Definisjon
Vitamin D (kalsiferol) regulerer kalsium og fosfat-balansen i kroppen og dermed skjelettets tilstand. Vitamin D må tilføres via kosten og tas opp fra tarmen eller gjennom egenproduksjon via lys fra solen. Kronisk sykdom og mangel på sol, slik som ved kronisk revmatisk sykdom, disponerer for D-vitaminmangel. Også redusert opptak fra tarmen ved kronisk tarmsykdom og tap via nyrene ved stort proteintap (nefrotisk syndrom) er risikofaktorer. Generelt i befolkningen er det innvandrere fra Sørøst-Asia og Nord-Afrika og hos eldre som er mest utsatt (referanse: Meyer HE, 2004). Det er omdiskutert om for lite vitamin-D øker risikoen for sykdommer, inklusiv leddgikt (revmatoid artritt), bindevevssykdommer og andre autoimmune tilstander (referanse: Holick MF, 2007). D-vitamin omdannes i nyrene til 1,25 dihydroksy-vitamin-D3 som er aktivt virkestoff. I blodprøve (serum) måles vitamin D i form av 25(OH)vitamin-D.
Referanseområder
25(OH)vitamin-D i blodet bør være høyere enn 50 nmol/L (referanse. Dahl SR, 2014). En øvre grense er en usikker på. Nivå under 25 nmol/l regnes som for lavt, men sikker påvirkning av helsen ses ved en del lavere verdier som 12 nmol/L. Alvorlig D-vitaminmangel regnes lavere enn 12,5 nmol/l. Mange laboratorier foreslår 100nmol/L som øvre referanseområde, men forgiftning ses først en måler 25(OH)vitamin-D i blodet til 374 nmol per liter eller høyere (referanse; Holick MF, 2007). Det skal svære doser til før forgiftning (intoksikasjon) inntrer. Målemetoder for vitamin D varierer og er heller ikke helt nøyaktige. Hvis en er i tvil om behov for D-vitamintilskudd, kan flere prøver være aktuelt. På den andre siden er rutinemessig undersøkelse av Vitamin D blant personer uten aktuelle symptomer er neppe nyttig.
Inntak av D-vitamin
Anbefalt D-vitamininntak
Ulike benevninger kan gjøre anbefalinger vanskelige å sammenligne angitte anbefalinger. Ofte brukes IE (internasjonale enheter), andre ganger nmol eller mikrogram (mcg eller μm). USA anbefaler (Ross AC, 2011. Inst of Medicine, IOM) anbefaler et inntak på 600 IE/dag (16 mikrogram=mcg=μg) for personer under 70 år og 800 IE/dag (20 μm) for de over 70 år. I Norge (vitenskapskomiteen for mattrygghet) anbefaler å øke daglig D-vitamininntak:
- Fra 300 til 400IE (fra 7,5 μg til 10 μg) for voksne.
- Fra 400 til 800 IE for eldre over 75 år (fra 10 μg til 20 μm).
- Overvektige med BMI over 30 trenger dobbelt så mye som normalvektige.
Naturlige D-vitamin kilder
Kosthold: Fet fisk (som sild, makrell og laks), smør, margarin og melk med tilsatt D-vitamin. En porsjon laks (150g) inneholder 24 μg vitamin- D og en spiseskje tran inneholder 15 μg vitamin-D. Begge disse tilfører dermed tilstrekkelig dagsdoser med vitamin-D.
Sollysets evne til å forebygge rakitt (engelsk syke) ble påvist av legen Theobald Palm i 1890. Rakitt var en av de vanligste årsakene til fysisk utviklingshemming på den tiden. Sommersol: 5-15min/ på ansikt og armer eller 4 min på hele kroppen er tilstrekkelig et par ganger pr uke. D-vitamin nivået halveres på 5 uker. Ca. 20 min helkropps soling midtsommers i Oslo gir økt vitamin D på 15.000 IE (referanse: Moan, J & Juzieniene, A til Dagens Medisin 11.04.2013).
Solarium anbefales ikke på grunn av økt risk for malignt melanom (ondartet føflekk-kreft) som er 20-40x økt hos lyshudede.
Tilskudd av D-vitamin
Et økt inntak på 100 IE gir økt serumnivå på 2,5 nmol 25(OH)vitamin-D. Calcigran Forte tyggetablett 1g kalsium + 800 IE D-vitamin daglig inneholder både kalsium og D-vitamin som er en aktuell kombinasjon når en ønsker å holde D-vitaminnivået tilstrekkelig høyt over tid. Disponerte personer reduserer dermed risiko for osteoporose (benskjørhet) og retter for lave D-vitaminverdier. Kalsium (500mg) og D-vitamin (20 μg=800 IE) finnes også i kapsler til å svelge (Kalcipos-Vitamin D).
Ved for lavt D-vitamin (under 25 nmol/L) bør en starte behandling med 10 – 20 μg (400 – 800 IE) vitamin D daglig, for så å ta prøver etter 3 – 6 måneder for å kontrollere statusen (referanse: Dahl SR, 2014). Ved symptomer på Vitamin-D mangel tas høyere doser de første ukene. En form for tilskudd kan være Nycoplus D vitamin (10 μg) (kostholdstilskudd som ikke står i «Felleskatalogen»). Divisun er et D-vitamin alternativ (på resept) der hver tablett inneholder 800 IE (20 μg).
Hvis man bruker kortison tabletter eller injeksjoner (prednisolon og andre) anbefales samtidig tilskudd med kalsium 1000mg/ d og vitamin D 800IE/dag (for eksempel via Calcigran Forte tyggetabletter). I tillegg kan måling av benmasse/bentetthet med DEXA-scanner være aktuelt for å utelukke benskjørhet/osteoporose.
Forgiftning ved for mye vitamin-D er uvanlig. En øvre grense på 4000 IE/dag er skissert som trygt uten fare for forgiftning. Forgitninger ses ved inntak på mer enn 10.000 IE daglig (referanse: Rosen CJ, 2011). Dersom vitamin D inntaket er for høyt over tid, øker vitamin-D kalsiumnivået i blod/serum. Hvis en på forhånd har sykelig forhøyede nivåer (for eksempel ved hyperparathyreoidisme) kan hjerterytmeforstyrrelser og andre komplikasjoner oppstå. Måling av ionisert kalsium i serum (blod) og ved behov også parathormon (PTH) anbefales.
D-vitamin og revmatisk sykdom
Vitamin D mangel med 25(OH)D nivå i blodet under20 ng/mL øker risikoen for muskelsvakhet, skjelettsmerter og osteoporose med bruddskader (referanse: Rosen CJ, 2011). Vitamin-D mangel forekommer ved kronisk nyresvikt, ved manglende soleksponering (mørkhudede særlig utsatt), feil ernæring og sykdommer som reduserer opptaket fra tarmen (for eksempel kroniske tarmbetennelser eller tarmaffeksjon ved revmatisk sykdom). Høy alder er også risikofaktor. Personer over 70 år trenger neste tre ganger mer soleksponering for å oppnå samme vitamin D sammenlignet med barn (referanse: Holick MF, 2007).
Ved D-vitaminmangel hos barn sees rakitt (engelsk syke) som gir vekstforstyrrelser i skjelett. Tilsvarende er blant voksne osteomalasi (bløte knokler) og osteoporose (benskjørhet).
Noen studier konkluderer med mistanke om at et lavt D-vitaminnivå øker risikoen for multiple sklerose (MS), diabetes, revmatoid artritt (leddgikt), SLE, høyt blodtrykk, koronar hjertesykdom og kreft. Resultatene er imidlertid motstridende, og det er ikke bevist at tilskudd av vitamin D virker forebyggende mot kronisk sykdom (referanse: Pfotenheuer KM, 2017). Det er derimot mulig at lave D-vitamin nivåer observert i studier er en markør for dårlig helse generelt og ikke en direkte årsak til kronisk sykdom, utenom benskjørhet/osteoporose (referanse: Autier P, 2014).
En har ikke funnet at D-vitamin reduserer revmatisk smerte eller hodepine blant personer som ikke har for lave utgangsverdier (referanse: Helsingen LM, 2015). Det spekuleres på om tilskudd av D-vitamin kan forebygge infeksjoner. En studie fra Tromsø fant imidlertid ikke sammenheng mellom selvrapportert luftveisinfeksjon og vitamin-D nivå hos voksne (referanse: Robertsen S et al 2013).
Svangerskap og D-vitaminnivå
Det viktig å korrigere for lavt vitamin-D før og under svangerskap, fordi Vitamin D mangel er assosiert med økt risiko for ulike typer svangerskaps komplikasjoner. Det anbefales likevel ikke å innta mer enn 600 IE vitamin D daglig dersom en ikke kjenner kalsiumnivået i blodet. Dette for å hindre at enkelte med (uoppdagede) forhøyede kalsiumverdier får for mye som da kan gi fosterskader. Calcigran Forte i full dose (800 IE) kan da være for høy dose. Målinger av kalsium og 25(OH)-vitamin D i svangerskap (helst i forkant) er derfor aktuelt. Et basisnivå på minst 50-75 nmol/l av 25(OH)D konsentrasjon anbefales (Endocrine Society, USA og The Institute of Medicine, USA).
Litteratur
- Holvik K, 2019
- LeFevre ML, 2018
- SR Dahl 2014
- LM Helsingen 2015
- RW Chesney 2012 (Hvordan solskinns-vitaminet ble oppdaget av Theobald Palm)