
Leddbetennelse i venstre kne. Reaktiv artritt angriper ett kne vanligst, særlig blant unge menn. Wikimedia. CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=45707
Reaktiv artritt ICD-10 M02.9
Innhold
Definisjon
Reaktiv artritt er leddbetennelse (artritt) som oppstår etter en infeksjon, men uten at bakterier, virus eller andre mikrober gjenfinnes i de angrepne leddene. Sykdommen tilhører gruppen av spondyloartropatier. Reaktiv artritt skal ikke forveksles med septisk artritt der en påviser infeksjon i ledd. Reaktiv artritt utløses oftest av infeksjoner med klamydia (seksuelt overførbar) eller tarminfeksjoner. Symptomer med artritt, urinrørsbetennelse (uretritt) og øyebetennelse (konjunktivitt) ble tidligere kalt Reiters syndrom.
Sykdomsårsak
Noen infeksjoner kan medføre en reaksjon i immunsystemet slik at ledd, hud, øyne og andre organer angripes ved en feil. Personer med den arvelige vevstypen HLA-B27 og menn er mest utsatt. Ofte er den utløsende infeksjonen overstått når de revmatiske symptomene begynner (unntak er klamydia infeksjon). De mest aktuelle utløsende bakterier er:
- Klamydia (seksuelt overførbar)
- Shigella (tarminfeksjon)
- Salmonella (tarminfeksjon)
- Yersinia (tarminfeksjon)
- Campylobakter (tarminfeksjon)
- Clostridium (tarminfeksjon)
- Parasitt (tropesykdom)
- Strongyloides stercoralis (trådorm)
- Påvises i Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika, Australia
Forekomst
Reaktiv artritt oppstår typisk 1-4 uker etter en infeksjon
- Oftest ungdom- unge voksne (16-40 år). Sjelden blant barn og eldre personer
- Menn angripes vanligere enn kvinner
Symptomer
Stivhet, leddsmerter, hevelse og varme over angrepne ledd som symptomer på leddbetennelse (artritt)
Ved klinisk undersøkelse påvises
- Leddbetennelse (artritt) oftest i ett kne
- Andre ledd, også i armer og hender angripes hos ca. 50%
- Eventuelt angrepne sener og senefester (entesitt) medfører smerte, hevelse og varme over blant annet Akillessener hos noen
- Enkelte fingre eller tær kan hovne opp i hele sin lengde (daktylitt, «pølsefinger»)
- Bekken-, hofte- eller ryggsmerter kan skyldes at Iliosakralledd (sakroiliitt) og ryggen (spondylitt) kan angripes
- Inflammatorisk ryggsmerte er typisk
- Øyebetennelse i form av konjunktivitt, episkleritt, keratitt eller uveitt forekommer
- Blodprøver viser ofte tegn på revmatisk betennelse
- Forhøyet CRP og blodsenkning (SR)
- HLA-B27 testes ikke rutinemessig, men er en disponerende faktor (påvises hos 70-80%, mot 8-10% i den sør-norske befolkningen og ca.15% i Nord-Norge)
- Leddvæsken er ved undersøkelse tynt-flytende og blakket (gul-hvit) uten bakterier eller urinsyre-krystaller
- Ultralyd-undersøkelse bekrefter tegn på artritt
Diagnosen
Diagnosen stilles på bakgrunn av
- Sykehistorie (forutgående tegn på infeksjon),
- Undersøkelse (typisk artritt og andre undersøkelsesfunn)
- Utelukke annen sykdomsårsak
- Mistanke om klamydia infeksjon testes med urinprøve
- Vedvarende symptomer fra tarm undersøkes med avføringsprøver
Feil diagnose (Lignende sykdommer, Differensialdiagnoser)
- Barneleddgikt
- Borrelia infeksjon med artritt
- HIV
- Kondrokalsinose (eldre personer)
- Medikamenter
- Parvovirus B19 infeksjon med artritt
- Psoriasis-artritt og andre spondyloartropatier
- Revmatisk feber (hos barn)
- Revmatoid artritt (leddgikt)
- Sarkoidose (Løfgrens syndrom)
- Septisk artritt (infeksjon i ledd)
- Still sykdom hos voksne (Adult Stills)
- Urinsyregikt
Behandling
De fleste henvises til revmatolog
- Ledd-punksjon, tapping av leddvæske og innsetting av Lederspan eller annet kortison i angrepne ledd
- Klamydia infeksjon behandles med antibiotika
- Symptomer reduseres med pracetamol, Ibux, Naproksen, Diklofenac og lignende (NSAIDs) smertestillende medikamenter
- Prednisolon tabletter med start dose 15-20 mg daglig kan brukes i noen dager dersom ledd-punksjon eller smertestillende legemidler ikke har tilstrekkelig virkning. Nedtrapping av dose og avsluttes etter få uker
- Øye-symptomer behandles av øyelege
Prognose
Forløpet varierer fra person til person. Vanligvis går sykdommen tilbake i løpet av3-5 måneder, men mer kroniske forløp forekommer hos 10-20%.
Retningslinjer/ Anbefalinger
EULAR (Early arthritis), Combe B, 2016
Europeiske retningslinjer for håndtering av non-gonokokk uretritt (Horner PJ, 2016)
Litteratur
- Denison HJ, 2016 (Klamydia)
- Ajene AN, 2013 (Campyobakter, shigella, salmonella)
- Pope JE, 2006 (Campylobakter)
- Capele M, 2016 (Clostridium)
- Store Norske Leksikon
- Grans Kompendium i Revmatologi