Artritt – leddbetennelse, ”synovitt”

Definisjon

Artritt er betennelse i ett- eller flere ledd (henholdsvis mono- og polyartritt), enten store ledd (knær, hofter, skuldre, albuer) eller små ledd (fingre, tær, kjeveledd)

• ”Synovitt” beskriver egentlig den revmatiske betennelsen som kan ses ved vevsprøve (biopsi) fra innsiden av et artritt-ledd. I praksis brukes ordet ”synovitt” også for leddbetennelse / artritt
• På norsk skiller vi artritt fra artrose (engelsk: osteo-arthritis)
  • Artrose kalles ofte ”slitasjegikt” og har mindre grad av betennelse enn artritt
• De fleste former for artritt skyldes et autoimmunt angrep fra vårt eget immunsystem. Utløsende årsak er oftest ukjent
• Septisk (infektsiøs) artritt er forårsaket av infeksjon, oftest bakterier

Symptomer på artritt – leddbetennelse

• Leddsmerte (artralgi)
• Leddstivhet
• Leddhevelse
• Økt varme i huden over leddet
• Rødhet (erythem) kan forekomme, særlig ved akutte tilstander der urinsyregikt eller septisk artritt skal mistenkes

Artrittsykdommer

• Adult Stills sykdom (høy og varierende feber, artritt, utslett ved feber, høy ferritin i blodprøve)
• Barneleddgikt (juvenil artritt) som er en egen gruppe kroniske sykdommer blant barn i alle aldre (men kan fortsette inn i voksen alder)
• Bindevevssykdommer (vennligst se nedenfor)
• Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt) medfører kroniske smerter i rygg, mest tydelig om morgenen, mindre symptomer etter fysisk aktivitet.
  • Kan også gi artritt, oftest i hofte- og kneledd
  • Noen har samtidig kronisk betennelse i tarm (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom)
    • Mer om revmatiske manifestasjoner ved kroniske tarmbetennelser her
  • Omtrent 25% får øyebetennelse (uveitt, iridocyklitt).
  • Bekhterevs sykdom påvises ved radiologisk undersøkelse av “iliosacralledd”  mellom bekken og ryggrad
• Familiær Middelhavsfeber (Etnisk fra Middelhavslandene og Nord-Afrika, familiehistorie, akutte selvbegrensende anfall med artritt og betennelse i hjertepose og lungehinner / serositt)
• Infeksjoner (vennligst se nedenfor)
• Kreftbehandling (vennligst se nedenfor)
• Leddgikt / Revmatoid artritt (RA)
  • Symptomer som varer to uker eller mer
  • Hovne fingre / tær
  • Vanskelig å knytte hendene, særlig om morgenen
  • Følelsen av “å gå på puter”, særlig om morgenen
  • Blodprøver med økt CRP, revmafaktor (RF) og anti-CCP

• Psoriasisartritt forekommer blant 5-10% av dem som har psoriasis i huden
• Reaktiv artritt med kraftig betennelse i store ledd (knær, ankler og hofter) kommer noen uker etter infeksjon, ofte clamydia, yersinia, salmonella eller campylobakter– bakterier (fra urinveier eller tarm). Kneledd blir oftest angrepet. Øyebetennelser (uveitt, iridocyklitt) forekommer.
  • Reiters syndrom: Artritt+urinrørsbetennelse + øyebetennelse)
• Retikulohistocytose
  • En sjelden form for artritt med ledd-destruksjoner, mest i fingerledd (mutilerende). Ligner leddgikt i form av multisentrisk retikulohistiocytose
• Sarkoidose (Løfgrens syndrom: begge ankler, erythema nodosum/  knuterosen og hovne hiluslymfeknuter i lunger)
• Stills sykdom (systemisk barneleddgikt hos barn, Adult Stills sykdom blant voksne). Typisk er høy feber, artritt og varierende lett utslett
• Tarmbetennelsene Ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom (kroniske tarmbetennelser). Oftest knær og/eller ankler og ved aktiv tarmbetennelse
• Vaskulitt, systemisk (vennligst se nedenfor)
• Urinsyregikt som forårsakes av urinsyrekrystaller

Infeksjoner

• Borrelia-artritt (Lyme sykdom) er en spesiell form for septisk artritt som kan angripe kne- eller andre ledd noen uker eller måneder etter flåttbitt. De færreste flåttbitt fører til infeksjon. Hvis en flått har sugd blod lenge, øker smittesjansen
• Septisk artritt forårsaket av infeksjon (oftest bakterier)
• Whippels sykdom (artritt kan forutgå andre symptomer med flere år)

Bindevevssykdommer

• Artritt er også vanlig ved systemiske bindevevssykdommer
  • SLE
  • Sjøgrens syndrom
  • Systemisk sklerose (systemisk sklerodermi)
  • Myositt
  • MCTD

Vaskulitt

• Vaskulitt kan også ha artritt, oftest ved sykdomsstart
  • GPA (Wegeners granulomatose)
  • Takayasus arteritt
  • Temporalis arteritt (kjempecelle arteritt)
  • Behcets sykdom
  • Relapsing polychondritt

Andre

• Sarkoidose
  • Sarkoidose/Løfgrens syndrom (Erytema nodosum =knuterosen, hovne, varme og ømme ankler og forstørrede lymfekjertler, oftest i lunger)

Artritt under Kreftbehandling

• Immunologiske sjekkpunkt hemmere (foreløpig anti PD-1 som pembrolizumab og nivolumab og anti PDL-1 som atezolizumab, avelumab og durvalumab) er effektive mot flere typer kreft. Imidlertid øker de risiko for autoimmun sykdom som Revmatoid artritt (RA) og Polymyalgia revmatika (PMR) (Referanse: Belkhir R, 2017)
  • Separat side om revmatiske bivirkninger av sjekkpunkthemmere her
• BCG -behandling mot urinblærekreft kan medføre leddsmerter og leddhevelser (artritt), oftest 2-4 uker etter behandlingen. Knær og ankler er oftest angrepet. Symptomene går vanligvis over i løpet av 6 måneder
• Granulocytt og granulocytt-makrofag koloni stimulerende faktor (G-CSF/GM-CSF) brukes som supplement ved enkelte kjemoterapier. Behandlingen kan medføre akutt, symmetrisk artritt i flere ledd. Symptomene går oftest over få dager etter avsluttet behandling.

Diagnose artritt – leddbetennelse

• En erfaren lege vil gjenkjenne artritt ved klinisk undersøkelse av leddene
• Blodprøver viser vanligvis forhøyet CRP og blodsenkningsreaksjon (SR)
• Ved leddgikt (revmatoid artritt, RA), SLE og enkelte vaskulitt-sykdommer er ofte spesielle antistoff typiske
• Urinsyregikt har vanligvis tydelig forhøyet urinsyrenivå i blod og typiske krystaller ved leddvæskeundersøkelse (via revmatolog)
• Septisk artritt påvises ved dyrkning av leddvæske og/eller PCR teknikk
• Ultralyd og/eller MR undersøkelse av ledd kan påvise tidlige tegn på artritt
• Røntgenforandringer kommer i senere sykdomsstadier

Behandling av artritt – leddbetennelse

• Ved kronisk revmatisk betennelse reduseres det hyperaktivite immunsystemet med immundempende medikamenter for å hindre utvikling av leddskade
• Initialt kan Prednisolon og/eller leddpunksjoner være aktuelt
• Leddtapping av leddvæske og leddinjeksjon med et kortisonmedikament brukes ofte for knær og andre store ledd
• Ved kroniske artrittsykdommer som leddgikt (RA), SLE og lignende tilstander supplerer en ofte med Metotreksat tabletter eller injeksjoner
• Hvis sykdommen fortsatt er aktiv kan behandlingen suppleres med ”biologiske medikamenter” som Remsima/Remicade, Enbrel, Humira, MabThera og flere
• Urinsyregikt kan forebygges med Allopur, Zyloric og andre medikamenter
• Septisk artritt og borrelia-artritt må bli behandlet med antibiotika

Henvisning til revmatolog

• Ved mistanke om artritt – leddbetennelse velger fastlegen vanligvis å henvise til revmatolog eller revmatologisk avdeling etter at forundersøkelser (vurdering av angrepne ledd, blod- og urinprøver) er gjort. I Oslo blir artritt-sykdommer håndtert ved Diakonhjemmet sykehus (Revmatologisk avdeling), mens bindevevssykdommer og systemiske vaskulitter blir tatt hånd om ved Rikshospitalet (Revmatologisk avdeling). Mer om henvisningsrutiner kan du finne her.

Du kan lese om dine rettigheter ved artrittsykdom her (Norsk Revmatiker forbund)