Sammendrag

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som kjennetegnes av utbredte, kroniske smerter i muskler, sener og ledd. Tilstanden rammer oftest voksne kvinner. Symptomene inkluderer langvarige smerter og stivhet i muskler, ledd, nakke, rygg og senefester. Mange opplever også irritabel tarm syndrom (IBS), dårlig nattesøvn/søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, utmattelse (fatigue) og depresjon. Smertene kan forverres av stress, spenninger, fysisk aktivitet, kulde og dårlig vær, mens varmt klima kan gi lindring. Diagnosen stilles basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse, hvor legen trykker på spesifikke «tender points« på kroppen som er ømme hos personer med fibromyalgi. Blodprøver og bildediagnostikk er vanligvis normale, men brukes for å utelukke andre tilstander. Det finnes ingen spesifikk behandling for fibromyalgi, men mestringsteknikker mot stress, tilpasset fysisk aktivitet og trening, samt opphold ved opptreningsinstitusjoner kan være nyttig. Medikamenter som Sarotex (amitriptylin) kan forbedre søvn og smerter hos noen. Differensialdiagnostisk er det viktig å være klar over at fibromyalgi ikke er en betennelsessykdom og heller ikke en sykdom i bindevevet eller blodårene. Sykdommen må skilles fra kronisk tretthetssyndrom (CFS/ME), polymyalgia revmatika (PMR), og lavt stoffskifte (hypothyreose). Fibromyalgi betegnes iblant som «den usynlige sykdommen» og kan innordnes MUPS (Medisinsk Uforklarte fysiske Symptomer).

Definisjon

Fibromyalgi er en vanlig årsak til langvarige, utbredte smerter i muskler, senefester og ledd. Tilstanden rammer oftest voksne kvinner. Smertene er typisk lokalisert i begge armer og ben, nakke og rygg. I tillegg til smerter opplever mange plager som dårlig nattesøvn, konsentrasjonsvansker, utmattelse (fatigue) og depresjon (referanse: Wolfe F, 2015). Personer med fibromyalgi har ofte en lavere smerteterskel, slik at selv små belastninger kan utløse sterke smerter (Desmeules JA, 2003). Det er viktig å huske at fibromyalgi ikke er en betennelsessykdom eller en sykdom i kroppens bindevev eller blodårer. Fibromyalgi defineres som en smertetilstand uten en klar medisinsk årsaksforklaring (MUPS) og blir derfor ofte omtalt som «den usynlige sykdommen». De fleste får diagnosen hos sin fastlege (referanse: Siracusa R, 2021).

Sykdomsårsak

Årsaken til fibromyalgi er fortsatt ukjent. Vi vet at smertene kan forverres av stress og spenninger, og at annen kronisk revmatisk sykdom kan øke risikoen for å utvikle fibromyalgi. Noen studier tyder på at hjernen er påvirket ved fibromyalgi (referanse: Albrecht DS, 2018), mens andre vektlegger belastninger og psykologiske faktorer (referanse: Furness PJ, 2018). Forskning har påvist immunstoffer relatert til smerte hos personer med fibromyalgi, men det er usikkert om disse er en del av årsaken til sykdommen eller en konsekvens av smertene. Fibromyalgi forekommer ofte hos nære slektninger, noe som tyder på at genetiske faktorer kan spille en rolle (referanse: D’Agnelli S, 2018).

Forekomst

Omtrent 2-3% av befolkningen har fibromyalgi. Tilstanden er vanligst hos kvinner i alderen 20-49 år, hvor 8-10% er rammet (referanse: Forseth KO, 1992).

Symptomer

Fibromyalgi kjennetegnes av langvarige smerter og stivhet i muskler, ledd, nakke, rygg og senefester.

• Kroniske smerter og stivhet i muskler, ledd, nakke, rygg og senefester preger tilstanden (referanse: Björkegren K, 2009).
• Symptomene utvikles gradvis, oftest over flere år.
• Mange merker forverring etter fysisk aktivitet og ved kulde og dårlig vær, mens sydenklima er lindrende.
• Ofte foreligger migrene-lignende hodepine (referanse: de Tommaso M, 2011).
• Smerter til tenner, kjeve og ansikt er også vanlig.
• Noen forteller om «voksesmerter» som barn.
• Nakke og hodepine, stivhet, særlig etter fysisk aktivitet, frost, følelse av feber, varierende nummenhet i hender og føtter, følelse av hevelser, øye-irritasjon, ubehag av lys og lyder, følelse av fremmedlegeme i halsen, vekslende avføring, luftplager.
• Mange har irritabel tarm syndrom (IBS).
• Redusert søvn og utmattelse treffer de aller fleste og medfører konsentrasjonsvansker.

Undersøkelser

Diagnosen stilles basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Sykehistorie: Legen vil kartlegge symptomene og hvor lenge de har vart. Ofte vil symptomene gi en sterk mistanke om fibromyalgi, men supplerende undersøkelser kan være aktuelt for å utelukke andre tilstander.

Klinisk undersøkelse. Ved undersøkelse vil legen trykke på bestemte punkter på kroppen («tender points») som er spesielt ømme hos personer med fibromyalgi. Disse punktene finnes både på armer og ben, og er ofte symmetriske. Selv om muskelstyrken ikke er påvirket av sykdommen, kan smertene gjøre det vanskelig å bruke musklene. For å utelukke andre sykdommer kan legen undersøke ledd, sener, nervesystem og andre organer. Noen med fibromyalgi har vekslende hudtemperatur og misfarging i hender og føtter, noe som kan skyldes at smertene påvirker blodårene (referanse: Esen E, 2017).

Blod- og urinprøver. Blodprøver og urinprøver er vanligvis normale hos personer med fibromyalgi. Prøver som CRP og senkning kan tas for å utelukke betennelse. Ved celletellinger, lever-, nyre- og stoffskifteprøver forventes også normale resultater og saltene (elektrolyttene) er upåfallende. «Revma-prøver» (antistoff-tester) som ANA, ANCA og anti-CCP, samt urin-slår heller ikke ut.

Bildediagnostikk Bildediagnostikk som røntgen, ultralyd, CT eller MR er vanligvis ikke nødvendig, men kan gjøres for å utelukke andre tilstander.

Vevsprøver (biopsi)fra smertefulle områder viser ingen spesifikke forandringer og er derfor ikke en del av den rutinemessige utredningen.(referanse: Quinter JL, 2015).

Diagnosen

Fastlegen kan stille diagnosen fibromyalgi. I noen tilfeller kan det være aktuelt med henvisning til revmatolog for å utelukke annen revmatisk sykdom.

En vanlig måte å diagnostisere på er å bruke kriterier, selv om disse egentlig er utviklet for forskning (klassifikasjonskriterier). Det er fortsatt vanlig å stille diagnosen fibromyalgi på bakgrunn av kriterier fra 1990 (referanse: Wolfe F, 1990):

1. Daglige, betydelige smerter i begge armer, begge ben og i nakke eller rygg, forutsatt at disse har vart i mer enn 3 måneder (kronisk generalisert revmatisk smerte).
2. I tillegg kreves ved undersøkelse tydelige smerter i minst 11 av 18 definerte punkter ved et visst trykk (“tenderpoints”).

Det forutsettes at ikke andre årsaker til smerten blir påvist (differensialdiagnoser).

Med de nyere (2016) kriteriene kan diagnosen stilles ved hjelp av et spørreskjema (referanser: Wolfe F, 2016; Fors EA, 2020). Det anbefales at en gjennomgår skjemaet med fastlegen. Enkelte pasienter blir også henvist til revmatolog dersom utredningen viser at det er vanskelig å utelukke at annen revmatisk sykdom. Det har vist seg at disse nyere kriteriene ikke nødvendigvis identifiserer de samme pasientene som i tidligere kriterier (referanse: Perrot S, 2017).

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

En erfaren lege vil vanligvis kunne stille diagnosen fibromyalgi uten problemer. I noen tilfeller kan det imidlertid være vanskelig å skille fibromyalgi fra andre tilstander, for eksempel (alfabetisk):

• Carnitine-palmitoyltransferase II mangel (CPT II mangel): CPT II mangel kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsmerter og tretthet, spesielt under eller etter fysisk aktivitet, men skiller seg fra fibromyalgi ved at CPT II mangel er en genetisk metabolsk muskelsykdom med påvisbare avvik i blodprøver (som forhøyede kreatinkinase-nivåer) og ofte mer akutte episoder med muskelsmerter og rabdomyolyse (muskelnedbrytning) ved anstrengels
• CRPS (Complex regional pain syndrome): CRPS kan ligne fibromyalgi ved å forårsake kroniske smerter, men skiller seg fra fibromyalgi ved at CRPS vanligvis er lokalisert til en spesifikk ekstremitet (arm eller ben) etter en skade, og ofte involverer andre symptomer som hevelse, hudforandringer (farge, temperatur, tekstur) og endret hår- og neglevekt.
• Depresjon kan ligne fibromyalgi ved å forårsake tretthet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og forsterke opplevelsen av smerte, men skiller seg fra fibromyalgi ved at depresjon er en psykisk lidelse med primært fokus på nedstemthet, tap av interesse og glede, mens fibromyalgi er en distinkt smertetilstand med spesifikke kriterier. Det er likevel vanlig med komorbiditet (samtidig forekomst) av depresjon og fibromyalgi.
• Elektrolyttmangel: For eksempel mangel på kalium, kalsium eller magnesium: Elektrolyttmangel kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsmerter, svakhet, tretthet og kramper, men skiller seg fra fibromyalgi ved at disse symptomene skyldes en påvisbar ubalanse av elektrolytter i blodet, som kan korrigeres med behandling.
• Glykogenlagringssykdom: Svært sjeldne sykdommer med smerter/kramper etter aktivitet: Adult acid maltasemangel (Pompes sykdom) eller type V: McArdles sykdom/ fosforylasemangel: Glykogenlagringssykdommer kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsmerter og tretthet, spesielt etter anstrengelse, men skiller seg fra fibromyalgi ved at disse er sjeldne genetiske metabolske sykdommer som påvirker kroppens evne til å lagre og bruke glykogen (en form for sukker lagret i muskler og lever), og har karakteristiske funn ved spesifikke tester.
• Hyperparathyreose kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsvakhet, tretthet, smerter i bein og ledd, men skiller seg fra fibromyalgi ved at hyperparathyreose skyldes overproduksjon av parathormon (PTH), som regulerer kalsiumnivået i blodet, og har påvisbare avvik i blodprøver (høyt kalsium og PTH).
• Høyt stoffskifte (hyperthyreose). Høyt stoffskifte kan ligne fibromyalgi ved å forårsake tretthet, muskelsvakhet, hjertebank og søvnproblemer, men skiller seg fra fibromyalgi ved at hyperthyreose skyldes overaktivitet i skjoldbruskkjertelen og har karakteristiske funn i blodprøver (lav TSH og høy fT4).
• Kronisk tretthetssyndrom (CFS/ME). kan ligne fibromyalgi ved å forårsake ekstrem utmattelse, søvnproblemer og kognitive vansker, men skiller seg fra fibromyalgi ved at hovedsymptomet ved CFS/ME er invalidiserende utmattelse som forverres etter anstrengelse (post-exertional malaise), mens smerter er mer sentralt ved fibromyalgi. Det er imidlertid betydelig overlapping mellom disse to tilstandene, og mange pasienter oppfyller kriteriene for begge.
• Lokaliserte muskelsmerter: Lokaliserte muskelsmerter skiller seg fra fibromyalgi ved at fibromyalgi er karakterisert av utbredte smerter i hele kroppen, mens lokaliserte muskelsmerter er begrenset til et bestemt område
• Muskeldystrofi: Arvelige, progressive muskelsykdommer. Muskeldystrofi kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsvakhet og smerter, men skiller seg fra fibromyalgi ved at muskeldystrofi er en gruppe arvelige progressive muskelsykdommer som fører til gradvis muskelsvinn og svakhet, og har karakteristiske funn ved muskelbiopsi og genetiske tester.
• Polymyositt; Muskelsvakhet, ofte uten smerter. Polymyositt kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsmerter og svakhet, men skiller seg fra fibromyalgi ved at polymyositt er en inflammatorisk muskelsykdom med påvisbar muskelbetennelse og forhøyede muskelenzymer (CK) i blodet. Smerter er ikke alltid fremtredende ved polymyositt.
• Polymyalgia revmatika: (PMR): PMR kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsmerter og stivhet, men skiller seg fra fibromyalgi ved at PMR typisk rammer personer over 50 år, har akutt innsettende smerter og er assosiert med forhøyede betennelsesmarkører i blodet (SR og CRP).
• Polynevropati: Polynevropati kan ligne fibromyalgi ved å forårsake smerter, nummenhet og prikking i ekstremitetene, men skiller seg fra fibromyalgi ved at polynevropati er en skade på de perifere nervene som kan ha ulike årsaker (f.eks. diabetes, vitaminmangel, infeksjoner) og kan påvises ved nerveledningsundersøkelser (nevrografi).
• Lavt stoffskifte (hypothyreose): Lavt stoffskifte kan ligne fibromyalgi ved å forårsake tretthet, muskelsmerter, vektøkning og depresjon, men skiller seg fra fibromyalgi ved at hypothyreose skyldes underaktivitet i skjoldbruskkjertelen og har karakteristiske funn i blodprøver (høy TSH og lav fT4).
• Vitamin B12 mangel kan ligne fibromyalgi ved å forårsake tretthet, muskelsvakhet og nevrologiske symptomer, men skiller seg fra fibromyalgi ved at B12-mangel skyldes mangel på vitamin B12 og kan påvises ved lave B12-nivåer i blodet.
• Parkinsonisme medfører gradvis økende stivhet, men lite smerter. Parkinsonisme kan ligne fibromyalgi ved å forårsake stivhet og redusert bevegelighet, men skiller seg fra fibromyalgi ved at parkinsonisme er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av tremor (skjelvinger), rigiditet (stivhet), bradykinesi (langsomme bevegelser) og postural instabilitet (balanseproblemer), og har lite fokus på smerter i seg selv.
• Sjøgrens syndrom: Redusert spytt- og tåreproduksjon, SSA antistoff i blodprøver. Sjøgrens syndrom kan ligne fibromyalgi ved å forårsake tretthet, muskelsmerter og leddsmerter, men skiller seg fra fibromyalgi ved at Sjøgrens syndrom er en autoimmun sykdom som primært angriper de eksokrine kjertlene, som produserer tårer og spytt, og gir symptomer som tørre øyne og tørr munn, samt påvisbare autoantistoffer (SSA/SSB).
• Stiff person syndrom kan ligne fibromyalgi ved å forårsake muskelsmerter og stivhet, men skiller seg fra fibromyalgi ved at stiff person syndrom er en svært sjelden nevrologisk sykdom som kjennetegnes av progressiv muskelstivhet og spasmer, ofte utløst av stimuli som støy eller berøring, og har distinkte funn ved nevrologisk undersøkelse og EMG.

Behandling

Det er viktig å forstå hva fibromyalgi er og hvordan symptomene kan variere.

• Mestringsteknikker mot stress, spenninger, angst og smerter, samt tiltak for å forbedre søvn, kan være nyttig. Fysioterapeuter kan gi opplæring i slike teknikker, og i noen tilfeller kan psykomotorisk fysioterapi eller psykolog være til hjelp.
• Tilpasset fysisk aktivitet og trening kan ha god effekt på sikt. Noen har nytte av øvelser i varmt vann og avspenningsøvelser.
• Opphold ved opptreningsinstitusjoner med programmer for kronisk smerte kan være nyttig for å få informasjon og veiledning.
• Mange med fibromyalgi opplever mindre smerter og stivhet i varmt klima, men det finnes ingen offentlige støtteordninger for rehabilitering i utlandet for denne diagnosen. (referanse: Clarke-Jenssen AC, 2014), men offentlige støtteordninger for dette finnes ikke for denne diagnosen.
• Det finnes ingen medikamenter som er spesielt effektive mot fibromyalgi, og bivirkninger kan ofte overstige effekten. Sarotex (amitriptylin) 10-25 mg tatt en time før leggetid kan forbedre søvn og smerter hos noen, og er ikke vanedannende. Mange opplever tretthet dagen etter («hangover») i starten av behandlingen, men dette går vanligvis over i løpet av noen uker. (referanser: Forseth KO, 2006; Macfarlane GJ, 2016).

Kosthold

Ingen spesiell diett har vist seg å påvirke smertene eller sykdomsforløpet ved fibromyalgi. Likevel kan kostholdsomlegging være nyttig for dem som sliter med mageproblemer eller søvnvansker. Omtrent 40% av personer med fibromyalgi har symptomer på ”irritabel tarm” som luftsmerter, vekslende avføring og oppblåsthet. Noen matvarer, som rå løk, brokkoli og bønner, kan forverre disse plagene. Laktoseintoleranse er også vanlig, og melkeprodukter kan gi symptomer som løs avføring, mageknip og oppblåsthet. Dersom man unngår melkeprodukter, er det viktig å ta tilskudd av kalsium f. eks. via tyggetabletter som Calcigran Forte eller kapsler (Kalcipos-vitamin D med flere). Gutenintoleranse kan gi symptomer som overlapper med fibromyalgi, og et forsøk med glutenfri kost kan være aktuelt (referanse: Rossi A, 2015). Redusert søvn og påvirket søvnkvalitet er vanlig. Kaffe, tee og sjokolade kan forsterke søvnproblemer, særlig ved inntak på kveldstid. Alkohol er ugunstig for søvnkvaliteten.

Det er viktig å finne et kosthold som fungerer godt for den enkelte. Smerter kan føre til redusert fysisk aktivitet og vektøkning, og det er derfor viktig å være bevisst på hva man spiser. Kosten bør inneholde mye flerumettet fett, som man finner i fisk, grønnsaker, frukt og kornprodukter. Ved mistanke om mangel på vitaminer eller mineraler, bør man kontakte lege for undersøkelse og eventuelle blodprøver. Generelt om kosthold ved revmatisk sykdom er beskrevet i et eget kapittel.

Prognose

De fleste med fibromyalgi vil oppleve smerter i mange år, men intensiteten kan variere. Etter 16 år med sykdommen rapporterer to av tre at de har det bedre enn da de fikk diagnosen. Det er ikke påvist at fibromyalgi fører til skader på ledd, muskler eller indre organer, og det er heller ikke påvist økt dødelighet. (referanse: Wolfe F, 2011).

Stikkord for medisinske undersøkelser, henvisning til spesialist og journal-skrivning ved fibromyalgi: Vennligst les mer om medisinske undersøkelser, henvisning og journal-skrivning her

Dine rettigheter: Fibromyalgi (Norsk Revmatikerforbund)

Retningslinjer

• EULAR: Macfarlane GJ, 2016 (management)
• Andre: Kia S, 2017

Litteratur

• Bhargava J, 2023
• Siracusa R, 2021
• Macfairlane GJ, 2016 (EULAR Recommendations for Management of Fibromyalgia)
• Häuser W, 2017
• Claw J, 2014
• Furness PJ, 2018
• Grans Kompendium i Revmatologi
• Store Norske Leksikon

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• revmakompendium.no