Reaktiv artritt – symptomer, årsaker og behandling etter infeksjon 4.4/5 (5)

Share Button
Reaktiv artritt
Reaktiv artritt i venstre kne med hevelse og betennelse (monoartritt), typisk etter infeksjon. Rammer ofte ett ledd, særlig hos unge voksne. Wikimedia. CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=45707

🟢 Hva er reaktiv artritt (leddbetennelse etter infeksjon)? Kort forklart:

Reaktiv artritt (leddbetennelse etter infeksjon) er en betennelse i ett eller flere ledd som oppstår etter en infeksjon, vanligvis i mage-tarmkanalen eller urin- og kjønnsorganene. Infeksjonen sitter vanligvis ikke i selve leddet. I stedet oppstår en betennelsesreaksjon i immunsystemet etter infeksjonen, og denne kan ramme ledd, senefester, hud og øyne (NIAMS, 2024).

Reaktiv artritt tilhører gruppen spondyloartritter, som også omfatter blant annet psoriasisartritt og ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom).

Hos mange går sykdommen over i løpet av noen måneder, men hos enkelte blir symptomene langvarige eller kommer tilbake. Risikoen for et mer langvarig forløp er blant annet større ved gjentatte infeksjoner og hos personer som er HLA-B27-positive.


📌 Hurtigfakta

TemaInformasjon
Også kaltPostinfeksiøs artritt, reaktiv artritt
ICD-10M02.9
Vanlig debutVanligvis 1–4 uker etter infeksjon
Vanlige leddKnær, ankler og andre ledd i beina
Typisk mønsterAsymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd
Andre symptomerEntesitt, daktylitt, ryggsmerter og øyebetennelse
Vanlige utløsereCampylobacter, Salmonella, Shigella, Yersinia og Chlamydia
Viktige undersøkelserKlinisk undersøkelse, blodprøver og ofte leddvæske
Viktigste differensialdiagnoseSeptisk artritt må utelukkes ved akutt hovent ledd
BehandlingNSAIDs, eventuelt kortikosteroider og ved langvarig sykdom DMARDs
AntibiotikaBehandles når det foreligger en aktuell infeksjon, men behandler vanligvis ikke selve artritten
PrognoseOfte god; de fleste blir betydelig bedre innen måneder

❓ Vanlige spørsmål om reaktiv artritt

Reaktiv artritt er leddbetennelse som oppstår etter en infeksjon et annet sted i kroppen. Bakteriene er vanligvis ikke til stede i leddet. Sykdommen kan oppstå etter både mage-tarminfeksjoner og seksuelt overførbare infeksjoner.

Vanligvis oppstår symptomene 1–4 uker etter infeksjonen. Infeksjonen kan da allerede være over, og mange husker derfor ikke at de nylig har vært syke.

Nei. Reaktiv artritt er vanligvis en steril leddbetennelse, i motsetning til septisk artritt der mikroorganismer faktisk infiserer leddet.

Hos de fleste er sykdommen forbigående og bedres i løpet av noen måneder. Hos en mindre andel blir sykdommen langvarig eller tilbakevendende. Moderne kilder oppgir at omtrent 15–30 % kan utvikle et mer langvarig forløp, men tallene varierer mellom studier og avhenger blant annet av utløsende infeksjon og hvordan sykdommen defineres


🟢 Symptomer

Vanlige reaktiv artritt symptomer

  • Smertefulle og hovne ledd
    • Rammer ofte ett eller få ledd, særlig i beina
  • Særlig knær, ankler og andre ledd i beina
  • Ofte bare ett eller noen få ledd
  • Morgenstivhet
  • Smerter og betennelse i senefester
  • Hovne fingre eller tær (daktylitt)
  • Smerter under hælen eller ved akillessenen
  • Smerter i korsrygg eller bekken
  • Tretthet og sykdomsfølelse

Noen får også symptomer fra andre deler av kroppen

  • Røde og irriterte øyne
  • Smertefull øyebetennelse
  • Hudforandringer
  • Sår i munn eller underliv
  • Svie ved vannlating

Hva skjer i kroppen?

Etter enkelte infeksjoner kan immunsystemet fortsette å være aktivert selv om infeksjonen er over. Hos noen personer fører dette til betennelse i ledd og senefester.

Det er ikke fullt ut kjent hvorfor noen utvikler reaktiv artritt og andre ikke. HLA-B27 er en viktig genetisk risikofaktor, men det er ikke et krav for å få sykdommen. HLA-B27 er heller ikke en diagnostisk test: mange HLA-B27-positive personer får aldri reaktiv artritt, og personer som er HLA-B27-negative kan også få sykdommen (NIAMS, 2024).


Hvilke infeksjoner kan utløse reaktiv artritt?

Reaktiv artritt forbindes særlig med enkelte bakterielle infeksjoner.

Type infeksjonEksempler på utløsende bakterier
Mage-tarm Campylobacter, Salmonella, Shigella og Yersinia
Urin-/kjønnsorganer Chlamydia trachomatis
Andre Sjeldnere bakterier kan være aktuelle
  • Ved mage-tarminfeksjoner kommer artritten ofte etter at diaréen har gått over.
  • Ved klamydiainfeksjon kan infeksjonen være lite uttalt eller helt uten symptomer.

Det er viktig å være klar over at ikke alle pasienter har en infeksjon som kan påvises, selv om sykdomsbildet passer med reaktiv artritt.


⚠️Når bør man kontakte lege?

  • Ved akutt hovent og smertefullt ledd uten skade
  • Ved leddsmerter etter nylig infeksjon (mage, urinveier, kjønnssykdom)
  • Ved røde øyne kombinert med leddsmerter
  • Ved vedvarende symptomer i mer enn noen uker

🔵 Klinisk presentasjon

Det typiske sykdomsbildet er:

  • Asymmetrisk oligoartritt (≤4 ledd) (underekstremiteter) (få ledd er angrepet, typisk ikke de samme ledd på høyre og venstre side av kroppen)
  • Entesitt: betennelse i senefester, særlig ved akillessenen eller under foten
  • Daktylitt: diffus hevelse av en hel finger eller tå
  • Rygg- eller bekkensmerter ved samtidig betennelse i iliosakralledd øyebetennelse eventuelt hud- og slimhinneforandringer
  • Øyebetennelse
  • Eventuelt hud- og slimhinneforandringer

Reaktiv artritt kan dermed ligne andre former for spondyloartritt.


🔍 Diagnostikk (undersøkelser)

Det finnes ingen enkelt blodprøve som kan bekrefte reaktiv artritt. Diagnosen stilles ut fra sykehistorie, tidspunktet for eventuell infeksjon, kliniske funn og undersøkelser som utelukker andre årsaker til akutt leddbetennelse (NIAMS, 2024).

Blodprøver: CRP og SR kan være forhøyet og viser at det foreligger betennelse, men er ikke spesifikke for reaktiv artritt. Andre blodprøver kan brukes for å utelukke andre sykdommer.

Påvisning av utløsende infeksjon: Ved mistanke om klamydia kan det undersøkes med NAAT/PCR fra urin eller relevant prøve. Ved nylig mage-tarminfeksjon kan avføringsprøve noen ganger være aktuell, men prøven er ofte negativ når artritten har startet fordi infeksjonen allerede er over. Derfor betyr en negativ prøve ikke nødvendigvis at reaktiv artritt kan utelukkes (NIAMS, 2024).

Leddvæske: Ved et akutt hovent ledd er leddpunksjon ofte svært viktig. Leddvæsken undersøkes blant annet for bakterier og krystaller. Dette er særlig viktig fordi septisk artritt kan ligne på reaktiv artritt og krever rask behandling.

HLA-B27 kan støtte diagnosen og har betydning for prognosen, men er ikke diagnostisk.

Diagnostisk algoritme: Infeksjon → 1–4 uker → Artritt/entesitt → Utelukk septisk artritt → Påvis/utelukk utløsende infeksjon → Diagnose reaktiv artritt


Differensialdiagnoser

Tilstand

Hva skiller den fra reaktiv artritt?

Septisk artritt

Bakterier infiserer selve leddet; må utelukkes ved akutt monoartritt

Urinsyregikt

Urinsyrekrystaller i leddvæsken

CPPD-artritt (kondrokalsionse)

Kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddvæsken

Psoriasisartritt

Psoriasis, negleforandringer eller typisk daktylitt/entesitt

Revmatoid artritt

Ofte mer symmetrisk og langvarig polyartritt

spondyloartritt

Kan ha lignende ryggsmerter, entesitt og daktylitt, men uten tydelig utløsende infeksjon

Viral artritt

Ofte samtidig eller nylig gjennomgått virusinfeksjon og gjerne mer utbredt leddaffeksjon


💊Behandling av reaktiv artritt

Målet med behandlingen er å redusere betennelse og smerter, bevare funksjonen og behandle en eventuell pågående infeksjon.

NSAIDs er vanligvis førstevalg ved akutt reaktiv artritt dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner.

Kortikosteroider: Kortison kan brukes som injeksjon i et betent ledd. Ved mer utbredt sykdom kan kortvarig behandling med kortikosteroider i tablettform ( f. eks. prednisolon) vurderes.

Antibiotika: Antibiotika brukes for å behandle en pågående bakteriell infeksjon, men langvarig antibiotikabehandling har ikke en etablert effekt på selve artritten etter at infeksjonen er behandlet.

Ved påvist klamydiainfeksjon skal pasienten behandles etter gjeldende retningslinjer, og seksualpartner(e) må også vurderes. Ved gonoré må gonokokkartritt håndteres som en alvorlig disseminert infeksjon og behandles med antibiotika etter infeksjonsmedisinske retningslinjer.

💊 Ved langvarig sykdom

Hvis artritten ikke går tilbake og blir kronisk, kan revmatolog vurdere DMARD-behandling, særlig sulfasalazin eller metotreksat.

Ved alvorlig og vedvarende sykdom kan biologisk behandling, blant annet TNF-hemmere, i enkelte tilfeller vurderes. Dokumentasjonen er imidlertid begrenset sammenlignet med behandlingen av andre spondyloartritter (Agarwal A, 2024).

Fysisk aktivitet og fysioterapi: Når den akutte betennelsen tillater det, er det viktig å bevare bevegelighet og muskelstyrke. Fysioterapi kan være nyttig ved vedvarende smerter, redusert bevegelighet eller svakhet. Aktiviteten bør tilpasses sykdomsaktiviteten og økes gradvis.

Øyebetennelse: Øyeplager er viktige å ta på alvor. Konjunktivitt gir vanligvis røde og irriterte øyne, mens uveitt ofte gir smerte i øyet, lysømfintlighet, tåreflod og uklart eller redusert syn.

Ved slike symptomer bør man kontakte lege raskt, fordi akutt fremre uveitt bør vurderes og behandles av øyelege.

🚩 Røde flagg – når må man søke rask hjelp?

  • Akutt hovent og svært smertefullt ledd: Et rødt, varmt og kraftig smertefullt ledd, særlig sammen med feber eller redusert allmenntilstand, kan være septisk artritt. Dette må vurderes raskt.
  • Rødt og smertefullt øye: Smertefullt rødt øye, lysømfintlighet eller synsforandring kan være uveitt og bør vurderes samme dag.
  • Andre faresignaler: Kontakt lege raskt ved:
    • Høy feber og redusert allmenntilstand
    • Raskt økende hevelse og smerter
    • Flere nye hovne ledd
    • Betydelig tungpust eller brystsmerter

Prognose

Prognosen er vanligvis god. Mange blir betydelig bedre i løpet av 3–6 måneder, men sykdommen kan hos noen vare lenger. Nyere oppslagsverk angir at omtrent 15–30 % kan utvikle et mer langvarig forløp.

Langvarige plager er særlig forbundet med blant annet HLA-B27, gjentatte utløsende infeksjoner og enkelte kliniske sykdomstrekk.

Det er derfor viktig med oppfølging dersom leddbetennelsen ikke går tilbake som forventet.


Supplerende litteratur og kilder

Retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer

Annen litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden