Artritt, Leddbetennelse 4.55/5 (49)

Share Button
Leddsmerter

Artritt – leddbetennelse medfører stivhet, hevelse og smerter i angrepne ledd.

Definisjon

Artritt er betennelse i ett- eller flere ledd (henholdsvis mono- og polyartritt), enten store ledd (knær, hofter, skuldre, albuer) eller små ledd (fingre, tær, kjeveledd). ”Synovitt” beskriver egentlig den revmatiske betennelsen som kan ses ved vevsprøve (biopsi) fra innsiden av et artritt-ledd. I praksis brukes ordet ”synovitt” også for leddbetennelse / artritt. På norsk skiller vi artritt fra artrose (engelsk: osteoarthritis). Artrose kalles ofte ”slitasjegikt” og har mindre grad av betennelse enn artritt. Artritt skal heller ikke forveksles med Leddsmerte (artralgi) som ikke medfører hevelse og økt varme over leddene. De fleste former for artritt skyldes et autoimmunt angrep fra vårt eget immunsystem. Utløsende årsak er oftest ukjent. Septisk (infeksiøs) artritt er forårsaket av infeksjon, oftest bakterier

leddsmerter, artralgi
Illustrasjon: Leddsmerter ved artritt: Pixabay

Symptomer på artritt – leddbetennelse

Leddsmerte (artralgi) og stivhet kan være begynnelsen på artritt, men i løpet av få dager vil oftest hevelse og økt varme over leddet tilkomme. Angrepne ledd har vanligvis også redusert bevegelighet, slik at de ikke kan bøyes eller strekkes helt. Ofte kjennes samtidig en ny tretthet eller slitenhet i hele kroppen og noen opplever nattesvette og litt feber. Artritt kan komme akutt, i løpet av få timer, særlig ved urinsyregikt, kondrokalsinose/pyrofosfatartritt, reaktiv artritt og infeksiøs/septisk artritt. I slike tilfeller ses ofte rødhet over angrepne ledd.

Undersøkelser ved artritt

Sykehistorien kartlegger aktuelle symptomer (se ovenfor) og disposisjoner (nærmeste slekt), men også om det har vært tegn på forutgående annen sykdom som infeksjoner i hals, lunger, mage-tarm, urinveier eller insekt/flåttbitt, utslett (psoriasis) og tarm-plager (IBD-artritt). Utenlandsreiser, spesielt i fjerne strøk de siste måneder er også av interesse (se også kapittel om tropesykdommer).

Ved klinisk undersøkelse vurderes spesielt de angrepne ledd, men også hode, hals, lunger, hjerte, mage-området, hud og nervesystem.

Blodprøver omfatter «betennelsesprøver» som CRP og senkningsreaksjon (SR), blodplater (trombocytter), røde og hvite blodlegemer, lever- nyre og stoffskifte/thyreoidea -prøver og urinsyre. «Revmaprøver» kan bestå av anti-CCP (leddgikt/revmatoid artritt), ANA (bindevevssykdommer), ANCA (noen typer vaskulitt) og i blant den genetiske faktorene HLA-B27 (reaktiv artritt, ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom). Borrelia-antistoff måles ved mistanke om borrelia-infeksjon. Ved feber og tegn til alvorlig infeksjon kan dyrkning av bakterier i blodet være aktuelt (blodkulturer).

Urin-stiks bør alltid vurderes.

Bildediagnostikk gjøres oftest med Ultralyd av angrepne ledd. Ved behov suppleres med røntgen eller MR undersøkelse av ledd. Røntgen eller CT av lunger ved mistanke om sykdomsmanifestasjoner også der (sarkoidose).

Punksjon og av hovne ledd og undersøkelse av leddvæsken gjøres ofte når store ledd som knær, ankler, hofter, skuldre, albuer og håndledd er angrepet.

Diagnosen

En kombinasjon av sykehistorie, klinisk undersøkelse og blod-prøver vil oftest være tilstrekkelig for diagnosen. Bildediagnostikk og i blant punksjon av ledd kan gjøres for å bekrefte diagnosen (se ovenfor).

Behandling av artritt

Akutt artritt behandles med smertestillende legemidler som paracetamol eller NSAIDS (Ibux, Naproksen, Voltaren, med flere). Hvis hovne ledd foreligger, kan leddpunksjon og kortisoninjeksjon virke både lindrende og ha god virkning på sikt. Kortison tabletter i form av prednisolon kan brukes i en kortest mulig periode.

Ved kronisk artritt er immundempende medikamenter for å hindre utvikling av leddskade og komplikasjoner fra andre organer aktuelt. Initialt kan prednisolon og/eller leddpunksjoner være aktuelt. Leddtapping av leddvæske og leddinjeksjon med et kortisonmedikament brukes ofte for knær og andre store ledd. Ved kroniske artrittsykdommer som leddgikt (RA), SLE og lignende tilstander supplerer en ofte med Metotreksat tabletter eller injeksjoner. Hvis sykdommen fortsatt er aktiv kan behandlingen suppleres med ”biologiske medikamenter”.

Andre. Urinsyregikt kan forebygges med allopurinol (Allopur, Zyloric) og andre medikamenter. Infeksiøs/septisk artritt og borrelia-artritt må bli behandlet med antibiotika.

Artrittsykdommer

Adult Stills sykdom. Høy og varierende feber, artritt, utslett ved feber, høy ferritin i blodprøve

Barneleddgikt (juvenil artritt). En egen gruppe kroniske sykdommer blant barn i alle aldre (men kan fortsette inn i voksen alder)

Bindevevssykdommer. Artritt er også vanlig ved systemiske bindevevssykdommer

Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt). Kroniske smerter i rygg, mest tydelig om morgenen, mindre symptomer etter fysisk aktivitet. Kan også medføre artritt, oftest i hofte- og kneledd. Noen har samtidig kronisk betennelse i tarm (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom). Mer om revmatiske manifestasjoner ved kroniske tarmbetennelser her. Omtrent 25% får øyebetennelse (uveitt, iridocyklitt). Bekhterevs sykdom påvises ved radiologisk undersøkelse av «iliosakralledd»  mellom bekken og ryggrad

Familiær Middelhavsfeber. Etnisk fra Middelhavslandene og Nord-Afrika, familiehistorie. Akutte selvbegrensende anfall med artritt og betennelse i hjertepose og lungehinner / serositt).

Infeksjoner

  • Borrelia-artritt (Lyme sykdom) er en spesiell form for septisk artritt som kan angripe kne- eller andre ledd noen uker eller måneder etter flåttbitt. De færreste flåttbitt fører til infeksjon. Hvis en flått har sugd blod lenge, øker smittesjansen
  • Septisk artritt forårsaket av infeksjon (oftest bakterier)
  • Whippels sykdom (artritt kan forutgå andre symptomer med flere år)

Kreftbehandling

Leddgikt / Revmatoid artritt (RA). Symptomer som varer to uker eller mer. Hovne fingre / tær. Vanskelig å knytte hendene, særlig om morgenen. Følelsen av «å gå på puter», særlig om morgenen. Blodprøver med økt CRP, revmafaktor (RF) og anti-CCP.

artritt gir lesmertefulle ledd
Leddbetennelse, Artritt i fingre og i høyre kne, senebetennelse (entesitt) i venstre akillessene og hoven tå (daktylitt) ved psoriasisleddgikt. Kivelevitch D, Biologics (2014). (CC-BY-NC 3.0)

Psoriasisartritt. Forekommer blant 5-10% av dem som har psoriasis i huden.

Reaktiv artritt. Kraftig betennelse i store ledd (knær, ankler og hofter). Begynner noen uker etter infeksjon, ofte clamydia, yersinia, salmonella eller campylobakter– bakterier (fra urinveier eller tarm).Kneledd blir oftest angrepet. Øyebetennelser (uveitt, iridocyklitt) forekommer.

Reiters syndrom. En type reaktiv artritt (se ovenfor) med artritt+urinrørsbetennelse + øyebetennelse)

Retikulo-histiocytose. En sjelden form for artritt med ledd-destruksjoner, mest i fingerledd (mutilerende). Ligner leddgikt i form av multisentrisk retikulohistiocytose.

Sarkoidose. Løfgrens syndrom: Artritt-lignende i begge ankler, erythema nodosum /  knuterosen og hovne hilus-lymfeknuter i lunger.

Stills sykdom (systemisk barneleddgikt hos barn, Adult Stills sykdom blant voksne). Typisk er høy feber, artritt og varierende lett utslett.

Tarmbetennelser, kroniske, IBD. Ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom (kroniske tarmbetennelser). Oftest artritt i knær og/eller ankler og ved aktiv tarmbetennelse.

Vaskulitt, systemisk kan medføre artritt, selv om andre manifestasjoner er mer fremtredende.

Urinsyregikt. Forårsakes av urinsyrekrystaller.

Henvisning til revmatolog

Ved mistanke om artritt – leddbetennelse velger fastlegen vanligvis å henvise til revmatolog eller revmatologisk avdeling etter at forundersøkelser (vurdering av angrepne ledd, blod- og urinprøver) er gjort.

Rettigheter ved kronisk revmatisk sykdom

Du kan lese om dine rettigheter ved artrittsykdom her (Norsk Revmatiker forbund)


Denne siden har hatt 2 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden