🟢MUPS: Kort forklart
MUPS (Medically Unexplained Physical Symptoms) er en eldre betegnelse på vedvarende kroppslige symptomer som ikke fult ut kan forklares av en kjent sykdom eller av objektive funn ved vanlige medisinske undersøkelser (Malterud K, 2010; Creed F, 2023).
Begrepet brukes mindre enn tidligere fordi det kan gi inntrykk av at symptomene er «uforklarlige» eller ikke reelle. I dag benyttes oftere betegnelser som Persistent Physical Symptoms (PPS) eller Persistent Somatic Symptoms (PSS) (Löwe B, 2024).
I det nye kodesystemet ICD-11 brukes diagnosen Bodily Distress Disorder (BDD) om pasienter med vedvarende kroppslige symptomer som medfører betydelig belastning og funksjonstap. Diagnosen overlapper delvis med det som tidligere ble omtalt som MUPS. (WHO, 2022), mens DSM-5-TR benytter betegnelsen Somatic Symptom Disorder (SSD) (American Psychiatric Association, 2022). Disse klassifikasjonene legger mindre vekt på om symptomene kan forklares av en kjent sykdom og større vekt på symptombyrde, funksjonstap og hvordan plagene påvirker dagliglivet (Creed F, 2023; Löwe B, 2024).
Det er viktig å understreke at symptomene er reelle og kan gi betydelig redusert livskvalitet, selv om det ikke påvises en enkelt sykdom som fullt ut forklarer dem.
Hva kjennetegner vedvarende kroppslige symptomer?
Vedvarende kroppslige symptomer kan omfatte ett eller flere av følgende:
- Langvarige muskelsmerter
- Leddsmerter uten tegn til betennelse
- Utmattelse
- Hodepine
- Svimmelhet
- Magesmerter eller irritabel tarm (IBS)
- Brystsmerter
- Hjertebank
- Tung pust
- Konsentrasjonsvansker
Symptomene varierer betydelig mellom ulike personer og kan endre seg over tid (Creed F, 2023).
Årsaker
Det finnes ingen enkelt årsak til vedvarende kroppslige symptomer. Dagens forskning tyder på at plagene oppstår gjennom et komplekst samspill mellom flere faktorer, blant annet biologiske mekanismer, endret smertebearbeiding i nervesystemet (sentral sensitisering), individuell biologisk sårbarhet, søvnforstyrrelser, psykiske belastninger, tidligere sykdom eller infeksjoner og stress og belastende livshendelser.
Hos noen utvikles symptomene etter en infeksjon, skade eller annen sykdom, mens det hos andre ikke finnes en tydelig utløsende hendelse.
Angst og depresjon forekommer hyppigere enn i befolkningen ellers, men anses ikke som den eneste forklaringen på symptomene. For mange er slike psykiske plager en følge av langvarig sykdom snarere enn en årsak (Löwe B, 2024).
Forekomst
Vedvarende kroppslige symptomer er vanlige i allmennpraksis. Slike symptomer utgjør en betydelig andel av konsultasjonene hos fastlegen, og mange opplever langvarige plager uten at det kan påvises en sykdom som fullt ut forklarer symptomene (Hartman TC, 2017). Kvinner rammes noe oftere enn menn (Aamland A, 2014).
Diagnostikk
Diagnosen bygger på en grundig medisinsk vurdering. Legen vil kartlegge symptomene, undersøke om det foreligger tegn til kjent sykdom, vurdere behovet for blodprøver eller bildediagnostikk og eventuelt henvise til spesialist.
Målet er både å identifisere behandlingsbare sykdommer og å unngå unødvendige undersøkelser når alvorlig sykdom er utelukket. Diagnosen stilles ikke bare fordi andre sykdommer er utelukket, men også fordi symptomene danner et karakteristisk mønster og gir vedvarende funksjonsbegrensning.
Ved revmatologiske symptomer vil det være viktig å utelukke blant annet revmatoid artritt (leddgikt), polymyalgia rheumatika (PMR) (hos eldre) og systemiske bindevevssykdommer (inkludert inflammatoriske muskelsykdommer (myositt) (Löwe B, 2024).
Andre differensialdiagnoser omfatter blant annet stoffskiftesykdommer, nevrologiske sykdommer, metabolske muskelsykdommer og enkelte hormonforstyrrelser (Hartman TC, 2017).
💊Behandling
Det finnes ingen enkelt behandling som passer alle.Målet er å redusere symptomer, bedre funksjon og øke livskvaliteten (Löwe B, 2024).. Behandlingen kan omfatte:
Informasjon og veiledning: En god forklaring på symptomene og trygghet for at alvorlig sykdom er utelukket er ofte et viktig første steg (Malterud K, 2010).
Fysisk aktivitet: Tilpasset fysisk aktivitet anbefales. Aktiviteten bør økes gradvis og tilpasses den enkeltes funksjonsnivå.
Fysioterapi: Hos mange kan individuelt tilpasset fysioterapi bidra til bedre funksjon og mindre smerter.
Psykologisk behandling: Kognitiv atferdsterapi kan være nyttig for enkelte, særlig dersom symptomene medfører betydelig funksjonstap eller ledsages av angst eller depresjon (Creed F, 2023; Löwe B, 2024).
Behandling av tilleggstilstander: Søvnforstyrrelser, depresjon, angst og andre samtidige sykdommer bør behandles når de foreligger.
Langvarig bruk av sterke smertestillende legemidler anbefales vanligvis ikke (Löwe B, 2024).
Revmatologens rolle
Pasienter med vedvarende muskelsmerter, leddsmerter eller utmattelse henvises ofte til revmatolog.
Revmatologens viktigste oppgaver er å:
- Utelukke inflammatoriske revmatiske sykdommer
- Identifisere eventuelle behandlingsbare tilstander
- Gi informasjon om diagnosen
- Bidra til en hensiktsmessig videre oppfølging
Fastlegen har vanligvis hovedansvaret for den langsiktige oppfølgingen (Hartman TC, 2017).
Prognose
Forløpet varierer betydelig. Mange opplever gradvis bedring over tid, særlig dersom de får god informasjon, en trygg diagnose og individuelt tilpasset behandling. Hos andre kan symptomene vedvare over mange år, men også da kan målrettet oppfølging bidra til bedre funksjon og livskvalitet.
Litteratur
- Bindevevssykdommer.no
- Vaskulitt.no
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)