Muskelsmerter og Revmatisk sykdom 4.64/5 (96)

Share Button

Muskelsmerter

Foto: Pxhere

Definisjon

Revmatiske muskelsmerter varierer i intensitet, fra ubehag til ekstreme smerter. Smerten kalles kronisk når den varer daglig i mer enn tre måneder. Revmatiske muskelsmerter kan føre til bruk av medisiner, langvarig sykefravær og redusert livskvalitet. Ofte er plagene ufarlige, som ømme og stive muskler etter uvant aktivitet, ubehagelig sovestilling eller normal aldring. Men de kan også være tegn på en underliggende, mer alvorlig sykdom (referanse: Glaubitz S, 2019).

Årsaker

Muskelsmerter er vanligvis ikke et tegn på sykdom. Smerte, stivhet og ømhet i muskler er en naturlig reaksjon etter uvant aktivitet eller ubehagelig sovestilling. Disse symptomene skal gradvis forsvinne i løpet av få dager. Leggkramper er blant de vanligste akutte muskelsmertene.

Med alderen blir muskler ofte stivere og ømmere, særlig etter hvile. Slike aldersrelaterte revmatiske smerter er vanlig og skilles fra sterkere, nye symptomer som vedvarer eller øker over dager og uker. Disse kan være tegn på muskelsykdom eller underliggende annen sykdom.

Nylig oppståtte og kroniske muskelsmerter uten kjent årsak bør undersøkes av lege (se mer om medisinsk utredning nedenfor på denne siden).

Muskelsmerter kan deles i to hovedgrupper:

  1. Smerter på grunn av betennelser (revmatisk inflammasjon eller infeksjon)
  2. Smerter som ikke er relatert til betennelse

 1. Muskelsmerter med betennelser (sykdomsfølelse, tegn på inflammasjon i blodprøver)

Symptomer:

De betennelsesaktige muskelsykdommene kjennetegnes ofte av andre samtidige symptomer som ny slitenhet, nattesvette, feber-tendens og utslag i blodprøver.

Årsaker:

  • Legemidler. Kreftbehandling med sjekkpunkthemmere kan utløse muskelbetennelse.
  • Polyarteritis nodosa (PAN) er en svært sjelden form for blodårebetennelse (systemisk vaskulitt). Symptomer er nye, sterke, uforklarlige smerter, ofte i legger. En føler seg syk og har tydelig påvirket allmenntilstand, ofte med nattesvette, febertendens og vekttap. Blodprøver viser høye betennelsesprøver (CRP, SR). De fleste er i 60-årene.
  • Polymyalgia revmatika er den vanligste av de revmatiske betennelsessykdommene som oppstår i høy alder. De fleste er i alderen 65-80 år, aldri under 50 år. Symptomene utvikler seg i løpet av få dager, etter hvert med svær stivhet i skuldre, nakke, overarmer og bekken, hofter og lår. Mest plager om natten og om morgenen, slik at det kan være vanskelig å komme ut av sengen. Blodprøver viser høy CRP og blodsenkningsreaksjon (SR). Kreatin kinase (CK) er normal. Behandling med Prednisolon 15-20 mg/dag har god effekt i løpet av få dager, men må fortsette i lavere doser over 1-2 år.
  • Polymyositt / dermatomyositt er en sjelden tilstand som kan angripe alle aldergrupper. Symptomene er diffuse i starten. Tiltakende svakhet i muskler kan forårsake vanskeligheter med å gå trapper og bakker og problemer med å reise seg fra huk. Ikke alle har smerter. Blodprøve viser forhøyet kreatin kinase (CK). Ved lett forhøyet verdi (CK<1000) tas ny prøve etter 2-3 dager uten fysisk aktivitet. Dermatomyositt har utslett i form av rød eller rød-fiolett hud, over fingrenes grunnledd og mellomledd, bryst, nakke eller rundt øyne. Noen får kalk under huden (kalsinose). Også lungene kan angripes (tung pust, tørr-hoste). Se også antisyntetase syndromet. Inklusjonslegeme myositt utvikler seg gradvis og medfører svakere muskler over flere år, oftest fra 50-60 års alder. Lett forhøyet CK i blodprøver.
  • Revmatoid artritt (RA, leddgikt) kan angripe i alle aldre. Symptomer er mest fra ledd, slik som leddstivhet, leddhevelser og leddsmerter. Når sykdommen begynner blant eldre personer, er også muskelsmerter vanlig. I blodprøver er CRP høy. anti-CCP påvises ofte. Kreatin kinase (CK) er normal.
  • Tetanus (Stivkrampe) skyldes bakterien Clostridium tetani og er blitt ekstemt sjelden med bare 0-2 tilfeller årlig i Norge (Folkehelseinstituttet) og forhindres vanligvis av vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Blant uvaksinerte kan symptomer muskelkramper og kjevesperre (vansker med å åpne og lukke munnen) oppstå få uker etter dyre-bitt eller annen infeksjon.
  • Trikinose skyldes en parasitt som overføres via utilstrekkelig kokt eller stekt infisert kjøtt av gris, villsvin eller bjørn. Sykdommen er svært sjelden i Norge med færre enn ett tilfelle årlig.
  • Tropesykdom (infeksjon) kan medføre sterke muskelsmerter. Denguefeber kalles også «Breakbone fever» på grunn av ekstremt sterke muskelsmerter.
  • Virusbetennelser medfører ofte forbigående symptomer som ved influensa, men også ved Hepatitt B.
  • Vaskulitt-sykdommer av ulike typer medfører muskelsmerter. Polyarteritis nodosa (PAN) er nevnt ovenfor, men også granulomatose med polyangiitt (GPA) / Wegeners granulomatose kan begynne med symptomer fra muskler.

2. Muskelsmerte uten betennelse

Forekomst: Høy forekomst. Bakenforliggende årsaker er mange, men ofte ikke påvisbare.

Symptomer: Nattesvette, feber og vekttap er uvanlig og blodprøver oftest normale.

Årsaker:

  • Depresjon kan forsterke revmatiske symptomer, men også være en følge av langvarig smerte.
  • Diabetes mellitus kan en sjelden gang skade musklene på grunn av redusert blodsirkulasjon (muskel-infarkt)
  • D-vitaminmangel. Muskelsmerter er et sjeldent symptom, 25-OH vitamin D i blodprøve er ekstrem lav og skyldes da ofte feil ernæring og mangel på sol-lys over lang tid.
  • Fibromyalgi er en vanlig tilstand, særlig blant voksne kvinner. Typisk er kronisk smertefulle muskler i hele kroppen med økende symptomer etter anstrengelse. Tilstanden kalles også generalisert kronisk muskelsmertesyndrom.
  • Klaudikasjon skyldes skyldes dårlig blodsirkulasjon som ved blodpropp, åreforkalkning eller vaskulitt som Takayasus arteritt). Symptomer er smerter i legg(er) eller arm(er) ved fysisk belastning eller når arm/ben holdes høyt.
  • Kompartment syndrom, muskellosje syndrom kan oppstå etter skade, overbelastning eller trening. Symptomene er sterke smerter i skadet muskel på grunn hevelse utløser trykk og redusert blodsirkulasjon.
  • Hyper-parathyreoidisme er overfunksjon i en av bi-skjoldbruskkjertlene. Disse ligger på halsen og kan produsere for mye av hormonet PTH (parathormon) som medfører for mye kalsium i blodet. Noen har samtidig for lavt 25-OH vitamin D (sekundær form) Symptomene kan være slapphet og svak muskulatur.
  • Mitokondrie-sykdom er sjeldne, men alvorlige, muskelsykdommer som oppstår blant barn og unge personer.
  • Multiple sklerose (MS) er en sykdom i nervene som ofte også medfører muskelsmerter.
  • Muskeldystrofi er en gruppe sjeldne, arvelige muskelsykdommer som oftest begynner blant barn og unge.
  • Muskelkramper er oftest harmløse og uten bakenforliggende sykdom. Ved økende, sterke symptomer er nærmere undersøkelser aktuelt.
  • Muskelsmertesyndrom kan være kronisk og generalisert som ved fibromyalgi eller lokalisert i deler av kroppen. Symptomene kan omfatte armer, ben, nakke, bekken og rygg. Det forventes normale blodprøver.
  • Muskelspenninger merkes oftest i nakke med spenningshodepine eller relatert til ryggsmerter. Normale blodprøver forventes.
  • Parkinsons sykdom er en nervesykdom som kjennetegnes ved stivhet, skjelving på hender, redusert mimikk og gange med korte skritt. Muskelsmerter og stivhet kan i blant minne om revmatisk sykdom. Normale blodprøver forventes.
  • Post polio syndrom forårsaker kronisk smertefulle muskler hos personer som har hatt nervesykdommen poliomyelitt tidligere.
  • Rabdomyolyse er en akutt, alvorlig skade der muskelceller i stort antall dør. Årsaken kan være fysisk overbelastning, skade eller forgiftning. I blodet er kreatin kinase (CK) svært høy, ofte10.000-100.000. Vevsprøve sikrer diagnosen.
  • Rusmiddelbruk (kokain, abstinaes)
  • Statiner er mye brukt kolesterol-senkende legemidler. Muskelsmerter er vanlig bivirkning, mens betennelser i muskler er sjeldnere.
  • Stiff person syndrom er en veldig sjelden, men dramatisk nervesykdom
  • Stoffskiftesykdom i forma av hypotyreose skyldes for lavt stoffskifte. Stivhet og smerter i muskler, kuldefølelse, vektøkning og tretthet er typisk, oftest blant kvinner. Blodprøver viser høy TSH, lav f-T4
  • Utmattelsessyndrom (CFS/ME) kan medføre muskelsmerter i tillegg til ekstrem uforklarlig utmattelse.

Symptomer

Muskelsmerter kan oppstå enten akutt, relatert til en belastning, eller være konstante og til stede i hvile. Noen tilstander forbedres av fysisk aktivitet, mens andre forverres. Intensiteten varierer fra lett ømhet og irritasjon til intense smerter. Smertene kan være lokalisert i nakke, skuldre, bekken eller hofter (proksimalt) eller i underarmer og legger (distalt). Også hud-symptomer som eksem eller rødhet og tegn til nevrogene utfall er av interesse.

Alarm-symptomer/Røde flagg

Vær oppmerksom på følgende symptomer som kan indikere en mer alvorlig tilstand:

  • Feber
  • Økt varme over muskler
  • Hevelse
  • Objektiv muskelsvakhet
  • Lammelser
  • Ny nakkestivhet kombinert med sykdomsfølelse
  • Svelgevansker
  • Pustevansker

Disse symptomene krever rask avklaring hos lege.

Undersøkelser

Sykehistorien omfatter Arvelige disposisjoner, typiske symptomer, intensitet og varighet av smertene, og påvirkning på fysisk aktivitet og andre gjøremål.

Klinisk undersøkelse dekker observasjon av musklenes form og størrelse, eventuelle spontane bevegelser, rykninger eller tegn til spenninger. Smerter ved lett trykk, kraftsvikt (reise seg fra stolen og fra huk-sittende uten å støtte seg). Eksem eller rødhet kan indikere visse diagnoser.

Laboratorieprøver kan omfatte CRP, SR, Hgb, hvite blodlegemer (leukocytter med differensialtellinger), blodplater (trombocytter), lever- nyre- og thyreoidea funksjonsprøver, elektrolytter med kalium og kalsium, glukose, CK (kreatin kinase), anti-nukleære antistoff (ANA). Urin stiks.

Bildediagnostikk. MR kan avdekke tegn til skade, infeksjon eller inflammasjon i muskler. Ved generell muskelsvakhet undersøkes oftest lårmusklene. CT av lunger kan være aktuelt ved symptomer fra luftveiene.

Vevsprøve (biopsi) kan tas ved mistanke om myosittnon-inflammatorisk myopatirabdomyolyse eller annen spesifikk problemstilling der skade på muskelvev er aktuelt.

EMG (elektromyalgi) kan påvise tegn til nevrogen muskelsykdom.

Diagnose

Ufarlige tilstander er vanligst, men enkelte symptomer kan indikere behov for nærmere utredning og behandling. Årsaken til muskelsmerter påvises på bakgrunn av symptomer, debutalder, varighet, lokalisering og resultatene fra de ulike undersøkelsene.

Behandling

For milde symptomer forventes det at smertene vil gå over av seg selv. I disse tilfellene kan det være nyttig å avlaste musklene i en begrenset periode for å unngå aktivitet som forårsaker smertene. Lette smertestillende som paracetamoleller NSAIDs(f.eks. ibuprofen) kan også brukes for å lindre symptomene.

Mer omfattende muskelsmerter: Hvis muskelsmertene er mer omfattende eller øker i intensitet, vil behandlingen avhenge av den underliggende årsaken. Noen vanlige årsaker og tilhørende behandlinger inkluderer:

  • Betennelse: Behandling med betennelsesdempende medisiner (kortikosteroider) eller immundempende medisiner.
  • Fibromyalgi: Behandling med smertestillende, antidepressiva og andre medikamenter, i tillegg til fysioterapi og kognitiv atferdsterapi.
  • Muskelkramper: Tilstrekkelig væskeinntak, magnesiumtilskudd og stretching.
  • Skade eller overbelastning: Hvile, is, kompresjon, bandasjering (RICE-prinsippet), og smertestillende.
  • Nevrogene muskelsykdommer: Behandling av den underliggende nervesykdommen.

Viktig: Det er viktig å kontakte lege hvis:

  • Muskelsmertene er intense eller langvarige.
  • Du har andre symptomer som feber, hevelse, muskelsvakhet eller lammelser.
  • Du er usikker på årsaken til muskelsmertene.

Legen vil kunne undersøke deg og stille en diagnose, og deretter gi deg råd om den beste behandlingen for din situasjon.


Denne siden har hatt 176 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden