Denne siden gir en oversikt over medikamentell behandling av revmatiske sykdommer. For mer detaljert informasjon om de ulike legemidlene, anbefales det å lese omtalen i Felleskatalogen.no.
Kort forklart
Legemidler er en viktig del av behandlingen ved mange revmatiske sykdommer. De kan lindre smerter og stivhet, dempe betennelse og, viktigst av alt, forebygge varige skader på ledd og indre organer. Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer er målet ikke bare å behandle symptomer, men også å bremse eller stoppe sykdomsutviklingen (Smolen JS et al., 2023).
De siste 20–30 årene har behandlingen av revmatiske sykdommer utviklet seg betydelig. Nye sykdomsdempende legemidler og biologiske behandlinger gjør at mange i dag kan leve et aktivt liv med liten eller ingen sykdomsaktivitet. Tidlig diagnose og rask oppstart av riktig behandling er avgjørende for et godt resultat (Fraenkel L, 2021; Smolen JS et al., 2023.
Denne siden gir en oversikt over de viktigste legemiddelgruppene som brukes ved revmatiske sykdommer. De enkelte legemidlene omtales mer detaljert på egne sider.
Hvem trenger sykdomsdempende behandling?
Ikke alle revmatiske sykdommer behandles på samme måte.
Ved slitasjegikt (artrose) og fibromyalgi er behandlingen først og fremst rettet mot symptomer, fysisk aktivitet og mestring. Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer, som revmatoid artritt (leddgikt), psoriasisartritt, aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), systemiske bindevevssykdommer og vaskulitter, er sykdomsdempende legemidler ofte nødvendige for å kontrollere betennelsen og forebygge varige skader (EULAR, 2022).
Hva er målet med behandlingen?
Behandlingen skal gjøre mer enn å redusere smerter. Målet er å dempe betennelsen, redusere smerter og stivhet, forebygge skader på ledd, blodårer og indre organer, bevare funksjon og arbeidsevne, gi best mulig livskvalitet og redusere behovet for kortison.
Hos mange kan behandlingen føre til at sykdommen blir så godt kontrollert at den går inn i remisjon, det vil si at det er liten eller ingen målbar sykdomsaktivitet (Smolen JS et al., 2023).
Behandling mot et mål (Treat to Target)
Et viktig prinsipp innen moderne revmatologi er Treat to Target, som betyr «behandle mot et mål». Legen og pasienten blir enige om et realistisk behandlingsmål og følger sykdommen tett til dette er oppnådd.
Målet er som regel remisjon (ingen eller minimal sykdomsaktivitet), eller lav sykdomsaktivitet dersom remisjon ikke er mulig.
Hvis behandlingen ikke virker godt nok, justeres den til målet er nådd. Dette har vist seg å gi bedre sykdomskontroll, mindre leddskade og bedre livskvalitet enn å vente og se hvordan sykdommen utvikler seg (Smolen JS et al., 2023).
Delt beslutningstaking
Valg av behandling bør skje i samarbeid mellom deg og legen. Dette kalles delt beslutningstaking og er et grunnleggende prinsipp i moderne revmatologi (Fraenkel L, 2021).
Når legen anbefaler et legemiddel, vurderes blant annet hvilken revmatisk sykdom du har, hvor aktiv sykdommen er, om indre organer er påvirket, alder og annen sykdom, graviditetsønske, risiko for bivirkninger og dine egne ønsker og preferanser.
Ingen behandling passer for alle. Derfor er det viktig at du forstår hvorfor akkurat denne behandlingen anbefales.
Før behandlingen starter
Før du begynner med et nytt legemiddel, bør du vite:
- hvorfor behandlingen anbefales
- hva den skal hjelpe mot
- hvor lang tid det tar før den virker
- hvilke bivirkninger som kan forekomme
- hvordan du skal ta medisinen
- hvilke blodprøver og kontroller som er nødvendige.
Det er også viktig at legen kjenner til tidligere alvorlige infeksjoner, tuberkulose eller kontakt med tuberkulose, hepatitt B eller C, hjertesvikt, kreftsykdom, leversykdom eller nyresykdom, graviditet eller planer om graviditet og hvilke andre legemidler og kosttilskudd du bruker.
Disse opplysningene kan ha betydning for valg av behandling og oppfølging.
Vanlige spørsmål før behandlingsstart
Det kan være nyttig å stille legen følgende spørsmål:
- Hvorfor trenger jeg denne medisinen?
- Hva skjer dersom jeg lar være å ta den?
- Når kan jeg forvente effekt?
- Hvor stor er risikoen for bivirkninger?
- Finnes det andre behandlingsalternativer?
- Hvordan skal behandlingen følges opp?
- Når bør jeg kontakte lege?
God informasjon gjør det lettere å bruke legemidlene riktig. Studier viser at pasienter som forstår hensikten med behandlingen og opplever god oppfølging, oftere gjennomfører behandlingen som planlagt (Blaschke TF, 2012; Ariansen H, 2019).
Hvor lang tid tar det før behandlingen virker?
Dette varierer mellom de ulike legemidlene.
| Legemiddelgruppe | Vanlig tid til effekt |
|---|---|
| Smertestillende | Minutter til timer |
| NSAIDs | Timer til få dager |
| Prednisolon | Timer til få dager |
| Metotreksat og andre csDMARDs | 4–12 uker |
| Biologiske legemidler | 2–12 uker |
| JAK-hemmere | 1–6 uker |
Derfor er det viktig å være tålmodig. At et sykdomsdempende legemiddel ikke virker de første ukene, betyr ikke nødvendigvis at behandlingen har mislyktes.
Smertestillende og betennelsesdempende legemidler
Smertestillende og betennelsesdempende legemidler kan redusere smerter, stivhet og hevelse, og gjøre det lettere å være fysisk aktiv. De behandler imidlertid ikke selve sykdommen og kan ikke forhindre varige ledd- eller organskader. Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer brukes de derfor ofte som et supplement til sykdomsdempende legemidler (Smolen JS et al., 2023).
Paracetamol
Paracetamol (for eksempel Paracet®, Panodil®, Pinex®) er et av de mest brukte smertestillende legemidlene. Det kan være nyttig ved milde til moderate smerter, særlig ved artrose og muskel- og skjelettplager.
Fordeler: god smertelindring hos mange, påvirker ikke magesekken, øker ikke blødningsrisikoen og kan brukes av de fleste, også ved behandling med blodfortynnende legemidler
Ulemper: virker ikke betennelsesdempende, har begrenset effekt ved aktiv leddbetennelse og for høye doser kan gi alvorlig leverskade.
Viktig: Følg anbefalt dose. Voksne bør som hovedregel ikke bruke mer enn 4 gram per døgn, og lavere doser anbefales ved høy alder, lav kroppsvekt eller leversykdom (Felleskatalogen, 2026).
NSAIDs – betennelsesdempende smertestillende
NSAIDs (Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs) virker både smertestillende og betennelsesdempende. De brukes ofte ved revmatoid artritt, psoriasisartritt, urinsyregikt og særlig ved aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), hvor de kan ha god effekt på smerter og stivhet (EULAR, 2022).
Vanlige NSAIDs er ibuprofen (Ibux®), naproksen (Naproxen®), diklofenak (Voltaren®), celekoksib (Celebra®) og etorikoksib (Arcoxia®).
Fordeler: NSAIDs kan redusere smerter, dempe hevelse, redusere morgenstivhet, forbedre bevegeligheten og gi rask symptomlindring.
Effekten kommer ofte i løpet av få timer eller dager.
Mulige bivirkninger: NSAIDs kan irritere mageslimhinnen og øke risikoen for magesår og blødninger. Risikoen er størst hos eldre, ved tidligere magesår eller ved samtidig bruk av blodfortynnende legemidler eller kortison (McGettigan P & Henry D, 2011).
De kan også: øke blodtrykket, gi væskeansamling i kroppen, påvirke nyrefunksjonen ogøke risikoen for hjerte- og karsykdom hos enkelte pasienter, særlig ved langvarig bruk av høye doser av enkelte preparater (Coxib and traditional NSAID Trialists’ Collaboration, 2013).
Derfor anbefales lavest mulig effektive dose i kortest mulig tid.
Hvem bør være forsiktig?
NSAIDs bør brukes med forsiktighet ved magesår eller tidligere mageblødning, alvorlig nyresykdom, hjertesvikt, ukontrollert høyt blodtrykk, alvorlig leversykdom og behandling med blodfortynnende legemidler.
Legen kan ved behov kombinere NSAIDs med et syrehemmende legemiddel (protonpumpehemmer) for å beskytte magesekken.
Kan paracetamol og NSAIDs brukes sammen?
Ja. Paracetamol og NSAIDs virker på forskjellige måter og kan brukes sammen i korte perioder dersom legen anbefaler det. Kombinasjonen kan gi bedre smertelindring enn hvert legemiddel alene.
Langvarig bruk av begge samtidig bør derimot vurderes av lege, fordi den samlede risikoen for bivirkninger kan øke.
Kortikosteroider (kortison)
Kortikosteroider, ofte kalt kortison, er kraftige betennelsesdempende legemidler. De virker raskt og kan gi betydelig symptomlindring ved aktiv betennelse.
Vanlige preparater er:
- prednisolon
- metylprednisolon (Medrol®)
- hydrokortison
- deksametason
Kortison brukes blant annet ved revmatoid artritt (RA), polymyalgia rheumatica (PMR), kjempecellearteritt (arteritis temporalis), systemisk lupus erythematosus (SLE), vaskulitt og ved akutte sykdomsoppbluss.
Kortison brukes ofte som en brobehandling mens man venter på at sykdomsdempende legemidler skal begynne å virke (Smolen JS et al., 2023).
Hvordan gis kortison?
Kortison kan gis på flere måter: som tabletter, som sprøyte i et betent ledd, som intravenøs behandling ved alvorlig sykdom eller som krem eller øyedråper ved enkelte tilstander.
Legen velger behandlingsform ut fra sykdommen og hvor alvorlig betennelsen er.
Mulige bivirkninger
Kortison er svært effektivt, men bivirkningene øker ved høye doser og langvarig bruk.
Mulige bivirkninger er vektøkning, økt appetitt, høyt blodtrykk, diabetes, beinskjørhet (osteoporose), tynn hud og lettere blåmerker, grå stær og grønn stær, humørsvingninger og økt risiko for infeksjoner
Derfor forsøker legen alltid å bruke lavest mulig dose i kortest mulig tid (EULAR, 2023).
Ved langvarig behandling kan det være nødvendig med kalsium og vitamin D, legemidler mot osteoporose, bentetthetsmåling (DXA) og regelmessig kontroll av blodtrykk og blodsukker.
Leddinjeksjoner
Kortison kan også sprøytes direkte inn i et betent ledd eller en seneskjede. Dette kan redusere smerter raskt, dempe hevelse, forbedre bevegeligheten og redusere behovet for kortisontabletter.
Effekten varer ofte fra noen uker til flere måneder, men varierer mellom ulike personer og sykdommer.
Sykdomsdempende legemidler (DMARDs)
Hva er sykdomsdempende legemidler?
Sykdomsdempende legemidler, ofte kalt DMARDs (Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs), er den viktigste behandlingen ved de fleste inflammatoriske revmatiske sykdommer. I motsetning til vanlige smertestillende legemidler demper de selve sykdomsprosessen og kan forebygge varige skader på ledd, blodårer og indre organer (Smolen JS et al., 2023).
DMARDs brukes blant annet ved revmatoid artritt (RA, leddgikt), psoriasisartritt, aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), juvenil idiopatisk artritt, systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens sykdom (utvalgte pasienter), inflammatoriske muskelsykdommer (myositt), systemisk sklerose, vaskulitter og enkelte andre autoimmune bindevevssykdommer.
Hvilket legemiddel som velges, avhenger av hvilken sykdom du har, hvor aktiv sykdommen er, hvilke organer som er påvirket og om du har andre sykdommer eller planlegger graviditet.
Hvordan virker sykdomsdempende legemidler?
Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer er immunsystemet overaktivt og angriper kroppens egne vev. Dette fører til betennelse som over tid kan skade ledd, sener, blodårer eller indre organer.
Sykdomsdempende legemidler virker ved å dempe denne unormale immunreaksjonen. Betennelsen avtar, smerter og stivhet blir mindre, og risikoen for varige skader reduseres (Fraenkel L, 2021).
De fleste merker ikke full effekt med én gang. Avhengig av legemiddel kan det ta fra noen uker til flere måneder før virkningen er optimal.
Ulike typer sykdomsdempende legemidler
DMARDs deles vanligvis inn i tre hovedgrupper.
| Gruppe | Forklaring | Eksempler |
|---|---|---|
| Konvensjonelle syntetiske DMARDs (csDMARD) | Tradisjonelle sykdomsdempende legemidler | Metotreksat, sulfasalazin, leflunomid, hydroksyklorokin |
| Biologiske DMARDs (bDMARD) | Legemidler som er utviklet for å hemme bestemte deler av immunsystemet | Adalimumab, etanercept, rituksimab, tocilizumab, abatacept |
| Målrettede syntetiske DMARDs (tsDMARD) | Tabletter som hemmer bestemte signalveier i immuncellene | Upadacitinib, baricitinib, tofacitinib, filgotinib |
Konvensjonelle sykdomsdempende legemidler (csDMARD)
Dette er de eldste og best dokumenterte sykdomsdempende legemidlene. De brukes fortsatt som første behandling ved mange revmatiske sykdommer.
Metotreksat
Metotreksat er det mest brukte sykdomsdempende legemidlet ved revmatoid artritt og flere andre inflammatoriske revmatiske sykdommer. Hos mange er dette førstevalget fordi det har god dokumentert effekt og lang erfaring (Smolen JS et al., 2023).
Metotreksat tas én gang i uken, enten som tabletter eller sprøyter under huden. For å redusere bivirkninger brukes det nesten alltid sammen med folsyre, som tas på andre dager enn metotreksat.
Vanlige bivirkninger er kvalme, tretthet dagen etter dosen, sår i munnen og lett håravfall.
Mer alvorlige bivirkninger er sjeldne, men regelmessige blodprøver er nødvendige for å kontrollere leverfunksjon og blodceller.
Metotreksat skal ikke brukes under graviditet og må vanligvis avsluttes flere måneder før planlagt svangerskap. Diskuter alltid familieplanlegging med revmatologen.
Sulfasalazin (Salazopyrin EN)
Sulfasalazin brukes særlig ved revmatoid artritt og enkelte former for spondyloartritt. Effekten kommer gradvis over flere uker.
Vanlige bivirkninger er kvalme, utslett og hodepine. Noen opplever at urin eller tårer får en gul-oransje farge. Dette er ufarlig.
Leflunomid (Arava)
Leflunomid brukes når metotreksat ikke gir tilstrekkelig effekt eller ikke kan brukes.
Legemidlet kan være svært effektivt, men kan påvirke leveren og blodcellene. Regelmessige blodprøver er derfor nødvendige.
Leflunomid blir værende lenge i kroppen. Ved graviditetsønske må legemidlet fjernes med en spesiell «utvaskingsbehandling» før svangerskap kan planlegges.
Hydroksyklorokin (Plaquenil)
Hydroksyklorokin brukes særlig ved SLE, Sjøgrens sykdom og enkelte pasienter med revmatoid artritt.
Legemidlet virker mildere enn metotreksat, men har en viktig plass fordi det kan redusere sykdomsaktivitet og forebygge sykdomsoppbluss ved lupus (Fanouriakis A et al., 2023).
De fleste tåler behandlingen godt. Ved langvarig bruk anbefales regelmessige øyeundersøkelser fordi svært sjeldne netthinneforandringer kan oppstå.
Andre immundempende legemidler
Ved sykdommer som lupus, vaskulitt, myositt og systemisk sklerose brukes ofte andre immundempende legemidler.
De vanligste er azatioprin (imurel), mykofenolatmofetil (CellCept), ciklosporin (Sandimmun), takrolimus (prograf) og cyklofosfamid (ved alvorlig sykdom) (Sendoksan)
Disse legemidlene velges vanligvis når indre organer er påvirket, for eksempel nyrer, lunger eller nervesystem.
Hvordan vet legen om behandlingen virker?
De fleste sykdomsdempende legemidler trenger tid før full effekt oppnås. Derfor vurderes behandlingen regelmessig ved kontroller hos revmatolog eller fastlege.
Legen følger blant annet med på sykdomsaktivitet, smerter og stivhet, leddhevelse, blodprøver, eventuelle bivirkninger og om behandlingsmålet er nådd.
Hvis effekten ikke er god nok etter noen måneder, kan dosen justeres eller behandlingen byttes til et annet sykdomsdempende legemiddel eller et biologisk legemiddel (Smolen JS et al., 2023).
Biologiske legemidler
Hva er biologiske legemidler?
Biologiske legemidler er sykdomsdempende medisiner som virker mer målrettet enn de tradisjonelle sykdomsdempende legemidlene (DMARDs). De blokkerer bestemte signalstoffer eller immunceller som driver betennelsen ved revmatiske sykdommer. Resultatet er mindre betennelse, mindre smerte og redusert risiko for varige skader på ledd og indre organer (Smolen JS et al., 2023).
Biologiske legemidler brukes når tradisjonelle sykdomsdempende legemidler (csDMARDS) ikke har tilstrekkelig effekt, ikke kan brukes eller når gjeldende behandlingsanbefalinger tilsier biologisk behandling.
For mange pasienter har biologiske legemidler vært en stor forbedring. De har bidratt til at flere oppnår lav sykdomsaktivitet eller remisjon og kan leve et mer aktivt liv enn tidligere (Fraenkel L, 2021).
Hvordan virker biologiske legemidler?
Ved revmatiske sykdommer er deler av immunforsvaret overaktive. Biologiske legemidler demper bare de delene av immunforsvaret som er viktigst for sykdommen.
De virker derfor mer målrettet enn mange eldre immundempende legemidler.
De fleste biologiske legemidler gis som sprøyte under huden eller intravenøs infusjon på sykehus eller poliklinikk. Noen gis hver uke, andre hver 2.–8. uke, avhengig av legemiddel og sykdom.
Når brukes biologiske legemidler?
Biologiske legemidler brukes blant annet ved revmatoid artritt (RA, leddgikt), psoriasisartritt, aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), juvenil idiopatisk artritt, systemisk lupus erythematosus, ANCA-assosiert vaskulitt, kjempecellearteritt (arteritis temporalis), enkelte former for myositt og enkelte pasienter med systemisk sklerose og Sjøgrens sykdom.
Hvilket legemiddel som velges, avhenger av hvilken sykdom du har, hvilke organer som er påvirket, tidligere behandling og eventuelle andre sykdommer.
De viktigste gruppene biologiske legemidler
TNF-hemmere: Eksempler: adalimumab (Humira® og biosimilare legemidler), etanercept (Enbrel®), infliksimab (Remicade® og biosimilare legemidler), golimumab (Simponi®), certolizumab pegol (Cimzia®).
TNF-hemmere blokkerer signalstoffet tumornekrosefaktor (TNF), som spiller en sentral rolle ved betennelse. De brukes særlig ved revmatoid artritt, psoriasisartritt, aksial spondyloartritt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og psoriasis.
Dette er den biologiske legemiddelgruppen det finnes lengst erfaring med (Smolen JS et al., 2023).
IL-6-hemmere: Eksempler: tocilizumab (RoActemra®) og sarilumab (Kevzara®). Disse hemmer signalstoffet interleukin-6, som bidrar til betennelse.
Brukes blant annet ved revmatoid artritt, kjempecellearteritt og juvenil idiopatisk artritt.
IL-17-hemmere: Eksempler: sekukinumab (Cosentyx®) og ixekizumab (Taltz®). IL-17-hemmere brukes særlig ved psoriasisartritt, aksial spondyloartritt og psoriasis.
De har vanligvis liten effekt ved revmatoid artritt.
IL-23-hemmere: Nyere biologiske legemidler hemmer signalstoffet interleukin-23 (IL-23). Eksempler er guselkumab (Tremfya®) og risankizumab (Skyrizi®).
Disse brukes særlig ved psoriasisartritt og psoriasis og har fått en stadig viktigere plass i behandlingen de siste årene (EULAR PsA Recommendations, 2023).
B-cellehemmere: Den viktigste B-cellehemmeren er rituksimab (MabThera®, Rixathon®, Truxima® og andre biosimilare legemidler). Legemidlet fjerner midlertidig B-lymfocytter, som er viktige ved flere autoimmune sykdommer.
Brukes blant annet ved revmatoid artritt, ANCA-assosiert vaskulitt og enkelte former for myositt.
Ved Sjøgrens sykdom brukes rituksimab bare hos utvalgte pasienter. Ved SLE er det aktuelt i enkelte tilfeller, men er ikke godkjent som standardbehandling.
BAFF-hemmere: Belimumab (Benlysta®) hemmer signalstoffet BAFF (B-cell activating factor), som stimulerer B-lymfocytter.
Belimumab brukes ved systemisk lupus erythematosus (SLE), inkludert lupusnefritt.
Legemidlet kan redusere sykdomsaktivitet og risikoen for sykdomsoppbluss hos utvalgte pasienter (Fanouriakis A et al., 2023).
Interferonhemmer: Anifrolumab (Saphnelo®) er et nyere biologisk legemiddel som blokkerer type I-interferon-reseptoren.
Det brukes ved moderat til alvorlig SLE hos pasienter som fortsatt har aktiv sykdom til tross for standard behandling. Studier viser redusert sykdomsaktivitet og mindre behov for kortison hos mange pasienter (Fanouriakis A et al., 2023).
T-cellehemmer: Abatacept (Orencia®) hemmer aktivering av T-lymfocytter.
Brukes ved revmatoid artritt og juvenil idiopatisk artritt.
Biosimilare legemidler
Når patentet på et biologisk legemiddel utløper, kan andre produsenter lage biosimilare legemidler.
Et biosimilart legemiddel er ikke en kopi, men et biologisk legemiddel som er dokumentert å ha samme effekt, sikkerhet og kvalitet som originalpreparatet. Godkjenningen skjer etter strenge krav fra Det europeiske legemiddelkontoret (EMA).
I Norge brukes biosimilare legemidler i stor utstrekning. De har bidratt til lavere kostnader og gjort biologisk behandling tilgjengelig for flere pasienter (EMA, 2024).
Hvordan følges behandlingen opp?
Før biologisk behandling starter, undersøkes det om det kan være forhold som øker risikoen for bivirkninger.
Vanligvis gjøres blodprøver, screening for tuberkulose, testing for hepatitt B og C og vurdering av vaksinasjonsstatus.
Under behandlingen følges blant annet sykdomsaktivitet, blodprøver, eventuelle infeksjoner og bivirkninger.
De fleste kontroller skjer hos revmatolog, ofte i samarbeid med fastlegen.
Mulige bivirkninger
De fleste tåler biologiske legemidler godt.Vanlige bivirkninger er reaksjon på injeksjonsstedet, lette luftveisinfeksjoner, hodepine og/eller tretthet.
Fordi biologiske legemidler demper immunforsvaret, kan risikoen for enkelte infeksjoner være noe økt. Kontakt lege ved feber, kraftig hoste eller andre tegn på alvorlig infeksjon.
Alvorlige bivirkninger er sjeldne, men regelmessig oppfølging er viktig.
JAK-hemmere og andre målrettede syntetiske legemidler (tsDMARD)
Hva er JAK-hemmere?
JAK-hemmere er en nyere gruppe sykdomsdempende legemidler som brukes ved flere inflammatoriske revmatiske sykdommer. De tilhører gruppen målrettede syntetiske DMARDs (tsDMARDs).
I motsetning til biologiske legemidler, som gis som sprøyter eller infusjoner, tas JAK-hemmere som tabletter. De virker ved å blokkere bestemte signalveier (Janus-kinaser eller JAK) som immuncellene bruker for å sende signaler som opprettholder betennelse (Smolen JS et al., 2023).
Ved å dempe disse signalene reduseres betennelsen, og mange opplever mindre smerter, stivhet og hevelse.
Hvilke JAK-hemmere brukes?
I Norge brukes blant annet tofacitinib (Xeljanz®), baricitinib (Olumiant®), upadacitinib, Rinvoq®) og filgotinib (Jyseleca®)
Alle virker på litt forskjellige deler av JAK-systemet, men har samme overordnede mål: å dempe sykdomsaktiviteten.
Hvilke sykdommer behandles?
JAK-hemmere kan brukes ved revmatoid artritt, psoriasisartritt, aksial spondyloartritt (ankyloserende spondylitt) og enkelte former for juvenil idiopatisk artritt (barneleddgikt).
Noen brukes også ved andre autoimmune sykdommer, blant annet ulcerøs kolitt. Bruken varierer mellom ulike sykdommer og følger gjeldende godkjenninger og nasjonale behandlingsanbefalinger.
Vanligvis prøves først et konvensjonelt sykdomsdempende legemiddel, som metotreksat. Dersom dette ikke gir tilstrekkelig effekt eller ikke tåles, kan biologiske legemidler eller JAK-hemmere være aktuelle (Fraenkel L, 2021; Smolen JS et al., 2023).
Fordeler med JAK-hemmere
For mange pasienter har JAK-hemmere gjort det mulig å oppnå god sykdomskontroll.
Fordeler kan være: tas som tabletter, ingen sprøyter eller infusjoner, virker ofte raskt, kan være effektive selv om annen behandling ikke har hatt ønsket effekt og kan brukes alene eller sammen med metotreksat, avhengig av sykdom og behandlingsplan.
Hos mange merkes bedring allerede i løpet av de første ukene, men full effekt vurderes vanligvis etter noen måneder.
Mulige bivirkninger
De fleste bruker JAK-hemmere uten alvorlige problemer, men som andre immundempende legemidler kan de gi bivirkninger.
Vanlige bivirkninger er øvre luftveisinfeksjoner, hodepine, kvalme, økte kolesterolverdier og forbigående endringer i blodprøver.
Fordi behandlingen demper immunforsvaret, kan risikoen for enkelte infeksjoner være økt.
En kjent bivirkning er helvetesild (herpes zoster). Derfor anbefales ofte vaksinasjon mot helvetesild før behandlingen starter, dersom dette er aktuelt (EULAR, 2023).
Viktig sikkerhetsinformasjon
Store studier har vist at enkelte JAK-hemmere kan være forbundet med økt risiko for alvorlige hjerte- og karsykdommer, blodpropp og enkelte kreftformer hos personer som allerede har høy risiko for slike sykdommer. Denne økte risikoen er særlig sett hos eldre pasienter med flere risikofaktorer, som røyking, kjent hjerte- og karsykdom eller tidligere kreftsykdom (EMA, 2023; Smolen JS et al., 2023).
Dette betyr ikke at JAK-hemmere er utrygge for alle. Legen vurderer alltid nytten opp mot risikoen før behandlingen startes. For mange pasienter er JAK-hemmere fortsatt et godt og effektivt behandlingsalternativ.
Undersøkelser før behandlingsstart
Før behandlingen starter vil legen vanligvis ta blodprøver, undersøke lever- og nyrefunksjon, teste for hepatitt B og C, teste for tuberkulose, gå gjennom vaksinasjonsstatus og vurdere risiko for hjerte- og karsykdom.
Dette bidrar til at behandlingen kan gis på en trygg måte.
Oppfølging under behandlingen
Under behandlingen følges du regelmessig opp med:
- blodprøver
- vurdering av sykdomsaktivitet
- kontroll av eventuelle bivirkninger
- vurdering av infeksjoner
- gjennomgang av andre legemidler du bruker.
Hvor ofte kontrollene skjer, avhenger av sykdommen og hvilket legemiddel du bruker.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt lege dersom du får feber eller tegn til alvorlig infeksjon, får smertefullt utslett med blemmer (kan være helvetesild), får plutselig tungpust eller brystsmerter, opplever hevelse eller smerter i ett ben eller får uvanlige blødninger eller blåmerker.
Slike symptomer er som regel ikke alvorlige, men bør alltid vurderes.
Andre målrettede syntetiske legemidler
Forskningen på nye målrettede legemidler går raskt. I tillegg til JAK-hemmere utvikles det legemidler som påvirker andre signalveier i immunsystemet. Noen er allerede godkjent for enkelte autoimmune sykdommer, mens andre fortsatt er under utprøving.
Etter hvert som ny dokumentasjon foreligger, kan flere målrettede behandlinger bli aktuelle også ved revmatiske sykdommer.
Sikker behandling og oppfølging
De fleste sykdomsdempende legemidler er trygge når de brukes riktig og følges opp med regelmessige kontroller. Målet med oppfølgingen er å sikre at behandlingen virker godt, oppdage eventuelle bivirkninger tidlig og redusere risikoen for komplikasjoner
God oppfølging er et samarbeid mellom deg, fastlegen og revmatologen.
Regelmessige kontroller
Når du bruker sykdomsdempende legemidler, vil legen følge med på både sykdommen og behandlingen.
Ved kontrollene vurderes blant annet hvordan sykdommen utvikler seg, om behandlingen har ønsket effekt, om det har oppstått bivirkninger, om dosen bør justeres og om det er behov for å bytte legemiddel.
I begynnelsen av behandlingen er kontrollene ofte hyppigere. Når sykdommen er stabil, blir det vanligvis lengre tid mellom kontrollene.
Blodprøver
Mange sykdomsdempende legemidler kan påvirke blodceller, lever eller nyrer. Derfor er regelmessige blodprøver en viktig del av behandlingen.
Blodprøvene kan blant annet omfatte blodprosent og blodceller, leverfunksjon, nyrefunksjon, betennelsesprøver (CRP og senkningsreaksjon), eventuelt kolesterol og andre prøver avhengig av behandlingen.
Hvor ofte blodprøvene tas, varierer fra legemiddel til legemiddel. I starten er kontrollene vanligvis hyppigere enn senere.
Infeksjoner
Sykdomsdempende legemidler virker ved å dempe immunforsvaret. Derfor kan risikoen for enkelte infeksjoner være noe økt.
De fleste infeksjoner er milde, men enkelte kan bli alvorlige.
Kontakt lege dersom du får:
- Feber over 38 °C
- Kraftig hoste eller tung pust
- Smerter ved vannlating
- Sår som ikke gror
- Kraftig sykdomsfølelse
- Utslett med blemmer som kan være helvetesild.
Ved alvorlige infeksjoner kan det være nødvendig å utsette neste dose med sykdomsdempende behandling til infeksjonen er under kontroll. Dette skal alltid vurderes av lege.
Vaksiner
Vaksinasjon er en viktig del av behandlingen ved autoimmune revmatiske sykdommer.
Før oppstart med biologiske legemidler eller JAK-hemmere bør vaksinasjonsstatus vurderes (EULAR, 2024).
Mange anbefales blant annet:
- Influensavaksine hvert år
- Pneumokokkvaksine
- Oppfriskningsdose mot stivkrampe, difteri og kikhoste etter gjeldende anbefalinger
- Vaksine mot helvetesild (herpes zoster) hos aktuelle pasienter
- COVID-19-vaksine etter gjeldende anbefalinger.
Levende vaksiner bør som hovedregel ikke gis under kraftig immundempende behandling. Dersom slike vaksiner er aktuelle, bør de vanligvis gis før behandlingen starter.
Før biologiske legemidler eller JAK-hemmere
Før behandlingen starter, vil legen vanligvis undersøke om det finnes forhold som kan øke risikoen for komplikasjoner.
Dette kan omfatte blodprøver, testing for tuberkulose, testing for hepatitt B og C, vurdering av vaksinasjonsstatus og gjennomgang av andre sykdommer og legemidler.
Hos noen kan det også være aktuelt med røntgen av lungene eller andre undersøkelser.
Operasjoner og tannbehandling
Fortell alltid kirurgen eller tannlegen hvilke sykdomsdempende legemidler du bruker.
Ved større operasjoner kan det være nødvendig å pause enkelte biologiske legemidler eller JAK-hemmere i en kort periode for å redusere risikoen for infeksjon. Dette planlegges i samarbeid med revmatologen og kirurgen.
Vanlige tannbehandlinger kan som regel gjennomføres uten endringer i behandlingen.
Graviditet og amming
Noen sykdomsdempende legemidler kan brukes under graviditet, mens andre må avsluttes i god tid før et planlagt svangerskap.
Dersom du planlegger å bli gravid, er gravid eller ammer, bør du alltid diskutere behandlingen med revmatologen.
Metotreksat , mykofenolat og leflunomid skal ikke brukes under graviditet. Andre legemidler, som hydroksyklorokin, sulfasalazin og enkelte biologiske legemidler, kan ofte brukes etter individuell vurdering (Rüegg L., 2025).
Alkohol
Et moderat alkoholinntak er vanligvis ikke et problem for de fleste sykdomsdempende legemidler.
Ved behandling med metotreksat anbefales imidlertid måtehold, siden både alkohol og metotreksat kan påvirke leveren. Dersom du har leversykdom eller forhøyede leverprøver, bør alkoholinntaket begrenses ytterligere.
Snakk med legen dersom du er usikker på hva som gjelder for deg.
Reiser
De fleste kan reise som normalt.
Det er lurt å ta med nok medisiner til hele reisen, oppbevare medisiner i håndbagasjen ved flyreiser, ha med en oppdatert medisinliste, undersøke om legemidlene krever kjølig oppbevaring og kontrollere hvilke vaksiner som anbefales i reiselandet.
Snakk med legen i god tid dersom du planlegger reiser til områder med økt risiko for infeksjon.
Kreft og hudkontroller
De fleste sykdomsdempende legemidler gir bare en liten økning i risikoen for enkelte kreftformer. For de fleste er gevinsten ved god kontroll av den revmatiske sykdommen langt større enn denne risikoen Smolen JS et al., 2023).
Alle bør følge de vanlige nasjonale screeningprogrammene, som mammografi og livmorhalsprøver.
Ved langvarig immundempende behandling anbefales det også å beskytte huden mot sterk sol, være oppmerksom på nye eller forandrede føflekker og kontakte lege ved sår som ikke gror.
Når bør du kontakte lege?
Ta kontakt med lege dersom du:
- Får høy feber eller tegn til alvorlig infeksjon
- Får tung pust eller brystsmerter
- Får kraftige blødninger eller uforklarlige blåmerker
- Får vedvarende magesmerter eller gulsott
- Blir gravid eller planlegger graviditet
- Opplever nye eller uventede bivirkninger.
Ikke stopp sykdomsdempende behandling på egen hånd uten å ha snakket med lege, med mindre du har fått beskjed om dette.
Referanser
- EULAR. 2023 update of the EULAR recommendations for vaccination in adults with autoimmune inflammatory rheumatic diseases. Ann Rheum Dis. 2026.
- Fraenkel L, Bathon JM, England BR, et al. 2021 American College of Rheumatology Guideline for the Treatment of Rheumatoid Arthritis. Arthritis Care Res. 2021.
- Götestam Skorpen C, et al. EULAR recommendations for use of antirheumatic drugs before and during pregnancy, and lactation. Oppdatert anbefaling, Ann Rheum Dis. 2025.
- Smolen JS, Landewé RBM, Bergstra SA, et al. EULAR recommendations for the management of rheumatoid arthritis with synthetic and biological DMARDs: 2025 update. Ann Rheum Dis. 2026.