Definisjon

Mitokondriesykdommer er en gruppe sykdommer som påvirker kroppens energiomsetning. Inne i hver celle finnes små kraftverk, mitokondrier, som omdanner fett og karbohydrater fra maten til energi. Denne energien er avgjørende for at kroppens celler og organer skal fungere. Ved mitokondriesykdom fungerer ikke mitokondriene slik de skal, noe som fører til energimangel. Mitokondriesykdommer kan ramme både barn og voksne, og symptomene varierer avhengig av hvilke organer som er berørt. Sykdommen kan gi muskelsvakhet, men også påvirke sentralnervesystemet (hjernen) og andre organer.

Sykdomsårsak

Genetiske mutasjoner (forandring i arveanlegg) foreligger. Disse kan være medfødt eller ervervet. Infeksjoner og medikamenter kan antakelig forårsake mutasjonene. Konsekvensen er redusert oksidativ fosforylering (OXPHOS) i mitokondriene og manglende energiproduksjon i form av adenosintrifosfat (ATP), særlig i skjelettmuskler (referanser: Ahmed ST, 2018; Witte ME, 2010; Russel J, 2016).

Forekomst

Det er beregnet at 1:10.000 barn i Sverige utvikler mitokondriesykdom før skolealder (referanse: Darin N, 2001).

Primær mitokondrie myopati (muskelsykdom) omtales spesielt her.

Mitokondriefunksjonen er antakelig viktige også i utviklingen av sykdommer som i utgangspunktet har andre årsaker, slik som noen nervesykdommer, nevromuskulære sykdommer som Duchenne muskledystrofi og inklusjonslegeme myositt, systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og andre autoimmune tilstander (referanse: Witte ME, 2010; Russel J, 2016). Til forskjell fra disse, starter ofte primær mitokondrie myopati tidlig i oppveksten, men enkelte former påvises først i voksen alder.

Symptomer

Symptomene på mitokondriesykdom kan være vanskelige å oppdage i tidlig fase. Muskelsmerter, kortpustethet, utmattelse og tretthet etter anstrengelse forbindes ikke alltid med sykdom. Mer spesifikke tegn kan være:

• Kramper
• Rabdomyoslyse. Et kjennetegn på mild sykdom er at en utvikler uvanlig alvorlig muskelskade (rabdomyolyse) etter moderat fysisk trening (referanse; Nance JR, 2015).
• Svakhet i øyemuskler: Dette kan føre til hengende øyelokk (ptose), dobbeltsyn eller en kombinasjon av disse, som ved CPEO (Kronisk progressiv ekstern oftalmoplegi) og Kearns-Sayre syndrom.
• Muskelsvakhet, forsinket utvikling og nevrologiske symptomer: Noen barn med mitokondriesykdom kan ha slapp muskulatur, spisevansker, forsinket utvikling, veksthemming og tegn på alvorlig nervesykdom. Dette kan inkludere episoder med lammelser, ustøhet (ataksi) og nedsatt syn og hørsel. I noen tilfeller kan også hjertemuskelen og pustemusklene bli påvirket (referanse: de Barcelos IP, 2020).

Eksempler på mitokondriesykdommer med muskelmanifestasjoner:

• Kronisk progressiv ekstern oftalmoplegi (CPEO): Lammelser i øyemuskler, dobbeltsyn, hengende øyelokk, svelge- og talevansker, samt svakhet i nakke-, skulder- og hoftemuskler.
• Kearns-Sayre syndrom (KSS): Pigmentert retinopati (øyesykdom), CPEO med ptose og hjerterytmeforstyrrelser. Svakhet i muskler (skuldre, nakke, hofter) kan variere. Sykdommen starter før 20 års alder.
• Mitokondrie Encefalomyopati, Laktat Acidose og Slag-lignende episoder (MELAS): Hodepine, kramper, slaglignende episoder, hørselstap, mage-tarmsymptomer og demens.
• Myoclonic epilepsy with ragged red fibers (MERRF): Muskelkramper, epilepsi, ustøhet (ataksi), svakhet og demens.

Andre former:

• Primær coenzym Q10 (CoQ10) mangel: Flere mulige forløp. Hjernen angripes, slik at kramper, uregelmessige bevegelser (ataksi) og stramme muskler (spastisitet) oppstår. Nyresykdom i form av nefrotisk syndrom som ikke reagerer på steroid-behandling. Muskulær svakhet og intoleranse for trening.
• Isolert mitokondrie kompleks III mangel: sporadisk muskelsykdom med redusert toleranse for trening, med- eller uten myoglobin-utskillelse i urinen.
• TK2 mangel / Mitokondriell DNA-tap Syndrome 2: Tre hovedformer: 1) spebarn-debut med muskelsvikt og tidlig død på grunn av svikt i puste-muskler. 2) Start i barnealder mellom 1 og 12 år med svakhet i skuldre, nakke og hofter, men også økende pustebesvær. 3) Start etter 12 års alder med svelge og talevansker og generell muskelsvakhet.
• Diabetes mellitus med døvhet (DAD): Sykdomsårsaken er ikke avklart.
• Lebers hereditære opticus nevropati (LHON): Synstap som begynner i tidlig voksen alder, oftest blant menn
• Leigh syndrom, subakutt skleroserende encefalopati: Begynner oftest i slutten av første leveår, men sykdomsdebut er sett også blant voksne
• Nevropati, ataksi, retinitis pigmentosa og ptose (NARP)
• Myonevrogen gastrointestinal encefalopati (MNGIE). Gastrointestinal pseudo-obstruksjon, neuropati
• Mitokondrie nevro-gastrointestinal encefalo-myopati (MNGIE)

Undersøkelser

Diagnostisering av mitokondriesykdom krever ofte en kombinasjon av ulike undersøkelser:

• Sykehistorie: Legen vil kartlegge symptomer, sykdomsforløp og familiehistorie. Kvinner kan være genetiske «bærere», mens gutter/menn får symptomer.
• Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av muskler, ledd, hud, nervesystem og indre organer.
• Øyeundersøkelse: Vurdering av øyemuskler og netthinner.
• Fysioterapeut: Muskeltester under og etter trening.
• Blodprøver: For å utelukke andre tilstander og måle nivåer av ulike stoffer i blodet. Sjelden spesielle funn, utenom økt kreatin kinase (CK) hos noen. Betennelsesprøver (senkningsreaksjon, CRP), celletellinger (hemoglobin, hvite blodlegemer med differensialtelling, blodplater), lever-, nyre- og stoffskifte-funksjonsprøver, kreatin kinase (CK), laktat, blodsukker, urinsyre, albumin, alanin (aminosyre), acyl-carnitin, ANA, anti-DNA og myositt-spesifikke antistoff.
• Genetiske undersøkelser: Analyse av gener i spyttprøver, urin eller muskelvev.
• Bildediagnostikk: kan omfatte MR av muskler, oftest lårmuskler og CT av lunger. MR av hjernen, MR-spektroskopi
• Spinalvæskeundersøkelse: Ved hjerne- (CNS) symptomer. Analyse av spinalvæske for å vurdere laktat, pyruvat og andre stoffer.
• EKG for å vurdere hjerterytmen.

Muskelvevsprøve (biopsi): Mikroskopisk undersøkelse av muskelvev for å identifisere avvik i mitokondriene. Elektron-mikroskopi: 1) «ragged-red fibers (RRF)», 2) Økt antall mitokondrier ses ved farging av vevet med succinat dehydrogenase (SDH eller kompleks II) ofte besj\krevet som «ragged-blue fibre», 3) cytochrome c oxidase (COX eller kompleks IV) mangel eller fravær, 4) ultrastrukturelle unormale mitokondrier, ofte med paracrystalline inklusjoner (referanse: de Barcelos IP, 2020).

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

• Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), multippel sklerose (MS): Nevrologisk sykdom som angriper nerveceller som styrer muskler.
• Antifosfolipidsyndrom: Sykdom som øker risikoen for blodpropp.
• Multippel sklerose (MS): Nevrologisk sykdom som angriper hjernen og ryggmargen.
• Muskeldystrofi: Arvelige muskelsykdommer som fører til muskelsvinn, f. eks Duchenne muskledystrofi. CK ofte forhøyet i blodprøve, EMG, biopsi.
• Myastenia gravis: Nervesykdom som forårsaker muskelsvakhet.
• Myositt, juvenil dermatomyositt (barn): Betennelse i musklene. Kreatin kinase (CK) er oftest høyere og ANA (med undergrupper) i blodprøve, MR, EMG, biopsi

Behandling

Behandlingen av mitokondriesykdom fokuserer på å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten.

• Symptomlindring: Behandling av muskelsmerter, kramper, diabetes, hjertesvikt og hørselstap.
• Fysisk trening: Tilpasset trening kan være gunstig.
• Kosttilskudd: Koenzym Q10, kreatin og L-karnitin kan forsøkes.
• Medikamenter: Nyere medikamenter som elemipretide og deoxycytidin (dC) + deoxythymidin (dT) kan være aktuelle for noen pasienter.
• Genterapi: Lovende behandling for fremtiden (referanse; de Barcelos IP, 2020).

Litteratur

• de Barcelos IP, 2020
• Pfeffer G, 2011
• Koenig MK, 2011 (engelsk)
• Bindoff L, 2015 (Norsk)
• Grans Kompendium i Revmatologi

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no