Muskelsmerter og Revmatisk sykdom 4.62/5 (113)

Siden er skrevet av spesialist i revmatologi dr. med. Øyvind Palm. Sist oppdatert: 7/08/26
Share Button

Muskelsmerter

Foto: Pxhere: Muskelsmerter er vanlige plager og kan ha mange ulike årsaker, fra ufarlig overbelastning til revmatiske sykdommer.

🟢Hva er muskelsmerter?

Muskelsmerter (myalgi) er en av de vanligste årsakene til smerter i bevegelsesapparatet. De fleste opplever muskelsmerter fra tid til annen, ofte etter uvant fysisk aktivitet, hard trening eller en uheldig sovestilling. Slike smerter er som regel ufarlige og går over i løpet av noen dager.

Noen ganger kan muskelsmerter være et symptom på en underliggende sykdom. Dette gjelder særlig dersom smertene varer lenge, blir stadig sterkere eller opptrer sammen med muskelsvakhet, feber eller andre sykdomstegn. Når muskelsmerter er til stede daglig i mer enn tre måneder, regnes de som kroniske (Glaubitz S, 2019).

Muskelsmerter kan redusere fysisk funksjon, arbeidsevne og livskvalitet. En grundig vurdering av symptomer, sykehistorie og eventuelle blodprøver gjør det som regel mulig å skille mellom ufarlige og mer alvorlige årsaker.

⚠️Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege dersom du har:

  • Muskelsmerter som varer mer enn 2–4 uker uten bedring
  • Stadig økende smerter eller muskelsvakhet
  • Vansker med å gå i trapper, reise deg fra en stol eller løfte armene
  • Feber, nattesvette eller uforklarlig vekttap sammen med muskelsmerter
  • Rødt eller fiolett utslett samtidig med muskelsvakhet
  • Mørk urin etter kraftig fysisk belastning eller skade
  • Pustevansker eller svelgevansker i forbindelse med muskelsvakhet.

Disse symptomene kan skyldes en sykdom som bør utredes raskt.

Muskelsmerter: Kjennetegn

Årsaker til muskelsmerter

De fleste muskelsmerter skyldes ikke revmatisk sykdom. Vanlige årsaker er overbelastning, uvant fysisk aktivitet, virusinfeksjoner eller muskelspenninger. Smertene går som regel over av seg selv.

Hos eldre blir muskulaturen gradvis mindre og svakere (sarkopeni), og mange opplever økt stivhet og ømhet, særlig etter hvile. Dette er en del av den normale aldringsprosessen og må skilles fra nye eller raskt økende muskelsmerter som kan skyldes sykdom.

Muskelsmerter kan grovt deles i to hovedgrupper:

  • Muskelsmerter med betennelse (inflammasjon eller infeksjon): ofte sykdomsfølelse, morgenstivhet, feber eller nattesvette kan forekomme og blodprøver viser ofte forhøyet CRP eller SR.
  • Muskelsmerter uten betennelse: langt vanligere, normale betennelsesprøver, allmenntilstanden er vanligvis god og skyldes ofte overbelastning, fibromyalgi, legemidler eller andre ikke-inflammatoriske tilstander (Glaubitz S, 2019).

 Muskelsmerter med betennelser

Ved inflammatoriske muskelsykdommer er muskelsmerter ofte bare én del av sykdomsbildet. Mange opplever samtidig økende tretthet, feberfølelse, nattesvette eller vekttap. Blodprøver viser ofte tegn til betennelse (Dalakas MC, 2023).

Polymyalgia revmatika er den vanligste inflammatoriske revmatiske sykdommen hos eldre. Sykdommen rammer nesten alltid personer over 50 år, og de fleste er mellom 65 og 80 år (Dejaco C, 2023). Symptomene utvikler seg vanligvis i løpet av få dager eller uker og består av uttalt stivhet og smerter i skuldre, nakke og overarmer, smerter i hofter, bekken og lår, mest plager om morgenen og etter hvile og vansker med å komme ut av sengen eller reise seg fra en stol. Blodprøver viser som regel forhøyet CRP og senkningsreaksjon (SR), mens muskelenzymet kreatinkinase (CK) vanligvis er normalt.

De fleste opplever en markert bedring i løpet av 1–3 døgn etter oppstart med prednisolon (vanligvis 15–20 mg daglig), ofte allerede i løpet av ett til tre døgn. Behandlingen må som regel trappes langsomt ned over 1–2 år (Dejaco C, 2023).

Polymyositt og dermatomyositt er sjeldne autoimmune sykdommer der kroppens immunsystem angriper muskulaturen. Ved dermatomyositt angripes også huden (Lundberg IE, 2017; Dalakas MC, 2023). Det viktigste symptomet er gradvis økende muskelsvakhet, mens muskelsmerter kan være mindre fremtredende. Mange får problemer med å gå i trapper eller opp bakker, å reise seg fra en stol eller fra huk og å løfte armene over hodet.

Ved dermatomyositt ses ofte karakteristiske rødlilla utslett over fingerledd, albuer, knær eller rundt øynene. Enkelte utvikler kalkavleiringer (kalsinose), særlig ved sykdom som starter i barnealderen. Noen får samtidig interstitiell lungesykdom med tørrhoste og tung pust. Dette gjelder særlig ved antisyntetasesyndromet. Blodprøver viser ofte forhøyet CK. Ved lett forhøyet CK anbefales det ofte å gjenta prøven etter noen dagers hvile for å utelukke at fysisk aktivitet er årsaken før videre utredning. Lundberg IE, 2017).

Inklusjonslegememyositt utvikler seg langsommere enn de øvrige myosittene og rammer oftest personer over 50 år. Tilstanden gir gradvis muskelsvakhet over flere år og bare lett til moderat forhøyet CK.

Revmatoid artritt (leddgikt) gir først og fremst betennelse i leddene, men kan i enkelte tilfeller, særlig hos eldre, debutere med uttalt stivhet og muskelsmerter. Typiske symptomer er morgenstivhet, hovne og ømme ledd, tretthet og nedsatt allmenntilstand. CRP er ofte forhøyet, og mange har antistoffet anti-CCP. CK er som regel normal.

Vaskulitt: Flere former for systemisk vaskulitt kan gi muskelsmerter fordi blodtilførselen til musklene blir redusert:

Infeksjoner: Flere infeksjoner kan gi uttalte muskelsmerter.

  • Virusinfeksjoner, særlig influensa og covid-19, gir ofte forbigående muskelsmerter som går over når infeksjonen bedres. Også hepatitt B og enkelte andre virusinfeksjoner kan gi muskelsmerter (Glaubitz S, 2019).
  • Denguefeber er kjent for svært sterke muskelsmerter og omtales derfor ofte som «breakbone fever».
  • Tetanus (stivkrampe) er svært sjelden i Norge på grunn av høy vaksinasjonsdekning. Hos uvaksinerte kan sykdommen gi smertefulle muskelkramper og kjevesperre noen dager til uker etter en forurenset sårskade (Folkehelseinstituttet).
  • Trikinose er en sjelden parasittsykdom som kan smitte gjennom utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt fra blant annet villsvin eller bjørn. Sykdommen kan gi muskelsmerter, feber og hevelse rundt øynene.

Muskelsmerte uten betennelse

Muskelsmerter uten betennelse er langt vanligere enn inflammatoriske muskelsykdommer. De fleste har normale blodprøver og ingen tegn til aktiv betennelse. Selv om slike tilstander sjelden er alvorlige, kan de gi betydelige smerter og redusert livskvalitet (Glaubitz S, 2019).

Fibromyalgi

Fibromyalgi er en av de vanligste årsakene til kroniske, utbredte muskelsmerter. Tilstanden rammer særlig kvinner, men forekommer i alle aldersgrupper. Vanlige symptomer er utbredte muskelsmerter, ømhet ved trykk mot muskler og sener, tretthet og redusert utholdenhet, dårlig søvn og konsentrasjons- og hukommelsesvansker («hjernetåke»). Blodprøver er normale. Regelmessig fysisk aktivitet, god søvn, pasientopplæring og tilpasset trening er de viktigste behandlingsformene. Enkelte kan ha nytte av legemidler som påvirker smertebanene i nervesystemet (Perrot S, 2017; Atzeni S, 2017)

Legemidler: Flere legemidler kan gi muskelsmerter som bivirkning.

  • Statiner brukes for å senke kolesterol og forebygge hjerte- og karsykdom. Noen opplever muskelsmerter, mens muskelsvakhet er mindre vanlig. De fleste har normale eller bare lett forhøyede CK-verdier. En sjelden autoimmun muskelsykdom (immunmediert nekrotiserende myopati) kan gi uttalt muskelsvakhet og betydelig forhøyet CK (Mammen AL, 2016).
  • Andre legemidler : Muskelsmerter kan også forekomme ved behandling med blant annet:
    • aromatasehemmere (ved brystkreft)
    • enkelte antibiotika (fluorokinoloner)
    • bisfosfonater
    • sjekkpunkthemmere ved kreftbehandling, som kan utløse myositt (Brahmer JR, 2021).

Stoffskiftesykdommer

  • Lavt stoffskifte (hypotyreose) kan gi muskelsmerter, stivhet, muskelsvakhet, tretthet, kuldefølelse og vektøkning. Blodprøver viser høy TSH og lav fritt T4. Symptomene bedres som regel når stoffskiftet normaliseres.
  • Vitamin D-mangel. Alvorlig vitamin D-mangel kan føre til muskelsvakhet og muskelsmerter. Lett vitamin D-mangel alene er derimot sjelden årsaken til kroniske muskelsmerter. Tilstanden påvises med blodprøve (25-OH-vitamin D), og behandles med vitamin D-tilskudd når det foreligger mangel (Pilz S, 2019).
  • Hyperparatyreoidisme: Overproduksjon av paratyreoideahormon (PTH) kan føre til forhøyet kalsium i blodet og gi muskelsvakhet, tretthet og muskelsmerter. Tilstanden diagnostiseres med blodprøver og behandles etter årsaken.
  • Diabetes kan påvirke muskler og nerver. De fleste muskelsmerter skyldes nerveskade (polynevropati), men sjeldnere kan diabetes føre til et smertefullt muskelinfarkt (diabetisk myonekrose), særlig ved langvarig og komplisert diabetes.

Muskelkramper og muskelspenninger: Muskelkramper er svært vanlige og som regel ufarlige. De opptrer ofte om natten eller etter fysisk aktivitet. Muskelspenninger i nakke, skuldre og rygg kan gi lokale smerter og spenningshodepine. Stress, ensidig arbeid og statiske arbeidsstillinger er vanlige utløsende faktorer. Regelmessig bevegelse, tøyninger og tilpasset fysisk aktivitet lindrer ofte plagene. Dokumentasjonen for magnesiumtilskudd er usikker (Garrison SR, 2020).

Rabdomyolyse er en alvorlig tilstand der mange muskelceller brytes ned på kort tid. Årsaken kan være kraftig fysisk belastning, knusningsskader, enkelte legemidler, rusmidler eller infeksjoner. Typiske symptomer er sterke muskelsmerter, muskelsvakhet, mørk urin og sykdomsfølelse. CK er som regel kraftig forhøyet, ofte over 5 000 U/L. Tilstanden krever rask behandling for å forebygge nyreskade (Torres PA, 2015).

Mitokondriesykdommer er sjeldne, arvelige sykdommer som påvirker cellenes energiproduksjon. De kan debutere både hos barn og voksne. Vanlige symptomer er redusert utholdenhet, muskelsvakhet, muskelsmerter ved fysisk aktivitet og tretthet. Flere organer enn muskulaturen kan være påvirket.

Muskeldystrofier er en gruppe arvelige muskelsykdommer som gradvis fører til muskelsvakhet. Mange debuterer i barne- eller ungdomsalderen, mens enkelte former først viser seg i voksen alder (Mercuri E, 2024).

Nevrologiske sykdommer: Flere sykdommer i nervesystemet kan gi muskelsmerter eller stivhet.

  • Parkinsons sykdom gir først og fremst langsomme bevegelser, skjelving og muskelstivhet, men mange opplever også smerter fra muskler og ledd.
  • Multippel sklerose (MS): Ved MS kan smerter skyldes både muskelspenninger, spastisitet og påvirkning av sentralnervesystemet.
  • Postpoliosyndrom: Personer som tidligere har hatt poliomyelitt kan utvikle gradvis muskelsvakhet, tretthet og kroniske muskelsmerter flere tiår etter den opprinnelige infeksjonen.
  • Stiff person-syndrom: Dette er en svært sjelden autoimmun nevrologisk sykdom som gir uttalt muskelstivhet og smertefulle muskelspasmer.

Andre årsaker

Andre tilstander som kan gi muskelsmerter er blant annet:

  • Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
  • Depresjon og langvarig psykisk belastning
  • Redusert blodsirkulasjon (klaudikasjon)
  • Kompartmentsyndrom etter skade eller hard trening
  • Rusmidler som kokain og amfetamin
  • Overbelastning etter uvant fysisk aktivitet.

Ofte foreligger flere medvirkende faktorer samtidig.

Symptomer

Muskelsmerter kan variere betydelig fra person til person.

Vanlige symptomer er ømhet eller verk i én eller flere muskler, stivhet, særlig etter hvile, smerter ved belastning eller bevegelse, muskelsvakhet, nedsatt utholdenhet og/eller kramper eller rykninger.

Smertene kan være lokalisert til én muskelgruppe eller være utbredt i hele kroppen.

Ved inflammatoriske (betennelsesaktige) sykdommer forekommer ofte morgenstivhet, sykdomsfølelse, feber eller vekttap, mens slike symptomer vanligvis mangler ved ikke-inflammatoriske muskelsmerter.

🚩Røde flagg

Følgende symptomer bør vurderes raskt av lege:

  • Feber eller nattesvette
  • Uforklarlig vekttap
  • Raskt tiltagende muskelsvakhet
  • Vansker med å svelge eller puste
  • Mørk urin
  • Uttalt hevelse eller varme over en muskel
  • Lammelser eller følelsesforstyrrelser
  • Sterke smerter etter skade eller svært hard fysisk belastning.

Slike symptomer kan være tegn på alvorlig muskelsykdom, infeksjon, rabdomyolyse eller annen tilstand som krever rask behandling.

Hvordan stilles diagnosen? Utredning

De fleste muskelsmerter skyldes ufarlige tilstander, men dersom plagene er langvarige, økende eller ledsages av muskelsvakhet eller andre sykdomstegn, bør de utredes nærmere.

Legen vil først spørre om når smertene startet, hvor smertene sitter, om de oppstod etter fysisk aktivitet eller infeksjon, om det samtidig foreligger muskelsvakhet, feber, utslett eller vekttap, hvilke legemidler du bruker og om lignende sykdommer finnes i familien.

Deretter følger en klinisk undersøkelse med vurdering av muskelstyrke, bevegelighet, ømhet og eventuelle utslett eller andre tegn på revmatisk eller nevrologisk sykdom.

Blodprøver kan bidra til å skille mellom betennelsessykdommer, muskelskader og andre sykdommer som kan gi muskelsmerter.

Vanlige blodprøver omfatter CRP og SR, som viser om det foreligger betennelse. Kreatinkinase (CK), som er den viktigste blodprøven ved mistanke om muskelskade eller muskelsykdom. Høye verdier kan sees ved blant annet myositt, muskeldystrofier og rabdomyolyse (Lundberg IE, 2017). Blodprosent, hvite blodlegemer og blodplater. Elektrolytter, nyre- og leverfunksjon. Stoffskifteprøver (TSH og fritt T4). Blodsukker og eventuelt langtidsblodsukker (HbA1c). Vitamin D ved mistanke om mangel. Autoantistoffer (for eksempel ANA, myosittspesifikke antistoffer eller anti-CCP) dersom det er mistanke om en autoimmun revmatisk sykdom (Dalakas MC, 2023).

Normale blodprøver utelukker ikke alle muskelsykdommer, men de gir viktige holdepunkter for videre utredning.

Bildediagnostikk: Ved mistanke om betennelse eller annen muskelsykdom kan MR av muskulaturen vise områder med betennelse, hevelse, fettomdanning eller muskelsvinn. MR brukes også til å velge det mest egnede stedet for eventuell muskelbiopsi.

Ved mistanke om påvirkning av lungene, slik som ved enkelte former for myositt eller bindevevssykdom, kan CT av lungene være nødvendig.

Elektromyografi (EMG) undersøker den elektriske aktiviteten i musklene og nervene som styrer dem. Undersøkelsen kan bidra til å skille mellom sykdom i selve musklene (myopati) og sykdom i nervene (nevropati eller motornevronsykdom). Resultatene vurderes alltid sammen med sykehistorie, klinisk undersøkelse og øvrige prøver.

Muskelbiopsi: I noen tilfeller er det nødvendig å ta en liten vevsprøve fra en muskel. Muskelbiopsi brukes særlig ved mistanke om inflammatoriske myositter, enkelte arvelige muskelsykdommer eller metabolske muskelsykdommer.

I dag kan genetiske analyser ofte erstatte biopsi ved mistanke om arvelige muskelsykdommer (Mercuri E, 2024).

Diagnose

Diagnosen bygger på en samlet vurdering av sykehistorie, klinisk undersøkelse, blodprøver, bildediagnostikk, EMG og genetiske undersøkelser eller muskelbiopsi ved behov.

Hos de fleste skyldes muskelsmertene ufarlige eller forbigående tilstander. Dersom det påvises en revmatisk sykdom eller annen muskelsykdom, er tidlig diagnose viktig fordi behandling ofte kan begrense sykdomsutviklingen og forebygge komplikasjoner (Dalakas MC, 2023).

Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken til muskelsmertene.

Hva kan du gjøre selv?

Ved muskelsmerter etter overbelastning eller uvant aktivitet er det ofte tilstrekkelig med noen dagers avlastning, gradvis tilbake til normal aktivitet, lett tøyning og bevegelse, tilstrekkelig søvn og væskeinntak og paracetamol eller betennelsesdempende legemidler (NSAID) dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.

Langvarig sengeleie anbefales sjelden, da muskulaturen raskt mister styrke.

Behandling av underliggende sykdom

Dersom muskelsmertene skyldes en spesifikk sykdom, rettes behandlingen mot årsaken. Eksempler er:

  • Inflammatoriske revmatiske sykdommer: Behandles med kortikosteroider og ofte sykdomsmodifiserende eller biologiske legemidler (Lundberg IE, 2017).
  • Fibromyalgi. Den viktigste behandlingen er regelmessig fysisk aktivitet, pasientopplæring, god søvn og tilpasset fysioterapi. Enkelte kan ha nytte av legemidler som påvirker smertebehandling i sentralnervesystemet (Macfarlane GJ, 2017).
  • Legemiddelutløste muskelsmerter: Symptomene bedres ofte når dosen reduseres eller legemidlet skiftes etter vurdering av lege.
  • Stoffskiftesykdommer og vitaminmangel: Behandles ved å korrigere den underliggende hormon- eller vitaminmangelen.
  • Infeksjoner: Behandles etter årsaken, for eksempel med antibiotika ved bakterieinfeksjoner eller annen målrettet behandling.

Fysioterapi og rehabilitering

Ved mange muskelsykdommer er fysioterapi en viktig del av behandlingen.

Målet er å opprettholde muskelstyrke, bevare leddbevegelighet, redusere smerter, bedre balanse og funksjon og forebygge fall.

Treningen bør tilpasses den enkelte. Ved enkelte muskelsykdommer kan svært hard trening forverre symptomene, mens moderat og regelmessig aktivitet som regel er gunstig (Fossmo HL, 2018).

Prognose

Prognosen avhenger av årsaken til muskelsmertene. De fleste muskelsmerter etter overbelastning eller virusinfeksjon går over i løpet av dager eller uker uten varige plager.

Kroniske muskelsmerter, som ved fibromyalgi, kan vare lenge, men mange opplever betydelig bedring med regelmessig fysisk aktivitet, god søvn og individuell oppfølging.

Ved inflammatoriske revmatiske muskelsykdommer er prognosen blitt betydelig bedre de siste tiårene på grunn av tidligere diagnose og mer effektiv behandling (Dalakas MC, 2023).

Referanser

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden