Muskeldystrofi, arvelige muskelsykdommer 4.33/5 (3)

Share Button
Duchenne muskeldystrofi hos gutt 5- (a), 10- (b) og 16 år gammel (c, d). Sanzasello I, Int Sch Res Notices, 2014. Openi.

Definisjon

Muskeldystrofier er en gruppe arvelige, progressive muskelsykdommer. Sykdommene er sjeldne; til sammen angripes mindre enn en av 2000 personer (prevalens) (referanse; Iolascon G, 2019). En kjenner til over 30 typer muskeldystrofi. Hver type muskeldystrofi har sitt genetiske arvemønster og defekter i de spesifikke gener som medfører de ulike sykdomsmanifestasjonene (La Pelusa A, 2021). Mest typisk er gradvis økende muskelsvakhet. Muskeldystrofi skilles fra de typisk betennelsesaktige myositter, stoffskiftesykdom med muskel-manifestasjoner (metabolske myopatier), mitokondrie sykdom, kjemiske skader (toksisk myopati) og muskel-manifestasjoner ved annen bakenforliggende sykdom (sekundær myopati). Gentester er mulig for flere av muskeldystrofiene (genportalen.no). 

Sykdomsårsak

Sykdommene skyldes DNA mutasjoner hvor delesjoner gir tap av DNA, mens punktmutasjoner gir forandringer i koden. Mutasjonene affiserer proteiner lokalisert til muskelcellen.

Symptomer

Muskeldystrofiene har ulike kliniske symptomer og undersøkelsesfunn. Noen utvikler store, men stadig svakere muskler (pseudohypertrofi), mens andre typer medfører svinn av muskelstørrelse og tapt kraft. Hos barn kan halting eller vansker med å reise seg være påfallende. Andre symptomer omfatter pusteproblemer ved reduserte pustesmuskler, svak rygg, hjerterytmeforstyrrelser, grasile ansiktstrekk ved reduserte ansiktsmuskler. Debutalder kan gi viktige diagnostiske holdepunkter (Guzman OdRC, 2012). Økende symptomer kan oppstå i barne-alder, men flere typer begynner i 20-40 årene (Guzman OdRC, 2012).

Undersøkelser

Sykehistorie: Familie/arv. Dominerende symptomer: svakhet, smerte eller stivhet? Annet: Debut alder, tiden symptomene har utviklet seg over, medikament forbruk (statiner, andre) og eventuelle symptomer på systemiske bindevevssykdommer eller stoffskifte-sykdommer.

Klinisk undersøkelser bør omfatte generell undersøkelse av hud, øyne, nerver, lunger, hjerte med rytme/frekvens og andre organer. Muskulaturen vurderes spesielt; skuldre, nakke, bekken, hofter, lår (proksimale muskler) eller underarmer, hender, legger, føtter (distale muskler), begge armer/ben (symmetrisk / asymmetrisk utbredelse?) Store muskler (hypertrofi) eller muskelsvinn (atrofi)? Rykninger i muskler (Fascikulasjoner)? Problemet med å reise seg fra huksittende? -Test av muskelstyrke. Standardiserte tester av muskelstyrke og utholdenhet kan utføres av trente fysioterapeuter.

Laboratorieprøver. Utenom lett-moderat forhøyede muskelenzymer (CK, LD, ASAT) forventes ikke spesielle utslag. For å utelukke lignende tilstander kan prøvene omfatte CRP, SR, Hgb, leukocytter med differensialtellinger, elektrolytter, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver og glukose. Ved mistanke om hjertemanifestasjon kan troponin også være aktuelt. Cortisol (morgenverdi) er aktuelt ved mistanke om binyre over- eller under-funksjon. Antinukleære antistoff (ANA) supplert med myosittspesifikke- og assosierte antistoffer kan være aktuelt. Urin stiks.

Bildediagnostikk, MR-undersøkelse av lår-muskulatur eller der symptomene er tydeligst gir størst sjanse for å se forandringer; fett-infiltrasjon og muskelsvinn (atrofi) taler for typiske kroniske forandringer, mens markert væske /ødem kan tale for for myositt, men er ikke spesifikt. MR av muskulatur brukes også til å lokalisere egnet sted for biopsi. CT av lunger kan gjøres for å utelukke muskelsykdom med lungemanifestasjoner og ved røntgen av spiserør (filme under svelging av kontrastmiddel) undersøkes spiserørsmusklers funksjon.

Elektromyografi (EMG) kan skille mellom nevrogen (non-inflammatorisk) og inflammatorisk muskulær (myositt) skade.

EKG er aktuelt ved mulig hjerte-manifestasjon.

Vevsprøve (biopsi) er viktig for å skille typiske forandringer fra betennelser, stoffskifte/lagringssykdom eller andre lignende tilstander.

Behandling

For å bedre prognosen anbefales alle å legge vekt på en sunn livsstil så tidlig som mulig. En bør kontinuerlig tilrettelegge for å beholde muskelstyrke ved optimal ernæring og inidividuelt tilpasset fysisk trening og aktivitet. Fysioterapeut med kompetanse på muskelsykdommene vil være nyttig for individuelle råd og oppfølging. Basert på hvilken genfeil som foreligger, er flere nye medikamenter under utprøving. Også gen-terapi vil antakelig bli tilgjengelig for flere typer muskeldystrofi (referanse: Iolascon G, 2019).

Ulike typer muskledystrofi

Limb-girdle

  • Begynner oftest mellom 10 og 30-års alder, oftest blant gutter. Flere typer. De mest alvorlige formene har tidligst debut.
  • Gentester er mulig. Flere genetiske varianter av sykdommen. Mer her (genetikkportalen.no)
    • Spontan mutasjon i CAV3 genet og delvis caveolin3 mangel med høy kreatin kinase (CK) i blodprøver, men uten muskelsvikt forekommer
  • Scapulo-humoral (skulder-overarm) type
  • Pelvi-femoral type
  • Autosomal recessive og dominante typer
  • Kreatin kinase (CK) i blod er forhøyet

Duchenne muskeldystrofi

  • Påvises i barnealder (gen-test)
    • Forsinket utvikling av gangfunksjon (går ved ca. 2 års alder)
    • Fra 3-4 års alder oppstår problemer med å hoppe, løpe, trappe-gange
    • Ofte forstørrede leggmuskler
    • Fra 5-8 år: Vaggende gange
  • X-bundet recessiv arv: Nesten bare gutter blir syke. Kvinner er bærere av sykdomsdisposisjon (oftest uten symptomer). Fostervann diagnostikk i svangerskap er mulig
  • Mutasjon i DMD-genet (på kromosom Xp21)
  • Forekomst: 1 pr 3.500-6000 nyfødte gutter
  • Ca. 10% utvikler isolert kardiomyopati (hjertesykdom)

Becker muskeldystrofi

  • Oftest gutter (X-bundet, recessiv arv)
  • Sykdomsstart mellom 8–25 år, noen ganger senere
  • Bekken og lårmuskler svekkes, brystmuskler og overarmer blir tynnere (muskelsvinn).
  • Muskelbiopsi med immunhistokjemisk testing på muskeldystrofier
  • Gen-test. Genetisk test her (genetikkportalen.no)

Facio-scapulær

  • Typisk begynner sykdommen i 15 – 30 års alder. Ved 20 års alder har 90% typiske trekk. Tilfeller hos småbarn og eldre personer er også sett.
  • Muskelsvakhet i ansikt, scapula, overarmer, legger
  • Ikke nødvendigvis like manifestasjoner på begge sider av kroppen (asymmetrisk manifestasjon)
  • Smerte hos 55-80%,
  • Øye manifestasjon i netthinnen med synsforstyrrelser hos 50-75%.
  • Hørselstap
  • Hjerterytmeforstyrrelser
  • Kognitive problemer

Myotonisk dystrofi

Emery-Dreifuss dystrofi

Arvelige metabolske myopatier

  • Karbohydrat- og lipid-metabolisme
  • Test blodprøver på laktat, pyruvat, LD, urinsyre, løselig og total carnitin, ketoner, glukose, ammoniakk, myoglobin, lever transaminaser, kalium, kalsium, fosfat, kreatinin, acylcarnitin
  • Test urin på ketoner, myoglobin, dicarboksystiske syrer, acylglyciner
  • EMG
  • Iskemisk og aerobisk belastningstester
  • Muskelbiopsi
  • DNA gentester

Lignende tilstander/ differensialdiagnoser

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden