Definisjon av fibromyalgi

Fibromyalgi er en vanlig årsak til kroniske, utbredte (generaliserte) smerter i muskler, senefester og ledd, mest blant voksne kvinner. Smertene påvirker nattesøvnen, konsentrasjonen og kan bidra til utmattelse (fatigue) og depresjon. Smerteterskelen er nedsatt slik at små belastninger utløser store smerter. En rekke symptomer fra ulike deler av kroppen er vanlig (Referanse: Wolfe F, 2015). Revmatisk betennelse påvises ikke, og sykdommen er ikke en systemisk bindevevssykdom eller en vaskulitt. Fibromyalgi inngår blant sykdomstilstander uten medisinsk forklarte fysiske årsaker (MUPS). Fibromyalgi nedsetter livskvaliteten, men forkorter vanligvis ikke livet.

Symptomer på fibromyalgi

• Kroniske smerter i muskler, ledd og senefester
• Symptomene utvikles gradvis, oftest over flere år
• Nakke og hodepine
• Stivhet, særlig etter fysisk aktivitet
• Frossenhet, følelse av feber
• Varierende nummenhet i hender og føtter
• Følelse av hevelser
• Øyeirritasjon
• Ubehag av lys og lyder
• Følelse av fremmedlegeme i halsen
• Vekslende avføring, luftplager
  • Mange har irritabel tarm syndrom (IBS)
• Redusert søvn
• Utmattelse
• Konsentrasjonsvansker

Sykdomsårsak

Sykdomsårsaken er ukjent, men smertene blir verre av generelle spenninger og stress. Enkelte resultater kan tyde på at hjernen er påvirket (Referanse: Albrecht DS, 2018), mens andre legger vekt på belastninger og psykologiske aspekter (Referanse: Furness PJ, 2018).

Forekomst

Omtrent 2-3% av befolkningen har sykdommen definert ved Wolfe 1990-kriterier (se nedenfor). De fleste er kvinner i aldersgruppen 20-49 år, der omtrent 8-10% har fibromyalgi (Referanse: Forseth KO, 1992).

Medisinsk utredning ved fibromyalgi

Vanligvis er det allmennlege/fastlege som gjør de medisinske undersøkelser og stiller diagnosen. Enkelte pasienter blir henvist til revmatolog for å bekrefte diagnosen. Videre oppfølging hos spesialist er sjelden nødvendig.

• Medisinske undersøkelser viser normale blodprøver, røntgen, MR etc. Sykdomsforløpet viser ingen tegn på utvikling av organskade

Kriterier for diagnose

Det finnes nyere kriterier, men fortsatt er det vanlig å stille diagnosen fibromyalgi (Referanse: Wolfe F, 1990) på bakgrunn av

1. Daglige, betydelige smerter i begge armer, begge ben og i nakke eller rygg, forutsatt at disse har vart i mer enn 3 måneder (kronisk generalisert revmatisk smerte)
2. I tillegg kreves ved undersøkelse tydelige smerter i minst 11 av 18 definerte punkter ved et visst trykk (“tenderpoints”)

Det forutsettes at ikke andre årsaker til smerten blir påvist (Differensialdiagnoser)

Feilaktig Diagnose (lignende tilstander / differensialdiagnoser)

• Vennligst les om differensialdiagnoser til fibromyalgi her

Behandling av fibromyalgi

• Medikamenter

  • Ingen medikamenter er spesielt effektive
  • Bivirkninger overstiger ofte eventuell effekt
  • Flere typer medikamenter har blitt utprøvd
  • Sarotex (aminotryptilin) 10-25 mg tatt en time før sengetid kan bedre søvnen og smertene hos noen (men mange opplever i starten “hang-over” med økt tretthet neste morgen)
  • Mer om medikamenter her: Forseth KO, 2006

• Informasjon

  • God informasjon er viktig for å mestre sykdommen på best mulig måte

• Fysisk aktivitet

  • Fysisk aktivitet eller lett trening som er individuelt tilpasset hjelper på sikt. Mestringsteknikker mot smerte og tiltak for å forbedre nattesøvn er også viktig
  • Noen har nytte av øvelser i varmt vann og avspenningsøvelser

• Varme og klima

  • De fleste med fibromyalgi føler mindre smerte og stivhet i varmt klima. Forskning støtter at rehabilitering i varmt klima hjelper (referanse: Clarke-Jenssen AC, 2014)

Fibromyalgi og kosthold

Ingen diett er vist å påvirke smertene eller sykdomsforløpet. Likevel  kostholdsomlegging kan være nyttig for mange som sliter med magesymptomer eller søvnvansker. Omtrent 40% har symptomer på ”irritabel tarm” (luftsmerter, vekslende flytende og hard avføring, normal tarm ved undersøkelser). Rå løk, brokkoli, bønner og brokkoli er gode næringskilder, men kan bidra til ugunstig gass i mage og tarm. Lett kokte grønnsaker kan foretrekkes. Noen har i tillegg laktoseintoleranse og opplever tarmplager (løs, hyppig avføring, mageknip, oppblåsthet) av melkeprodukter. Dersom en unngår melkeprodukter bør kalsium tas via tyggetabletter (for eksempel Calcigran Forte).

Guten-sensitivitet er ganske vanlig i befolkningen og symptomene overlapper med fibromyalgi. Forsøk med glutenfri kost kan gjøres i et begrenset tidsrom (referanse: Rossi A, 2015)

Redusert søvn og påvirket søvnkvalitet er vanlig. Kaffe, tee og sjokolade kan forsterke søvnproblemer, særlig ved inntak på kveldstid. Alkohol er ugunstig for søvnkvaliteten. Generelt er det viktig å finne et kosthold som fungerer godt for den enkelte.

Smerter medfører ofte redusert fysisk aktivitet. Noen får vektøkning. Det oppstår lett et misforhold mellom næringsinntak og fysisk aktivitet. Kosten bør bestå av mye fler-umettet fett via fisk, grønnsaker, frukt og kornprodukter. Hvis mistanke om mangel på vitaminer, jern og salter, bør en legeundersøkelse gjøres og aktuelle prøver gjennomføres.

• Generelt om kosthold ved revmatisk sykdom her

Medisinsk prognose / leveutsikter

• De fleste vil være plaget med smerter i mange år
• Intensiteten varierer
• Etter 16 års sykdomsforløp rapporterer to av tre med fibromyalgi at de er bedre enn på diagnosetidspunktet
• Det er ikke påvist at fibromyalgi utvikler seg og skader ledd, muskler eller indre organer
• Det er ikke påvist økt dødelighet (Referanse: Wolfe F, 2011)

Stikkord for medisinske undersøkelser, henvisning til spesialist og journalskrivning ved fibromyalgi

• Vennligst les mer om medisinske undersøkelser, henvisning og journalskrivning her

Dine rettigheter

• Fibromyalgi (Norsk Revmatikerforbund)

Store Medisinske Leksikon

• Les mer om Fibromyalgi

Litteratur

• Macfairlane GJ, 2016 (EULAR Recommendations for Management of Fibromyalgia)
• Häuser W, 2017
• Claw J, 2014
• Furness PJ, 2018
• Wikipedia norsk
• Wikipedia engelsk