Definisjon

Mitokondriesykdom er en komplisert gruppe tilstander der cellenes mitokondrier har redusert funksjon i på grunn av genetiske mutasjoner. Mitokondriesykdommer regnes blant de vanligste arvelige metabolske (stoffskifte-relaterte) sykdommene. Mitokondriene er «cellenes kraftverk» og sykdom her kan medføre svekket funksjon spesielt i muskler, sentralnervesystem (hjernen) og andre organer i ulike kombinasjoner, avhengig av hvilken sykdomsundergruppe (ulike genetiske defekter, se nedenfor) som foreligger. Mitokondriene er antakelig viktige også i utviklingen av sykdommer som i utgangspunktet har andre årsaker, slik som systemiske bindevevssykdommer, vaskulitt og andre autoimmune tilstander (Referanse: Witte ME, 2010). Ofte starter sykdommen tidlig i oppveksten, men enkelte former begynner i voksen alder. Mitokondrie sykdom kan medføre tegn til uvanlig alvorlig muskelskade (rabdomyolyse) etter fysisk trening.

Celle. 9=mitokondrium

Sykdomsårsak

Genetiske mutasjoner (forandring i arveanlegg) foreligger. Disse kan være medfødt eller ervervet. Infeksjoner og medikamenter kan antakelig forårsake mutasjonene.

Forekomst

Det er beregnet at 1:10.000 barn i Sverige utvikler mitokondrie sykdom før skolealder (Referanse: Darin N, 2001).

Symptomer

• Kortvoksthet
• Muskelsykdom (uten andre symptomer)
  • Smerter og svakhet etter fysisk belastning, rhabdomyolyse
  • Kan også omfatte øyemusklene (dobbeltsyn) ved CPEO og Kearns-Sayre syndrom
  • Hjertemuskel: Kardiomopati
• Nerve
  • Slag, kramper, ataksi, demens
• Kombinert hjerne- (CNS) og muskelsykdom fra barnealder
• Multi-organ sykdom med muskelsykdom
  • Øyet: Synstap med pigmentert retinopati, opticus atrofi, katarakt (grå stær)
  • Diabetes mellitus (pankreas) og hypoparathyroidisme
  • Nyre: Progressiv nyresvikt
  • Hud: Multiple lipomer (mange fettkuler)

Symptomer og alvorlighetsgrad varierer mellom de ulike formene og fra person til person. Tap av muskelstyrke, forstyrret syn-, hørsel-, hjerte-, lunge-, lever, nyre- og/eller tarmfunksjon forekommer. Noen får læringsvansker og alvorlige nevrologiske og/eller psykiske symptomer.

Isolert muskelsykdom forekommer. Typisk er da redusert toleranse for anstrengelse og trening. Utmattelse, muskelsvakhet, muskelsmerter og påfølgende stigning i enzymet CK (kreatinkinase) i blodprøver.

Diagnose

Mistanke om sykdommen bør vekkes når klare symptomer fra hjerne (CNS), perifere nerver, endokrinologisk, hjertet, øyne, tarmer, hud og benmarg foreligger. Redusert treningstoleranse og forhøyet kratin kinase (CK) i blodprøve er vanlig.

• Klinisk sykdomsbilde og sykehistorie (debutalder, manifestasjoner)
  • Arv: Noen tilfeller: Kvinner kan være «bærere» og gutter/menn får symptomer. Sjekk sykehistorie over tre generasjoner
• Blodprøver (telling av blodceller, CK, LD, kreatinin, blodsukker, urinsyre, albumin, alanin (aminosyre), acylcarnitin
• Spinalvæske ved hjerne- (CNS) symptomer: laktat, pyruvat, aminosyrer, 5-metyltetrahydrofolat
• EMG (elektromyografi)
• EKG
• Ekkokardiografi
• MR ved tegn til symptomer fra hjernen
  • MR-spektroskopi
• Øyelege undersøkelse
• Muskeltester under/etter trening
• Genetiske tester for (når mulig) påvise genetisk mutasjon
  • Sekvensering av mitokondrie DNA
  • Testing av affisert vev (biopsi)
• Biopsi (vevsprøve), oftest fra lårmuskel (m. vastus lateralis)
  • «Ragged fibers»
  • Histokjemiske undersøkelser
  • Elektronmikroskopi

Antallet kjente mitokondrie sykdommer har økt de siste årene. Blant de vanligste er Leigh syndrom og MELAS (vennligst se nedenfor). Noen Mitokondrie sykdommer/syndromer:

• Diabetes mellitus med døvhet (DAD)
  • Tilstanden kan også ha andre årsaker
• Lebers hereditære optikus nevropati (LHON)
  • Synstap som begynner i tidlig voksen alder, oftest blant menn
• Leigh syndrom, subakutt skleroserende encefalopati
  • Begynner oftest i slutten av første leveår, men sykdomsdebut er sett også blant voksne
• Nevropati, ataksi, retinitis pigmentosa og ptose (NARP)
• Mitokondrie myopati
  • CPEO (øyesykdom) debuterer ofte blant 40-åringer og medfører dobbeltsyn (diplopi) pga tiltakende øyemuskel svakhet. Kearns-Sayre syndrom starter før 20 års alder
• Myonevrogen gastrointestinal encefalopati (MNGIE)
  • Gastro-intestinal pseudo-obstruksjon
  • Neuropati
• Myoklonisk Epilepsi med «Ragged Red Fibers» (MERRF)
  • “Ragged Red Fibers” er sammeklumpede syke mitokondrier i vevsprøve (biopsi)
  • Kortvoksthet, hørselstap, laktat acidose, intoleranse for fysisk trening
• Mitokondrie myopati, encefalomyopati, laktat acidose, slag-ligenende symptomer (MELAS)
• mtDNA-svekkelse
  • Mitokondrie nevro-gastrointestinal encefalo-myopati (MNGIE)

Feilaktig diagnose (Lignende tilstander, differensialdiagnoser)

• Myositt
  • Kreatin kinase (CK) er oftest høyere og ANA (med undergrupper) i blodprøve, MR, EMG, biopsi
• Muskeldystrofi
  • CK i blodprøve, EMG, Biopsi

• Amyotrofisk lateralsklerose (ALS), multiple skelrose (MS) og andre nevrogene, progressive sykdommer
• Antifosfolipidsyndrom og andre tilstander som kan forårsake slag

Behandling

Symptomlindring (muskelsmerter, kramper, diabetes, hjertesvikt, hørselstap) er viktig. Tilpasset fysisk trenging/øvelser kan være nyttig. Kombinasjon av høye doser koenzym Q10, i kombinasjon med kreatin og L-karnitin kan forsøkes, men dokumentasjon av effekt på slike vitamin/kostholdstilskudd er ikke entydig.

Litteratur:

• Wikipedia (engelsk)
• Koenig MK, 2011 (engelsk)
• Bindoff L, 2015 (Norsk)