🟢Ryggsmerter; Kort forklart
Ryggsmerter er svært vanlig og kan oppstå i alle aldre. Smertene sitter oftest i korsryggen, men kan også komme fra nakke, brystrygg eller området rundt bekkenet. De fleste ryggsmerter er uspesifikke, noe som betyr at man ikke kan finne én bestemt årsak som forklarer smertene. Ryggsmerter er samtidig en viktig årsak til redusert funksjon og sykefravær over hele verden (GBD 2021 Low Back Pain Collaborators, 2023).
Ryggsmerter omtales vanligvis som akutte når de har vart under 6 uker, subakutte når de varer 6–12 uker, og langvarige eller kroniske når de varer i mer enn 12 uker.
Det er nyttig å skille mellom:
- Uspesifikke ryggsmerter (ofte kalt lumbago): Den vanligste formen for ryggsmerter. Ingen bestemt sykdom eller skade kan forklare smertene.
- Nerverotsmerter/isjas: Smerter som skyldes irritasjon eller trykk på en nerverot.
- Spesifikke ryggsmerter: Ryggsmerter på grunn av en bestemt sykdom eller skade, for eksempel brudd, infeksjon, kreft eller inflammatorisk revmatisk sykdom (Scott J, 2018).
📌 Hurtigfakta
| Tema | Informasjon |
|---|---|
| Vanligste område | Korsryggen |
| Vanligste type | Uspesifikke ryggsmerter |
| Varighet | Akutte smerter varer vanligvis kortere enn 6 uker; langvarige smerter over 3 måneder |
| Isjias | Smerter som stråler fra korsryggen og ned i benet på grunn av nerveirritasjon |
| Inflammatorisk ryggsmerte | Kan være tegn på aksial spondyloartritt; Debut før 40–45 års alder, gradvis utvikling, smerter i mer enn tre måneder, bedring ved fysisk aktivitet, lite eller ingen bedring av hvile, morgenstivhet, smerter som kan være verst om natten og noen ganger smerter vekslende i høyre og venstre sete |
| Vanlige undersøkelser | Sykehistorie og klinisk undersøkelse; MR/røntgen/CT bare når det er grunn til det |
| Behandling | Aktivitet, trening, informasjon og eventuelt kortvarig medikamentell behandling |
| Prognose | De fleste akutte ryggsmerter bedres betydelig i løpet av uker |
Vanlige årsaker til ryggsmerter
Uspesifikke ryggsmerter (lumbago)
Hos de fleste kan man ikke påvise én bestemt struktur som er årsaken til smertene. Smertene kan komme fra et samspill mellom muskler, ledd, mellomvirvelskiver og nervesystemet.
Det betyr ikke at smertene «bare sitter i hodet». Smertene er reelle, men det er ikke alltid mulig å finne en bestemt skade eller sykdom som forklarer dem.
Ved langvarige ryggsmerter kan også søvn, stress, fysisk aktivitet, arbeidssituasjon og andre helseplager påvirke hvor sterke smertene oppleves. WHO anbefaler derfor en helhetlig og individuelt tilpasset behandling ved kroniske primære ryggsmerter (WHO, 2023).
Kink i nakken er en vanlig betegnelse på akutte nakkesmerter og stivhet. Smertene kan oppstå plutselig, for eksempel etter en uheldig bevegelse eller etter å ha sovet i en ugunstig stilling. Årsaken er ofte ikke mulig å fastslå nøyaktig, men plagene er vanligvis ufarlige og går gradvis over. Ved utstrålende smerter til arm, nummenhet, kraftsvikt eller andre nevrologiske symptomer må en annen årsak, som nerveirritasjon fra nakken, vurderes.
⚡ Isjias og nerverotsmerter
Isjias brukes vanligvis om nerverotsmerter som stråler fra korsryggen og ned i benet, ofte nedenfor kneet. Smerten kan oppleves som:
- Skarp eller stikkende
- Brennende
- Elektrisk eller «lynende»
- Ledsaget av prikking eller nummenhet
Vanligste årsak er at en mellomvirvelskive buler eller har prolaps og irriterer en nerverot. Noen får også muskelsvakhet dersom nerven er betydelig påvirket.
De fleste med isjias blir gradvis bedre uten operasjon. Operasjon kan vurderes dersom plagene er alvorlige og vedvarende, eller dersom det oppstår betydelig eller økende kraftsvikt. Ved alvorlig akutt nervepåvirkning kan operasjon være nødvendig raskt (Costa F, WFNS Spine Committee, 2024).
Tabell: Typiske symptomer når nerverøtter er påvirket
| Nerverot | Typiske symptomer |
|---|---|
| L4 | Smerter/nummenhet på forsiden av låret og innsiden av leggen. Kan gi svakhet når kneet strekkes. Knerefleksen (patellarrefleks) kan være redusert. |
| L5 | Smerter/nummenhet på utsiden av leggen og fotryggen. Kan gi svakhet når stortå eller fot løftes opp. |
| S1 | Smerter/nummenhet på baksiden av leggen og mot ytterkanten av foten. Kan gi svakhet ved tågang og redusert akillesrefleks. |
Revmatisk sykdom og ryggsmerter
Flere revmatiske sykdommer kan gi rygg- eller bekkensmerter.
Aksial spondyloartritt (ankyloserende spondylitt, Bekhterevs sykdom) er en betennelsessykdom som særlig rammer rygg og bekkenledd.
Inflammatorisk ryggsmerte kan være et tegn på aksial spondyloartritt. Typiske trekk er gradvis debut, vanligvis før 45 års alder, bedring ved aktivitet, liten effekt av hvile, morgenstivhet og ofte nattlige smerter. Smerter som veksler mellom høyre og venstre sete kan også forekomme.
Disse kjennetegnene kan gi mistanke om aksial spondyloartritt, men de stiller ikke diagnosen alene. ASAS-kriteriene for inflammatoriske ryggsmerter brukes som et hjelpemiddel i vurderingen (Sieper J, 2009).
MR kan vise betennelsesforandringer i iliosakralleddene før det eventuelt kommer tydelige forandringer på røntgen. HLA-B27 kan støtte mistanken, men er ikke en diagnostisk test alene (Rudwaleit M, 2009).
Psoriasisartritt kan også ramme ryggen og bekkenleddene. Hud- eller neglepsoriasis, daktylitt og entesitt kan gi viktige holdepunkter.
Polymyalgia revmatika oppstår hos personer over 50 år, vanligvis eldre, og gir uttalt stivhet og smerter særlig i skuldre, hofter og bekken. CRP og SR er vanligvis forhøyet.
Andre sykdommer som kan gi ryggsmerter
Artrose og spondylose
Aldersrelaterte forandringer i ryggens små ledd og mellomvirvelskiver er svært vanlige. Slike forandringer på røntgen eller MR betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de er årsaken til smertene.
Spondylose er en betegnelse på aldersrelaterte forandringer i ryggsøylen, blant annet i mellomvirvelskiver og små ledd, ofte med beinpåleiringer (osteofytter).
Spinal stenose
Spinal stenose betyr at det er mindre plass til nervene i ryggkanalen. Tilstanden er vanligst hos eldre. Typiske symptomer er smerter, tyngdefølelse eller nummenhet i ett eller begge ben når man står eller går. Plagene blir ofte bedre når man setter seg eller bøyer seg fremover.
Osteoporose og sammenfallsbrudd
Benskjørhet (osteoporose) gir vanligvis ikke smerter før det oppstår et brudd. Et sammenfallsbrudd i en ryggvirvel kan gi plutselige eller gradvis økende ryggsmerter, særlig hos eldre personer.
Ved mistanke om osteoporotisk virvelbrudd kan røntgen, CT eller MR være aktuelt. Moderne retningslinjer anbefaler samtidig vurdering og behandling av den underliggende osteoporosen (North American Spine Society, 2024).
Smerter som kommer fra andre organer
Ryggsmerter kan i sjeldne tilfeller skyldes sykdom utenfor selve ryggen.
Eksempler er nyrestein, bukspyttkjertelbetennelse, gallestein, sykdom i hovedpulsåren, infeksjon, kreft, blødning rundt ryggmargen og enkelte sykdommer i muskler og bindevev.
Dette er sjeldne årsaker, men kan være alvorlige. Andre symptomer enn selve ryggsmerten kan gi viktige ledetråder.
🤰 Ryggsmerter i svangerskapet
Rygg- og bekkensmerter er vanlige i svangerskapet. De fleste har ingen alvorlig underliggende sykdom, men nye sterke smerter eller smerter sammen med feber, blødning, vannavgang eller nevrologiske symptomer bør vurderes av lege eller jordmor (Liddle SD, 2015).
🔍 Hvordan undersøkes ryggsmerter?
Sykehistorie. Legen spør blant annet om når smertene begynte, om de kom plutselig eller gradvis, hvor smertene sitter, om de stråler til ben eller armer, om det er nummenhet eller kraftsvikt, om smertene påvirkes av aktivitet og hvile, om du har feber eller føler deg syk, om du har hatt skade, om du har kjent kreft eller osteoporose, om du bruker kortison og om du har symptomer som kan tyde på revmatisk sykdom.
Klinisk undersøkelse. Legen undersøker blant annet bevegelighet i rygg og hofter, muskelkraft, reflekser, følelse i huden, eventuelle tegn på nervepåvirkning og gange og funksjon.
Blodprøver er ikke nødvendige ved vanlige, ukompliserte ryggsmerter. Ved mistanke om annen sykdom kan legen undersøke for eksempel: CRP og SR, blodprosent og hvite blodceller, nyre- og leverfunksjon, CK ved mistanke om muskelsykdom og HLA-B27 ved relevant mistanke om spondyloartritt. Hvilke prøver som er aktuelle, avhenger av symptomene.
Når er MR, CT eller røntgen nødvendig?
Bildediagnostikk er vanligvis ikke nødvendig ved nyoppståtte, ukompliserte ryggsmerter. Rutinemessig MR eller røntgen kan føre til at man oppdager aldersforandringer som ikke nødvendigvis er årsaken til smertene (NICE, 2020).
- MR kan være aktuelt ved vedvarende eller alvorlige nerverotsymptomer når resultatet kan få betydning for behandlingen.
- CT gir svært gode bilder av knokler og brukes særlig ved kompliserte brudd, vurdering av knokkelstrukturer og enkelte problemstillinger der MR ikke kan gjennomføres.
- Røntgenkan være nyttig ved mistanke om brudd eller enkelte strukturelle sykdommer, men viser mindre informasjon om nerver og bløtvev enn MR.
🚩 Røde flagg – når må ryggsmerter vurderes raskt?
Søk akutt hjelp ved:
- Plutselig eller økende lammelse/kraftsvikt
- Problemer med å holde på urin eller avføring
- Nummenhet i skrittet eller rundt endetarmen
- Alvorlig ryggsmerte etter betydelig skade
- Sterke ryggsmerter sammen med høy feber og redusert allmenntilstand
Cauda equina-syndrom: En alvorlig tilstand der flere nerver nederst i ryggkanalen påvirkes. Varseltegn er nummenhet i skrittet, problemer med å starte eller kontrollere vannlating, tap av kontroll over avføring og økende svakhet i bena.
Andre forhold som bør føre til legeundersøkelse er blant annet kjent kreftsykdom, betydelig osteoporose eller mistanke om brudd, langvarig kortisonbehandling, uforklarlig vekttap, feber eller annen sykdomsfølelse, vedvarende eller stadig økende smerter og nye ryggsmerter hos en person med høy risiko for brudd eller annen alvorlig sykdom.
Det er viktig at røde flagg vurderes samlet. Alder alene, for eksempel «over 55 år», betyr ikke at man trenger MR eller annen bildediagnostikk.
💊Behandling
Akutte uspesifikke ryggsmerter
Det viktigste er vanligvis fortsett med normale aktiviteter så langt det er mulig, unngå langvarig sengeleie, gå turer og beveg deg innenfor det du tåler, prøv varme hvis det lindrer og øk aktiviteten gradvis. De fleste blir bedre i løpet av noen uker.
Smertestillende
- NSAIDs, for eksempel ibuprofen eller naproksen, kan vurderes kortvarig dersom det er trygt for deg. De bør brukes i lavest effektive dose og kortest mulig tid, særlig hos eldre og personer med mage-, nyre- eller hjerte-karsykdom (NICE, 2020).
- Paracetamol alene anbefales ikke som behandling av korsryggsmerter i NICE-retningslinjen.
Langvarige ryggsmerter
Ved smerter som varer mer enn tre måneder er regelmessig fysisk aktivitet og strukturert trening viktig. Aktuelle tiltak kan være styrketrening, kondisjonstrening, øvelser tilpasset den enkelte, fysioterapi, informasjon og egenmestring, kognitiv atferdsterapi hos enkelte og enkelte former for massasje eller manuell behandling.
WHO anbefaler en kombinasjon av tiltak, tilpasset den enkelte, fremfor én enkelt behandling alene (WHO, 2023).
Langvarig bruk av opioider anbefales ikke som rutinebehandling ved kroniske ryggsmerter. Traksjon, korsett og flere andre passive behandlinger anbefales heller ikke rutinemessig (WHO, 2023).
Behandling av isjias
De fleste med isjias blir bedre uten operasjon. Behandlingen kan omfatte aktivitet og gradvis normalisering av funksjon, individuelt tilpassede øvelser og eventuelt kortvarig NSAID dersom dette er forsvarlig.
NICE anbefaler ikke gabapentinoider, andre antiepileptika eller orale kortikosteroider ved isjias på grunn av manglende dokumentert nytte og risiko for bivirkninger.
Ved akutt og svært sterk isjiassmerte kan epidural injeksjon med lokalbedøvelse og kortikosteroid vurderes hos enkelte pasienter etter lege-/spesialistvurdering. Operasjon kan bli aktuelt dersom det foreligger vedvarende alvorlige symptomer og MR viser en nervekompresjon som passer med symptomene, eller ved betydelig nevrologisk svikt.
Prognose
Prognosen ved vanlige ryggsmerter er som regel god. Mange blir betydelig bedre i løpet av de første ukene, selv om enkelte får tilbakevendende eller langvarige plager.
Ved kroniske ryggsmerter er målet ikke alltid å gjøre ryggen helt smertefri, men å redusere smerter, bedre fysisk funksjon, øke aktivitetsnivået, bedre søvn og livskvalitet og gjøre det mulig å delta i arbeid og daglige aktiviteter.
Ryggsmerter er en kompleks tilstand, og behandling bør derfor tilpasses den enkelte (WHO, 2023).
Litteratur
- GBD 2021 Low Back Pain Collaborators. 2023. Global, regional, and national burden of low back pain, 1990–2020, its attributable risk factors, and projections to 2050. Lancet Rheumatology. 5:e316–e329.
- World Health Organization. 2023.WHO guideline for non-surgical management of chronic primary low back pain in adults in primary and community care settings.
- NICE. 2020.Low back pain and sciatica in over 16s: assessment and management (NG59).
- Sieper J, van der Heijde D, Landewé R, et al. 2009. New criteria for inflammatory back pain in patients with chronic back pain: a real patient exercise by experts from ASAS. Ann Rheum Dis. 68:784–788.
- Rudwaleit M, van der Heijde D, Landewé R, et al. 2009. The development of ASAS classification criteria for axial spondyloarthritis. Ann Rheum Dis. 68:777–783.
- World Federation of Neurosurgical Societies Spine Committee. 2024. Role of surgery in primary lumbar disk herniation: WFNS spine committee recommendations. World Neurosurgery: X. 22:100276.
- North American Spine Society. 2024.Diagnosis and Treatment of Adults with Osteoporotic Vertebral Compression Fractures
- helsenorge.no
- Nasjonale retningslinjer (korsryggsmerter, 2016)
- Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)