Artritt (ledd-betennelse) gir smerter, hevelse og stivhet i ledd, ofte med redusert bevegelighet og varme over det angrepne området. Illustrasjon: Pxhere.
🟢 Hva er artritt? (kort forklart)
Artritt betyr betennelse i ett eller flere ledd. Det fører til smerter, hevelse og stivhet. Tilstanden kan skyldes en reaksjon i immunsystemet (autoimmun sykdom), krystaller som ved urinsyregikt eller infeksjon. Artritt er en vanlig årsak til leddsmerter og kan skyldes betennelse, infeksjon eller krystaller i leddet. Tidlig diagnose og behandling er viktig for å forebygge leddskade.
📌 Hurtigfakta
| Tema | Informasjon |
|---|---|
| Også kalt | Leddbetennelse |
| Definisjon | Betennelse i ett eller flere ledd |
| ICD-10 | M13 (uspesifisert artritt) |
| Viktige inflammatoriske leddsykdommer | Revmatoid artritt (M05–M06), urinsyregikt (M10), psoriasisartritt (M07), ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom (M45), reaktiv artritt (M02), septisk artritt (M00), juvenil idiopatisk artritt (M08) |
| Vanlige symptomer | Leddsmerter, hevelse, varme, stivhet og nedsatt bevegelighet |
| Typisk morgenstivhet | Ofte >30 minutter ved inflammatorisk artritt |
| Vanlige årsaker | Autoimmun sykdom, krystaller (urinsyregikt/CPPD), infeksjon eller reaksjon etter infeksjon |
| Vanlige typer | Revmatoid artritt, urinsyregikt, psoriasisartritt, reaktiv artritt og septisk artritt |
| Viktige undersøkelser | CRP, SR, leddpunksjon, ultralyd/MR, anti-CCP, RF, ANA |
| Viktigste akutte faresignal | Akutt hovent og smertefullt ledd med feber → mistenk septisk artritt |
| Viktigste diagnostiske test | Leddpunksjon ved monoartritt |
| Vanlig behandling | NSAIDs, kortison, DMARDs, biologiske legemidler eller antibiotika avhengig av årsak |
| Prognose | Tidlig diagnose og behandling kan forebygge permanent leddskade |
Vanlige symptomer på leddbetennelse
- Leddsmerter
- Hevelse i ledd
- Morgenstivhet (ofte >30 minutter ved betennelse)
- Nedsatt bevegelighet
- Varme over ledd
- Tretthet
- Feber (særlig ved infeksjon eller systemisk sykdom)
⚠️Når bør man kontakte lege?
- Leddsmerter som varer mer enn 1–2 uker
- Hovne, varme eller røde ledd
- Feber kombinert med leddsmerter (mistanke om infeksjon)
- Flere ledd blir rammet samtidig
- Redusert funksjon i hender, knær eller føtter
- Akutt smerte i ett ledd → kan være Septisk artritt (haster)
Hva skjer i kroppen ved artritt?
Ved artritt oppstår betennelse i leddhinnen (synovialhinnen). Dette fører til væskeansamling, hevelse og smerte. Ubehandlet kan betennelsen skade brusk og bein og gi varig redusert funksjon.
🔵 Klinisk oppsummering om artritt
Typisk presentasjon
- Mono-, oligo- (2-4 ledd) eller polyartritt (betennelse i fem eller flere ledd)
- Hevelse, varme og nedsatt funksjon
- Morgenstivhet (>30 min ved inflammatorisk årsak)
🚩Røde flagg
- Akutt monoartritt + feber → mistenk septisk artritt (infeksjon)
- Uttalt allmennpåvirkning
- Rask progresjon/destruksjon av ledd
- Immunsupprimert (svekket immunsystem)
Viktige tester
- CRP, SR
- Leddpunksjon (krystaller, dyrkning – spesielt ved monoartritt)
- Anti-CCP, RF (mistanke om revmatoid artritt)
- ANA (ved mistanke om bindevevssykdom),
- ANCA (ved mistanke om vaskulitt)
- Urinsyre
- Bildediagnostikk (ultralyd/MR)
Differensialdiagnostiske fallgruver
- Artrose vs artritt
- Leddsmerter (artralgi) uten objektiv inflammasjon
- Krystallartritt (f. eks urinsyregikt eller pyrofosfatartritt/kondrokalsinose) vs infeksjon
- Reaktiv artritt vs tidlig revmatoid artritt
Definisjon og patofysiologi
Artritt er betennelse i ett eller flere ledd (mono-, oligo- eller polyartritt). Synovitt beskriver den histologiske inflammasjonen/betennelsen i leddhinnen (ved vevsprøve).
Viktige årsaker:
- Autoimmun (f.eks. revmatoid artritt)
- Krystallutfelling (urat/urinsyre eller pyrofosfat: CPPD)
- Infeksiøs (bakterier/virus)
- Reaktiv (post-infeksjon)
Viktig å skille fra:
- Artrose (degenerativ, mindre inflammasjon)
- Artralgi (smerte uten betennelse)
Forekomst og epidemiologi
- Vanlig klinisk problem i allmennpraksis
- Øker med alder
- Autoimmune former hyppigere hos kvinner
- Risikofaktorer:
- Genetikk
- Infeksjoner
- Røyking
- Metabolske faktorer (urat/urinsyre)
Klassifikasjon (ulike typer artritt)
| Type | Årsak | Eksempel |
|---|---|---|
| Autoimmun | Immunsystem | Revmatoid artritt |
| Krystall | Urinsyre/CPPD | Urinsyregikt / pyrofosfatkrystaller:CPP |
| Infeksiøs | Bakterier/virus | Septisk artritt |
| Reaktiv | Post-infeksjon | Reaktiv artritt |
| Systemisk | Bindevevssykdom | Systemisk lupus erythematosus (SLE) |
Symptomer og kliniske funn på artritt
Ledd
- Hevelse
- Smerte
- Redusert bevegelighet
Systemiske symptomer
- Tretthet
- Feber
- Nattesvette
Hud
Øyne
- Uveitt (regnbuehinnebetennelse ved spondyloartritt)
Tarm
- Symptomer ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom)
Diagnostikk av artritt
Når mistenke artritt
- Hevelse + smerte i ledd
- Morgenstivhet
- Systemiske symptomer
Førstelinje-tester
- CRP, SR
- Blodstatus
- Lever- og nyreprøver
- Urinsyre
- Urin
Bekreftende tester
- Leddpunksjon (viktig!)
- Ultralyd
- MR / røntgen
Videre utredning
- Anti-CCP → revmatoid artritt
- ANA → bindevevssykdom
- ANCA → vaskulitt
- HLA-B27 → aksial SpA/Ankyloserende spondylitt
- Borrelia-serologi ved mistanke (f. eks. etter flåttbitt)
Diagnostisk algoritme
Mistanke → Klinikk + blodprøver → Leddpunksjon → Bildediagnostikk → Diagnose → Behandling
Differensialdiagnoser ved artritt
- Artrose – mindre betennelse/inflammasjon
- Urinsyregikt – akutt, krystaller
- Septisk artritt – infeksjon
- Reaktiv artritt – uker etter infeksjon
- Psoriasisartritt – hud (psoriasis) + ledd
🔴Behandling av artritt
Prinsipper
- Redusere betennelse
- Lindre smerte
- Behandle underliggende årsak
- Hindre leddskade
Akutt artritt
Kronisk artritt
- DMARDs sykdomsdempende (f. eks. metotreksat)
- Biologiske legemidler (sykdomsdempende)
- Kortison ved behov
Spesifikke årsaker
- Urinsyregikt → allopurinol
- Infeksjon → antibiotika
Behandlingsnivå
- Fastlege: initial utredning og oppstart
- Revmatolog: spesialisert behandling
Oppfølging og prognose
- Regelmessig kontroll av symptomer og inflammasjon (blodprøver: CRP eller SR)
- Tidlig behandling gir bedre prognose
- Ubehandlet sykdom kan gi permanent leddskade
Når henvise til spesialist?
- Mistanke om inflammatorisk artritt
- Flere affiserte ledd
- Manglende respons på behandling
- Systemiske symptomer
- Mistanke om septisk artritt → akutt henvisning
Relaterte tilstander
- Revmatoid artritt
- Psoriasisartritt
- Systemisk lupus erythematosus
- Ankyloserende spondylitt (aksial SpA, Bekhterevs sykdom)
- Urinsyregikt
Litteratur og nyttige lenker
- Nasjonale retningslinjer/metodebok
- Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)
- Vaskulitt.no
Referanser – Artritt
- Foster ZJ, 2023 (artralgi, differensialdiagnoser)
- Sieghart D, 2023 (a-CCP)
- Pujate GGA, 2015 (differensialdiagnoser, polyartritt)
- Lahu A, 2015 (reaktiv artritt)
- Steiner G, 2003 (autoantistoffer, RA)
- Laiho K, 2001 (artritt hos eldre)