Definisjon

Ryggsøylen, også kalt columna, består av nakkevirvler (cervical columna), brystvirvler (thorakal columna) og korsrygg (lumbalcolumna). Smerter i ryggen er vanlig i alle deler av ryggen, men forekommer hyppigst i korsryggen. Akutte ryggsmerter oppstår plutselig eller i løpet av timer eller dager. Kroniske smerter har en varighet på minst 3 måneder. Man kan også dele ryggsmerter inn i tre hovedgrupper:

• Uspesifikke ryggsmerter (80-90%): Dette tilsvarer lumbago, der ingen underliggende sykdom påvises.
• Nerverotsmerter: Med utstråling til ett eller begge ben, ofte forårsaket av prolaps i mellomvirvelskiven med påfølgende isjas eller spinal stenose.
• Spesifikke ryggsmerter: Der en bakenforliggende sykdom påvises. Det er i denne gruppen en finner revmatiske sykdommer som kan gi ryggsmerter (referanse: Scott J, 2018).

Ti revmatiske sykdommer som kan medføre ryggsmerter

• Artrose i ryggen: Spondylose er artrose mellom virvlene. Røntgenbilder viser osteofytter (nebbformede forkalkninger).
  • Artrose i sideleddene i ryggen (facettledd). Smerter fra facettleddene i ryggen antas å være en vanlig årsak til ryggsmerter. Smerten er vanligvis lokalisert på én side. Sykdomsmekanismen er ikke fullt ut forstått.
• Benskjørhet (osteoporose): Vanligvis ingen symptomer før en overbelastning eller skade medfører et kompresjonsbrudd med sammenfall av ryggvirvel. Smertene varer ofte 2-3 måneder. Forebygging av osteoporose er viktig.
• DISH (Diffuse idiopathic skeletal hyperostosis) medfører gradvis tilstivning av ryggraden på grunn av fortløpende forkalkninger, etter hvert med utvikling av osteofytter.
• Fibromyalgi: Kroniske smerter i hele kroppen, oftest blant kvinner.
• Betennelsesaktig/inflammatorisk ryggsmerte: (personer under 40-45 år, gradvis start, varighet over minst 3 måneder, bedre ved aktivitet) kan være starten på Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt eller annen spondyloartritt.
• Muskelsmerter (myalgi). Spenninger i nakke gir ofte smerter og stivhet med hodesmerter (spenningshodepine). Smerter i nakke, korsrygg og bekkensmerter kan være lokaliserte muskelsmerte eller del av mer omfattende smerter som ved fibromyalgi.
• Polymyalgia revmatika: Sykdommen begynner brått med nye smerter og stivhet i bekken, lår, skuldre og overarmer hos personer over 50 år (de fleste er 70 år og eldre). Blodprøver viser høye betennelsesprøver (CRP, blodsenkning).
• Retroperitoneal fibrose/IgG4 relatert sykdom: Er sjelden smertefull, men utstråling til ryggen er mulig.
• Spinal stenose: Gir kroniske smerter i korsrygg, oftest hos eldre personer. Lindres ved forover bøying (fleksjon).
• Spondyloartritter
  • Bekhterevs sykdom oppstår gradvis og vanligvis mellom 20 og 45 års alder. Røntgen, CT eller MR-bilder viser leddbetennelser (artritt) i iliosakralledd og syndesmofytter (forkalkninger langs virvlene) i ryggraden.
  • Psoriasisartritt: Kan ramme ryggsøylen og medføre Bekhterevs-lignende symptomer.

Andre spesifikke sykdomsårsaker

• Blodårer (aneurisime/utposning). Utposning på hovedpulsåren i mageområdet kan gi smerte i korsrygg og krever rask behandling.
• Bukspyttkjertelbetennelse: Smerter kan stråle ut i ryggen.
• Gallesten: Smerter kan stråle ut i ryggen (og i høyre skulder).
• Hjerteinfarkt (bakre vegg) kan gi akutt smerteutstråling til rygg, ofte mellom skulderbladene.
• Mellomvirvelskiver (prolaps). Vennligst se isjas/nerverotsmerte nedenfor.
• Nerver (nevralgi): Kan kjennes som nummenhet og smerter.
• Nyresten: Plutselige, svært sterke smerter ved korsryggen.
• Ryggmargsblødning. Økt blødningsrisiko ved overdosering av blodfortynnende legemidler (referanse: Eilertsen GØ, 2020).
• Skjelett/ryggsøyle. Ulike sykdommer (infeksjoner, kreft) i skjelettet. Schmorlske knuter kan oppstå akutt med smerter i virvelsøylen (referanse Sheikh ASF, 2018).

Isjas (nerverotsmerte)

• Sykdomsårsak. Skyldes ofte mellomvirvelskiveprolaps. Kan oppstå ved tunge løft, eller uheldige bevegelser, men også spontant.
• Symptomer. Stikkende intense, «lynende» eller «elektriske» smerter som stråler ut oftest til ett ben, sjeldnere til en arm eller hodet. Utstråling til ben (oftest ett ben) betegnes som isjas eller isjalgi og kan utgå fra korsryggen. Ved utstråling til arm eller hodet kan årsaken stamme fra nakken. Prognose: De fleste (90%) blir symptomfrie eller nesten symptomfrie i løpet av 3 måneder. Enkelte må opereres raskt på grunn av nerveskade eller uholdbare smerter.

Tabell: Nervekompresjon/nerverotsmerte fra korsryggen. Isjas.

Nerverot	Vanligste lokalisering	Test	Sensibilitet (nedsatt følelse)	Reflekser
L4	L3-L4	Kne-strekk. Ankel: Vridning slik at fotsålen ses (suppinasjon)	Lår-forside. Legg-innside	Patellar (kne)
L5	L4/L5	Ankel: Strekke foten oppover (dorsalfleksjon). Strekke tære oppover (Tå-ekstensjon). Laseques test (30-70 grader). Hæl-gange	Lår- og legg-ytterside. Fotrygg
S1	L5/S1	Ankel: Bøye foten mot gulvet (plantarfleksjon). Tå-gange	Hæl og ytterside av ankel	Achilles
Cauda equina		Endetarm (sfinkter ani)	Lammelser påvirker Urinblære- og endetarmfunksjonen

Muskelsmerter og uspesifikke ryggsmerter

• Lumbago: Akutte muskelsmerter (lumbago i korsrygg) oppstår typisk etter en uheldig bevegelse («kink»). Smerten stråler ikke ut i armer eller ben. Ingen spesiell bakenforliggende sykdom foreligger. Tilstandene utgjør 80-90% av tilfellene med ryggsmerter. Smertene går gradvis over i løpet av få dager eller uker. Det anbefales å gjenoppta vanlig fysisk aktivitet så snart som mulig.
• «Kink» i nakken: Skyldes smerter og stivhet i nakkemuskler. Symptomer kan komme plutselig eller ved å ha sovet i en ugunstig posisjon. De bakenforliggende årsakene er uklare, men antas å være muskulære. Nevrologiske utfall eller atypiske funn utredes nevrologisk og med MR.

• Svangerskap: Rygg- og bekkensmerter foreligger hos ca 50% i svangerskap uten at annen årsak foreligger.

Undersøkelse ved ryggsmerter og revmatisk sykdom

For å finne årsaken til ryggsmertene dine, vil legen gjennomføre en grundig undersøkelse som inkluderer:

Sykehistorie. Legen vil innlede med å kartlegge dine symptomer, hvordan de startet og hvordan de har utviklet seg over tid. Viktige spørsmål kan være:

• Når startet smertene, og kom de brått eller gradvis?
• Hvor lenge har du hatt smertene (akutt eller kronisk)?
• Er smerten lokalisert til et bestemt område, eller stråler den ut til andre deler av kroppen?
• Har du andre symptomer som kan tyde på en underliggende sykdom, som kronisk smertetilstand, revmatisk sykdom, spinal stenose, benskjørhet/osteoporose, aterosklerose/åreforkalkning, infeksjon, kreft?

Klinisk undersøkelse: Legen vil foreta en fysisk undersøkelse for å vurdere:

• Bevegelighet i rygg, hofter og andre ledd
• Eventuelle lammelser eller muskelsvinn
• Ømme eller stramme muskler
• Hudforandringer som eksem
• Funksjonen til hjerte, lunger og mageorganer, inkludert de store blodårene
• Lasegues test, som kan avdekke irritasjon av isjiasnerven. Ved Lasegues test undersøkes ved om ett strakt ben kan løftes uten å utløse smerte. Testen slår ut / er positiv dersom den utløser utstrålende smerter distalt for kneet ved elevasjon under ca. 60˚ (L5-S1).
• Orienterende nevrologisk undersøkelse (sensibilitet/følelse, kraft, reflekser)
• Utstråling til områder i huden (dermatom) kan tyde på nervepåvirkning for eksempel ved prolaps

Blodprøver kan gi viktig informasjon om eventuell betennelse, infeksjon eller andre underliggende sykdommer.

• Vanlige blodprøver inkluderer: SR og CRP (måler generell betennelse i kroppen). Blodceller: hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Elektroforese: Undersøker fordelingen av proteiner i blodet. Kreatinkinase (CK): Kan være forhøyet ved muskelskade. Lever- og nyrefunksjonsprøver. HLA-B27: En genetisk markør som kan være assosiert med visse typer revmatiske sykdommerUrin stiks: En enkel test for å undersøke urinen for blod, proteiner eller andre tegn på sykdom

Bildediagnostikk er ikke alltid nødvendig, men kan være nyttig for å avdekke strukturelle forandringer i ryggsøylen eller omkringliggende vev. Legen vil avgjøre hvilke undersøkelser som er nødvendige basert på symptomer og funn ved den kliniske undersøkelsen. Vanlige bildeundersøkelser inkluderer:

• Røntgen av ryggsøyle med iliosakralledd. Gir et bilde av beinstrukturen og kan avdekke brudd, forkalkninger eller tegn på slitasje.
• CT (computertomografi): Gir mer detaljerte bilder av bein og bløtvev enn røntgen.
• MR (magnetresonanstomografi): Gir de mest detaljerte bildene av bløtvev, som muskler, sener, leddbånd og mellomvirvelskiver.

Alvorlige varselsymptomer («Røde flagg«) som krever rask legeundersøkelse

• Økende kraftsvekkelse/lammelser (som ikke skyldes smerte)
• Tap av kontroll på urin eller avføring (kan være tegn på Cauda equina syndrom)
• Nedsatt følelse i skrittet (kan også være tegn Cauda equina syndrom)

Andre symptomer som bør undersøkes grundig av lege: (referanse: Lærum E, Tidskr nor lægefor, 2010):

• Nye ryggsmerter: Hvis du er under 20 år eller over 55 år, eller hvis smertene er svært annerledes enn tidligere.
• Vedvarende smerter: Smerter som ikke blir bedre når du hviler.
• Generell sykdomsfølelse: Føler deg generelt dårlig, utover smertene.
• Uforklarlig vekttap.
• Tidligere ulykke, kreftsykdom, intravenøst stoffmisbruk, eller langvarig bruk av kortison.
• Økende lammelser eller andre nevrologiske problemer.
• Synlig feilstilling i ryggen.
• Stivhet i ryggen om morgenen som varer over en time (kan være tegn på betennelse/inflammatorisk ryggsmerte), og/eller høye verdier på blodprøven senkning (SR).

Behandling og oppfølging

Behandlingen av ryggsmerter og isjias vil variere avhengig av årsaken, alvorlighetsgraden og om smertene er akutte eller kroniske (referanse: Corp N, 2021).

Akutte ryggsmerter:

• Aktivitet: Fortsett med vanlige aktiviteter så langt det er mulig. Unngå å være helt i ro over lengre tid.
• Smertestillende: Bruk reseptfrie smertestillende som paracetamol eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) som ibuprofen, etter anbefalt dosering.
• Varme eller kulde: Prøv varmeputer eller isposer på det smertefulle området for å se hva som lindrer best.
• Fysioterapi: En fysioterapeut kan gi råd om øvelser og riktig holdning for å lindre smerter og forebygge tilbakefall.
• Manuell terapi: Kiropraktor eller manuellterapeut kan hjelpe med å løsne opp spenninger og bedre bevegeligheten i ryggen.

Kroniske ryggsmerter:

• Aktivitet og trening: Regelmessig fysisk aktivitet og spesifikke øvelser er viktig for å styrke ryggmuskulaturen og bedre funksjonen.
• Smertebehandling: Legen kan vurdere sterkere smertestillende eller andre medisiner ved behov.
• Fysioterapi: Langvarig fysioterapibehandling kan være nødvendig for å lære teknikker for smertehåndtering og bedre funksjon.
• Kognitiv terapi: Kan hjelpe med å endre tankemønstre og atferd knyttet til smerte.
• Andre behandlingsformer: Akupunktur, massasje eller osteopati kan være aktuelle for noen.

Isjias:

• De samme tiltakene som for akutte ryggsmerter: Aktivitet, smertestillende, varme/kulde.
• Spesifikke øvelser: Fysioterapeuten kan gi øvelser rettet mot å lindre isjiassmerter.
• Medisinsk behandling: Ved sterke smerter kan legen vurdere nerveblokade eller kortisoninjeksjoner.
• Kirurgi: I sjeldne tilfeller kan kirurgi være nødvendig hvis konservative tiltak ikke hjelper.

Viktig:

• Oppsøk lege: Ved sterke smerter, nyoppståtte smerter, eller symptomer som lammelser eller tap av kontroll over blære eller tarm, bør du oppsøke lege umiddelbart.
• Ikke selvmedisiner: Langvarig bruk av smertestillende uten veiledning fra lege kan være skadelig.
• Vær tålmodig: Behandling av kroniske ryggsmerter kan ta tid, og det er viktig å være tålmodig og følge anbefalingene fra helsepersonell.

For mer informasjon, se helsenorge.no her.

Litteratur

• Casiano VE, 2023
• Hartvigsen J, 2018
• Nasjonale retningslinjer (korsryggsmerter, 2016)
• Grans Revmakompendium

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no