Biologiske legemidler mot revmatiske sykdommer 5/5 (2)

Sist oppdatert: 27/03/19
Share Button
Biologiske legemidler mot revmatiske sykdommer

Biologiske legemidler er effektive medisiner. God oppfølging hos lege anbefales

Biologiske legemidler / biologisk medisin / biologiske medikamenter

Definisjon (ihht Statens Legemiddelverk)

Biologiske legemidler og bio-tilsvarende legemidler (biosimilars) skiller seg fra andre legemidler fordi de er framstilt av eller er renset fra levende celler eller vev. Dette kan være mikroorganismer (bakterier/virus/sopp), organer eller vev fra planter eller dyr. Måten de produseres på skiller seg fra et tradisjonelt kjemisk legemiddel. Ettersom produksjonen skjer i ulike levende organismer/bakteriestammer, kan dette gi opphav til små ulikheter i molekylene som legemidlet er bygget opp av. Dersom en bivirkning oppstår og en vil vite årsaken, er det viktig å kunne spore nøyaktig hvor og når legemidlet ble produsert. Eksempler på biologiske legemidler er (ref: Statens Legemiddelverk, 2017):

Noen biologiske legemidler (handelsnavn) som brukes mot revmatiske sykdommer

Biologiske legemidler kan inndeles etter hvilken del av immunsystemet de virker på.

Indikasjoner ved revmatisk sykdom

Medikamentene er forskjellige i virkningsmekanismer og mulige bivirkninger. Informer deg alltid om «ditt» aktuelle medikament (pasientinformasjon her) (EULAR guidelines for leger, ved medikamentell behandling av revmatoid artritt her). Biologiske legemidler blir brukt mot en rekke betennelsesaktige (inflammatoriske) revmatiske sykdommer, både innenfor og utenfor offisielt godkjent indikasjon. Hovedregel for bruken er at sykdommen er alvorlig og det ikke er tilstrekkelig effekt av annen sykdomsmodifiserende behandling. Et biologisk legemiddel kombineres ofte med annen behandling (for eksempel methotrexat). Her er et utvalg indikasjoner:

Virkning

Fremskritt i forskningen på immunsystemet har muliggjort produksjon av biologiske legemidler som reduserer aktiviteten i spesielle deler av immunsystemet slik at den aktuelle sykdommen blir mindre aktiv og skadelig. Ved leddgikt (Revmatoid artritt, RA) er det vist at omtrent 94% har virkning av biologiske legemidler (Kearsley-Fleet L, 2018).

Bivirkninger (et lite utvalg)

  • Generelt har biologiske legemidler færre bivirkninger enn tradisjonelle, immundempende medikamenter. Likevel er det viktig å være klar over følgende

Forsiktighetsregler (et lite utvalg)

  • Infeksjonstendens
  • Svekket immunsystem
  • Bruk i høy alder
  • Allergi mot medikamentene
  • Hjertesvikt
  • Svangerskap

Før behandlingsstart

  • Informer deg godt om det aktuelle medikamentet («ditt medikament»)
  • Et mål for behandlingen må være klart (påvisbare tegn på lavere sykdomsaktivitet, smerte eller lavere kortisondoser med flere)
  • Undersøkelser hos lege på infeksjoner
    • Blodprøver (IGRA-test, screening for hepatitt B og C, HIV )
    • Urin
    • Røntgen- eller CT av lunger
    • Tuberkulose-sceening: mer her
    • Vaksiner (mot infeluenza, pneumokokker)

Vaksiner

  • Vurder årlig influensavaksine
  • Vurder pneumokokkvaksine før behandlingsstart  (effekt over 5-10 år)
  • Vurder hepatitt B vaksine før behandlingsstart (utsatte personer)

Mer om vaksiner ved revmatisk sykdom her

Bio-tilsvarende legemidler (bio-similars)

Dette er også biologiske legemidler. De ligner på “originalpreparatene” (både i virkning og bivirkning), men er billigere. Mer om biotilsvarende legemidler her.

Oppfølging

  • Spesial avdeling eller spesialister som starter behandlingen, gjennomfører kontroller så lenge medikamentene brukes og bestemmer når medikamentbehandlingen kan avsluttes. Fastlegen gjør også kontroller, slik at det ikke er nødvendig med sykehus eller spesialist hver gang
  • Riktig dosering kan ofte beregnes etter måling av medikament nivået i blodet

Planlagte operasjoner, tanntrekking, inplantater og rotfyllinger

  • Om mulig, anbefales å stanse behandlingen med biologisk legemiddel noen uker før inngrepet. Medikamentene har forskjellige virkningstider. Det er derfor anbefalt å stanse TNF-hemmere avhengig halveringstiden (stanse 4-5 ganger halveringstiden) for det enkelte medikament.
    • Etanercept (Enbrel, Benepali): 2 uker før inngrep
    • Adalimumab (Humira): 6-8 uker før inngrep
    • Infliximab (Remicade, Rixaton): 4-6 uker før inngrep
    • (Referanse: Radfar L, 2017)

Litteratur

Informer deg om «ditt» medikament her (på norsk) (Legeforeningen, pasientinformasjon)

Medikamenter,  BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden