkning eller vaskulitt som Takayasus arteritt)
• Kompartment syndrom, muskellosje syndrom (etter skade eller belastning eller trening, lokalisert svært sterke smerte på grunn av trykk og redusert blodsirkulasjon i muskel)
• Hyperparatyreoidisme (høyt kalsium og PTH i blodprøve ved primær type, lav 25-OH vit D ved sekundær form (med normalt eller lavt kalsium i blodprøver)
• Mitokondrie-sykdom
  • Enkelte former medfører risiko for muskelsykdom
• Multiple sklerose (MS)
  • Nevrologisk sykdom
• Muskelkramper (oftest uten bakenforliggende sykdom)
  • Utelukke lav kalium, lav kalsium eller lav magnesium i blod
• Muskeldystrofi
  • Økende smerter under eller etter fysisk aktivitet eller trening (muskelsvakhet, lett forhøyet CK). Nevrologisk sykdom
• Muskelkramper (oftest uten bakenforliggende sykdom)
  • Utelukke lav kalium, lav kalsium eller lav magnesium i blod
• Muskelsmertesyndrom (lokaliserte, kroniske smerter i deler av kroppen. Kan omfatte armer, ben, nakke, bekken og rygg), normale blodprøver
• Muskelspenninger (oftest i nakke, spenningshodepine), normale blodprøver
• Parkinsons sykdom (stivhet, skjelving på hender, redusert mimikk). Nevrologisk sykdom. Normale blodprøver
• Postpolio syndrom
  • Flere år etter infeksjon får mer enn 25% smerter, svakhet og utmattelse
• Stiff person syndrom
  • Sjelden, nevrologisk sykdom, ukontrollerte bevegelser
• Stoffskiftesykdom (hypotyreose), Blodprøver med høy TSH, lav f-T4
• Utmattelsessyndrom (CFS/ME)
  • Uttalt søvnbehov, ømfintlig for lyd, lys, stress og støy. Normale blodprøver

Diagnose

• Sykehistorie (sykdomsstart, sykdomsforløp, muskelgrupper, medikamenter, andre sykdommer)
• Medisinske Undersøkelser: Synlige forandringer (artrofi, infeksjonstegn, eksem), smerter ved palpasjon/lett trykk, kraftsvikt (reiser seg fra stolen og fra huk uten å støtte seg)
• Blodprøver: CRP, blodsenkning (SR), elektrolytter med kalium og kalsium, CK (kreatinkinase), ANA: anti-nukleære faktorer; ANCA: anti-neutrofil cytoplasmisk antistoff; TSH, f-T4, glukose
• EMG (elektromyalgi)
• MR (med kontrast) av muskler (oftest lår)
• Biopsi (vevsprøve)