Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og revmatiske manifestasjoner. Ledd- og ryggplager ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom 4.56/5 (25)

Siden er skrevet av spesialist i revmatologi dr. med. Øyvind Palm. Sist oppdatert: 28/08/26
Share Button

🟢Kort forklart

Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er kroniske betennelsessykdommer i fordøyelseskanalen. Samlet kalles de inflammatorisk tarmsykdom (IBD). IBD kan også gi plager utenfor tarmen. Dette kalles ekstraintestinale manifestasjoner. Ledd- og ryggplager er blant de vanligste. Noen får leddsmerter uten tydelig betennelse, mens andre får leddbetennelse, betennelse i senefester eller betennelse i bekkenledd og rygg (Gordon H, 2024).

De revmatiske plagene kan følge aktiviteten i tarmsykdommen, men dette gjelder ikke alle. Særlig aksial spondyloartritt, med betennelse i bekkenledd og rygg, kan fortsette selv om tarmsykdommen er godt kontrollert (Gordon H, 2024; Ramiro S, 2023).

👉 De fleste ledd- og ryggplager ved IBD kan behandles. Det er viktig å finne ut om plagene skyldes betennelse eller andre vanlige årsaker til smerter.

📌 Hurtigfakta

TemaInformasjon
Også kalt IBD-assosiert artritt og IBD-assosiert spondyloartritt
Forbundet med Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD)
Vanlige revmatiske plager Leddsmerter, leddhevelse, morgenstivhet og inflammatoriske ryggsmerter
Andre revmatiske manifestasjoner Entesitt (betennelse i senefester) og daktylitt (hevelse av en hel finger eller tå)
Andre manifestasjoner utenfor tarmen Hudforandringer, øyebetennelse og sykdom i lever og galleveier. Erythema nodosum og episkleritt følger ofte aktiviteten i IBD, mens uveitt kan oppstå uavhengig av tarmbetennelsen
Diagnostikk Sykehistorie og klinisk undersøkelse. Blodprøver og ved behov ultralyd, MR eller røntgen brukes for å påvise betennelse og utelukke andre sykdommer
Behandling Behandling av tarmsykdommen, fysisk aktivitet og fysioterapi. Ved vedvarende ledd- eller ryggbetennelse kan betennelsesdempende eller sykdomsmodifiserende legemidler være aktuelt
Spesialister Gastroenterolog og revmatolog. Ved enkelte manifestasjoner kan også øyelege eller hudlege være involvert.
Prognose Varierer. Perifer artritt er ofte forbigående og kan bedres når tarmbetennelsen kommer under kontroll. Aksial spondyloartritt kan derimot ha et mer selvstendig forløp og kan vedvare selv om IBD er i remisjon

❓Vanlige spørsmål om Ledd- og ryggplager ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom

Ja. Leddsmerter er vanlig ved både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Smertene kan skyldes leddbetennelse, men mange har smerter uten at det foreligger betennelse i selve leddet

Ja. Ulcerøs kolitt og Chrons sykdom kan være forbundet med aksial spondyloartritt, som kan gi betennelse i bekkenledd og rygg

Ja. Ledd- eller ryggplager kan i noen tilfeller oppstå før tarmsykdommen blir diagnostisert. Ved uforklarte inflammatoriske ledd- eller ryggplager kan legen derfor spørre om symptomer fra tarmen

Perifer artritt blir ofte bedre når tarmsykdommen kommer under kontroll, men dette gjelder ikke alltid. Aksial spondyloartritt kan fortsette selv om tarmsykdommen er i remisjon

Forekomst og epidemiologi

IBD er relativt vanlig i Norge. I en landsomfattende norsk registerstudie var forekomsten i 2017 omtrent 0,50 % for ulcerøs kolitt og 0,27 % for Crohns sykdom (Lirhus SS, 2021).

En systematisk oversikt og metaanalyse viste at ekstraintestinale manifestasjoner samlet sett er vanlige ved IBD, men forekomsten varierer betydelig mellom studier fordi ulike definisjoner og undersøkelsesmetoder brukes (Kilic Y, 2024).

For revmatiske manifestasjoner viste en større systematisk oversikt at perifer artritt forekommer hos omtrent 13 %, sakroiliitt kan påvises hos omtrent 10 % og ankyloserende spondylitt forekommer hos omtrent 3 %. Tallene varierer betydelig mellom studier og bør derfor tolkes som omtrentlige (Karreman MC, 2017). Omvendt, vil 6-14% med kjent Bekhterevs sykdom/ankyloserende spondylitt utvikle IBD (Fragous GE, 2019).

I den norske IBSEN-studien, med 20 års oppfølging, hadde 17,2 % utviklet IBD-relatert perifer artritt og 27,9 % perifer spondyloartritt i løpet av sykdomsforløpet (Ossum AM, 2018).

Involvement of the feet in patients with SpA. A. Dactylitis of the third digit in a 12-year-old boy with undifferentiated SpA. B. Diffuse swelling of the tarsal region of a 11- year-old boy with juvenile-onset AS. C. Tarsal swelling, hyperextension of the digits, and keratoderma blenorrhagica spots in a 16-year-old boy with chronic reactive arthritis. D. Diffuse swelling of the posterior aspect of feet including the ankles, Achilles, peroneal and tibial posterior tendons in a 12 year-old-boy with undifferentiated SpA (Modified from Burgos-Vargas R, Vázquez-Mellado J. Reactive arthritides. In: Cassidy JT, Petty RE (eds): Textbook of Pediatric Rheumatology. 5th Edition. Philadelphia. Elsevier Saunders. 2005:604–612 and Burgos-Vargas, R. 2006, The juvenile-onset spondyloarthritides. In: Weisman MH, van der Heijde D, Reveille JD. Ankylosing spondylitis and the Spondyloarthropathies. Mosby. Philadelphia. pp 94–106).
Illustrasjon: Daktylitt og entesitt: Burgos-Vargas R – Pediatric rheumatology online journal (2012). CC BY 2.0

Symptomer

Symptomene varierer fra person til person. Det er viktig å skille mellom leddsmerter uten betennelse og betennelse i ledd eller andre strukturer.

Leddsmerter uten leddbetennelser

Mange med IBD får artralgi, det vil si smerter i ledd uten tydelig hevelse eller varme. Artralgi kan være plagsomt og påvirke fysisk funksjon og livskvalitet, men betyr ikke nødvendigvis at det foreligger en revmatisk betennelsessykdom (Palm Ø, 2005; Gordon H, 2024).

Leddbetennelse; perifer artritt

Perifer artritt betyr betennelse i ett eller flere ledd utenfor ryggen. Typiske symptomer er hevelse, varme, smerter, stivhet og redusert bevegelighet.

Knær og ankler er blant leddene som ofte rammes. I den klassiske formen rammes ett eller noen få ledd, ofte asymmetrisk. Denne typen artritt kan være knyttet til aktiviteten i tarmsykdommen og blir ofte bedre når IBD behandles effektivt (Palm Ø, 2001; Gordon H, 2024).

I den norske IBSEN-studien hadde 17,2 % utviklet IBD-relatert perifer artritt i løpet av 20 års oppfølging. Studien viste også at 27,9 % hadde hatt perifer spondyloartritt når også entesitt og daktylitt ble inkludert (Ossum AM, 2018).

Perifer artritt ved IBD er vanligvis ikke-erosiv, det vil si at den som regel ikke gir de typiske varige leddskadene man kan se ved ubehandlet revmatoid artritt (Palm Ø, 2001).

RF og anti-CCP er vanligvis negative ved IBD-assosiert artritt, men negative prøver er ikke et absolutt diagnostisk krav.

Ryggbetennelse; aksial spondyloartritt

IBD kan være forbundet med aksial spondyloartritt, som er betennelse i bekkenledd og/eller rygg.

Typiske symptomer er gradvis utviklede ryggsmerter, morgenstivhet, smerter i andre halvdel av natten, bedring ved fysisk aktivitet, forverring ved langvarig hvile og smerter som kan veksle mellom høyre og venstre sete. Slike symptomer kalles inflammatoriske ryggsmerter.

Symptomene alene kan imidlertid ikke stille diagnosen. Mange andre tilstander kan gi ryggsmerter. MR av bekkenledd kan vise aktiv betennelse før det oppstår tydelige forandringer på vanlig røntgen (Gordon H, 2024; Ramiro S, 2023).

Pølsefinger og pølsetå; daktylitt

Daktylitt betyr hevelse av en hel finger eller tå. Hevelsen skyldes vanligvis betennelse i flere strukturer samtidig, blant annet seneskjeder og ledd. Daktylitt er mindre vanlig enn perifer artritt, men kan forekomme ved IBD-assosiert spondyloartritt (Gordon H, 2024).

Betennelse i senefester; entesitt

Entesitt betyr betennelse der en sene, et leddbånd eller en leddkapsel fester seg til knokkelen. Et vanlig sted er festet for Akillessenen på hælbeinet. Det kan gi smerter ved belastning, ømhet, hevelse og stivhet.

Ultralyd eller MR kan brukes dersom det er usikkerhet om diagnosen.

IBD og revmatiske manifestasjoner: Typiske kjennetegn

Hva skjer i kroppen?

IBD skyldes en unormal regulering av immunsystemet i tarmen. Betennelsesreaksjonen påvirker først og fremst tarmen, men kan også påvirke andre deler av kroppen.

Ved IBD-assosiert spondyloartritt kan betennelsen ramme ledd, senefester, seneskjeder, bekkenledd og rygg.

Sammenhengen mellom tarmbetennelse og leddbetennelse er kompleks. Derfor følger ikke alltid ledd- og ryggsykdom aktiviteten i tarmen (Gordon H, 2024).

Genetiske faktorer spiller også en rolle. HLA-B27 er særlig forbundet med aksial spondyloartritt, men HLA-B27 finnes også hos mange friske personer og er derfor ikke en diagnostisk test alene.

Risikofaktorer

Risikoen for IBD-assosiert spondyloartritt påvirkes av flere faktorer. Viktige faktorer er blant annet genetiske forhold, selve IBD-sykdommen, familiehistorie med spondyloartritt og HLA-B27, særlig ved aksial sykdom.

HLA-B27 er en risikofaktor, ikke en sykdomstest. Mange HLA-B27-positive personer utvikler aldri spondyloartritt.

🔍 Diagnostikk

1. Når mistenkes IBD-assosiert leddsykdom?

Mistanken øker dersom en person med IBD får hovne ledd, vedvarende leddsmerter, inflammatoriske ryggsmerter, daktylitt, smerter og hevelse ved senefester, uveitt eller psoriasis.

2. Sykehistorie. Legen spør blant annet om hvilke ledd som er rammet, hevelse og varme, morgenstivhet, hvor lenge plagene varer, ryggsmerter, nattlige smerter, effekt av fysisk aktivitet, hovne fingre eller tær, smerter ved senefester, øyebetennelse, psoriasis og familiehistorie.

3. Klinisk undersøkelse: Legen undersøker ledd, rygg, bekkenledd, senefester, fingre og tær og hud.

4. Blodprøver. Aktuelle blodprøver kan være CRP, SR, hemoglobin, ferritin og jernstatus, leukocytter, trombocytter, albumin, leverprøver og nyrefunksjon.

Ved IBD kan blodmangel blant annet skyldes jernmangel, kronisk betennelse eller mangel på vitamin B12/folat. CRP og SR kan være normale selv om en person har aksial spondyloartritt. Normale betennelsesprøver utelukker derfor ikke sykdom. RF og anti-CCP kan undersøkes dersom det er mistanke om revmatoid artritt.

HLA-B27 kan være nyttig ved mistanke om aksial spondyloartritt, men er ikke nødvendig for diagnosen. HLA-B27 ble påvist hos 73 % av pasientene med ankyloserende spondylitt i en norsk IBSEN-studie av pasienter med IBD. HLA-B27 forekommer også hos mange friske personer og er derfor ikke en diagnostisk test alene (Palm O, 2002).

5. Bildediagnostikk

  • Ultralyd kan vise leddbetennelse, seneskjedebetennelse, entesitt og daktylitt.
  • MR er særlig viktig ved mistanke om aksial spondyloartritt. MR kan vise aktiv betennelse i iliosakralleddene før det oppstår tydelige røntgenforandringer.
  • Røntgen kan vise mer langvarige strukturelle forandringer.
  • CT brukes vanligvis ikke som første undersøkelse for å påvise aktiv betennelse, men kan være nyttig for å kartlegge strukturelle forandringer i enkelte situasjoner (Gordon H, 2024; Ramiro S, 2023).

Diagnostisk algoritme

IBD + ledd-/ryggplager –> Sykehistorie –> Klinisk undersøkelse –> Er det tegn til betennelse? –> Blodprøver ± ultralyd –> Ved mistanke om aksial spondyloartritt → MR –> Revmatologisk vurdering ved behov –> Diagnose –> Individuelt tilpasset behandling

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

TilstandHva kan skille den fra IBD-assosiert sykdom?
Artrose Gir oftest belastningsrelaterte smerter og kortvarig morgenstivhet. Hevelse kan forekomme, men typisk uten tydelige tegn til aktiv betennelse.
Revmatoid artritt (RA)Rammer ofte håndledd og småledd på begge sider av kroppen. Morgenstivheten er gjerne langvarig. RF og anti-CCP kan være positive, men negative prøver utelukker ikke RA.
Psoriasisartritt Psoriasis i hud eller negler, daktylitt, entesitt eller et typisk asymmetrisk leddmønster kan tale for diagnosen. Psoriasis kan imidlertid være svært diskret eller komme etter leddsymptomene.
Reaktiv artritt Oppstår vanligvis kort tid etter en infeksjon, ofte i mage-tarmkanalen eller urin-/kjønnsveiene.
Urinsyregikt Kommer ofte plutselig med svært smertefullt, rødt, varmt og hovent ledd. Stortåen er et vanlig sted, men andre ledd kan også rammes.
Leddinfeksjon (septisk artritt) Et akutt, varmt, hovent og svært smertefullt ledd, ofte med redusert allmenntilstand og eventuelt feber. Krever rask vurdering og ofte leddpunksjon.
Mekaniske ryggsmerter Er ofte knyttet til belastning og blir gjerne bedre ved hvile. Ved inflammatoriske ryggsmerter er morgenstivhet, nattlige smerter og bedring ved aktivitet mer typisk.
Fibromyalgi Gir utbredte smerter, tretthet og søvnproblemer, men vanligvis ikke objektiv leddhevelse eller andre tegn på aktiv leddbetennelse.

⚠️Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege dersom du med IBD får:

  • Et nytt hovent eller varmt ledd
  • Vedvarende leddsmerter
  • Nye eller langvarige ryggsmerter
  • Uttalt morgenstivhet
  • Smerter eller hevelse ved hælen
  • Plutselig hevelse av en hel finger eller tå
  • Nye hudforandringer
  • Øyeplager.

🚩 Når bør du søke rask hjelp?

Søk rask medisinsk vurdering ved:

  • Smertefullt rødt øye
  • Lysskyhet eller synsforstyrrelser
  • Akutt kraftig hovent ledd, særlig sammen med feber
  • Høy feber og redusert allmenntilstand
  • Nye sterke ryggsmerter med nevrologiske symptomer.

Smertefullt rødt øye med lysskyhet eller synsforstyrrelser kan være tegn på akutt fremre uveitt og bør vurderes raskt (Gordon H, 2024).

🧑‍🤝‍🧑 Hvordan er det å leve med leddplager ved IBD?

Ledd- og ryggplager kan påvirke fysisk aktivitet, arbeid og skole, søvn, livskvalitet og sosialt liv.

Tretthet (fatigue) er også vanlig ved IBD. Den kan blant annet skyldes aktiv betennelse, blodmangel, smerter, dårlig søvn eller andre forhold.

Det er derfor viktig å behandle både selve tarmsykdommen og eventuelle revmatiske manifestasjoner.

Benskjørhet (osteoporose)

Personer med IBD kan ha økt risiko for osteoporose.

Risikoen er særlig økt ved langvarig aktiv sykdom, lav kroppsvekt, underernæring, vitamin D-mangel og langvarig kortisonbehandling (f. eks prednisolon).

Ved økt risiko kan legen anbefale måling av bentetthet (DXA) og eventuelt forebyggende behandling.

Øyeplager

IBD kan blant annet være forbundet med episkleritt, skleritt, ogfremre uveitt. Episkleritt gir vanligvis rødhet og mildere ubehag. Uveitt kan gi smerte, lysømfintlighet, tåreflod, tåkesyn og redusert syn.

Et smertefullt rødt øye med lysskyhet eller synsforstyrrelser bør vurderes raskt av lege eller øyelege (Gordon H, 2024).

Hudmanifestasjoner

Erythema nodosum eller knuterosen, gir ømme røde eller rødlilla knuter, vanligvis på forsiden av leggene. Tilstanden kan følge aktiviteten i IBD og blir ofte bedre når tarmsykdommen behandles.

Pyoderma gangrenosum er en sjelden og smertefull betennelsestilstand i huden som kan føre til dype sår. Den kan i starten ligne en hudinfeksjon og bør derfor vurderes av lege (Gordon H, 2024).

Lever og galleveier

En viktig ekstraintestinal manifestasjon er primær skleroserende kolangitt (PSC). PSC er en kronisk sykdom med betennelse og arrdannelse i gallegangene og er særlig forbundet med ulcerøs kolitt.

Forhøyede leverprøver, særlig ALP og gamma-GT, kan gi mistanke om sykdom i galleveiene og bør vurderes nærmere.

🤰 Svangerskap

De fleste kvinner med IBD kan gjennomføre et normalt svangerskap.Det viktigste er at sykdommen er best mulig kontrollert før graviditeten. Aktiv IBD ved unnfangelse eller under graviditeten er forbundet med økt risiko for blant annet lav fødselsvekt, for tidlig fødsel, barn som er mindre enn forventet for svangerskapsalderen, og spontanabort.

En systematisk oversikt og metaanalyse viste betydelig høyere risiko for flere ugunstige svangerskapsutfall ved aktiv IBD sammenlignet med inaktiv sykdom (Kim MA, 2021).

Graviditet bør derfor om mulig planlegges når IBD er i remisjon. Behandlingen bør vanligvis fortsette dersom den er nødvendig for å holde sykdommen under kontroll, og legemidlene bør vurderes individuelt før og under graviditet (Torres J, 2023).

💊 Behandling

Behandlingen bør planlegges slik at man om mulig kan kontrollere både IBD og den revmatiske sykdommen.

Valget av behandling avhenger blant annet av Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, aktivitet og alvorlighetsgrad, perifer eller aksial leddsykdom, tidligere behandling, andre sykdommer, infeksjonsrisiko, alder og andre individuelle risikofaktorer (Gordon H, 2024; Gordon H, 2024 [Crohns sykdom]; Gisbert JP, 2026 [ulcerøs kolitt]).

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen ved aksial spondyloartritt. Fysioterapi kan bidra til å bevare bevegelighet, muskelstyrke, fysisk funksjon og livskvalitet.

ASAS-EULAR anbefaler ikke-medikamentell behandling og regelmessig trening som en grunnleggende del av behandlingen ved aksial spondyloartritt (Ortolan A, 2023; Ramiro S, 2023).

Smertestillende og NSAIDs

Paracetamol kan brukes mot milde smerter.

NSAIDs, som ibuprofen og naproksen, kan være effektive ved inflammatoriske ledd- og ryggsmerter. Hos personer med IBD bør de brukes individuelt og med forsiktighet, fordi enkelte kan få forverring av tarmsykdommen.

Kortvarig bruk kan være aktuelt hos enkelte, særlig dersom IBD er stabil. Valg av preparat og behandlingslengde bør vurderes av lege (Gordon H, 2024; Ramiro S, 2023).

Behandling av perifer artritt

Perifer artritt blir ofte bedre når IBD behandles effektivt. Ved ett eller noen få betente ledd kan leddpunksjon, kortisoninjeksjon i leddet eller kortvarig antiinflammatorisk behandling være aktuelt.

Sulfasalazin kan ha effekt ved perifer artritt hos enkelte pasienter, men har liten effekt på ren aksial sykdom (Gordon H, 2024).

Ved mer omfattende eller vedvarende sykdom kan biologiske eller målrettede legemidler bli aktuelt.

Biologiske og målrettede legemidler

Når pasienten både har IBD og spondyloartritt, er det særlig viktig å velge et legemiddel som ikke bare behandler leddene, men også tarmsykdommen.

  • TNF-hemmere er sentrale ved samtidig IBD og spondyloartritt. Ved aksial spondyloartritt med samtidig IBD anbefales særlig monoklonale TNF-hemmere (f. eks adalimumab eller infliximab), fordi de kan behandle både den aksiale sykdommen og IBD (Gordon H, 2024; Ramiro S, 2023).
  • TNF-hemmere brukes også ved moderat til alvorlig IBD etter individuell vurdering (Gordon H, 2024; Gisbert JP, 2026).
  • JAK-hemmere er en gruppe målrettede legemidler som brukes ved enkelte former for IBD og revmatisk sykdom. De kan være aktuelle hos utvalgte pasienter, men valg av JAK-hemmer avhenger blant annet av hvilken IBD-type pasienten har og av individuell risiko for infeksjon, hjerte-karsykdom og andre bivirkninger (Gordon H, 2024; Gisbert JP, 2026).
  • IL-17-hemmere (f. eks Sekukinumab, Iksekizumab og bimekizumab) kan ha god effekt ved aksial spondyloartritt. De er imidlertid problematiske hos pasienter med IBD fordi det er rapportert både nyoppstått og forverret IBD under behandling. Ved kjent aktiv IBD bør IL-17-hemmere derfor vanligvis ikke være førstevalg. Dersom de vurderes hos en pasient med IBD, bør beslutningen gjøres i samarbeid mellom gastroenterolog og revmatolog (Gordon H, 2024; Ramiro S, 2023).

Vedolizumab og ustekinumab kan være effektive mot IBD, men har ikke tilstrekkelig dokumentert effekt mot aksial spondyloartritt. De bør derfor ikke velges primært for å behandle aktiv aksial spondyloartritt (Gordon H, 2024).

Prognose

Prognosen varierer. Perifer artritt er ofte forbigående og kan bedres når IBD behandles.

Aksial spondyloartritt kan ha et mer selvstendig forløp og kan fortsette selv om tarmsykdommen er i remisjon.

Moderne behandling gjør det mulig å kontrollere både tarmsykdom og revmatiske manifestasjoner hos mange pasienter. Behandlingen bør tilpasses individuelt og revurderes dersom symptomene fortsetter (Gordon H, 2024; Ramiro S, 2023).

ICD-10 koder

ICD-10-koding bør tilpasses den konkrete diagnosen og gjeldende norske kodeverk.

Aktuelle koder kan blant annet være:

  • M07.4 – artropati ved Crohns sykdom
  • M07.5 – artropati ved ulcerøs kolitt
  • M45 – ankyloserende spondylitt
  • M46.1 – sakroiliitt, ikke klassifisert annet sted.

Den konkrete kodingen bør gjøres ut fra dokumentert diagnose og gjeldende norsk kodeverk.

Litteratur

Spondyloartritt, BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)

Denne siden har hatt 13 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden