🟢Hva er perikarditt?
Hjertet er omgitt av en tynn hinne som kalles hjerteposen eller perikard. Den består av flere lag og har blant annet som oppgave å beskytte hjertet og holde det på plass. Mellom de to innerste lagene finnes normalt en liten mengde væske som gjør at hjertet kan bevege seg fritt når det slår. Det er vanligvis omkring 10–50 ml væske her (Peebles CR, 2011).
Perikarditt betyr at det oppstår betennelse i hjerteposen. Betennelsen kan føre til at det samler seg mer væske rundt hjertet. En liten væskeansamling gir vanligvis ingen problemer, men dersom det kommer mye væske, eller væsken samler seg raskt, kan trykket rundt hjertet øke. I alvorlige tilfeller kan dette hindre hjertet i å fylles og pumpe blod normalt. Dette kalles hjertetamponade.
Perikarditt kan opptre alene eller samtidig med betennelse i hjertemuskelen (myokarditt). I slike tilfeller brukes betegnelsen myoperikarditt eller perimyokarditt, avhengig av hva som er mest fremtredende (Schulz-Menger J, 2025).
Ulike former for perikarditt
Perikarditt kan beskrives ut fra hvor lenge symptomene varer:
- Akutt perikardittt: En ny episode med perikarditt, vanligvis med symptomer i mindre enn 4–6 uker.
- Vedvarende (incessant) perikarditt: Betennelsen eller symptomene fortsetter i mer enn 4–6 uker uten en tydelig symptomfri periode.
- Kronisk perikarditt: Perikarditt som varer i mer enn 3 måneder.
- Tilbakevendende (residiverende) perikarditt: En ny episode etter at den første episoden har gått over, og pasienten har hatt en symptomfri periode. Tilbakefall oppstår ofte innen de første 18 månedene etter den første episoden (Schulz-Menger J, 2025).
- Inflammatory myopericardial syndrome (IMPS) er en samlebetegnelse for betennelsestilstander som rammer hjerteposen, hjertemuskelen eller begge deler samtidig. Begrepet brukes fordi perikarditt og myokarditt ofte overlapper, og det kan være vanskelig å skille dem helt fra hverandre.
Hvor vanlig er perikarditt?
Akutt perikarditt er den vanligste formen for betennelsessykdom i hjerteposen og er en viktig årsak til akutte brystsmerter.
Perikarditt kan forekomme i alle aldre, men er særlig vanlig hos yngre og middelaldrende menn. I mange tilfeller finner man ingen sikker årsak. Da betegnes sykdommen som idiopatisk perikarditt. Mange av disse tilfellene antas å være utløst av virus eller av en betennelsesreaksjon der immunsystemet spiller en viktig rolle (Schulz-Menger J, 2025).
Etter en første episode kan omtrent 15–30 % få tilbakevendende perikarditt. Risikoen kan være høyere dersom den første episoden behandles utilstrekkelig eller kortikosteroider brukes tidlig i behandlingen (Schulz-Menger J, 2025).
Hva skyldes perikarditt?
Perikarditt kan ha mange forskjellige årsaker.
- Infeksjoner
- Virus er en vanlig årsak. Det kan dreie seg om ulike virus, men det er ofte ikke mulig å påvise hvilket virus som har utløst sykdommen.
- Bakterielle infeksjoner kan også gi perikarditt. Viktige eksempler er tuberkulose og, mer sjelden, andre bakterielle infeksjoner. I enkelte situasjoner kan perikarditt skyldes Borrelia eller andre infeksjoner, men dette er uvanlig.
- Revmatiske og autoimmune sykdommer. Perikarditt kan forekomme ved blant annet:
Når perikarditten skyldes en slik sykdom, er det viktig å behandle den underliggende sykdommen.
- Autoinflammatoriske sykdommer: Noen pasienter får tilbakevendende perikarditt som del av en autoinflammatorisk sykdom. Dette skyldes en overaktiv betennelsesreaksjon i immunsystemet. Eksempler er enkelte periodiske febersyndromer og Stills sykdom. Hos noen pasienter med gjentatte episoder kan det være aktuelt å undersøke om det foreligger en genetisk disposisjon.
Ved tilbakevendende perikarditt har signalstoffet interleukin-1 (IL-1) en viktig rolle hos enkelte pasienter. Dette har ført til bruk av legemidler som hemmer IL-1 ved behandlingsresistent sykdom (Schulz-Menger J, 2025).
- Etter hjertesykdom eller hjerteinngrep: Perikarditt kan oppstå etter hjerteinfarkt, etter hjertekirurgi og etter enkelte andre inngrep på hjertet. Perikarditt som oppstår etter hjerteinfarkt eller hjerteskade, kan være en del av en immunologisk reaksjon.
- Andre årsaker. Andre mulige årsaker er blant annet kreftsykdom, nyresvikt, strålebehandling mot brystkassen, skader, enkelte legemidler og stoffskiftesykdommer og andre systemiske sykdommer.
Hos mange pasienter finner man likevel ingen sikker årsak (Schulz-Menger J, 2025).
Symptomer
Det vanligste symptomet er brystsmerter.
- Smertene er ofte skarpe eller stikkende og sitter bak brystbenet. De blir gjerne verre når man ligger flatt eller trekker pusten dypt.
- Mange opplever bedring når de sitter oppreist eller lener seg fremover.
- Smertene kan stråle til skuldrene, nakken, ryggen og armene.
- Noen beskriver at de må sitte oppreist fordi det gjør for vondt å ligge flatt.
- Andre symptomer kan være feber, slapphet og sykdomsfølelse, tungpust, særlig dersom det har samlet seg mye væske rundt hjertet og hjertebank.
Perikarditt kan gi symptomer som ligner på hjerteinfarkt. Nye eller sterke brystsmerter skal derfor alltid vurderes raskt av lege.
🔵Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorie, legeundersøkelse og undersøkelser av hjertet.
Ved akutt perikarditt bygger diagnosen vanligvis på at minst to av fire typiske funn er til stede: typiske brystsmerter, typiske forandringer på EKG, perikardgnidningslyd når legen lytter på hjertet og ny eller økende væskeansamling rundt hjertet.
Forhøyet CRP og andre tegn til betennelse støtter diagnosen (Schulz-Menger J, 2025).
- Legeundersøkelse: Legen lytter på hjertet med stetoskop. Ved perikarditt kan det høres en karakteristisk perikardgnidningslyd. Lyden skyldes at de betente lagene i hjerteposen gnis mot hverandre. En slik lyd er imidlertid ikke alltid til stede og kan forsvinne dersom det samler seg mye væske mellom lagene.
- Blodprøver: Blodprøver brukes blant annet til å se etter betennelse og for å undersøke om hjertemuskelen også er påvirket. Vanlige prøver er CRP, senkning (SR), hvite blodlegemer, troponin og nyre- og leverfunksjonsprøver. Troponin kan være forhøyet dersom det samtidig foreligger betennelse i hjertemuskelen (myokarditt).
- Andre blodprøver kan være aktuelle ut fra sykehistorien. Dersom legen mistenker en revmatisk eller autoimmun sykdom, kan det for eksempel undersøkes med ANA, ANCA, anti-CCP og andre relevante prøver.
- Det er vanligvis ikke nødvendig å undersøke en lang rekke virusantistoffer ved en vanlig, ukomplisert perikarditt. Slike undersøkelser vurderes først og fremst når resultatet kan ha betydning for videre utredning eller behandling (Schulz-Menger J, 2025).
- EKG er en viktig del av utredningen. Ved typisk akutt perikarditt kan EKG vise utbredte ST-forandringer og eventuelt PR-forandringer. EKG-forandringene er imidlertid ikke til stede hos alle pasienter. Et normalt EKG utelukker derfor ikke perikarditt (EHC, 2025).
- Ultralyd av hjertet: Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet) brukes for å undersøke om det er væske rundt hjertet, hvor mye væske som eventuelt finnes, om væsken påvirker hjertets funksjon og om det finnes tegn til hjertetamponade. Ultralyd er særlig viktig dersom legen mistenker en større væskeansamling.
- MR av hjertet (CMR) kan vise betennelse i hjerteposen og hjertemuskelen. MR kan derfor være særlig nyttig når diagnosen er usikker, ved langvarige eller tilbakevendende plager, eller dersom man mistenker samtidig myokarditt.
- CT eller MR kan også være aktuelt ved mistanke om fortykket hjertepose, svulst eller andre forandringer som ikke vurderes godt nok med ultralyd (Schulz-Menger J, 2025).
- Tapping av væske fra hjerteposen. Dersom det har samlet seg mye væske rundt hjertet, eller det er mistanke om infeksjon eller kreft, kan væsken i enkelte tilfeller tappes ut med en nål. Dette kalles perikardpunksjon eller perikardcentese. Ved hjertetamponade kan tapping av væsken være en livreddende behandling.
Hva kan ligne på perikarditt? (differensialdiagnoser)
Brystsmerter kan skyldes mange forskjellige tilstander. Det er derfor viktig å skille perikarditt fra blant annet:
- Hjerteinfarkt
- Angina pectoris
- Lungeemboli
- Lungebetennelse eller lungehinnebetennelse
- Sykdommer i hovedpulsåren (aorta)
- Muskel- og skjelettsmerter.
Perikarditt gir ofte skarpe, pusteavhengige og stillingsavhengige smerter, mens smerter ved hjerteinfarkt oftere er trykkende eller klemmende. Det er likevel betydelig overlapping mellom symptomene, og man kan ikke sikkert skille tilstandene fra hverandre bare ut fra hvordan smertene oppleves.
Ved nye, sterke eller vedvarende brystsmerter bør man derfor ikke forsøke å stille diagnosen selv.
Tabellen nedenfor viser noen viktige forskjeller mellom disse tilstandene (modifisert etter: Snyder MJ, 2014):
| Symptomer og funn | Akutt perikarditt | Angina eller hjerteinfarkt | Lungeemboli |
|---|---|---|---|
| Brystsmerter | Ofte skarpe eller stikkende, vanligvis bak brystbenet | Ofte trykkende, klemmende eller tyngende | Ofte skarpe eller stikkende |
| Varighet | Kan vare i timer til dager | Angina varer ofte minutter; hjerteinfarkt kan gi langvarige smerter | Kan vare fra minutter til timer eller lenger |
| Påvirkes av kroppsstilling? | Ofte verre når man ligger og bedre når man sitter opp eller lener seg fremover | Vanligvis ikke | Vanligvis ikke |
| Påvirkes av dyp pust? | Ofte verre ved dyp innpust | Vanligvis ikke | Ofte verre ved dyp innpust |
| Utstråling | Kan stråle til skuldre, nakke, rygg eller armer | Kan stråle til arm, skulder, nakke eller kjeve | Kan stråle til skulder eller rygg |
| Tungpust | Kan forekomme, særlig ved større væskeansamling rundt hjertet | Kan forekomme, særlig ved hjerteinfarkt | Vanlig og kan være plutselig |
| Feber og sykdomsfølelse | Kan forekomme | Mindre vanlig | Kan forekomme |
| Perikardgnidningslyd | Kan høres ved lytting på hjertet, men er ikke alltid til stede | Ikke typisk | Ikke typisk |
| Andre typiske funn | EKG kan vise karakteristiske forandringer; CRP er ofte forhøyet | EKG og troponin kan vise tegn til hjertemuskelskade | Oksygenmetning, EKG og blodprøver kan være påvirket; CT av lungene brukes ofte for å påvise blodpropp |
Behandling
Behandlingen av perikarditt avhenger av årsaken, hvor aktiv betennelsen er, om sykdommen har ført til væskeansamling rundt hjertet, og om hjertemuskelen samtidig er påvirket.
Ved ukomplisert akutt perikarditt er hovedbehandlingen vanligvis:
- Betennelsesdempende legemidler (NSAIDs eller acetylsalisylsyre) for å dempe betennelse og smerter.
- Kolkisin som tillegg til den betennelsesdempende behandlingen. Kolkisin reduserer risikoen for at perikarditten kommer tilbake.
ASA eller NSAID brukes vanligvis sammen med magesyrebeskyttende behandling. Valg av legemiddel og dose må tilpasses den enkelte pasient, blant annet ut fra alder, nyre- og leverfunksjon, mage-tarmsykdom og andre legemidler. Kolkisin gis vanligvis i minst tre måneder ved en første episode og ofte lenger ved tilbakevendende eller vedvarende perikarditt (Schulz-Menger J, 2025).
Kortikosteroider, som prednisolon, er vanligvis ikke førstevalg ved ukomplisert akutt perikarditt. De kan være aktuelle dersom NSAIDs/acetylsalisylsyre og kolkisin ikke kan brukes eller ikke gir tilstrekkelig effekt. Kortikosteroider kan også være aktuelt når perikarditten skyldes en annen sykdom der steroidbehandling er nødvendig. Dersom kortikosteroider brukes, bør dosen vanligvis trappes gradvis ned under medisinsk oppfølging. For rask nedtrapping kan øke risikoen for tilbakefall (Schulz-Menger J, 2025).
Tilbakevendende perikarditt
Ved tilbakevendende perikarditt er Kolkisin fortsatt en viktig del av behandlingen, vanligvis sammen med ASA eller et NSAID. Målet er å få betennelsen under kontroll og redusere risikoen for nye tilbakefall.
Hos pasienter som får nye tilbakefall til tross for førstelinjebehandling, eller som ikke kan avslutte kortikosteroidbehandlingen uten at sykdommen kommer tilbake, kan IL-1-hemmere være aktuelle. Eksempler er anakinra og rilonacept. De nye ESC-retningslinjene anbefaler slik behandling ved tilbakevendende perikarditt etter svikt på førstelinjebehandling og kortikosteroider, særlig når det samtidig foreligger tegn til aktiv betennelse og forhøyet CRP. IL-1-hemmere kan redusere risikoen for nye tilbakefall og gjøre det mulig å avslutte kortikosteroidbehandlingen.
IL-1-hemmere kan også vurderes ved vedvarende eller tilbakevendende perikarditt når hjerte-MR (CMR) viser aktiv betennelse, selv om CRP ikke er forhøyet. Slik behandling vurderes av spesialist og tilpasses sykdomsforløpet (Schulz-Menger J, 2025).
Andre immundempende behandlinger kan i enkelte tilfeller brukes når vanlig behandling ikke fungerer eller når perikarditten skyldes en underliggende autoimmun eller systemisk sykdom. Behandlingen bør da rettes mot den underliggende årsaken.
Fysisk aktivitet og trening
Ved aktiv perikarditt bør fysisk anstrengelse begrenses. Du kan vanligvis være i lett daglig aktivitet etter hva formen tillater, men bør unngå trening og annen fysisk belastning som tydelig øker symptomene.
Når og hvordan trening kan gjenopptas, bør vurderes individuelt. Det avhenger blant annet av symptomer, tegn til pågående betennelse, CRP, EKG og eventuelle funn ved ultralyd eller MR av hjertet. Det finnes derfor ikke én fast tidsgrense som passer for alle pasienter.
Når sykdommen er under kontroll og det ikke lenger er tegn til aktiv betennelse, kan fysisk aktivitet vanligvis trappes gradvis opp. Ved samtidig myokarditt må man være mer forsiktig, og det kan være nødvendig med lengre treningspause og grundigere undersøkelser før trening gjenopptas. Ved mer kompliserte sykdomsforløp kan hjerte-MR eller andre undersøkelser brukes for å vurdere når det er trygt å øke aktivitetsnivået (Schulz-Menger J, 2025).
Komplikasjoner
De fleste pasienter med akutt perikarditt får et ukomplisert forløp. Noen kan imidlertid få komplikasjoner. Tilbakevendende perikarditt er den vanligste komplikasjonen. Omtrent 15–30 % får et tilbakefall etter den første episoden, og risikoen kan være høyere ved et mer uttalt betennelsesforløp eller dersom behandlingen ikke er tilstrekkelig (Schulz-Menger J, 2025).
- Myokarditt: Betennelsen kan også ramme hjertemuskelen. Da kan troponin bli forhøyet, og noen pasienter kan få redusert pumpefunksjon eller hjerterytmeforstyrrelser. Perikarditt og myokarditt kan derfor opptre samtidig. Ved samtidig påvirkning av hjertemuskelen kan det være behov for tettere oppfølging og større begrensning av fysisk aktivitet (Schulz-Menger J, 2025).
- Hjertetamponade. Ved hjertetamponade samler det seg så mye væske rundt hjertet, eller væsken kommer så raskt, at hjertet ikke klarer å fylles normalt. Dette er en alvorlig og potensielt livstruende tilstand som krever rask behandling. Symptomer kan være tungpust, rask puls, svimmelhet eller besvimelse, lavt blodtrykk og uttalt sykdomsfølelse.
- Konstriktiv perikarditt. I sjeldne tilfeller kan hjerteposen bli fortykket og stiv etter langvarig eller gjentatt betennelse. Da får hjertet problemer med å utvide seg og fylles normalt. Dette kalles konstriktiv perikarditt. Tilstanden kan blant annet oppstå etter enkelte infeksjoner, hjertekirurgi, strålebehandling eller andre sykdommer som gir langvarig betennelse i hjerteposen (Schulz-Menger J, 2025).
⚠️Når bør du søke hjelp?
Nye eller sterke brystsmerter bør vurderes raskt, fordi symptomene ved perikarditt kan ligne på hjerteinfarkt og andre alvorlige sykdommer.
Søk akutt medisinsk hjelp dersom brystsmerter er sterke eller vedvarende, eller dersom du samtidig får:
- Tung pust
- Kaldsvette
- Besvimelse eller uttalt svimmelhet
- Rask eller uregelmessig hjerterytme
- Kraftig sykdomsfølelse.
Litteratur
- Schulz-Menger J, Collini V, Gröschel J, et al. 2025 ESC Guidelines for the management of myocarditis and pericarditis:
- Aukrust P, Gleditsch J, et al. Residiverende perikarditt. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2023;143(8). doi:10.4045/tidsskr.22.0580. Snyder MJ, Bepko J, White M. Acute pericarditis: diagnosis and management.
- Snyder MJ, Bepko J, White M. Acute pericarditis: diagnosis and management. American Family Physician. 2014;89(7):553–560.
- Dababneh E, 2023
- Imazio M, 2015
- Peebles CR, Shambrook JS, Harden SP. Pericardial disease—anatomy and function. British Journal of Radiology. 2011;84(Spec No 3):S324–S337. doi:10.1259/bjr/16168253.
- Dababneh E, Siddique MS. Pericarditis. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2023. Oppføringen ble oppdatert 8. august 2023.
- Imazio M, Gaita F, LeWinter M. Evaluation and treatment of pericarditis: a systematic review. JAMA. 2015;314(14):1498–1506. doi:10.1001/jama.2015.12763.
- Bindevevssykdommer.no
- Vaskulitt.no
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)