LGL-syndrom / LGL leukemi (Large granular lymfocytt (LGL) syndrom, T-celle granulær lymfocyttisk leukemi, Large granular lymphocyte (LGL) leukemia).

ICD-10: C91.5

Definisjon

LGL syndrom defineres som en neoplastisk sykdom (REAL klassifikasjon) med kronisk økt antall store granulære monoklonale lymfocytter (hvite blodlegemer) (CD3+ cytotoksiske NK-celler) i blod og benmarg. Sykdommen ble først beskrevet i 1985 og blir skilt fra de mye mer aggressive NK-celle leukemier.

Sykdomsårsak

Ukjent årsak.

• De fleste har også
  • Revmatoid artritt (sykdomsbildet overlapper delvis med Feltys syndrom) (referanse: Wlodarski MW, 2006)
  • SLE eller
  • Sjögrens syndrom (Referanse: Friedman J, 2006)

Forekomst

• Menn og kvinner
• Vanligst i alderen 12 – 87 år, median 60 års alder

Symptomer og medisinske undersøkelsesfunn

Få symptomer. Ofte tilfeldig funn ved medisinsk utredning av residiverende infeksjoner

• Vanligst er:
  • Splenomegali (stor milt) (25-50%)
  • Anemi (lav hemoglobin i blodet) (erythroid hypoplasi)
  • Neutropeni (få neutrofile hvite blodlegemer)
  • Residiverende infeksjoner (hos 50%)
  • Sjelden forstørrede lymfeknuter
• Assosierte sykdommer som foreligger samtidig med LGL-leukemi (40-60%):
  • Revmatoid artritt (RA) foreligger hos 11-36%
  • Sjøgrens syndrom
  • SLE (Systemisk lupus erythematosus)
  • Myositt
  • Polymyalgia revmatika
  • Vaskulitt
  • Andre

Blodprøver

Lymfocytose (2-20 x 10⁹/L), neutropeni, anemi, hypergammaglobulinemi, antistoff, sirkulerende immunkomplekser.

Benmarg

Ofte affisert, men i varierende grad.

Diagnostisering

• Måling av neutrofile leukocytter (typisk funn: 0,4-2,9 x 10⁹/L).
• Benmargsaspirat eller biopsi med immunohistokjemi.

Feilaktig diagnose? (lignende tilstander / differensialdiagnoser)

• Virale infeksjoner og autoimmune sykdommer (Forbigående eller kronisk økt polyklonale T-celle eller NK-celle lymfocytose)
• Eldre personer (Oligoklonale og små monoklonale CD3+ LGL-celler)
• Etter transplantasjoner (Oligoklonale og små monoklonale CD3+ LGL-celler)
• Feltys syndrom (ved revmatoid artritt)

Genetisk: Klonale forandringer I T-celle reseptoren foreligger. I genet for T-cellens β kjede foreligger oftere endringer enn ү kjeden.

Behandling

Ikke alle tilfeller trenger behandling. Dersom alvorlig eller symptomatisk neutropeni, anemi eller revmatoid artritt (RA) blir behandling med lav-dose metotreksat eller cyclofosfamid (Sendoxan) som initial behandling aktuelt. Alemtuzumab har blitt brukt i refraktære tilfeller.

Behandlingsrespons kan bli evaluert etter 4 måneder: Normalisering av celletall (Hemoglobin over 12 g/100mL, trombocytter over 150 x 10⁹/L, neutrofile leukocytter over 1,5, lymfocytter under 4 og sirkulerende LGL normalisert). Ved PCR undersøkelse kan T-celle kloner måles (skal være borte ved komplett remisjon).  Steroider (Prednisolon) har skuffende effekt utenom forbigående symptombedring. (Referanse: Lamy T, 2011)

Medisinsk prognose

Ingen kurativ behandling, men generelt god prognose. 5 års overlevelse 89%

Litteratur

• Michalsen S, 2009

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no