🟢Hva er kapillærlekkasjesyndrom?

Kapillærlekkasjesyndrom (Capillary Leak Syndrome, CLS) er en sjelden tilstand der væske og proteiner lekker fra de minste blodårene (kapillærene) og ut i vevet. Dette kan føre til omfattende hevelser (ødemer), lavt blodtrykk og redusert blodtilførsel til viktige organer.

Symptomene utvikler seg vanligvis over 1–3 dager. Tilstanden kan oppstå som en egen sykdom, kalt primært kapillærlekkasjesyndrom eller Clarksons sykdom, eller som en komplikasjon til andre sykdommer eller skader (sekundært kapillærlekkasjesyndrom) (Siddall E, 2017). Sekundære former kan blant annet ses ved systemiske bindevevssykdommer, alvorlige infeksjoner (sepsis), rabdomyolyse (alvorlig muskelnedbrytning) og enkelte kreftsykdommer (Druey KM, 2017; Guffroy A, 2016).

Sykdomsårsaker

Ved CLS blir blodåreveggene midlertidig mer gjennomtrengelige enn normalt. Væske og proteiner som vanligvis holdes inne i blodbanen, lekker da ut i vevet. Resultatet er hevelser samtidig som blodvolumet i blodårene reduseres. Sekundært CLS kan oppstå ved blant annet:

• systemiske bindevevssykdommer, inkludert myositt og dermatomyositt hos barn (JDM)
• alvorlige infeksjoner og sepsis
• makrofagaktiveringssyndrom (MAS)
• rabdomyolyse
• forgiftninger
• slangebitt
• enkelte kreftsykdommer (Guffroy A, 2016).

Den nøyaktige årsaken til primært CLS er fortsatt ikke fullt ut kjent (Saravi B, 2023; Druey KM, 2017).

Symptomer på kapillærlekkasjesyndrom

Primært kapillærlekkasjesyndrom starter ofte med uspesifikke symptomer som uttalt tretthet (fatigue), sykdomsfølelse, svimmelhet, muskelsmerter og kvalme.

Etter hvert kan det utvikles lavt blodtrykk (hypotensjon), rask puls, redusert urinproduksjon og tegn til sirkulasjonssvikt eller sjokk.

Når væske og proteinrikt plasma lekker ut i vevet, oppstår betydelige hevelser, særlig i armer og ben. Væske kan også samle seg rundt lungene eller hjertet.

I alvorlige tilfeller kan hevelse i muskulaturen føre til kompartmentsyndrom, der trykket i muskellosjene blir så høyt at blodforsyningen og nervene kommer i klem.

Blodprøver viser ofte en karakteristisk kombinasjon av:

• lavt albumin i blodet (hypoalbuminemi)
• forhøyet hematokrit (hemokonsentrasjon)
• lavt blodtrykk (Druey KM, 2017).

Etter lekkasjefasen følger vanligvis en gjenopprettingsfase der væsken gradvis trekkes tilbake til blodbanen. Hevelsene avtar og blodtrykket normaliseres. I denne fasen kan det imidlertid oppstå væskeansamling i lungene (lungeødem), som kan være livstruende dersom den ikke behandles raskt (Siddall E, 2017).

🔵Undersøkelser

Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomer og om mulige utløsende faktorer som kreftsykdom, infeksjoner, bindevevssykdommer, forgiftninger, slangebitt, skader og kraftig fysisk belastning.

Klinisk undersøkelse: Legen undersøker blant annet om det foreligger tegn til rabdomyolyse, hevelser (ødemer), lavt blodtrykk, tegn til redusert nyrefunksjon, væske i lungene, væske rundt hjertet og kompartmentsyndrom.

Blodprøver og andre undersøkelser: Typiske funn ved CLS er:

• lavt albumin i blodet (hypoalbuminemi)
• forhøyet hematokrit (hemokonsentrasjon)
• tegn til akutt nyreskade

Ved behov kan det utføres ultralydundersøkelser, røntgen eller CT for å påvise væskeansamlinger i kroppen.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Flere sykdommer kan ligne kapillærlekkasjesyndrom, særlig:

• Allergisk reaksjon (anafylaksi og angioødem): En alvorlig allergisk reaksjon kan ligne CLS ved å forårsake raskt innsettende hevelse (angioødem), lavt blodtrykk og i alvorlige tilfeller sjokk, men skiller seg fra CLS ved at en allergisk reaksjon utløses av en spesifikk allergeneksponering og involverer frigjøring av histamin og andre mediatorer, mens CLS ikke er direkte relatert til allergi og har en annen underliggende mekanisme. Ved allergisk reaksjon vil det ofte være kløe og utslett, noe som ikke er typisk for CLS.
• DRESS syndrom (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms): DRESS syndrom, en alvorlig medikamentreaksjon, kan ligne CLS ved å forårsake feber, hudutslett, hevelse (ødem) og organaffeksjon, men skiller seg fra CLS ved at DRESS syndrom utløses av et medikament og er assosiert med eosinofili (økte eosinofile granulocytter) og ofte lever- og nyrepåvirkning, mens CLS ikke er direkte relatert til medikamenter og har andre karakteristiske funn.
• Eosinofil myositt kan ligne CLS ved å forårsake muskelsmerter, svakhet og hevelse (ødem), men skiller seg fra CLS ved at eosinofil myositt er en betennelsestilstand i musklene som er assosiert med eosinofili (økte eosinofile granulocytter) i blodet, mens CLS ikke primært involverer muskelbetennelse og har en annen patofysiologi.
• Hypokomplementær urtikariell vaskulitt kan ligne CLS ved å forårsake hudutslett (urticaria), hevelse (ødem) og noen ganger systemiske symptomer, men skiller seg fra CLS ved at urtikariell vaskulitt er en betennelse i de små blodårene (vaskulitt) som er assosiert med lavt nivå av komplementproteiner i blodet, mens CLS ikke primært involverer vaskulitt og har en annen mekanisme. Utslettet ved urtikariell vaskulitt varer som regel lengre enn ved vanlig urticaria og kan etterlate seg blåmerker eller pigmentering.
• Lipødem (fettansamlinger): Lipødem kan ligne CLS ved å forårsake hevelse (ødem) i bena, men skiller seg fra CLS ved at lipødem er en tilstand med unormal fettansamling, hovedsakelig i bena og noen ganger armene, som gir symmetrisk hevelse og ofte ømhet ved berøring, mens CLS involverer lekkasje av væske og proteiner fra blodårene og kan ha mer akutt innsettende hevelse. Lipødem påvirker som regel ikke føttene, i motsetning til ødem ved CLS.
• Lymfeødem kan ligne CLS ved å forårsake hevelse (ødem), men skiller seg fra CLS ved at lymfødem skyldes en blokkering eller skade på lymfesystemet, som fører til opphopning av lymfevæske i vevet, mens CLS involverer lekkasje fra blodårene. Lymfødem gir ofte en mer «hard» og ikke-pitting ødem, mens ødemet ved CLS ofte er pitting (etterlater et søkk ved trykk).
• Nyresvikt (akutt): Akutt nyresvikt kan ligne CLS ved å forårsake hevelse (ødem), men skiller seg fra CLS ved at akutt nyresvikt skyldes en plutselig nedgang i nyrefunksjonen, som fører til væskeretensjon og elektrolyttforstyrrelser, mens CLS involverer lekkasje fra blodårene. Ved nyresvikt vil det også være endringer i urinproduksjon og funn i blodprøver som avspeiler nedsatt nyrefunksjon.
• RS3PE (Remitting Seronegative Symmetrical Synovitis with Pitting Edema): RS3PE kan ligne CLS ved å forårsake symmetrisk hevelse (pitting ødem) i ekstremitetene, spesielt hender og føtter, men skiller seg fra CLS ved at RS3PE er en inflammatorisk tilstand som hovedsakelig påvirker leddhinnene (synovitt) og er ofte assosiert med høy alder og rask respons på kortikosteroider, mens CLS ikke primært involverer leddbetennelse.
• Systemisk sklerose (diffus form) i tidlig stadium: Systemisk sklerose, spesielt den diffuse formen i tidlig stadium, kan ligne CLS ved å forårsake hevelse (ødem) i hender og føtter, men skiller seg fra CLS ved at systemisk sklerose er en autoimmun bindevevssykdom som kjennetegnes av fortykning av huden og affeksjon av indre organer, mens CLS ikke involverer hudfortykkelse i samme grad og har en annen patofysiologi. Raynauds fenomen er også vanlig ved systemisk sklerose, men ikke typisk for CLS.

Diagnosen stilles ved å vurdere symptomer, kliniske funn, blodprøver og eventuell underliggende sykdom.

💊Behandling av kapillærlekkasjesyndrom

Kapillærlekkasjesyndrom krever innleggelse i sykehus, ofte med overvåkning på intensivavdeling ved alvorlig sykdom.

Den viktigste behandlingen i akuttfasen er nøye kontrollert væskebehandling med elektrolyttoppløsninger som 0,9 % natriumklorid. Væskebehandling er nødvendig ved lavt blodtrykk og sirkulasjonssvikt, men må gis med stor forsiktighet. Store væskemengder kan forverre ødemene og øke risikoen for lungeødem når væsken senere trekkes tilbake til blodbanen (Siddal E, 2017).

Når lekkasjefasen går over og blodtrykket stabiliseres, kan vanndrivende medisiner (diuretika) brukes for å redusere væskeansamling og forebygge lungeødem (Siddal E, 2017).

Ved sekundært CLS som skyldes autoimmune eller inflammatoriske sykdommer, er behandling av grunnsykdommen avgjørende. Kortikosteroider brukes ofte og kan gi rask bedring hos enkelte pasienter (Spitzer TR, 2001; Guffroy A, 2016). Også biologiske legemidler kan være nødvendige i den sammenheng.

Ved primært kapillærlekkasjesyndrom (Clarksons sykdom) er intravenøst immunglobulin (IVIG) den best dokumenterte behandlingen og anbefales både ved akutte episoder og som forebyggende behandling for å redusere risikoen for nye anfall (Druey KM, 2017). Effekten ved sekundært kapillærlekkasjesyndrom er mindre godt dokumentert. Dokumentasjonen for IVIG ved sekundære former er mer begrenset.

Støttebehandling kan omfatte behandling med vasopressorer ved alvorlig sjokk, tett overvåkning av nyrefunksjon, overvåkning for kompartmentsyndrom og respiratorstøtte ved alvorlig lungepåvirkning

Prognose

Primært kapillærlekkasjesyndrom er en potensielt livstruende sykdom, men prognosen har blitt betydelig bedre etter innføring av IVIG-behandling. Tidlig diagnostikk og rask behandling av akutte episoder er viktig for å redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner som sjokk, akutt nyresvikt, kompartmentsyndrom og lungeødem (Druey KM, 2017).

Litteratur

• Saravi B, 2023
• Druey KM, 2017
• Siddal E, 2017
• Guffroy A, 2016 (autoimmune sykdommer)
• Spitzer TR, 2001
• RGrans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)