Diagnosen / mistanke om SLE baseres på

• Sykehistorie (sjekk SLICC-kriteriene nedenfor)
• Medisinske undersøkelsesfunn
• Laboratorieprøver
• Vevsprøve fra nyrer (nyrebiopsi) hvis nyreaffeksjon
• SLE begynner vanligst hos kvinner i fertil alder, oftere blant personer fra Asia og Afrika
• Differensialdiagnoser, vennligst se her

Sykehistorie (anamnese) ved SLE (¹inngår i SLICC-kriteriene, ²ACR kriterier)

• Tidspunkt for
  • Sykdomsdebut
    • Diagnoseår og debutsymptom
• ¹Akutte eller kroniske hudforandringer (eksem)
• ^1,2Hyppige munnsår
• ¹Alopeci (flekkvis hårtap)
• ^1,2Artritt (små ledd er vanligst)
• ^1,2Serositt (pleuritt, perikarditt)
• ^1,2Nyreaffeksjon (proteiner og blod i urin ved glomerulonefritt)
• ^1,2Nevrologisk (kramper, psykose)
• ^1,2Blodceller
  • Hemolytisk anemi (høy LD og retikulocytter, lav haptoglobin)
  • Leukopeni
  • Trombocytopeni
• ^1,2Antistoff
  • ANA
  • DNA
  • Sm
  • Antifosfolipid antistoff (Lupus antikoagulant, Kardiolipin, Beta-2-glykoprotein)
• *Lave komplementfaktorer
  • C3 og/eler C 4
• ²Sommerfuglutslett (på kinn)**
• ²Diskoid utslett**
• ²Soleksem (fotosensitivitet**

Andre manifestasjoner

• Påvirket allmenntilstand: Nattesvette/subfebril/feber?
• Antifosfolipid syndrom (sekundært)
  • Tromboser: venøse og arterielle?
  • Spontanaborter?
• Ledd
  • Jaccoud ledd (med feilstillinger) (2%)
  • Erosiv artritt (usurer) (5%)
• Hjerte
  • Endokarditt (Libman-Sacks)
  • Pulmonal hypertensjon (sjelden ved SLE)
• Nervesystem
  • Sentralnervøs (CNS) affeksjon:
  • Hodepine/Kognitive forstyrrelser/Apopleksi Epilepsi/
  • Funn ved MR undersøkelser og MR angio-Angiografi-SPECT, PET/CT
  • Polynevropati/Perifere pareser
• Tørre slimhinner
  • Sicca fenomener (Sekundært Sjøgrens syndrom)
• Raynaud’s-fenomen?
• Autoantistoffer
  • RNP (MCTD?)
  • SSA/B (subakutt kutan lupus, primært Sjøgrens syndrom?)

• Høy blodsenkningsreaksjon (SR), lav CRP
• Vekttap siste 3- 6 måneder
• Immunmodulerende behandling til nå
  • Prednisolon
  • Plaquenil
  • Imurel
  • Methotrexate
  • Mykofenolat (CellCept)
  • Cyklofosfamid
• Planlagt svangerskap?

Klinisk undersøkelse ved SLE

• Blodtrykk og puls
• Hjerte og lunger (auskultasjon)
• Hud og hår
• Ledd
• Ødemer (nyre)
• Nevrologisk

Blod- og urinprøver

• Senkningsreaksjonen (SR) ofte høy
• CRP nærmest normal
• Celletellinger (Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter)
• Antistoffprøver (i blod) som skal tas er ANA og DNA antistoff.
• Antifosfolipid antistoff (Lupus antikoagulant via hematologisk /koagulasjonslaboratorium), a-kardiolipin og beta-2 glykoprotein (β-2GP).
• Komplement faktorer C3 og C4
• Urin med tegn til glomerulonefritt (proteiner, blod, cylindre)

Røntgenundersøkelse av lunger

• Utelukke tegn til manifestasjoner i pleura/perikard
• «Shrinking lung» med diafragma høystand

Oppfølging

• Alle pasienter med aktiv SLE skal følges opp både hos spesialist og fastlege
• Hyppigheten av kontroller vil være avhengig av sykdomsaktivitet, komplikasjoner og medikamenter som brukes
• Hvis nye symptomer, sjekkes nøkkelord for sykehistorie (se ovenfor)
• Kliniske undersøkelser som nevnt ovenfor
• Blod og urin sjekkes
  • Antistoff og komplement faktorer trenger ikke kontrolleres hver gang
• Ved svangerskap skal tett oppfølging hos revmatolog og fødepoliklinikk organiseres så snart som mulig
• Validert mål for sykdomsaktivitet kan gjøres ved SLEDAI

Henvisning til spesialist

• Definer hva diagnose/mistanken om SLE bygger på (se ovenfor)

Pasienter bør fortrinnsvis bli henvist til lokal revmatologisk avdeling. Pasienter bosatt i Helseregion Sør-Øst kan også henvises Revmatologisk seksjon, Rikshospitalet,
Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO. Avdelingen kan motta pasienter også fra landet for øvrig når kapasiteten tillater det.

Det norske Helsedirektoratets henvisningsveileder

SLE, BINDEVEVSSYDKOMMER.no