Reaktiv artritt 4.4/5 (5)

Share Button
Reaktiv artritt
Leddbetennelse i venstre kne. Reaktiv artritt angriper ett kne vanligst, særlig blant unge menn. Wikimedia. CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=45707

Reaktiv artritt ICD-10 M02.9

Definisjon

Reaktiv artritt er leddbetennelse (artritt) som oppstår etter en infeksjon, men uten at bakterier, virus eller andre mikrober gjenfinnes i de angrepne leddene. Sykdommen tilhører gruppen av spondyloartropatier. Reaktiv artritt skal ikke forveksles med septisk artritt der en påviser infeksjon, oftest bakterier, i ledd. Reaktiv artritt utløses oftest av infeksjoner i urinveier, deriblant klamydia (oftest seksuelt overførbar), og tarminfeksjoner. Symptomer med artritt, urinrørsbetennelse (uretritt) og øyebetennelse (konjunktivitt) ble tidligere kalt Reiters syndrom. Reaktiv artritt går vanligvis over i løpet av noen måneder.

Sykdomsårsak

Infeksjoner kan medføre en over-reaksjon fra immunsystemet slik at ledd, hud, øyne og andre organer angripes ved en feil. Personer med den arvelige vevstypen HLA-B27 og unge menn er mest utsatt. Ofte er den utløsende infeksjonen overstått når de revmatiske symptomene begynner (unntak er klamydia infeksjon). De mest aktuelle utløsende bakterier er:

Forekomst

Reaktiv artritt oppstår typisk 1-4 uker etter en infeksjon. Oftest angripes ungdom- unge voksne (16-40 år). Sjelden blant barn og eldre personer. Menn angripes vanligere enn kvinner.

Forekomsten (prevalens) på verdensbasis er estimert til 1/1000, men geografiske variasjoner foreligger og tilstanden er relativt vanlig i Skandinavia (Hayes KM, 2019). Reaktiv artritt er funnet å utgjøre 18,1% av tidlige artritter (leddbetennelse med mindre enn 4 måneders forløp) (Nordli ES, 2017). 

Symptomer

Symptomer på reaktiv artritt varierer fra tilfelle til tilfelle, noe som gjør at diagnosen kan være vanskelig i klinisk praksis (Penisi M, 2019). Mest typisk er stivhet, leddsmerter og hissig leddbetennelse (artritt), hovne fingre, betente senefester og stivhet i bekken og korsrygg (Schmitt SK, 2017). Bekken-, hofte- eller ryggsmerter kan skyldes at Iliosakralledd (sakroiliitt) og ryggen (spondylitt) kan angripes. Inflammatorisk ryggsmerte (gradvis debut før 45 års alder, morgenstiv >45 min, bedre av fysisk aktivitet) er da typisk. Enkelte merker vedvarende ubehag og betennelse i urinrøret, noen har utslett i form av knuterosen/erythema nodosum og/eller røde, ubehagelige, betente øyne. De fleste med reaktiv artritt føler seg allmenn medtatt og noen har feber.

Undersøkelser

Sykehistorien omfatter typiske symptomer, særlig ny-oppstått leddbetennelse og forutgående tegn på infeksjon i urinveier eller mage/tarm hos unge menn.

Ved klinisk undersøkelse vurderes om det foreligger hevelse og varme over angrepne ledd og redusert bevegelse som symptomer på leddbetennelse (artritt). Knær og ankler angripes oftest. Andre ledd, også i armer og hender angripes hos ca. 50%. Dersom sener og senefester (entesitt) er angrepet, kan en finne hevelse og økt varme over blant annet Akillessener. Enkelte fingre eller tær kan hovne opp i hele sin lengde (daktylitt, «pølsefinger»). Øyebetennelse i form av konjunktivitt, episkleritt, keratitt eller uveitt forekommer.

Blodprøver viser oftest tegn på revmatisk betennelse men forhøyet CRP og blodsenkning (SR). HLA-B27 testes ikke alltid rutinemessig, men er en disponerende faktor (påvises hos 70-80%, mot 8-10% i den sør-norske befolkningen og ca.15% i Nord-Norge).

Urinprøve. Ved mistanke om klamydia-infeksjon utredes med urinprøve til PCR (morgen-urin, midtstrøms) hos menn. Kvinner tar selv penselprøve fra vagina, ev fra cervix ved gynekologisk undersøkelse (referanse: Folkehelseinstituttets sider).

Leddvæsken ved hovne ledd er ved undersøkelse tynt-flytende og blakket (gul-hvit) uten bakterier eller urinsyre-krystaller.

Bildediagnostikk med ultralyd-undersøkelse bekrefter tegn på artritt eller senebetennelse. MR undersøkelse kan bekrefte betennelse og er særlig aktuell dersom reaktiv artritt i bekken/rygg med iliosakralledd mistenkes.

EKG kan være aktuelt ved tegn til hjerterytmeforstyrrelser.

Diagnosen

Diagnosen stilles på bakgrunn av (referanse: Schmitt SK, 2017):

  • Sykehistorie (forutgående tegn på infeksjon (1-4 uker i forkant) med påfølgende symptomer fra ledd, senefester, hud, øyne), særlig blant unge menn.
  • Undersøkelse (typisk artritt, betennelse i senefester (entesitt), hud og/eller øyne, høy CRP og HLA-B27 i blod, bildediagnostikk).
  • Mistanke om klamydia infeksjon testes med urinprøve.

Lignende sykdommer, Differensialdiagnoser

Behandling

De fleste henvises til revmatolog.

  • Ledd-punksjon, tapping av leddvæske og innsetting av Lederspan eller annet kortison i angrepne ledd (referanse: Schmitt SK, 2017).
  • Klamydia infeksjon behandles med antibiotika. Ved forutgående mage-tarminfeksjon er det generelt ikke vist at antibiotika har effekt på tarmen eller påvirker forløpet av artritt (referanse: Barber CE, 2013).
  • Symptomer reduseres med pracetamol, Ibux, naproksen, diklofenac og lignende (NSAIDs) smertestillende medikamenter
  • Prednisolon tabletter med start dose 15-20 mg daglig kan brukes i noen dager dersom ledd-punksjon eller smertestillende legemidler ikke har tilstrekkelig virkning. Nedtrapping av dose og avsluttes etter få uker.
  • Immundempende legemidler (DMARDs og biologiske medikamenter) er vanligvis ikke nødvendige, men brukes ved uvanlig langvarig og invalidiserende sykdom. Sulfasalazin (Salazopyrin EN) eller metotreksat er da mest brukt. Behandlingsmålet er å hindre erosiv sykdom med varig leddskade.
  • Øye-symptomer behandles av øyelege.

Prognose

Forløpet varierer fra person til person. Vanligvis går sykdommen tilbake i løpet av 3-5 måneder, men mer kroniske forløp forekommer hos 10-30% (referanse: Carter JD, 2006). I en norsk studie hadde etter ett år 40% med klamydia-forårsaket artritt og 20% med mage-tarm forårsaket sykdom fortsatt noe artritt. Etter to år var imidlertid 100% av de klamydiainduserte og 95% enteritt-induserte blitt symptomfrie (referanse: Glenås A, 1994). Ved kronisk artritt som varer i mer enn seks måneder bør en spesielt være oppmerksom på Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt eller inflammatorisk tarmsykdom som differensialdiagnoser. 

Retningslinjer/ Anbefalinger

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden