🟢 Hva er reaktiv artritt (leddbetennelse etter infeksjon)? Kort forklart:
Reaktiv artritt er en leddbetennelse som oppstår etter en infeksjon, ofte i urinveier eller mage-tarm. Selve infeksjonen sitter ikke i leddet, men immunsystemet reagerer feil og gir betennelse. Tilstanden går ofte over av seg selv i løpet av noen måneder, men kan vare lenger hos noen.
Reaktiv artritt ICD-10 M02.9
Vanlige reaktiv artritt symptomer
- Leddsmerter og hevelse (ofte i knær og ankler) etter infeksjon
- Rammer ofte ett eller få ledd, særlig i beina
- Stivhet, særlig om morgenen
- Hovne fingre eller tær (“pølsefinger”)
- Smerter i hæler eller senefester
- Rygg- eller bekkensmerter
- Øyebetennelse (røde, irriterte øyne)
- Feber og sykdomsfølelse
⚠️Når bør man kontakte lege?
- Ved akutt hovent og smertefullt ledd uten skade
- Ved leddsmerter etter nylig infeksjon (mage, urinveier, kjønnssykdom)
- Ved røde øyne kombinert med leddsmerter
- Ved vedvarende symptomer i mer enn noen uker
Hva skjer i kroppen?
Etter en infeksjon kan immunsystemet bli overaktivt og reagerer på en måte som gir betennelse i egne vev. Dette gir betennelse i ledd, sener, hud og noen ganger øyne – selv om bakteriene ikke lenger er til stede.
🔵 Klinisk oppsummering om psoriasisartritt
Typisk presentasjon:
- Asymmetrisk oligoartritt (≤4 ledd) (underekstremiteter) (få ledd er angrepet, typisk ikke de samme ledd på høyre og venstre side av kroppen)
- Entesitt (senefestebetennelse) og daktylitt (hovne fingre eller tær)
- Urogenital (urinveier) eller gastrointestinal (mage-tarm) infeksjon 1–4 uker før debut
🚩 Røde flagg:
- Mistanke om septisk artritt (må utelukkes)
- Uttalt systemisk sykdom (feber, utmattelse, symptomer fra flere organer)
- Uveitt (regnbuehinnebetennelse) med synspåvirkning
- Vedvarende artritt >6 måneder
Viktige tester:
- CRP, SR
- Klamydia-PCR (urin/penselprøve)
- Leddvæskeanalyse (utelukke infeksjon/krystaller)
- HLA-B27 (støttende, ikke diagnostisk)
- MR ved aksial (rygg/bekken) affeksjon
Differensialdiagnostiske fallgruver:
- Septisk artritt
- Krystallartritt: urinsyregikt og pyrofosfatartritt (kondrokalsinose/CPPD)
- Tidlig spondyloartritt (f. eks ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom eller psoriasisartritt)
- Viral artritt
Definisjon og patofysiologi
Reaktiv artritt er en steril (ikke-infeksiøs) artritt som oppstår etter en infeksjon, oftest utløst av bakterier i urogenital- eller gastrointestinaltraktus.
Patogenesen (sykdomsutviklingen) involverer en immunologisk reaksjon der antigener fra mikrober trigger en inflammatorisk (betennelsesaktig) respons i ledd og enteser. HLA-B27 er en viktig genetisk risikofaktor.
Forekomst og epidemiologi
- Debuterer typisk 1–4 uker etter infeksjon
- Vanligst hos unge voksne (16–40 år)
- Menn rammes hyppigere enn kvinner
- Prevalens ca. 1 per 1000
- Relativt vanlig i Skandinavia
- Utgjør ca. 18 % av tidlige artritter
Klassifikasjon / undergrupper
| Type | Årsak | Typiske organer | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Urogenital (urinveier) | Klamydia | Ledd, urinveier, øyne | Vanlig hos unge |
| Enteropatisk (mage-tarm) | Salmonella, Shigella, Campylobacter, Yersinia | Ledd, tarm | Etter gastroenteritt |
| Sjeldne årsaker | Clostridium, parasitter | Varierende | Tropiske områder |
Symptomer og kliniske funn
Ledd:
• Asymmetrisk artritt (knær, ankler)
• Daktylitt
Senefester:
• Entesitt (akilles, plantar fascia)
Rygg/bekken:
• Sakroiliitt
• Inflammatorisk ryggsmerte
Øyne:
• Konjunktivitt (røde øyne)
• Uveitt (smertefullt, noe rødt)
Hud/slimhinner:
• Erythema nodosum (knuterosen)
• Utslett
Urogenitalt:
• Uretritt (betennelse i i urinrøret)
• Dysuri (smerte ved vannlating)
Diagnostikk
1. Når mistenke sykdommen
• Artritt + nylig infeksjon (1–4 uker)
• Typisk hos unge voksne
2. Førstelinje-tester
• CRP, SR
• Klamydia-PCR
• Urinprøve
3. Bekreftende tester
• Leddvæskeanalyse
• MR ved aksial sykdom
4. Videre utredning
• HLA-B27
• Bildediagnostikk
Diagnostisk algoritme
Infeksjon → 1–4 uker → Artritt/entesitt → Utelukk septisk artritt → Påvis/utelukk utløsende infeksjon → Diagnose reaktiv artritt
Differensialdiagnoser
- Septisk artritt – bakterier i ledd
- Urinsyregikt – krystaller i leddvæske
- Revmatoid artritt – symmetrisk, kronisk
- Psoriasisartritt– hud- og leddsykdom
- Sarkoidose (Løfgrens syndrom)
- Viral artritt – selvbegrensende
🔴Behandling av reaktiv artritt
- Prinsipper:
- Dempe betennelse og smerte
- Behandle eventuell underliggende infeksjon
- Spesifikk behandling:
- NSAIDs (førstevalg)
- Kortison (lokalt eller systemisk)
- Antibiotika ved klamydia
- DMARDs (metotreksat, sulfasalazin) ved kronisk sykdom
Hvem behandles hvor:
• Fastlege: initial vurdering
• Revmatolog: ved vedvarende eller alvorlig sykdom
Oppfølging og prognose
- De fleste blir friske innen 3–5 måneder
- 10–30 % får kronisk forløp
- Generelt noe bedre prognose etter mage-tarminfeksjon enn etter klamydiainfeksjon
- Oppfølging ved vedvarende symptomer
Når henvise til spesialist?
- Mistanke om septisk artritt
- Vedvarende artritt >3 måneder
- Mistanke om aksial sykdom
- Behov for DMARD-behandling
Relaterte tilstander
- Psoriasisartritt
- Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom)
- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)
- Septisk artritt
Litteratur og kilder
Retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer
- Norsk Revmatologisk Forening
- EULAR (Early arthritis), Combe B, 2016
- Europeiske retningslinjer for håndtering av non-gonokokk uretritt (Horner PJ, 2016)
Annen litteratur
- Cheeti A, 2023sp
- Bentaleb I, 2020
- Schmitt SK, 2017
- Garg AX, 2008
- Savolainen etal. Scand J Rheum 2009
- Glenås A, 1994
- Carter JD, 2010
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)