Fibromyalgi 4.43/5 (68)

Share Button
Fibromyalgi med revmatiske smerter oftest blant kvinner

Fibromyalgi medfører smerter og angriper vanligvis kvinner


Definisjon av fibromyalgi

Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt slik at små belastninger utløser store smerter. En rekke symptomer fra ulike deler av kroppen er vanlig (Referanse: Wolfe F, 2015). Revmatisk betennelse påvises ikke, og sykdommen er ikke en systemisk bindevevssykdom eller en vaskulitt. Fibromyalgi inngår blant sykdomstilstander uten medisinsk forklarte fysiske årsaker (MUPS). Fibromyalgi nedsetter livskvaliteten, men forkorter vanligvis ikke livet.

Sykdomsårsak

Sykdomsårsaken er ukjent, men smertene blir verre av generelle spenninger og stress. Enkelte resultater kan tyde på at hjernen er påvirket (Referanse: Albrecht DS, 2018), mens andre legger vekt på belastninger og psykologiske aspekter (Referanse: Furness PJ, 2018).

Forekomst

Omtrent 2-3% av befolkningen har sykdommen definert ved Wolfe 1990-kriterier (se nedenfor).

  • De fleste er kvinner i aldersgruppen 20-49 år, der omtrent 8-10% har fibromyalgi (Referanse: Forseth KO, 1992)

Symptomer

Kroniske smerter i muskler, ledd og senefester.

  • Symptomene utvikles gradvis, oftest over flere år
  • Nakke og hodepine
  • Stivhet, særlig etter fysisk aktivitet
  • Frost, følelse av feber
  • Varierende nummenhet i hender og føtter
  • Følelse av hevelser
  • Øye-irritasjon
  • Ubehag av lys og lyder
  • Følelse av fremmedlegeme i halsen
  • Vekslende avføring, luftplager
  • Redusert søvn
  • Utmattelse
  • Konsentrasjonsvansker

Medisinsk utredning ved fibromyalgi

Vanligvis er det allmennlege/fastlege som gjør de medisinske undersøkelser og stiller diagnosen. Med e nyere (2016) kriteriene (se nedenfor) kan diagnosen stilles ved hjelp av et spørreskjema. Det anbefales at pasienten  gjennomgår skjemaet med fastlegen. Enkelte pasienter blir henvist til revmatolog for å utelukke at annen revmatisk sykdom også foreligger.

  • Medisinske undersøkelser viser normale blodprøver, røntgen, MR etc. Sykdomsforløpet viser ingen tegn på utvikling av organskade

Kriterier for diagnose

Nyere kriterier (oppdatert 2016)

Basert på spørreskjema: Fibromyalgikriterier pasientversjon (2019) NEL.pdf – beregnet for utskrift. En må være klar over at disse kriteriene ikke nødvendigvis identifiserer de samme pasientene som i tidligere kriterier (Perrot S, 2017). En har blant annet funnet at kjønnsfordelingen kvinne : mann er 2 : 1 med de nye kriteriene mot 9 : 1 tidligere.

Litteratur: 2016 Revisions to the 2010/2011 fibromyalgia diagnostic criteria. (Wolfe F, 2016; Fors EA, 2020).

Fibromyalgi – 2016 kriteriene

 

I. Bruk følgende skala for å angi alvorlighetsgrad for hvert problem i løpet av siste uke. 0: Ikke noe problem. 1: Lett eller middels problematisk; stort sett milde som kan komme og gå. 2: Moderat; betydelig problem; ofte tilstedeværende og/eller på et moderat nivå. 3: Alvorlig: Kontinuerlig, problemene forstyrrer livsutfoldelsen i stor grad.

   
Utmattelse 0 1 2 3  
Problemer med å tenke og huske 0 1 2 3  
Våkner opp trett (ikke uthvilt) 0 1 2 3  
II. Har du vært plaget med noen av de følgende symptomene i løpet av de siste 6 månedene?  
Smerte/krampe i nedre del av magen Ja Nei      
Depresjon Ja Nei      
Hodepine Ja Nei      
III. Vennligst angi om du har hatt smerte eller ømhet på hvert område som er listet opp nedenfor i løpet av de siste 7 dager. Sett kryss i boksen hvis du har hatt smerte eller ømhet. Sørg for å markere høyre side og venstre side hver for seg.  
Skulder venstre Skulder høyre Overarm venstre Overarm høyre Underarm venstre Underarm høyre
Kjeve venstre Kjeve høyre Brystkasse Buk/mage    
Nakke/hals Øvre del av ryggen Korsrygg      
Hofte venstre Hofte høyre Lår venstre Lår høyre Legg venstre Legg høyre
Ingen smerte i noen av disse områdene

 

Diagnosen stilles på bakgrunn av antall poeng og utbredelse:

Skjemaet består av to hoveddeler:

1) Smerter: Punkt III ovenfor: «Widespread pain index» (WPI): 19 kroppsregioner skåres på om det er smerte der eller ikke. Smerte i en kroppsregion = 1 poeng, slik at det blir maksimalt = 19 poeng på WPI.

 

2) Øvrige symptomer: “Symptom Severity Score” (SSS): Tre Hovedsymptomer  fatigue, kognitive dysfunksjoner og dårlig søvn) skåres på en 0-3 skala og kan gi til sammen maksimalt 9 poeng. I tillegg 3 andre symptomer (magesmerter/ kramper; depresjon; hodepine) som skåres hver for seg avhengig av om de finnes (=1) eller ikke (= 0), og kan derfor gi inntil ytterligere 3 poeng. SSS kan dermed totalt skåres fra 0- 12 (9 + 3) poeng.

For å få diagnosen gjelder følgende: 

1) Smerteskåringen (WPI, punkt III ovenfor) må være minst 7 eller høyere samtidig som symptom skåringen (SSS) er 5 eller høyere; alternativt må WPI være 4-6 samtidig som SSS er 9 eller høyere

2) Smertene må ha utbredelse i minst 4 av 5 kroppsregioner (det er tilstrekkelig å ha 1 smertelokalisasjon i hver region, mens smerter i kjeve, brystkasse og buk/mage ikke
regnes med her). Dette er regionene:
Region 1 = «Øvre venstre». Overarm venstre, underarm venstre og/eller skulder venstre.
Region 2 = «Øvre, høyre»: Overarm høyre, underarm høyre og/eller skulder høyre
Region 3 = «Nedre venstre»: Hofte venstre, lår/kne venstre og/eller legg/fot venstre
Region 4 = «Nedre høyre»: Hofte høyre, lår/kne høyre og/eller legg/fot høyreRegion 5 = «Midtregionen»: Nakke/hals, korsrygg og/eller øvre del av ryggen

3) Symptomene må ha vært tilstede og stabile i minst 3 måneder.

4) Man kan ha en fibromyalgi-diagnose samtidig med andre diagnoser. Det ekskluderer altså ikke andre diagnoser å ha en fibromyalgi-diagnose, eller fibromyalgi hvis man har
en annen diagnose, f.eks. R.A eller artrose Fibromyalgiskjemaet

 

ACR 1990 kriteriene

Det er fortsatt er det vanlig å stille diagnosen fibromyalgi (Referanse: Wolfe F, 1990) på bakgrunn av

  1. Daglige, betydelige smerter i begge armer, begge ben og i nakke eller rygg, forutsatt at disse har vart i mer enn 3 måneder (kronisk generalisert revmatisk smerte)
  2. I tillegg kreves ved undersøkelse tydelige smerter i minst 11 av 18 definerte punkter ved et visst trykk (“tenderpoints”)

Det forutsettes at ikke andre årsaker til smerten blir påvist (Differensialdiagnoser)

Tenderpoints fibromyalgi

“Tenderpoints” er spesielt ømme punkter veed fibromyalgi. Sav vas, Jmarchn [CC0], from Wikimedia Commons

Feilaktig Diagnose (lignende tilstander / differensialdiagnoser)

Behandling av fibromyalgi

Medikamenter

Dessverre er ingen medikamenter er spesielt effektive

  • Bivirkninger overstiger ofte eventuell effekt
  • Flere typer medikamenter har blitt utprøvd
  • Sarotex (aminotryptilin) 10-25 mg tatt en time før sengetid kan bedre søvnen og smertene hos noen (men mange opplever i starten “hang-over” med økt tretthet neste morgen)
  • Mer om medikamenter her: Forseth KO, 2006

Informasjon

  • God informasjon er viktig for å mestre sykdommen på best mulig måte

Fysisk aktivitet

  • Fysisk aktivitet eller lett trening som er individuelt tilpasset hjelper på sikt. Mestringsteknikker mot smerte og tiltak for å forbedre nattesøvn er også viktig
  • Noen har nytte av øvelser i varmt vann og avspenningsøvelser

Varme og klima

  • De fleste med fibromyalgi føler mindre smerte og stivhet i varmt klima. Forskning støtter at rehabilitering i varmt klima hjelper (referanse: Clarke-Jenssen AC, 2014)

Fibromyalgi og kosthold

Ingen diett er vist å påvirke smertene eller sykdomsforløpet. Likevel  kostholdsomlegging kan være nyttig for mange som sliter med magesymptomer eller søvnvansker. Omtrent 40% har symptomer på ”irritabel tarm” (luftsmerter, vekslende flytende og hard avføring, normal tarm ved undersøkelser). Rå løk, brokkoli, bønner og brokkoli er gode næringskilder, men kan bidra til ugunstig gass i mage og tarm. Lett kokte grønnsaker kan foretrekkes. Noen har i tillegg laktoseintoleranse og opplever tarmplager (løs, hyppig avføring, mageknip, oppblåsthet) av melkeprodukter. Dersom en unngår melkeprodukter bør kalsium tas via tyggetabletter (for eksempel Calcigran Forte).

Guten-sensitivitet er ganske vanlig i befolkningen og symptomene overlapper med fibromyalgi. Forsøk med glutenfri kost kan gjøres i et begrenset tidsrom (referanse: Rossi A, 2015)

Redusert søvn og påvirket søvnkvalitet er vanlig. Kaffe, tee og sjokolade kan forsterke søvnproblemer, særlig ved inntak på kveldstid. Alkohol er ugunstig for søvnkvaliteten. Generelt er det viktig å finne et kosthold som fungerer godt for den enkelte.

Smerter medfører ofte redusert fysisk aktivitet. Noen får vektøkning. Det oppstår lett et misforhold mellom næringsinntak og fysisk aktivitet. Kosten bør bestå av mye fler-umettet fett via fisk, grønnsaker, frukt og kornprodukter. Hvis mistanke om mangel på vitaminer, jern og salter, bør en legeundersøkelse gjøres og aktuelle prøver gjennomføres.

Medisinsk prognose / leveutsikter

De fleste vil være plaget med smerter i mange år

  • Intensiteten varierer
  • Etter 16 års sykdomsforløp rapporterer to av tre med fibromyalgi at de er bedre enn på diagnosetidspunktet
  • Det er ikke påvist at fibromyalgi utvikler seg og skader ledd, muskler eller indre organer
  • Det er ikke påvist økt dødelighet (Referanse: Wolfe F, 2011)

Stikkord for medisinske undersøkelser, henvisning til spesialist og journal-skrivning ved fibromyalgi

Dine rettigheter

Retningslinjer

EULAR: Macfarlane GJ, 2016 (management)

Andre: Kia S, 2017

Litteratur


Denne siden har hatt 96 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden