Leddbetennelse i venstre kne. Reaktiv artritt angriper ett kne vanligst, særlig blant unge menn. Wikimedia. CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=45707

Reaktiv artritt ICD-10 M02.9

Definisjon

Reaktiv artritt er leddbetennelse (artritt) som oppstår etter en infeksjon, men uten at bakterier, virus eller andre mikrober gjenfinnes i de angrepne leddene. Sykdommen tilhører gruppen av spondyloartropatier. Reaktiv artritt skal ikke forveksles med septisk artritt der en påviser infeksjon i ledd. Reaktiv artritt utløses oftest av infeksjoner med klamydia (seksuelt overførbar) eller tarminfeksjoner. Symptomer med artritt, urinrørsbetennelse (uretritt) og øyebetennelse (konjunktivitt) ble tidligere kalt Reiters syndrom.

Sykdomsårsak

Noen infeksjoner kan medføre en reaksjon i immunsystemet slik at ledd, hud, øyne og andre organer angripes ved en feil. Personer med den arvelige vevstypen HLA-B27 og menn er mest utsatt. Ofte er den utløsende infeksjonen overstått når de revmatiske symptomene begynner (unntak er klamydia infeksjon). De mest aktuelle utløsende bakterier er:

• Klamydia (seksuelt overførbar)
• Shigella (tarminfeksjon)
• Salmonella (tarminfeksjon)
• Yersinia (tarminfeksjon)
• Campylobakter (tarminfeksjon)
• Clostridium (tarminfeksjon)
• Parasitt (tropesykdom)
  • Strongyloides stercoralis (trådorm)
  • Påvises i Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika, Australia

Symptomer

• Reaktiv artritt oppstår typisk 1-4 uker etter en infeksjon
• Oftest ungdom- unge voksne (16-40 år). Sjelden blant barn og eldre personer
• Menn angripes vanligere enn kvinner
• Ved klinisk undersøkelse påvises
  • Leddbetennelse (artritt) oftest i ett kne
  • Andre ledd, også i armer og hender angripes hos ca. 50%
  • Eventuelt angrepne sener og senefester (entesitt) medfører smerte, hevelse og varme over blant annet Akillessener hos noen
  • Enkelte fingre eller tær kan hovne opp i hele sin lengde (daktylitt, «pølsefinger»)
  • Bekken-, hofte- eller ryggsmerter kan skyldes at Iliosakralledd (sakroiliitt) og ryggen (spondylitt) kan angripes
    • Inflammatorisk ryggsmerte er typisk
  • Øyebetennelse i form av konjunktivitt, episkleritt, keratitt eller uveitt forekommer
• Blodprøver viser ofte tegn på revmatisk betennelse
  • Forhøyet CRP og blodsenkning (SR)
  • HLA-B27 testes ikke rutinemessig, men er en disponerende faktor (påvises hos 70-80%, mot 8-10% i den sør-norske befolkningen og ca.15% i Nord-Norge)
• Leddvæsken er ved undersøkelse tyntflytende og blakket (gul-hvit) uten bakterier eller urinsyrekrystaller
• Ultralyd-undersøkelse bekrefter tegn på artritt

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av

• Sykehistorie (forutgående tegn på infeksjon),
• Undersøkelse (typisk artritt og andre undersøkelsesfunn)
• Utelukke annen sykdomsårsak
• Mistanke om klamydia infeksjon testes med urinprøve
• Vedvarende symptomer fra tarm undersøkes med avføringsprøver

Feil diagnose (Lignende sykdommer, Differensialdiagnoser)

• Septisk artritt (infeksjon i ledd)
• Urinsyregikt
• Kondrokalcinose (eldre personer)
• Psoriasis-artritt og andre spondyloartropatier
• Revmatoid artritt (leddgikt)
• Borrelia infeksjon med artritt
• Sarkoidose (Løfgrens syndrom)
• Parvovirus B19 infeksjon med artritt
• HIV
• Artritt ved kreftbehandling med sjekkpunkthemmere, BCG-behandling mot urinblærekreft eller granulocytt stimulerende faktor
• Barneleddgikt
• Still sykdom hos voksne (Adult Stills)
• Revmatisk feber (hos barn)

Behandling

• De fleste henvises til revmatolog
• Leddpunksjon, tapping av leddvæske og innsetting av Lederspan eller annet kortison i angrepne ledd
• Klamydia infeksjon behandles med antibiotika
• Symptomer reduseres med pracetamol, Ibux, Naproksen, Diklofenac og lignende (NSAIDs) smertestillende medikamenter
• Prednisolon tabletter med stert dose 15-20mg daglig kan brukes i noen dager dersom leddpunksjon eller smertestillende legemidler ikke har tilstrekkelig virkning. Nedtrapping av dose og avsluttes etter få uker
• Øyesymptomer behandles av øyelege

Prognose

Forløpet varierer fra person til person. Vanligvis går sykdommen tilbake i løpet av3-5 måneder, men mer kroniske forløp forekommer hos 10-20%.

Litteratur

• Denison HJ, 2016 (Klamydia)
• Ajene AN, 2013 (Campyobakter, shigella, salmonella)
• Pope JE, 2006 (Campylobakter)
• Capele M, 2016 (Clostridium)
• Store Norske Leksikon