Illustrasjon "Tender points fibromyalgia svg" by Sav vas - Own work
Innhold
- 1 Definisjon
- 2 Symptomer
- 3 Sykdomsårsak
- 4 Forekomst
- 5 Medisinsk utredning
- 6 Kriterier for diagnose
- 7 Feilaktig Diagnose (lignende tilstander / differensialdiagnoser)
- 8 Behandling
- 9 Medisinsk prognose / leveutsikter
- 10 Stikkord for medisinske undersøkelser, henvisning til spesialist og journalskrivning ved fibromyalgi
- 11 Dine rettigheter
- 12 Litteratur
Definisjon
Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt, og en rekke symptomer fra ulike deler av kroppen er vanlig (Referanse: Wolfe F, 2015). Revmatisk betennelse påvises ikke, og sykdommen er ikke en systemisk bindevevssykdom eller en vaskulitt. Fibromyalgi inngår blant sykdomstilstander uten medisinsk forklarte fysiske årsaker (MUPS).
Symptomer
- Kroniske smerter i muskler, ledd og senefester
- Symptomene utvikles gradvis, oftest over flere år
- Nakke og hodepine
- Stivhet, særlig etter fysisk aktivitet
- Frossenhet, følelse av feber
- Varierende nummenhet i hender og føtter
- Følelse av hevelser
- Øyeirritasjon
- Ubehag av lys og lyder
- Følelse av fremmedlegeme i halsen
- Vekslende avføring, luftplager
- Mange har irritabel tarm syndrom (IBS)
- Redusert søvn
- Utmattelse
- Konsentrasjonsvansker
Sykdomsårsak
Sykdomsårsaken er ukjent, men smertene blir verre av generelle spenninger og stress
Forekomst
Omtrent 2-3% av befolkningen har sykdommen definert ved Wolfe 1990-kriterier (se nedenfor). De fleste er kvinner i aldersgruppen 20-49 år, der omtrent 8 – 10% har fibromyalgi (Referanse: Forseth KO, 1992).
Medisinsk utredning
Vanligis er det allmennlege/fastlege som gjør de medisinske undersøkelser og stiller diagnosen. Enkelte pasienter blir henvist til revmatolog for å bekrefte diagnosen. Videre oppfølging hos spesialist er sjelden nødvendig.
- Medisinske undersøkelser viser normale blodprøver, røntgen, MR etc. Sykdomsforløpet viser ingen tegn på utvikling av organskade
Kriterier for diagnose
Det finnes nyere kriterier, men fortsatt er det vanlig å stille diagnosen fibromyalgi (Referanse: Wolfe F, 1990) på bakgrunn av
- Daglige, betydelige smerter i begge armer, begge ben og i nakke eller rygg, forutsatt at disse har vart i mer enn 3 måneder (kronisk generalisert revmatisk smerte)
- I tillegg kreves ved undersøkelse tydelige smerter i minst 11 av 18 definerte punkter ved et visst trykk (“tenderpoints”)
Det forutsettes at ikke andre årsaker til smerten blir påviset (Differensialdiagnoser)
Feilaktig Diagnose (lignende tilstander / differensialdiagnoser)
Behandling
-
Medikamenter
- Ingen medikamenter er spesielt effektive
- Bivirkninger overstiger ofte eventuell effekt
- Flere typer medikamenter har blitt utprøvd
- Sarotex (aminotryptilin) 10-25 mg tatt en time før sengetid kan bedre søvnen og smertene hos noen (men mange opplever i starten “hang-over” med økt tretthet neste morgen)
- Mer om medikamenter her: Forseth KO, 2006
-
Informasjon
- God informasjon er viktig for å mestre sykdommen på best mulig måte
-
Fysisk aktivitet
- Fysisk aktivitet eller lett trening som er individuelt tilpasset hjelper på sikt. Mestringsteknikker mot smerte og tiltak for å forbedre nattesøvn er også viktig
-
Varme og klima
- Noen har nytte av øvelser i varmt vann og avspenningsøvelser
- De fleste med fibromyalgi føler mindre smerte og stivhet i varmt klima. Forskning støtter at rehabilitering i varmt klima hjelper (referanse: Clarke-Jenssen AC, 2014)
Medisinsk prognose / leveutsikter
- De fleste vil være plaget med smerter i mange år
- Intensiteten varierer
- Etter 16 års sykdomsforløp rapporterer to av tre med fibromyalgi at de er bedre enn på diagnosetidspunktet
- Det er ikke påvist at fibromyalgi utvikler seg og skader ledd, muskler eller indre organer
- Det er ikke påvist økt dødelighet (Referanse: Wolfe F, 2011)
