Det er imidlertid ikke slik at det å ha en revmatisk sykdom i seg selv gir rett til gratis tannbehandling. Det må være oppfylt bestemte vilkår i folketrygdens regelverk.
🟢 Kort fortalt:
Voksne må som hovedregel betale tannbehandling selv. Enkelte sykdommer og tilstander gir imidlertid rett til stønad fra Helfo. For revmatologiske pasienter er særlig to ordninger aktuelle: sjeldne medisinske tilstander (SMT-listen) og hyposalivasjon (munntørrhet). Vanlig tannbehandling på grunn av alder, vanlig karies eller tannkjøttsykdom gir ikke i seg selv rett til stønad fordi du har en revmatisk sykdom.
Hvem kan få støtte til tannbehandling?
Helfo kan gi stønad til nødvendig tannbehandling ved bestemte sykdommer og tilstander. Regelverket omfatter blant annet:
- Sjeldne medisinske tilstander
- Periodontitt
- Hyposalivasjon (redusert spyttproduksjon
- Enkelte sykdommer i munn og kjeve
- Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved spesielle medisinske tilstander
- Enkelte tannskader
- Enkelte andre særskilte tilstander.
Tannlegen eller tannpleieren skal vurdere om vilkårene for stønad er oppfylt og dokumentere vurderingen i journalen. Det gis bare stønad til nødvendig og forsvarlig tannbehandling.
For voksne er hovedregelen at man betaler tannbehandlingen selv, men folketrygden kan gjennom Helfo dekke deler av utgiftene når vilkårene for et av stønadspunktene er oppfylt.
Sjeldne revmatiske sykdommer – SMT-listen
SMT betyr sjeldne medisinske tilstander.
Helsedirektoratet har en egen liste over sjeldne medisinske tilstander som kan gi rett til stønad til tannbehandling. Listen som siteres ble sist oppdatert 1. januar 2026.
I dette regelverket defineres sjeldne medisinske tilstander som medfødte, varige enkeltdiagnoser som forekommer hos opptil 1 av 10 000 personer eller hos omtrent 500 personer i Norge.
Den offisielle SMT-listen er delt i en A-liste og en B-liste.
A-listen
Hvis diagnosen står på A-listen, har pasienten krav på stønad til nødvendig tannbehandling, forutsatt at de øvrige vilkårene i regelverket er oppfylt.
B-listen
Hvis diagnosen står på B-listen, må tannlegen eller tannpleieren dokumentere at sykdommen eller behandlingen av sykdommen har ført til økt behov for tannbehandling.
SMT-listen er uttømmende og oppdateres av Helsedirektoratet. Diagnoser kan derfor bli tatt inn eller ut av listen.
Se den til enhver tid gjeldende SMT-listen hos Helsedirektoratet
Revmatiske og beslektede sykdommer på SMT-listen
Følgende revmatiske eller revmatologisk relevante diagnoser er oppført på A-listen i den gjeldende SMT-listen per 1. januar 2026:
| Diagnose | Liste |
|---|---|
| Amyloidose, primær og sekundær | A |
| Blandet bindevevssykdom (MCTD) | A |
| Behçet syndrom | A |
| Churg-Strauss syndrom (EGPA) | A |
| Dermatomyositt | A |
| Ehlers-Danlos syndrom | A |
| Erdheim-Chester sykdom | A |
| Granulomatøs polyangiitt (GPA) | A |
| Inklusjonslegememyositt | A |
| Loeys-Dietz syndrom | A |
| Marfan syndrom | A |
| Mikroskopisk polyangiitt | A |
| Nekrotiserende vaskulitt | A |
| Polymyositt | A |
| SAPHO syndrom | A |
| Seropositiv juvenil revmatoid artritt | A |
| Systemisk sklerose (sklerodermi) | A |
| Sticklers syndrom | A |
Disse diagnosene fremgår av Helsedirektoratets gjeldende SMT-liste. For eksempel er MCTD, Behçet syndrom, dermatomyositt, Ehlers-Danlos syndrom og EGPA oppført på A-listen. Granulomatøs polyangiitt, inklusjonslegememyositt og Loeys-Dietz syndrom står også på A-listen. Mikroskopisk polyangiitt, nekrotiserende vaskulitt, polymyositt, SAPHO syndrom og Marfan syndrom er også oppført på A-listen.
OBS!: Listen over diagnoser kan endres. Ved tvil bør den aktuelle diagnosen kontrolleres mot den til enhver tid gjeldende SMT-listen hos Helsedirektoratet.
Systemisk lupus erythematosus (SLE) er ikke oppført på dagens SMT-liste. Det betyr ikke at personer med SLE aldri kan ha rett til stønad til tannbehandling. SLE kan for eksempel være relevant dersom sykdommen eller behandlingen har ført til hyposalivasjon med økt kariesaktivitet, dersom vilkårene for dette stønadspunktet er oppfylt.
Vaskulitter. Flere vaskulitter er oppført på SMT-listen. Blant annet er granulomatøs polyangiitt (GPA), eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA), mikroskopisk polyangiitt og nekrotiserende vaskulitt oppført på A-listen.
Andre vaskulitter er oppført på B-listen. Polyarteritis nodosa er for eksempel B-listet. For slike diagnoser må tannlegen dokumentere at sykdommen eller behandlingen har medført økt behov for tannbehandling.
Sjögrens sykdom og munntørrhet: Sjögrens sykdom gir ikke automatisk tannhelsestønad. Sjögrens sykdom er særlig viktig i forbindelse med munntørrhet og redusert spyttproduksjon. Det er imidlertid ikke selve diagnosen Sjögrens sykdom som automatisk gir rett til tannhelsestønad. Det avgjørende er om pasienten har hyposalivasjon som har ført til økt kariesaktivitet og vesentlig nedsatt tannhelse. Dette er et eget stønadspunkt i regelverket – stønadspunkt 10: Hyposalivasjon.
Hva er hyposalivasjon?
Hyposalivasjon betyr at spyttproduksjonen er redusert. Det er viktig å skille mellom:
- Xerostomi ; opplevelsen av tørr munn
- Hyposalivasjon; objektivt redusert spyttproduksjon.
En person kan oppleve tørr munn uten at spyttproduksjonen er betydelig redusert. For å få stønad etter dette regelverket må hyposalivasjonen kunne dokumenteres.
Når kan munntørrhet gi rett til stønad?
Det kan gis stønad når:
- Pasienten har dokumentert hyposalivasjon,
- Hyposalivasjonen har ført til økt kariesaktivitet,
- Kariesaktiviteten har ført til vesentlig nedsatt tannhelse, og
- Hyposalivasjonen har vart over tid, normalt minst ett år.
Dette skal dokumenteres av behandleren i pasientjournalen.
Måling av spyttproduksjon
Ved vurdering av hyposalivasjon kan spyttproduksjonen måles. Som grenseverdier brukes:
- ustimulert spytt : < 0,10 ml/min (1,5 ml/15 min)
- stimulert spytt: < 0,70 ml/min (7 ml/10 min)
Ved svært høy kariesaktivitet kan det gjøres unntak fra kravet om ett års observasjonstid dersom disse verdiene foreligger.
Det er derfor ikke tilstrekkelig at pasienten opplever munntørrhet. Det må gjøres en samlet vurdering av spyttproduksjon, kariesaktivitet og tannhelse.
Kan legemidler gi rett til tannhelsestønad?
Mange legemidler kan gi munntørrhet. Dette gjelder blant annet enkelte legemidler som brukes ved psykiske lidelser, høyt blodtrykk, allergi og andre kroniske sykdommer.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at et legemiddel kan gi munntørrhet.
For at legemiddelbehandling skal kunne gi stønad etter reglene om hyposalivasjon, må legemiddelbruken ha ført til: legemiddelbruk → hyposalivasjon → økt kariesaktivitet → vesentlig nedsatt tannhelse.
Dette må kunne dokumenteres.
Hva slags tannbehandling kan dekkes?
Stønaden gjelder nødvendig tannbehandling innenfor det aktuelle stønadspunktet og etter gjeldende refusjonstakster.
Ved hyposalivasjon gis det fortrinnsvis stønad til konserverende tannbehandling, for eksempel behandling av karies. Dersom tannlegen mener at mer omfattende behandling, som kroner, er nødvendig, skal dette begrunnes og dokumenteres i journalen.
Dersom tenner går tapt som følge av tilstanden, kan det i enkelte tilfeller også gis stønad til nødvendig protetisk behandling for å erstatte tanntapet.
Hva som faktisk dekkes, avhenger derfor av diagnosen, årsakssammenhengen, tannhelsetilstanden og hvilken behandling som er nødvendig.
Hvor mye må du betale selv?
Helfo dekker ikke nødvendigvis hele tannlegeregningen.
Stønaden beregnes etter fastsatte honorartakster/refusjonstakster. Tannleger har fri prissetting, og dersom tannlegens pris er høyere enn Helfos takst, må pasienten selv betale mellomlegget.
Helsenorge opplyser også at egenbetalingen ved denne ordningen ikke inngår i opptjeningen til frikort for helsetjenester.
Hva må du gjøre hvis du mener du har rett til stønad?
Ta opp spørsmålet med tannlegen. Tannlegen/tannpleieren skal vurdere om du omfattes av et av stønadspunktene og dokumentere grunnlaget for stønad.
Ved sjeldne medisinske tilstander kan det være nødvendig med legeerklæring som dokumenterer diagnosen. Dersom diagnosen står på B-listen, må tannlegen i tillegg dokumentere at sykdommen eller behandlingen har ført til økt behov for tannbehandling.
Det er lurt å avklare retten til stønad før omfattende tannbehandling starter.
Må tannlegen ha avtale med Helfo?
Ja.
For at stønad skal kunne utbetales direkte til tannlegen, må tannlegen ha direkte oppgjør med Helfo. Helsenorge anbefaler at du avklarer dette før behandlingen starter. Tannlegen har plikt til å informere dersom vedkommende ikke har direkte oppgjør med Helfo.
❓ FAQ: Vanlige spørsmål om refusjon av tannbehendling ved revmatisk sykdom
Offisiell informasjon
Reglene for tannhelsestønad kan endres. Kontroller derfor alltid den aktuelle diagnosen og vilkårene mot de offisielle kildene før behandling starter.
- Gjeldende SMT-liste:
Helsedirektoratet – Diagnoseliste for sjeldne medisinske tilstander (SMT-listen) - Informasjon til pasienter:
Helsenorge – Stønad til tannbehandling ved sjeldne medisinske tilstander - Oversikt over hvem som kan få tannhelsestønad:
Helsenorge – Hvem betaler tannlegeregningen din? - Regelverket :
Helsedirektoratet – Utfyllende bestemmelser og retningslinjer til folketrygdloven
Sist faglig kontrollert: september 2026.