Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) & Revmatiske Manifestasjoner

Print Friendly, PDF & Email
Share Button

 

ICD-10 koder:

Definisjon

Ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) utgjør til sammen kroniske inflammatoriske tarmsykdommer (IBD). Begge tilstandene kan gi revmatiske komplikasjoner (spondylartritt), hudforandringer og øyesymptomer som kan ligne systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt. Ved UC angriper kroppens eget immunsystem hele eller deler av tykktarmen, mens CD kan medføre betennelse i tynntarm, tykktarm og andre deler av tarmsystemet. Begge sykdommene kan også forårsake komplikasjoner utenfor tarmen (ekstra-intestinale manifestasjoner). De vanligste er listet nedenfor:

Revmatiske betennelser

Symptomer på revmatisk manifestasjon (spondylartritt) ved UC og CD

Perifer artritt oppstår oftest i knær og ankler når tarmsykdommen er aktiv og plagsom. Vanligvis blir leddsymptomene bedre spontant i løpet av noen uker. Leddpunksjon og tapping av leddene kan være nødvendig, eventuelt også kortison-injeksjon. Sjeldnere foreligger mer kronisk leddbetennelse (Referanse: Palm O, 2001 ).

Ved betennelse i bekken og rygg begynner symptomene (inflammatorisk ryggsmerte) gradvis og vanligvis før 40 års alder. Symptomene bedres av fysisk aktivitet og lindres ikke av hvile. Mange våkner om natten med smerte. Symptomene lindres hvis en står opp og beveger seg. Ved undersøkelse bevegelsesutslagene i ryggen være redusert. Betennelsesforandringer (artritt) i iliosakralleddene (mellom bekken og ryggrad) kan bli påvist ved MR, CT eller røntgenundersøkelser. Den genetiske vevstypen HLA-B27 i blodprøve påvises hos 75%, ellers blant 8-16% av den generelle befolkningen (Referanse Palm O, 2002).

Diagnosen IBD-relatert revmatisk manifestasjon

For diagnosen blir typiske symptomer og undersøkelsesresultater sammenfattet (se ovenfor). I blant brukes de såkalte ASAS klassifikasjonskriterier for spondylartritt blant pasienter med UC eller CD (Referanse Rudwaleit M, 2009):

  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom + Perifer artritt (perifer leddaffeksjon) eller
  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom + sacroiliitt (aksial, radiologisk form) eller
  • Kronisk inflammatorisk tarmsykdom + HLA-B27 og en eller flere kjennetegn på spondyloartritt (aksial, non-radiologisk form): Perifer artritt, entesitt, uveitt, daktylitt (hovne fingre eller tær), psoriasis, familie med spondylartritt, CRP økning i relasjon til ryggplager

Kriteriene for den siste av disse formene (non-radiologisk form) regnes som minst sikker fordi en del av pasientene bare forbigående har symptomer uten at det oppstår varige skjelettforandringer (Referanse: Baralikos X, Braun J, 2015).

Leddsmerter uten påvisbare leddbetennelser er ganske vanlig ved UC og CD (Palm O, 2005). De skilles fra generaliserte smerter og fibromyalgi som også har en rekke andre symptomer. Generalisere smerter og fibromyalgi er vanlig, særlig blant voksne kvinner (8%), men neppe økt ved UC og CD (Referanse: Palm O, 2001).

Feilaktig diagnose (lignende tilstander/differensialdiagnoser)

  • Perifer artritt er lik ved UC og CD og andre spondylartritter. Ved uvanlig anamnese eller påfallende sykdomsforløp, må psoriasisartritt, reaktiv artritt og perifer artritt ved ankyloserende spondylitt vurderes
  • Også sarkoidose med artritt og erythema nodosum (Löfgrens syndrom), borrelia-artritt, revmatoid artritt og artrose kan feiltolkes som artritt relatert til UC og CD
  • Ryggsmerter kan ha mange andre årsaker. Det antas at hele 85% av pasientene ikke ender opp med en klar diagnostisk årsak, men 90% blir tilnærmet symptomfrie innen to uker. Ved mellomvirvelskiveprolaps skiller symptomdebut og forløp seg klart fra inflammatorisk ryggsmerte. Ved spinal stenose er også sykehistorien annerledes. Infeksjon i mellomvirvelskive eller skjelett, særlig hos immunsupprimerte pasienter, kan i likhet med ryggsmerter ved malign sykdom være vanskelig å diagnostisere uten gode radiologiske undersøkelser. Osteoporotiske ryggbrudd (benskjørhet) mistenkes hos disponerte pasienter (høy alder, postmenopausale kvinner, langvarig kortikosteroid (Prednisolon) bruk).

Erytema nodosum (knuterosen) kan relateres til UC og CD, men forekommer ofte uten bakenforliggende sykdom og ved sarkoidose og vaskulittsykdommer

Pyoderma gangrenosum minner alltid om hudinfeksjon, men kan også ha vaskulitt-lignende tegn

Uveitt / iridocyklitt og episkleritt forkommer ved en rekke revmatiske sykdommer, inklusiv vaskulitter.

Behandling

Dersom et medikament er nødvendig, kan paracetamol (Paracet, Panodil med flere) bli brukt mot lettere revmatiske symptomer. Ved artritt er det bedre effekt av antiinflammatoriske medikamenter (Ibux, Ibumetin, Arcoxia med flere), men disse kan forverre eller reaktivere tarmsykdommen. Perifer artritt i store ledd vil oftest gå over av seg selv når tarmsykdommen er godt behandlet, men dette kan ta noen uker. Ved artritt er leddpunksjon og installasjon av triamcinolol (Lederspan) eller tilsvarende kortison-preparat aktuelt. Systemisk behandling med prednisolon kan være nødvendig i perioder med hissig artritt og før sykdomsmodifiserende medikasjon med sulfazalasin (Salazopyrin EN), methotrexate eller biologiske legemidler får effekt. Azathioprin (Imurel) som ofte brukes ved CD har liten eller ingen effekt på artritt. Tilsvarende gjelder for 5-ASA preparater (Pentasa, Mesasal, Asacol). Biologisk behandling med TNF-hemmere forventes å ha effekt på perifer artritt, men spesifikk godkjenning for perifer IBD-artritt foreligger ikke.

Ankyloserende spondylitt /aksial spondylartritt ved IBD blir behandlet med fysioterapi, egentrening og NSAID/Cox-II hemmere hvis de ikke gir økte tarmsymptomer. Dersom manglende behandlingsrespons og tegn på vedvarende betennelse, er biologisk behandling aktuelt. Flere medikamenter er godkjent. Ankyloserende spondylitt kan progrediere selv om tarmsykdommen er i remisjon. Dette gjelder selv når tykktarmen er fjernet (kolektomi) ved UC.

Litteratur; Brakenhoff LK, 2009

Spondyloartritt, BINDEVEVSSYKDOMMER.no

Palm