Innhold
Definisjon
Revmatiske muskelsmerter kan variere fra å være litt ubehagelige til å forårsake ekstreme smerter. Smerten er kronisk når den har vart daglig i mer enn tre måneder. Revmatiske muskelsmerter bidrar til redusert livskvalitet, medikamentbruk og langvarig sykefravær. Ofte er plagene ufarlige, men de kan også være tegn på alvorlig sykdom.
Årsaker
Muskelsmerter er vanligvis ikke et sykdomstegn. Smertefulle, stive og ømme muskler er en naturlig reaksjon etter uvant fysisk aktivitet eller ha sovet i en ubekvem stilling eller en del av normal aldring.
- Leggkramper er svært vanlig i befolkningen og er oftest uten spesiell sykdomsårsak
- Med økende alder blir musklene ofte mer stive og ømme, særlig etter å ha vært i ro. Aldersrelaterte revmatiske smerter er vanlig
- Sterkere nye muskelsmerter som vedvarer over dager og uker kan imidlertid være tegn på muskelsykdom eller bakenforliggende annen sykdom
Ny-oppståtte og kroniske muskelsmerter uten kjent årsak bør bli nærmere undersøkt hos lege (vennligst les mer om medisinsk utredning nedenfor på denne siden).
Man kan dele muskelsmerter i to hovedgrupper:
- Smerter på grunn av betennelser (revmatisk inflammasjon eller infeksjon)
- Smerter som ikke er relatert til betennelse
1. Muskelsmerter med betennelser (sykdomsfølelse, tegn på inflammasjon i blodprøver)
- Kreftbehandling med sjekkpunkthemmere kan utløse muskelbetennelse
- Polyarteritis nodosa (PAN)
- En svært sjelden form for systemisk vaskulitt
- Sterke, uforklarlige smerter, ofte i legger. Høye betennelsesprøver og tydelig påvirket allmenntilstand med nattesvette, febertendens og vekttap
- Polymyalgia revmatika
- De fleste er i alderen 65-80 år (aldri under 50 år)
- Begynner i løpet av få dager med svær stivhet i skuldre, nakke, overarmer og bekken, hofter og lår
- Blodprøver viser høy CRP og blodsenkningsreaksjon (SR). Kreatin kinase (CK) er normal
- Prednisolon 15-20 mg/dag har god effekt i løpet av få dager
- Polymyositt / dermatomyositt
- Sjelden tilstand, alle aldergrupper
- Tiltakende svakhet i muskler (vansker med trapper og bakker, problemer med å reise seg fra huk)
- Ikke alle har smerter
- Kreatin kinase (CK) i blodprøve er høy
- Ved lett forhøyet verdi (<1000) tas ny prøve etter 2-3 dager uten fysisk aktivitet.
- Dermatomyositt har utslett (tilkommet rød hud, over fingrenes grunnledd og mellomledd, bryst, nakke eller rundt øyne)
- Lungene kan angripes (tung pust, tørr-hoste). Se også antisyntetase syndromet
- Inklusjonslegeme myositt utvikler seg gradvis og medfører svakere muskler over flere år, oftest fra 50-60 års alder. Lett forhøyet CK i blodprøver
- Revmatoid artritt (RA, leddgikt)
- Leddstivhet, hevelser og leddsmerter er mest typisk
- Blant eldre personer er muskelsmerter vanlig ved sykdomsstart
- I blodprøver er CRP høy. anti-CCP påvises ofte. Kreatin kinase (CK) er normal
- Tetanus (Stivkrampe)
- Få uker etter dyre-bitt eller annen infeksjon
- Muskelkramper
- Kjeve-sperre
- Trikinose (infisert, rått svinekjøtt)
- Tropesykdom (infeksjon)
- Virusbetennelser (forbigående symptomer ved influensa, Hepatitt B )
- Vaskulitt-sykdommer
- Polyarteritis nodosa (PAN) (sjelden sykdom med feber, vekttap, smerter)
- Granulomatøs polyangiitt (GPA) / Wegeners granulomatose
2. Muskelsmerte uten betennelse
- Depresjon
- Diabetes mellitus med muskel-infarkt (redusert blodsirkulasjon)
- D-vitaminmangel (sjeldent symptom, 25-OH vitamin D i blodprøve er lav)
- Fibromyalgi
- Generalisert kronisk muskelsmertesyndrom
- Klaudikasjon (smerter i legg(er) eller arm(er) ved fysisk belastning eller når arm/ben holdes høyt. Skyldes dårlig blodsirkulasjon (ved blodpropp, åreforkalkning eller vaskulitt som Takayasus arteritt)
- Kompartment syndrom, muskellosje syndrom (etter skade eller belastning eller trening, lokalisert svært sterke smerte på grunn av trykk og redusert blodsirkulasjon i muskel)
- Hyper-parathyreoidisme (høyt kalsium og PTH i blodprøve ved primær type, lav 25-OH vit D ved sekundær form (med normalt eller lavt kalsium i blodprøver)
- Mitokondrie-sykdom
- Multiple sklerose (MS)
- Muskeldystrofi
- Muskelkramper (oftest uten bakenforliggende sykdom)
- Muskelsmertesyndrom (lokaliserte, kroniske smerter i deler av kroppen. Kan omfatte armer, ben, nakke, bekken og rygg), normale blodprøver
- Muskelspenninger (oftest i nakke, spenningshodepine), normale blodprøver
- Parkinsons sykdom (stivhet, skjelving på hender, redusert mimikk). Nevrologisk sykdom. Normale blodprøver
- Post polio syndrom
- Rabdomyolyse (etter skade, fysisk overbelastning. Forgiftning. Kreatin kinase (CK) er svært høy; over 10.000-100.000)
- Statiner (Kolesterol-senkende legemidler)
- Stiff person syndrom
- Stoffskiftesykdom (hypotyreose), Blodprøver med høy TSH, lav f-T4
- Utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Diagnose
- Sykehistorie (sykdomsstart, sykdomsforløp, muskelgrupper, medikamenter, andre sykdommer)
- Medisinske Undersøkelser: Synlige forandringer (atrofi, infeksjonstegn, eksem), smerter ved palpasjon/lett trykk, kraftsvikt (reiser seg fra stolen og fra huk uten å støtte seg)
- Blodprøver: CRP, blodsenkningsreaksjon (SR), elektrolytter med kalium og kalsium, CK (kreatin kinase), ANA: anti-nukleære faktorer; ANCA: anti-neutrofilt cytoplasmisk antistoff; TSH, f-T4, glukose
- EMG (elektromyalgi)
- MR (med kontrast) av muskler (oftest lår)
- Biopsi (vevsprøve)
Denne siden har hatt 60 besøk i dag