Kreft og revmatiske sykdommer 4.5/5 (12)

Siden er skrevet av spesialist i revmatologi dr. med. Øyvind Palm. Sist oppdatert: 9/07/26
Share Button

🟢Kort forklart; Kreft og revmatiske sykdommer

Kreft og revmatiske sykdommer kan i noen tilfeller ligne på hverandre. Begge kan gi symptomer som smerter i muskler og ledd, feber, slapphet, vekttap og nattesvette. Hos noen kan kreft først vise seg med symptomer fra bevegelsesapparatet, og hos andre kan en revmatisk sykdom være forbundet med økt risiko for enkelte kreftformer. I tillegg kan kreftbehandling noen ganger utløse betennelse i ledd, muskler eller blodårer (Wen J, 2018; Cappelli CL, 2020).

Det betyr ikke at revmatiske plager vanligvis skyldes kreft. Hos de fleste er forklaringen en annen. Denne siden handler om situasjoner der kreft og revmatisk sykdom kan ligne på hverandre, opptre samtidig eller påvirke hverandre, og om når leger kan vurdere om det er behov for videre utredning (Naschitz JE ACS, 1995; Bernal-Bello D, 2025).

👉 Tidlig vurdering kan være viktig både for å stille riktig diagnose og for å komme raskt i gang med riktig behandling.

Kreft og revmatisme
Symptomer på revmatisk sykdom kan i blant ligne kreft, slik at kreft og revmatisk sykdom kan være vanskelig å skille.

📌Hurtigfakta

TemaInformasjon
TemaSammenhengen mellom kreft og revmatiske sykdommer
Også kaltMalignitet og revmatiske sykdommer, paraneoplastiske revmatiske manifestasjoner
Vanlige problemstillingerKreft som ligner revmatisk sykdom, revmatisk sykdom med økt kreftrisiko, revmatiske bivirkninger av kreftbehandling
Vanlige symptomerLeddsmerter, muskelsmerter, slapphet, feber, nattesvette, vekttap
Viktige faresignalerUforklarlig vekttap, hovne lymfeknuter, nattlige skjelettsmerter, blodprøveforandringer, manglende effekt av vanlig behandling
DiagnostikkSykehistorie, klinisk undersøkelse, blod- og urinprøver, bildediagnostikk og eventuelt vevsprøve
BehandlingAvhenger av årsaken: kreftbehandling, behandling av revmatisk sykdom eller behandling av bivirkninger av kreftterapi
PrognoseAvhenger av hvilken kreftsykdom eller revmatisk sykdom som foreligger, og hvor tidlig tilstanden oppdages

❓ FAQ: Vanlige spørsmål om kreft og revmatisk sykdom

Ja. Noen kreftsykdommer kan gi symptomer som ligner revmatisk sykdom, for eksempel leddsmerter, muskelsmerter, stivhet, utslett eller betennelse i blodårer. Noen ganger skyldes dette at kreften påvirker immunsystemet og utløser en såkalt paraneoplastisk reaksjon, og noen ganger skyldes det spredning til skjelett eller benmarg

Nei. Ledd- og muskelsmerter er svært vanlige og skyldes oftest ikke kreft. Men dersom smertene kommer sammen med symptomer som vekttap, feber, nattesvette, hovne lymfeknuter, nattlige skjelettsmerter eller unormale blodprøver, kan det være nødvendig med nærmere utredning

Det kommer an på hvilken revmatisk sykdom det gjelder. Noen tilstander, som dermatomyositt hos voksne og Sjøgrens sykdom, er tydeligere knyttet til økt risiko for enkelte kreftformer enn andre. For mange vanlige revmatiske sykdommer er eventuell risiko liten eller fraværende

Ja. Enkelte kreftbehandlinger, særlig immunterapi med sjekkpunkthemmere, kan utløse leddbetennelse, muskelsykdom, polymyalgia-lignende plager, vaskulitt eller andre autoimmune tilstander

Symptomer på kreft og revmatiske sykdommer

Symptomene varier fra person til person. Noen har milde og uspesifikke plager, mens andre får et tydelig sykdomsbilde med allmennsymptomer og tegn til betennelse.

Vanlige symptomer som kan ses både ved kreft og revmatisk sykdom

  • Leddsmerter eller leddhevelse
  • Muskelsmerter eller muskelsvakhet
  • Stivhet i kroppen
  • Slapphet og uttalt tretthet
  • Feber eller nattesvette
  • Nedsatt appetitt og vekttap
  • Hovne lymfeknuter
  • Hudutslett eller andre hudforandringer
  • Rygg- eller skjelettsmerter
  • Tung pust, hoste eller redusert fysisk kapasitet dersom lunger eller andre organer er påvirket (Wen J, 2018; Cappelli CL, 2020 )

⚠️Symptomer som kan gi mistanke om at noe mer enn “vanlig revmatisk sykdom” foreligger

Følgende funn betyr ikke nødvendigvis kreft, men de kan være signaler om at legen bør tenke bredt og vurdere videre utredning:

  • Uforklarlig vekttap
  • Vedvarende feber eller nattesvette
  • Hovne lymfeknuter
  • Uttalt redusert allmenntilstand
  • Nattlige skjelettsmerter
  • Uvanlig rask sykdomsutvikling
  • Asymmetrisk eller atypisk leddbetennelse
  • Dårlig effekt av forventet revmatisk behandling
  • Blodprøveforandringer som anemi, lave blodceller, svært høy SR/CRP, forhøyet LDH eller høyt kalsium (Naschitz JE, 1995; Hasserjian RP, 2023; Hunger SP, 2015)

Hva skjer i kroppen?

Det finnes flere måter kreft og revmatiske symptomer kan henge sammen på.

1. Kreft kan etterligne revmatisk sykdom

  • Kreften påvirker immunsystemet
  • Kroppen lager antistoffer eller betennelsesstoffer som gir ledd- og muskelsymptomer
  • Kreftceller sprer seg til skjelett, benmarg eller bløtvevsykdommen gir en paraneoplastisk manifestasjon, altså symptomer som ikke skyldes direkte svulstvekst, men kroppens reaksjon på kreften (Cappelli CL, 2020; Manger B, 2014)

2. Noen revmatiske sykdommer er knyttet til økt kreftrisiko

Ved enkelte autoimmune sykdommer er det høyere risiko for spesifikke kreftformer. Årsaken kan være en kombinasjon av langvarig betennelse, forstyrret immunregulering, spesielle autoantistoffer og i noen tilfeller immundempende behandling over lang tid (Bernal-Bello D, 2025; Simon TA, 2015).

3. Kreftbehandling kan utløse revmatiske bivirkninger

Kreftbehandling, særlig immunterapi med sjekkpunkthemmere, kan aktivere immunsystemet så kraftig at det oppstår betennelse i ledd, muskler, hud, blodårer eller andre organer. Dette kalles ofte immunrelaterte bivirkninger og kan ligne klassiske revmatiske sykdommer (Calabrese L, 2020; Kostine M, 2021).

⚠️Når bør man kontakte lege?

Du bør kontakte lege dersom du har:

  • Nye og vedvarende ledd- eller muskelsmerter uten kjent forklaring
  • Tydelig tretthet, feber eller nattesvette over tid
  • Vekttap uten at du prøver å gå ned i vekt
  • Hovne lymfeknuter
  • Økende muskelsvakhet
  • Smerter som vekker deg om natten
  • Revmatiske symptomer som raskt blir verre
  • Kjent revmatisk sykdom og nye symptomer som ikke passer med tidligere sykdomsbilde

🚩Røde flagg; søk rask medisinsk hjelp

Du bør kontakte legevakt eller annen rask helsehjelp ved:

  • Pustevansker
  • Brystsmerter
  • Akutt nevrologiske symptomer
  • Raskt økende svakhet
  • Høy feber og tydelig redusert allmenntilstand
  • Blødningstendens, mange blåmerker eller petekkier
  • Sterke, vedvarende skjelettsmerter med nedsatt funksjon

Kreft som kan ligne revmatisk sykdom

Skjelettmetastaser og kreft i skjelett eller benmarg

Flere kreftformer kan spre seg til skjelettet og gi smerter som ligner revmatiske plager. Dette gjelder særlig brystkreft, prostatakreft, lungekreft og nyrekreft. Myelomatose kan også gi betydelige skjelettsmerter, brudd og høyt kalsium i blodet (Gerke O, 2025; Guo X, 2025; Wang S, 2025; Brown J, 2024; Gay F, 2025).

Typiske tegn kan være:

  • Dype, vedvarende skjelettsmerter
  • Nattlige smerter
  • Smerter i rygg, bekken eller ribbein
  • Brudd uten tydelig skade
  • Forhøyet kalsium eller tegn til benmargssvikt

Leukemi

Leukemi kan hos både barn og voksne gi muskel- og skjelettplager og i noen tilfeller debutere med artritt. Smerter i knokler, ledd og muskler, halting hos barn, nattlige smerter, blekhet, blåmerker og redusert allmenntilstand bør tas på alvor. Cytopenier, altså lave blodceller, er et viktig faresignal (Mamman E, 2007; Hunger SP, 2015; Slouma M, 2023).

Lymfom

Lymfom kan gi feber, nattesvette, vekttap, hovne lymfeknuter og revmatiske symptomer som leddsmerter, muskelsmerter eller vaskulitt. Ved Sjøgrens sykdom er det særlig økt risiko for non-Hodgkin lymfom (Jachiet V, 2017; Shi X, 2024; Reksten TR,  2014).

Hypertrofisk osteoartropati

Dette er en tilstand som kan gi trommestikkfingre (“clubbing”), skjelettsmerter og periostitt og noen ganger artritt. Tilstanden er klassisk knyttet til lungekreft, men kan også ses ved andre lungesykdommer og mer sjelden uten kjent årsak (Sarkar M, 2012; Kim J, 2024).

Revmatiske sykdommer som kan være forbundet med økt kreftrisiko

Det er viktig å skille mellom:

  • Sykdommer der det finnes en tydelig sammenheng
  • Sykdommer der risikoen er lett økt eller usikker
  • Sykdommer der man ikke ser noen klar økning i kreftrisiko

Tilstander med tydeligere kjent sammenheng

Dermatomyositt hos voksne

Dermatomyositt hos voksne er en av de revmatiske sykdommene som tydeligst er knyttet til økt risiko for kreft, særlig rundt tidspunktet for sykdomsdebut og i det første året etterpå. Risikoen gjelder blant annet kreft i eggstokker, lunger, mage-tarmkanal og enkelte andre organer. Antistoffene anti-TIF1-γ og anti-NXP2 er forbundet med høyere risiko (Dobloug GC, 2015; Oldroyd AGS, 2023).

Sjøgrens sykdom

Sjøgrens sykdom gir økt risiko for lymfoproliferativ sykdom, særlig MALT-lymfom og non-Hodgkin lymfom. Risikoen er størst ved høy sykdomsaktivitet, hevelse i spyttkjertler, purpura (utslett) og enkelte blodprøveforandringer som lavt komplement (Reksten TR,  2014).

RS3PE

RS3PE står for remitting seronegative symmetrical synovitis with pitting edema. Tilstanden gir ofte akutt hevelse i hender eller føtter hos eldre. En andel av pasientene har underliggende kreftsykdom, særlig ved atypisk forløp eller dårlig effekt av behandling (Karmacharya P, 2016).

Sweet’s syndrom

Sweet’s syndrom er en betennelsestilstand med feber, ømme hudforandringer og ofte høy betennelsesaktivitet i blodet. Hos omtrent 20 % kan tilstanden være assosiert med kreft, særlig hematologisk malignitet som leukemi (Heath MS, 2019).

Tilstander der malignitet kan være aktuelt å vurdere i enkelte tilfeller

Flere andre revmatologiske tilstander er beskrevet sammen med kreft, men sammenhengen er ofte mindre vanlig eller mer avhengig av klinisk kontekst. Dette gjelder blant annet:

Tilstander der kreftrisikoen vanligvis ikke er tydelig økt

For flere vanlige revmatiske sykdommer er det enten ingen klar økning i kreftrisiko, eller risikoen er liten og begrenset til bestemte undergrupper.

Revmatoid artritt

Ved revmatoid artritt (leddgikt) er det rapportert noe økt risiko for lymfom (lymfeknutekreft), særlig ved høy og langvarig sykdomsaktivitet og ved Feltys syndrom. Risikoen for enkelte hudkreftformer kan også påvirkes av langvarig immundempende behandling og soleksponering (De Cock D, 2018; Klein A, 2018).

Systemisk lupus erythematosus (SLE)

SLE er ikke generelt sterkt forbundet med kreft, men enkelte studier tyder på noe økt forekomst av lymfom i noen pasientgrupper, særlig ved høy sykdomsaktivitet og lang sykdomsvarighet (Ladourceur R, 2020).

Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom), psoriasisartritt og polymyalgia revmatika

For ankyloserende spondylitt og psoriasisartritt er det ikke vist noen tydelig generell økning i kreftrisiko. Polymyalgia revmatika gir heller ikke i seg selv økt kreftrisiko, men fordi sykdommen oppstår hos eldre, kan kreft være en aktuell differensialdiagnose dersom symptombildet er atypisk (Myklebust G, 2002; Vaengebjerg S, 2020).

Kreftbehandling som kan gi revmatiske bivirkninger

Sjekkpunkthemmere og immunterapi

Immunterapi med sjekkpunkthemmere brukes ved stadig flere kreftformer. Behandlingen aktiverer immunsystemet mot kreftceller, men kan også føre til at immunsystemet angriper kroppens egne vev. Dette kan gi:

De fleste revmatologiske bivirkningene er milde til moderate, men noen trenger rask behandling med glukokortikoider eller andre immundempende legemidler.

Andre kreftbehandlinger som kan gi revmatiske plager

Flere andre kreftbehandlinger kan også gi symptomer fra muskler og ledd:

🔵Diagnostikk ved mistanke om kreft hos personer med revmatiske symptomer

Utredningen tilpasses symptomene og funnene hos den enkelte. Målet er både å oppdage kreft når det er relevant og å unngå unødvendige undersøkelser når sannsynligheten er lav.

  • Sykehistorie: Legen vil spørre om hvor lenge symptomene har vart, om det foreligger feber, nattesvette eller vekttap, røyking, tidligere kreftsykdom eller immundempende behandling, familiehistorie, om symptomene passer med kjent revmatisk sykdom eller virker uvanlige (Cappelli CL, 2020)
  • Klinisk undersøkelse: Undersøkelsen kan omfatte ledd, muskler og hud, lymfeknuter, mage og andre organer, tegn til muskelsvakhet eller nevrologiske utfall, vurdering av bryst, endetarm eller andre områder når det er relevant.
  • Blod- og urinprøver: Vanlige prøver kan være hemoglobin, hvite blodlegemer og blodplater, SR og CRP, nyre- og leverprøver, kalsium og albumin, LDH, kreatinkinase (CK) ved muskelsymptomer, proteinelektroforese ved mistanke om myelomatose. urinstiks. Revmatologiske prøver som ANA, RF, anti-CCP, ANCA og myosittantistoffer når det er relevant (Hasserjian RP, 2023; Filella X, 2022)
  • Bildediagnostikk: Ved mistanke om malignitet brukes ofte: CT av brystkasse, mage og bekken. Eventuelt MR, PET/CT eller ultralyd avhengig av symptomer og funn (Weinberg D, 2025)

Andre undersøkelser:

Noen trenger koloskopi eller gastroskopi, bronkoskopi, gynekologisk utredning, mammografi og vevsprøve (biopsi). Det er som regel vevsprøven som avgjør om det faktisk foreligger kreft.

Tumormarkører – hva betyr det?

Tumormarkører er stoffer som kan måles i blodet og som noen ganger produseres av kreftceller. De kan være nyttige i oppfølging av kjent kreft, ved vurdering av behandlingsrespons eller ved mistanke om enkelte spesifikke kreftformer. Men de er sjeldent presise nok til å brukes alene for å stille diagnose og egner seg vanligvis ikke som generell screeningtest hos personer med revmatiske symptomer (Filella X, 2022).

For pasienter er hovedbudskapet dette:

  • Tumormarkører kan være et supplement
  • De kan ikke alene bekrefte eller avkrefte kreft
  • Tolkningen må alltid gjøres sammen med symptomer, kliniske funn og andre prøver

💊Behandling

Behandlingen avhenger helt av hva som er årsaken til symptomene.

Dersom det dreier seg om kreft

  • Da er det behandling av kreftsykdommen som er viktigst. Når den underliggende kreften behandles, kan også paraneoplastiske revmatiske symptomer bli bedre.

Dersom det dreier seg om en revmatisk sykdom

  • Da behandles den revmatiske sykdommen etter vanlige prinsipper, men legen vil samtidig vurdere om det er behov for kreftutredning, særlig ved atypisk forløp eller høy risiko.

Dersom symptomene skyldes kreftbehandling

  • Ved immunrelaterte revmatiske bivirkninger brukes ofte:

Behandlingen må tilpasses både den revmatiske reaksjonen og kreftbehandlingen. Ofte samarbeider revmatolog og onkolog om videre oppfølging (Calabrese L, 2020; Wong PKK, 2018; Sebbag E, 2024).

Hvordan er det å leve med sykdomsbildet?

For personer som både har revmatiske symptomer og skal utredes for kreft, eller som får revmatiske bivirkninger under kreftbehandling, kan belastningen være stor. Vanlige utfordringer er:

  • Usikkerhet i utredningsfasen
  • Smerter og stivhet
  • Uttalt fatigue
  • Søvnproblemer
  • Nedsatt fysisk funksjon
  • Bekymring for tilbakefall eller alvorlig sykdom

Det kan være nyttig med:

  • Tett kontakt med fastlege og sykehus
  • Tydelig plan for utredning og oppfølging
  • Fysioterapi eller tilpasset aktivitet
  • Hjelp til smertebehandling og søvn
  • Informasjon om når man skal søke rask hjelp

Prognose

Prognosen avhenger av hva som er den underliggende årsaken:

  • Om symptomene skyldes en revmatisk sykdom, en kreftsykdom eller en bivirkning av behandling
  • Hvilken type kreft eller revmatisk sykdom det er snakk om
  • Hvor tidlig tilstanden oppdages
  • om indre organer er påvirket
  • Hvor godt man responderer på behandling

For mange er prognosen god når riktig diagnose stilles tidlig og behandlingen tilpasses raskt. Dette gjelder både ved kreftrelaterte revmatiske manifestasjoner og ved immunrelaterte bivirkninger av kreftbehandling.

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden