Ledd

Illustrasjonen er fra :http://www.niams.nih.gov/hi/topics/arthritis/rahandout.htm

Atritt (”leddbetennelse, ”synovitt”)

Definisjon

• Betennelse i ett- eller flere ledd (henholdsvis mono- og polyartritt)
• ”Synovitt” beskriver egentlig den revmatiske betennelsen som kan ses ved vevsprøve (biopsi) fra innsiden av et artritt-ledd. I praksis brukes ordet ”synovitt” også for leddbetennelse/artritt
• På norsk skiller vi artritt fra artrose (engelsk: osteo-arthritis)
  • Artrose kalles ofte ”slitasjegikt” og har mindre grad av betennelse enn artritt
• De fleste former for artritt skyldes et autoimmunt angrep fra vårt eget immunsystem. Utløsende årsaker er oftest ukjent
• Septisk (infektsiøs) artritt er forårsaket av infeksjon, oftest bakterier

Artrittsykdommer

• Blant artritt-sykdommer finner vi
  • Revmatoid artritt (RA, leddgikt)
  • Urinsyregikt som forårsakes av urinsyrekrystaller
  • Septisk artritt forårsaket av infeksjon (oftest bakterier)
  • Borrelia-artritt (Lyme sykdom) er en spesiell form for septisk artritt som kan angripe kne- eller andre ledd noen uker eller måneder etter flåttbitt. De færreste flåttbitt fører til infeksjon. Hvis en flått har sugd blod lenge, øker smittesjansen
  • Psoriasisartritt forekommer blant 5-10% av dem som har psoriasis i huden
  • Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) medfører kroniske smerter i rygg, mest tydelig om morgenen, mindre symptomer etter fysisk aktivitet. Kan også gi artritt, oftest i hofte- og kneledd. Noen har samtidig kronisk betennelse i tarm (ulcerøs colitt eller Crohns sykdom). Omtrent 25% får øyebetennelse (uveitt, iridocyklitt). Bekhterevs sykdom påvises ved radiologisk undersøkelse av “ileosacralledd”  mellom bekken og ryggrad. Mer om revmatiske manifestasjoner ved kroniske tarmbetennelser her
  • Reaktiv artritt med kraftig betennelse i store ledd (knær, ankler og hofter) kommer noen uker etter infeksjon, ofte clamydia, yersinia, salmonella eller campylobakter– bakterier (fra urinveier eller tarm). Kneledd blir oftest angrepet. Øyebetennelser (uveitt, iridocyklitt) forekommer.
    • Reiters syndrom: Artritt+urinrørsbetennelse + øyebetennelse)
  • Artritt ved Ulcerøs colitt eller Crohns sykdom (kroniske tarmbetennelser). Oftest knær og/eller ankler og ved aktiv tarmbetennelse
  • Barneleddgikt (juvenil artritt) som er en egen gruppe kroniske sykdommer blant barn (men kan fortsette inn i voksen alder)
  • Stills sykdom (systemisk barneleddgikt hos barn, Adult Stills sykdom blant voksne). Typisk er høy feber, artritt og varierende lett utslett
• Sarkoidose/Løfgrens syndrom (Erytema nodosum =knuterosen, hovne, varme og ømme ankler og forstørrede lymfekjertler, oftest i lunger)
• Artritt er også vanlig ved systemiske bindevevssykdommer
  • SLE
  • Sjøgrens sydrom
  • Systemisk sklerose (systemisk sklerodermi)
  • Myositt
  • MCTD
• Vaskulitt kan også ha artritt, oftest ved sykdomsstart
  • GPA (Wegeners granulomatose)
  • Takayasus arteritt
  • Temporalis arteritt (kjempecelle arteritt)
  • Behcets sykdom
  • Relapsing polychondritt
• En sjelden form for artritt med ledd-destruksjoner, mest i fingerledd (mutilerende) kan foreligge ved multisentrisk retikulohistocytose
• Granulocytt og granulocytt-makrofag koloni stimulerende faktor (G-CSF/GM-CSF) brukes som supplement ved enkelte kjemoterapier. Behandlingen kan medføre akutt, symmetrisk artritt i flere ledd. Symptomene går oftest over få dager etter avsluttet behandling.

Symptomer på artritt

• Leddsmerte (artralgi)
• Leddstivhet
• Leddhevelse
• Økt varme i huden over leddet
• Rødhet (erythem) kan forekomme, særlig ved akutte tilstander der urinsyregikt eller septisk artritt skal mistenkes

Diagnose

• En erfaren lege vil gjenkjenne artritt ved klinisk undersøkelse av leddene
• Blodprøver viser vanligvis forhøyet CRP og blodsenkningsreaksjon (SR)
• Ved leddgikt (revmatoid artritt, RA), SLE og enkelte vaskulitt-sykdommer er ofte spesielle antistoff typiske
• Urinsyregikt har vanligvis tydelig forhøyet urinsyrenivå i blod og typiske krystaller ved leddvæskeundersøkelse (via revmatolog)
• Septisk artritt påvises ved dyrkning av leddvæske og/eller PCR teknikk
• Ultralyd og/eller MR undersøkelse av ledd kan påvise tidlige tegn på artritt
• Røntgenforandringer kommer i senere sykdomsstadier

Behandling

• Ved kronisk revmatisk betennelse reduseres det hyperaktivite immunsystemet med immundempende medikamenter for å hindre utvikling av leddskade
• Initialt kan Prednisolon og/eller leddpunksjoner være aktuelt
• Leddtapping av leddvæske og leddinjeksjon med et kortisonmedikament brukes ofte for knær og andre store ledd
• Ved kroniske artrittsykdommer som leddgikt (RA), SLE og lignende tilstander supplerer en ofte med Methotrexate tabletter eller injeksjoner
• Hvis sykdommen fortsatt er aktiv kan behandlingen suppleres med ”biologiske medikamenter” som Remsima/Remicade, Enbrel, Humira, MabThera og flere
• Urinsyregikt kan forebygges med Allopur, Zyloric og andre medikamenter
• Septisk artritt og borrelia-artritt må bli behandlet med antibiotika

Henvisning til revmatolog

• Ved mistanke om artritt velger fastlegen vanligvis å henvise til revmatolog eller revmatologisk avdeling etter at forundersøkelser (vurdering av angrepne ledd, blod- og urinprøver) er gjort. I Oslo blir artritt-sykdommer håndtert ved Diakonhjemmet sykehus (Revmatologisk avdeling), mens bindevevssykdommer og systemiske vaskulitter blir tatt hånd om ved Rikshospitalet (Revmatologis avdeling). Mer om henvisningsrutiner kan du finne her.

Du kan lese om dine rettigheter ved artrittsykdom her (Norsk Revmatiker forbund)

Palm