Artritt – leddbetennelse medfører stivhet, hevelse og smerter i angrepne ledd. Pxhere.
Definisjon
Artritt er betennelse som ramme ett- eller flere ledd (henholdsvis mono- og polyartritt). Både store ledd som knær, hofter, skuldre og albuer, og små ledd som fingre, tær og kjeveledd kan bli påvirket. Vanligvis er ikke artritt forårsaket av en infeksjon (infeksiøs/septisk artritt), men skyldes heller en reaksjon i immunsystemet.
- Synovitt er et begrep som beskriver den spesifikke betennelsen som kan ses i vevsprøver fra innsiden av et ledd med artritt. I praksis brukes ordet «synovitt» ofte synonymt med revmatisk leddbetennelse eller artritt.
- Det er viktig å skille mellom artritt og artrose (engelsk: osteoarthritis). Artrose, også kalt slitasjegikt, har en mindre grad av betennelse enn artritt.
- Artritt bør heller ikke forveksles med leddsmerte (artralgi), som ikke fører til hevelse eller økt varme over leddene.
De fleste former for artritt skyldes en uønsket (autoimmun) reaksjon fra kroppens eget immunsystem, der immunsystemet angriper kroppens egne vev. Den eksakte årsaken til dette er ofte ukjent.
Symptomer på artritt – leddbetennelse
- Leddsmerte og stivhet kan være de første tegnene på artritt.
- I løpet av noen dager vil det vanligvis også oppstå hevelse og økt varme over det berørte leddet.
- Bevegeligheten i leddet blir ofte redusert, slik at det blir vanskelig å bøye eller strekke det helt.
- Mange opplever også en generell tretthet eller slitenhet i hele kroppen, og noen kan ha nattesvette og lett feber.
- Artritt kan komme akutt, i løpet av få timer. Dette er typisk for tilstander som urinsyregikt, kondrokalsinose/pyrofosfatartritt, reaktiv artritt og infeksiøs/septisk artritt. I slike tilfeller kan det også sees rødhet over de betente leddene.
Undersøkelser ved artritt
Sykehistorie. For å stille diagnosen artritt vil legen først og fremst ta en grundig sykehistorie. Dette innebærer å kartlegge:
- Aktuelle symptomer (som beskrevet ovenfor)
- Familiehistorie med revmatiske sykdommer
- Eventuelle tegn på tidligere sykdommer som kan være relatert til artritt, for eksempel:
- Infeksjoner i hals, lunger, mage-tarm, urinveier
- Insekt- eller flåttbitt
- Hudutslett (psoriasis)
- Tarm-plager (IBD-artritt)
- Utenlandsreiser, spesielt til fjerne strøk (tropesykdommer), de siste månedene
Klinisk undersøkelse vil fokusere på de betente leddene, men legen vil også undersøke andre deler av kroppen som hode, hals, lunger, hjerte, mage-område, hud og nervesystem.
Blodprøver er en viktig del av utredningen og kan omfatte:
- Betennelsesmarkører: CRP og senkningsreaksjon (SR)
- Blodceller: Blodplater (trombocytter), røde og hvite blodlegemer
- Organfunksjon: Lever-, nyre- og stoffskifte/thyreoideaprøver
- Urinsyre/urat
- Revmaprøver:
- Borrelia-antistoff ved mistanke om borreliainfeksjon
- Blodkulturer ved feber og tegn til alvorlig infeksjon
- ACE (angiotensin-converting enzym) ved mistanke om sarkoidose
Urinprøve bør alltid tas for å undersøke om nyrene er påvirket.
Bildediagnostikk brukes for å visualisere leddene og eventuelle skader.
- Ultralyd er ofte førstevalget for å undersøke de betente leddene
- Røntgen eller MR kan brukes ved behov for mer detaljert undersøkelse av leddene
- Røntgen eller CT av lungene kan være aktuelt ved mistanke om lungeinvolvering (f.eks. ved sarkoidose)
Leddpunksjon kan gjøres for å ta ut leddvæske til undersøkelse. Dette er spesielt vanlig når store ledd som knær, ankler, hofter, skuldre, albuer og håndledd er betente.
Diagnosen
Diagnosen stilles vanligvis basert på en kombinasjon av sykehistorie, klinisk undersøkelse og blodprøver. Bildediagnostikk og leddpunksjon kan brukes for å bekrefte diagnosen eller utelukke andre mulige årsaker til symptomene.
Behandling av artritt
Behandlingen av artritt avhenger av den underliggende årsaken og alvorlighetsgraden av symptomene.
Akutt artritt
- Smertestillende legemidler som paracetamol eller NSAIDs (f.eks. Ibux, Naproxen, Voltaren)
- Leddpunksjon og kortisoninjeksjon i hovne ledd kan gi rask smertelindring og ha langvarig effekt
- Kortisontabletter (prednisolon) kan brukes i en kort periode.
Kronisk artritt
- Immundempende medikamenter for å hindre leddskade og komplikasjoner i andre organer
- Prednisolonog/eller leddpunksjoner kan brukes i starten av behandlingen
- Leddtapping og kortisoninjeksjon er ofte nyttig for knær og andre store ledd
- Metotreksat (tabletter eller injeksjoner) er et vanlig medikament ved kroniske artrittsykdommer som leddgikt (revmatoid artritt), SLE og lignende tilstander
- Biologiske medikamenter kan legges til behandlingen hvis sykdommen fortsatt er aktiv
Andre
- Urinsyregikt kan forebygges med allopurinol (Allopur, Zyloric) og andre medikamenter.
- Infeksiøs/septisk artritt og borrelia-artritt må bli behandlet med antibiotika.
Artrittsykdommer
Adult Stills sykdom. Høy og varierende feber, artritt, utslett ved feber, høy ferritin i blodprøve
Barneleddgikt (juvenil artritt). En egen gruppe kroniske sykdommer blant barn i alle aldre (men kan fortsette inn i voksen alder)
Bindevevssykdommer. Artritt er også vanlig ved systemiske bindevevssykdommer
Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt, axial spondyloartritt/axSpA). Kroniske smerter i rygg, mest tydelig om morgenen, mindre symptomer etter fysisk aktivitet. Kan også medføre artritt, oftest i hofte- og kneledd. Noen har samtidig kronisk betennelse i tarm (ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom). Mer om revmatiske manifestasjoner ved kroniske tarmbetennelser her. Omtrent 25% får øyebetennelse (uveitt, iridocyklitt). Bekhterevs sykdom påvises ved radiologisk undersøkelse av «iliosakralledd» mellom bekken og ryggrad.
Familiær Middelhavsfeber. Etnisk fra Middelhavslandene og Nord-Afrika, familiehistorie. Akutte selvbegrensende anfall med artritt og betennelse i hjertepose (perikarditt) og lungehinner (pleuritt).
Infeksjoner
- Borrelia-artritt (Lyme sykdom) er en spesiell form for septisk artritt som kan angripe kne- eller andre ledd noen uker eller måneder etter flåttbitt. De færreste flåttbitt fører til infeksjon. Hvis en flått har sugd blod lenge, øker smittesjansen
- Septisk artritt forårsaket av infeksjon (oftest bakterier)
- Whippels sykdom (artritt kan forutgå andre symptomer med flere år)
Kreftbehandling
- Immunologiske sjekkpunkt hemmere (foreløpig anti PD-1 som pembrolizumab og nivolumab og anti PDL-1 som atezolizumab, avelumab og durvalumab) er effektive mot flere typer kreft. Imidlertid øker de risiko for autoimmun sykdom som Revmatoid artritt (RA) og Polymyalgia revmatika (PMR) (Referanse: Belkhir R, 2017). Separat side om revmatiske bivirkninger av sjekkpunkthemmere her
- BCG -behandling mot urinblærekreft kan medføre leddsmerter og leddhevelser (artritt), oftest 2-4 uker etter behandlingen. Knær og ankler er oftest angrepet. Symptomene går vanligvis over i løpet av 6 måneder
- Granulocytt og granulocytt-makrofag koloni stimulerende faktor (G-CSF/GM-CSF) brukes som supplement ved enkelte kjemoterapier. Behandlingen kan medføre akutt, symmetrisk artritt i flere ledd. Symptomene går oftest over få dager etter avsluttet behandling.
Leddgikt / Revmatoid artritt (RA). Symptomer som varer to uker eller mer. Hovne fingre / tær. Vanskelig å knytte hendene, særlig om morgenen. Følelsen av «å gå på puter», særlig om morgenen. Blodprøver med økt CRP, revmafaktor (RF) og anti-CCP.
Psoriasisartritt. Forekommer blant 5-10% av dem som har psoriasis i huden.
Reaktiv artritt. Kraftig betennelse i store ledd (knær, ankler og hofter). Begynner noen uker etter infeksjon, ofte klamydia, yersinia, salmonella eller campylobacter– bakterier (fra urinveier eller tarm).Kneledd blir oftest angrepet. Øyebetennelser (uveitt, iridocyklitt) forekommer.
Reiters syndrom. En type reaktiv artritt (se ovenfor) med artritt+urinrørsbetennelse + øyebetennelse)
Retikulo-histiocytose. En sjelden form for artritt med ledd-destruksjoner, mest i fingerledd (mutilerende). Ligner leddgikt i form av multisentrisk retikulohistiocytose.
Sarkoidose. Løfgrens syndrom: Artritt-lignende i begge ankler, erythema nodosum / knuterosen og hovne hilus-lymfeknuter i lunger.
Stills sykdom (systemisk barneleddgikt hos barn, Adult Stills sykdom blant voksne). Typisk er høy feber, artritt og varierende lett utslett.
Tarmbetennelser, kroniske, IBD. Ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom (kroniske tarmbetennelser). Oftest artritt i knær og/eller ankler og ved aktiv tarmbetennelse.
Vaskulitt, systemisk kan medføre artritt, selv om andre manifestasjoner er mer fremtredende.
- GPA (Wegeners granulomatose)
- Takayasus arteritt
- Temporalis arteritt (kjempecelle arteritt)
- Behcets sykdom
- Relapsing polychondritt
Urinsyregikt. Forårsakes av urinsyrekrystaller.
Virus/viral -artritt kjennetegnes av artritt og leddsmerter sammen med influensa-lignende symptomer. Noen har også systemiske manifestasjoner på virus-infeksjon, slik som viralt utslett, feber og hovne lymfeknuter. (referanse: Tiwari V, 2023).
Henvisning til revmatolog
Ved mistanke om artritt – leddbetennelse velger fastlegen vanligvis å henvise til revmatolog eller revmatologisk avdeling etter at forundersøkelser (vurdering av angrepne ledd, blod- og urinprøver) er gjort.
Rettigheter ved kronisk revmatisk sykdom
Du kan lese om dine rettigheter ved artrittsykdom her (Norsk Revmatiker forbund)