🟢 Fibromyalgi; kort forklart
Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som gir utbredte smerter i muskler og skjelett, ofte sammen med utmattelse (fatigue), dårlig søvn og konsentrasjonsvansker. Tilstanden regnes i dag som en nociplastisk smertetilstand, der nervesystemet tolker smerte sterkere enn normalt uten at det foreligger betennelse eller vevsskade (Claw DJ, 2024; Kaplan CM, 2024). Tilstanden er vanligst hos kvinner, men kan forekomme i alle aldre og hos begge kjønn. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og klinisk vurdering.
Mange beskriver fibromyalgi som «den usynlige sykdommen» fordi symptomene kan være betydelige selv om blodprøver og undersøkelser ofte er normale.
📌Hurtigfakta
| Tema | Informasjon |
|---|---|
| ICD-10 | M79.7 |
| ICD-11 | MG30.01 |
| Type sykdom | Kronisk primær smertetilstand |
| Klassifikasjon | Nociplastisk smertetilstand |
| Vanlig alder ved debut | 20–50 år |
| Vanlige symptomer | Smerter, fatigue, dårlig søvn, fibrotåke |
| Betennelse i kroppen? | Nei |
| Blodprøver | Vanligvis normale |
| Behandling | Trening, søvntiltak, mestring, fysioterapi |
| Prognose | Kronisk, men ofte svingende |
❓Vanlige spørsmål om fibromyalgi
Symptomer på fibromyalgi
Smerter og stivhet
Smerte er det viktigste symptomet og må være til stede for at diagnosen skal kunne stilles (Björkegren K, 2009).
Vanlige smerteområder:
- Nakke
- Skuldre
- Rygg
- Hofter
- Armer og ben
- Kjeve og ansikt
Smertene varer ofte i mange år, varierer i intensitet, forverres ofte av stress, kulde og fysisk belastning og lindres ofte av varme. Mange beskriver «verk i hele kroppen», influensafølelse, brennende eller murrende smerter og ømhet ved berøring.
Utmattelse (fatigue): Mange opplever uttalt tretthet som ikke bedres av søvn. Dette er ofte like belastende som smertene.
Typiske trekk: Våkner ikke uthvilt, lite energi, økt trettbarhet gjennom dagen og behov for hvile etter små belastninger.
Søvnproblemer: Dårlig søvn er svært vanlig. Mange har hyppige oppvåkninger, lett søvn, lite dyp søvn og søvn som ikke gir restitusjon. Søvnforstyrrelser kan forsterke både smerte og fatigue.
Kognitive symptomer («fibrotåke»): Mange beskriver konsentrasjonsvansker, glemsomhet, ordletingsproblemer og redusert mental kapasitet ved stress eller fatigue.
Sensoriske symptomer: vanlige symptomer er prikking, nummenhet, følelse av hevelse og økt følsomhet for lys, lyd og berøring. Det finnes vanligvis ingen nerveskade ved undersøkelser.
Mage og tarm: Irritabel tarm syndrom (IBS) er vanligere enn i befolkningen ellers. Enkelte studier har funnet en forekomst på over 40 % (Erdrich S, 2012). Vanlige symptomer er oppblåsthet, luftplager, magekramper og vekslende avføring.
Hva skjer i kroppen?
Fibromyalgi skyldes sannsynligvis en kombinasjon av:
- Genetisk disposisjon
- Stressbelastning
- Søvnforstyrrelser
- Endret smertebehandling i nervesystemet
–Sentral sensibilisering: Den viktigste mekanismen ser ut til å være endret smertebearbeiding i nervesystemet, ofte omtalt som sentral sensibilisering. Dette kan føre til at normale eller små stimuli oppleves som smertefulle, og at smertesignaler forsterkes (Claw DJ, 2024; Kaplan CM, 2024). Resultatet er at små belastninger kan gjøre vondt, berøring kan oppleves smertefullt og smerter varer lenger enn normalt
–Søvn og nervesystem
Søvnforstyrrelser er svært vanlige ved fibromyalgi og kan bidra til økt smerte, fatigue og redusert funksjon. Samspillet mellom søvn, smertebearbeiding og nervesystemet er komplekst (Kaplan CM, 2024; Di Carlo M, 2024; Værøy H, 1988).
—Stress og psykososiale faktorer
Langvarig stress, søvnproblemer, infeksjoner og andre belastninger kan hos noen bidra til utvikling eller forverring av fibromyalgisymptomer. Dette betyr ikke at fibromyalgi er en psykisk sykdom (Claw DJ, 2024; Kaplan CM, 2024; Wigers SH, 2002).
Forekomst av fibromyalgi
Fibromyalgi er vanlig. Studier viser: Prevalens (forekomst totalt) rundt 2–4 %, kvinner rammes oftere enn menn og vanlig debut er i voksen alder, ofte 20–60 år. I HUNT-studien var forekomsten omtrent 5 % blant kvinner og 1 % blant menn (Kurtze N, 2001).
🔵Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles av lege basert på:
- Sykehistorie
- Symptomer
- Klinisk undersøkelse
- Utelukkelse av andre sykdommer
Det finnes ingen enkelt blodprøve som påviser fibromyalgi.
Klinisk undersøkelse: Legen vurderer blant annet smerteutbredelse, fatigue, søvn, funksjonsnivå, psykisk helse og eventuelle tegn på annen sykdom. Tidligere var såkalte «tender points» sentrale i diagnosen. I dag brukes disse mindre enn før.
Blodprøver: Prøvene er vanligvis normale. Typiske rutineprøver: CRP (utelukke tegn til betennelse), SR (utelukke tegn til betennelse), Hb (utelukke lav blodprosent/hemoglobin), TSH (utelukke tegn til lavt eller høyt styoffskifte), Elektrolytter (salter) og lever- og nyreprøver. Prøvene tas hovedsakelig for å utelukke lavt stoffskifte, betennelsessykdom, vitaminmangel, muskelsykdom og autoimmune sykdommer.
2016-klassifikasjonkriterier for fibromyalgi (2016-kriteriene)
Disse kriteriene bygger på hvor mange områder som gjør vondt (WPI) og hvor streke symptomene er (SSS) (Wolfe F, 2016; Kissoon NR, 2024; Fors EA, 2020).
⚠️Viktig å vite om klassifikasjonskriterier: Kriteriene er opprinnelig utviklet for forskning, men brukes også klinisk. Tender points er ikke lenger nødvendig for diagnose. Fibromyalgi kan diagnostiseres selv ved andre sykdommer, for eksempel revmatoid artritt eller artrose.
Kriteriene krever:
- Utbredte smerter
- Symptomer i minst 3 måneder
- Fatigue/søvnproblemer/kognitive symptomer
Del I – Symptom Severity Score (SSS)
A. Vurder symptomene siste uke (SSS, gruppe A):
| Symptom | 0 | 1 | 2 | 3 |
|---|---|---|---|---|
| Utmattelse (fatigue) | Ingen | Lett/mild | Moderat | Alvorlig |
| Problemer med å tenke og huske | Ingen | Lett/mild | Moderat | Alvorlig |
| Våkner opp trett / ikke uthvilt | Ingen | Lett/mild | Moderat | Alvorlig |
Forklaring av skåring i tabellen ovenfor:
| Poeng | Betydning |
|---|---|
| 0 | Ikke noe problem |
| 1 | Lett eller middels problem; milde symptomer som kan komme og gå |
| 2 | Moderat; betydelig problem, ofte til stede |
| 3 | Alvorlig; kontinuerlige symptomer som påvirker daglig funksjon betydelig |
Maksimal poengsum for denne delen = 9 poeng
B Andre symptomer siste 6 måneder (SSS gruppe B):
| Symptom | Ja | Nei |
|---|---|---|
| Smerte/kramper i nedre del av magen | ☐ | ☐ |
| Depresjon | ☐ | ☐ |
| Hodepine | ☐ | ☐ |
Hvert «Ja» gir 1 poeng. Maksimal poengsum = 3 poeng
Symptom Severity Score (SSS), gruppe A + B = maksimalt 12 poeng
Del II – Widespread Pain Index (WPI) (utbredt smerte)
Har du hatt smerte eller ømhet i løpet av de siste 7 dagene?
| Kroppsregion | Ja | Nei |
|---|---|---|
| Skulder venstre | ☐ | ☐ |
| Skulder høyre | ☐ | ☐ |
| Overarm venstre | ☐ | ☐ |
| Overarm høyre | ☐ | ☐ |
| Underarm venstre | ☐ | ☐ |
| Underarm høyre | ☐ | ☐ |
| Kjeve venstre | ☐ | ☐ |
| Kjeve høyre | ☐ | ☐ |
| Brystkasse | ☐ | ☐ |
| Buk/mage | ☐ | ☐ |
| Nakke/hals | ☐ | ☐ |
| Øvre del av ryggen | ☐ | ☐ |
| Korsrygg | ☐ | ☐ |
| Hofte venstre | ☐ | ☐ |
| Hofte høyre | ☐ | ☐ |
| Lår venstre | ☐ | ☐ |
| Lår høyre | ☐ | ☐ |
| Legg venstre | ☐ | ☐ |
| Legg høyre | ☐ | ☐ |
Hver kroppsregion med smerte gir 1 poeng. Maksimal WPI-skår = 19 poeng
Hvordan beregnes skåren?
1. Widespread Pain Index (WPI)
| Skår | Forklaring |
|---|---|
| 0–19 | Antall kroppsområder med smerte |
2. Symptom Severity Score (SSS) (gruppe A+B)
| Del | Maks poeng |
|---|---|
| Fatigue | 3 |
| Kognitive symptomer | 3 |
| Ikke uthvilt søvn | 3 |
| Magesmerter/kramper | 1 |
| Depresjon | 1 |
| Hodepine | 1 |
Total maksimal SSS = 12 poeng
Diagnosen fibromyalgi kan stilles dersom følgende kriterier er oppfylt:
| Kriterium | Krav |
|---|---|
| WPI + SSS | WPI ≥ 7 og SSS ≥ 5 eller WPI 4–6 og SSS ≥ 9 |
| Utbredelse | Smerter i minst 4 av 5 kroppsregioner |
| Varighet | Symptomer i minst 3 måneder |
| Andre sykdommer | Fibromyalgi kan foreligge samtidig med andre diagnoser |
Kroppsregioner ved vurdering av utbredte smerter
| Region | Områder |
|---|---|
| Region 1 – Øvre venstre | Venstre skulder, overarm eller underarm |
| Region 2 – Øvre høyre | Høyre skulder, overarm eller underarm |
| Region 3 – Nedre venstre | Venstre hofte, lår eller legg |
| Region 4 – Nedre høyre | Høyre hofte, lår eller legg |
| Region 5 – Midtregion | Nakke/hals, øvre rygg eller korsrygg |
Merk: Smerter i kjeve, brystkasse og buk/mage teller ikke med ved vurdering av «4 av 5 regioner».
Lignende tilstander (Viktige differensialdiagnoser)
Flere sykdommer kan ligne fibromyalgi.
| Tilstand | Hva skiller den fra fibromyalgi? |
|---|---|
| Hypothyreose | Unormale stoffskifteprøver |
| Polymyalgia revmatika (PMR) | Høy SR/CRP, eldre pasienter |
| Myositt | Muskelsvakhet og høy CK |
| Sjøgrens syndrom | Tørre øyne/munn, SSA-antistoffer |
| Polynevropati | Funksjonsfunn ved nevrografi |
| Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) | Utmattelse mer dominerende |
| Spondyloartritt | Betennelse i rygg/ledd |
| Depresjon | Primært psykisk lidelse |
| Hypermobilitet | Overbevegelige ledd |
| Lipødem | Symmetrisk fettfordeling og tyngdefølelse |
💊Behandling av fibromyalgi
Behandlingen bør være individuelt tilpasset og kombinerer vanligvis ikke-medikamentelle tiltak med eventuell legemiddelbehandling (Macfarlane GJ, 2016; Claw DJ, 2024).
1. Kunnskap og mestring: God informasjon om sykdommen er viktig. Mange har nytte av stressmestring, pacing (balanse mellom aktivitet og hvile), kognitiv terapi og mestringskurs.
2. Fysisk aktivitet: er en viktig del av behandlingen. Aktiviteten bør tilpasses den enkelte og økes gradvis etter toleranse (Macfarlane GJ, 2016; Di Carlo M, 2024). Aktuelle aktiviteter: Gåturer, sykling,sbassengtrening, yoga, tai chi og styrketrening med lav belastning. Det er viktig å starte forsiktig og øke gradvis.
3. Søvnbehandling: Bedre søvn kan redusere både smerter og fatigue. Råd: Faste søvnrutiner, unngå skjerm sent på kvelden, begrense koffein og fysisk aktivitet på dagtid.
4. Medikamenter: Ingen medisiner virker godt for alle. Mulige alternativer er amitriptylin (Sarotex), duloksetin (Cymbalta) og pregabalin (Lyrica) (Claw DJ, 2024; Di Carlo M, 2024). Langvarig bruk av opioider anbefales ikke ved fibromyalgi (Claw DJ, 2024).
Kosthold
Det finnes ingen spesifikk «fibromyalgidiett» eller spesielt kosthold som hjelper alle med sykdommen. Likevel kan enkelte ha nytte av redusert alkohol, mindre koffein, tilpasning ved IBS og behandling av laktose- eller glutenintoleranse. Ved mageplager kan enkelte matvarer forverre symptomene: løk, bønner og brokkoli.
Prognose
Fibromyalgi er vanligvis en langvarig tilstand. Likevel: Symptomene varierer over tid, mange får bedre mestring og mange fungerer godt i arbeid og hverdagsliv.
Fibromyalgi fører ikke til den typen vevsskade og leddødeleggelse som sees ved inflammatoriske revmatiske sykdommer. Tilstanden kan likevel gi betydelig og langvarig symptombyrde og påvirke funksjon og livskvalitet (Claw DJ, 2024; Kissoon NR, 2024).
Faktorer som kan gi dårligere prognose er høyt stressnivå, depresjon, angst, dårlig søvn og langvarig inaktivitet.
⚠️Når bør man kontakte lege?
Kontakt lege ved:
- Vedvarende utbredte smerter
- Betydelig fatigue
- Søvnproblemer
- Funksjonsfall
- Usikker diagnose
🚩Røde flagg – søk rask vurdering ved
- Feber og vekttap
- Uttalt muskelsvakhet
- Hovne ledd
- Nevrologiske utfall
- Høy CRP eller SR
- Nattlige smerter med allmennsymptomer
Dette kan tyde på annen sykdom enn fibromyalgi.
Relaterte tilstander
Fibromyalgi overlapper ofte med:
- Irritabel tarm syndrom (IBS)
- Migrene
- CFS/ME
- Hypermobilitet
- Angst og depresjon
- Søvnforstyrrelser
Litteratur
Retningslinjer
Nyere referanser:
- Clauw DJ. 2024. From fibrositis to fibromyalgia to nociplastic pain: how rheumatology helped get us here and where do we go from here? Ann Rheum Dis. 83:1421–1427.
- Kaplan CM, Kelleher E, Irani A, et al. 2024. Deciphering nociplastic pain: clinical features, risk factors and potential mechanisms. Nat Rev Neurol. 20:347–363.
- Di Carlo M, Bianchi B, Salaffi F, et al. 2024. Fibromyalgia: one year in review 2024. Clin Exp Rheumatol. 42:1141–1149.
- Kissoon NR. 2024. Chronic Widespread Pain. Continuum (Minneap Minn). 30:1427–1446.
- Jurado-Priego LN, Cueto-Ureña C, Ramírez-Expósito MJ, Martínez-Martos JM. 2024. Fibromyalgia: A Review of the Pathophysiological Mechanisms and Multidisciplinary Treatment Strategies. Biomedicines. 12:1543.
Andre referanser
- Claw J, 2014
- Wolfe F, 2016
- Fors EA, 2020
- Macfarlane GJ, 2016
- Bhargava J, 2023
- D’Agnelli S, 2018
- Desmeules JA, 2003
- Wigers SH, 2002
- Pomares FB, 2017
- Björkegren K, 2009
- Esen E, 2017
- de Tommaso M, 2011
- Clarke-Jenssen AC, 2014
- Migliorini F, 2023
- Wolfe F, 2011
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)