Definisjon
Hypermobilitet er overbevegelige ledd og rygg uten annen forklarende sykdom, altså fravær av syndromene Marfans-, Ehlers-Danlos, Loeys-Dietz- og osteogenesis imperfecta. Hypermobilitets-syndromet er også kjennetegnet ved smerter i ledd og muskler. Tilstanden er ofte genetisk og ikke en autoimmun systemisk bindevevssykdom.
Forekomst
Vanlig forekomst. Flest kvinner. En studie viste en viss grad av overbevegelighet hos hele 17,6-21,2% i europeiske befolkninger ved bruk av Beighton-skår (se nedenfor) (referanse: Mulvey MR, 2013).
Symptomer
Overbevegelige, ustabile ledd som lett kommer ”ut av ledd” (lukserer): «Tråkke over» med ankel, kneskål ut av ledd, skulder ut av ledd, kjeve ut av ledd, whip-lash (nakkesmerter etter skade). Noen med hypermobilitet rapporterer smerter i ledd og muskler eller ryggsmerter, men gjentatte episoder med «ut av ledd» disponerer for tidlig artrose som kan være smertefull.
Beightons hypermobilitetsskår
For å fastslå hypermobilitet brukes ofte Beighton hypermobilitetsskår (referanse: B Juul-Kristensen, 2007). 4/9 poeng indikerer generalisert hypermobilitet:
- Lillefinger kan strekkes (ekstensjon) til mer enn 90 grader (2 poeng hvis på begge armer)
- Opponerer tommel mot underarm (2 poeng hvis begge sider)
- Albue mer enn 10 grader overstrekk (2 poeng hvis begge)
- Kne mer enn 10 grader overstrekk (2 poeng hvis begge)
- Håndflater i gulv (uten besvær) 1 poeng
For hypermobilitetssyndromet skal det i tillegg til overbevegelighet være symptomer som smerte i ledd eller muskler eller sensibel hud.
Diagnostiske kriterier for hypermobilitetssyndrom (Brighton 1998) for EDS (referanse: Grahame R, Bird HA, Child A 2000)
| Major kriterier | Minor kriterier |
| Beighton score ≥4/9 | Beighton score 1–3/9 |
| Leddsmerter >3 måneder i >4 ledd | Leddsmerter i 1–3 ledd |
| Sykehistorie på «ut av ledd» / luksasjoner | |
| >3 bløtdelsskader | |
| Marfanoid Habitus | |
| Hud- strekkmerker ()striae, overstrekkbar, tynn hud, unormale arr | |
| Øye-symptomer: senkede øyelokk, nærsynthet, anti-mongoloid falte. Åreknuter (variser), bekken prolaps eller brokk i mageområdet (abdominale hernier) |
Årsaker til overbevegelighet
Vanligst foreligger ingen tegn til sykdom (idiopatisk), men er en normalvariant som da ofte ses ved at andre i nær slekt har tilsvarende. Nedenfor er sjeldne assosierte tilstander listet opp:
- Arvelige (genetiske) bindevevssykdommer (Marfans syndrom, Ehlers-Danlos syndrom, osteogenesis imperfecta)
- Williams syndrom skyldes gendefekt på kromosom 7 og kjennetegnes ved kortvoksthet, mild til moderat mentalt tilbake.
- Stickler syndrom: Hereditær artro-oftalmopati: Stickler 1965. Tidlig debut av artrose, nærsynthet med senere, netthinneavløsning, skjelettforandringer i form av irregulære epifyser og breddeforøkede metafyser, evt. døvhet. Hypermobilitet, skoliose, mikrognati. Gentest (referanse: Klingenberg C, 2001; Boothe M, 2020).
- Kromosomforstyrrelser (Downs syndrom, Killian-Tescler-Nicola syndrom. Palister mosaic syndrom: skyldes tetrosomi av kromosom 12, lokalisert alopeci, pigmentforandringer, mental retardasjon, brede hender og føtter med korte fingre og tær, kongenital hofteleddluksasjon.
- Andre genetisk betingede årsaker
- Myotonica congenita
- Metabolske tilstander (homocysteinuri, hyperlysinemi)
Behandling
Tverrfaglig behandling med fysikalsk behandling initial instruksjon av fysioterapeut kan være aktuelt (referanse: Simmonds JV, Keer RJ Man Ther. 2007). Det er viktig å beholde fysisk styrke og form for å redusere risiko for skader. Regelmessig trening, eventuelt etter veiledning av fysioterapeut. Unngå maksimale bevegelsesutslag og overstrekk. Tilpasset hverdag og arbeid som ikke overbelaster ledd, rygg og muskler. Ingen effektiv legemiddelbehandling, kosthold/kostholdstilskudd eller gen-terapi er kjent.
Litteratur
- Tofts LJ, 2009 (differensialdiagnoser hos barn)
- Scheper MC, 2014 (prognose/komplikasjoner)
- Grans Revmakompendium