Definisjon
Hjerteposen (perikard) er poseformet og omgir hjertet. Den består av to lag med bindevev Med perikarditt menes betennelse mellom disse lagene (viscerale/indre lag og parietale/ytre lag). Vanligvis inneholder dette mellomrommet 15-50 ml væske (referanse: Hoit PD, 2017). Perikarditt er hjerteposebetennelse. Ved perikarditt kan dette volumet øke slik at trykk oppstår (tamponade) og hjertets pumpefunksjon (kontraktilitet) blir redusert. Perikarditt deles inn i akutt- (4-6 uker), subakutt-, kronisk- (>3 måneder) og residiverende- (etter 4-6 uker symptomfrihet) former. Vanligvis er et væsken da et såkalt eksudat som inneholder fibrin. Perikarditt utredes og behandles vanligvis av hjerte-lege (kardiolog).
Sykdomsårsaker
Infeksjoner
Bakterier: tuberkulose, borrelia. Behandling: Bakenforliggende infeksjon behandles.
Virus; Adeno-virus, Coxackie-B, EBV (Epstein-Barr), CMV (Cytomegali), Parvo-virus B19. Behandling: Bakenforliggende infeksjon behandles.
Autoimmun revmatisk sykdom
- Leddgikt (RA); SLE (Lupus), Vaskulitt. Behandling: Bakenforliggende sykdom behandles.
Autoinflammatoriske / Periodiske febersyndromer
- Adult Stills sykdom, Autoinflammatoriske tilstander hos barn, Idiopatisk (uten kjent assosiasjon til annen sykdom). Behandling: Prednisolon (for eksempel 30 mg/dag), Kolkisin 0,5 mg tabletter morgen og kveld i tre måneder (ytterligere måneder dersom tilbakefall), Anakinra (Kineret), Canakinumab.
Etter hjertesykdom
- Etter hjerteinfarkt (Dressler syndrom); Etter hjertekirurgi og andre inngrep på hjertet
Symptomer på perikarditt
Akutt perikarditt er en av de vanligste hjertepose-sykdommene og en vanlig årsak til brystsmerter. Smerten kjennes bak brystbenet og er skarp med varierende intensitet. Den kan stråle ut til hals, kjeve eller arm, slik som ved angina pectoris, men responderer ikke på nitroglyserin. Tilstanden er vanligst blant menn i 20-50 års alder (referanse: Snyder MJ, 2014). Tilbakevendende perikarditt utgjør 30% av tilfellene.
Typiske symptomer på perikarditt omfatter Smerter i brystet som lindres ved å sitte oppe og forverres når en ligger flatt (“…må sitte oppe hele natten…”) Smertene kan stråle ut til skuldre og rygg. Feber. Sykdomsfølelse. Høy CRP i blodprøver er vanlig.
Undersøkelser ved perikarditt
Sykehistorien skal dekke typiske symptomer (se ovenfor), tidligere tilfeller og disponerende tilstander som pågående eller nylig gjennomgått infeksjon og revmatiske sykdommer
Klinisk legeundersøkelse omfatter auskultasjon av hjerte med stetoskop. En kan høre perikard-gnidingslyd hos 35-80%. Denne forårsakes av friksjon mellom vevslagene. Imidlertid er lyden variabel og ofte bare hørbar i enkelte lokaliseringer og stillinger. Med økende væske i hjerteposen (perikard) vil gnidningslyden forsvinne. Klinisk vurderes også tegn til infeksjon, revmatisk betennelse, samtidig «vann på lunger» (pleuravæske) og andre tegn til «systemsykdom».
Blodprøver kan omfatte: SR, CRP, leverenzymer, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, perifert blodutstryk, ferritin, CK, troponin, D-dimer, elektroforese, AST, «revmaprøver» som ANA, ANCA, anti-CCP. Også antistoff mot virusa chlamydia pneumoni og en urin-stiks er aktuelt.
Bildediagnostikk med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi), røntgen eller CT av lunger og/eller MR av hjertet kan være aktuelt
EKG: viser sykdomstegn hos > 50% (med ST-elevasjon i akutt stadium, T-inversjoner senere i forløpet).
Spesielle undersøkelser: Tapping av perikardvæske (perikard-centese) med analyse av perikardvæske: leukocytter, cytologi.
Sykdomsforløp
Komplikasjoner: Hjertemuskel sykdom (15%), hjerte-tamponade (1-2%), tilbakevendende (15-30%), gjentatte tilbakefall (6%), konstruktiv perikarditt (kronisk: 1-2%). Referanse: Cremer, 2016
Lignende tilstander/ differensialdiagnoser til perikarditt
| Symptomer og funn | Akutt perikarditt | Angina eller hjerteinfarkt | Lungeemboli (blodpropp i lunge) |
|---|---|---|---|
| Brystsmerter | |||
| Lokalisasjon | Bak brystbenet (retrosternalt) | Bak brystbenet | foran, bak eller på siden i brystet |
| Varighet | Timer til dager | Minutter (angina) til timer (hjerteinfarkt) | Timer til dager |
| Symptom | Skarp, stikkende, noen gang trykkende | Trykkende, tung, klemmende | Skarp, stikkende |
| Endre ved posisjonsskifte | Forverring liggende, bedring i sittende eller fremoverlent. | Nei | |
| Endres ved pusting | Verre | Nei | Fraværende når en holder pusten |
| Utstråling | Kjeve, hals, skulder, en eller begge armer, mellom skulderblad | Kjeve, hals, skulder, en eller begge armer | Skulder |
| Respons på nitroglyserin | Nei | Bedre | Nei |
| Klinisk undersøkelse | |||
| Friksjonslyd når legen undersøker/auskulterer | Forekommer hos 85% av pasientene | Fraværende (dersom ikke også perikarditt foreligger) | Sjelden; 3% |
| Litteratur: Snyder MJ, 2014 |
Behandling av perikarditt
Ved perikarditt er tiltak mot ev. bakenforliggende sykdom er viktig. NSAIDs mot smerter er vanligste symptomlindrende tiltak. Ved ukjent årsak eller viral perikarditt kombineres ofte NSAIDs (for eksempel ibuprofen 600-800 mg x 3) med Kolkisin tabletter (for eksempel 0,5 mg x 2 ved vekt >70 kg, 0,5 mg x 1 ved lavere vekt). Ved virus-perikarditt vil symptomene oftest gå tilbake etter to ukers behandling. Kortikosteroider som prednisolon er ikke første-valget, men kan være nødvendig i noen tilfeller (referanse: Snyder MJ, 2014). Steroid-avhengig tilbakevendende perikarditt kan ha nytte av supplerende immunsuppressive legemidler (DMARDs) som Imurel/azathioprin, IVIG (immunglobuliner) eller anakinra (IL-1 reseptor antagonist, biologisk) for å redusere behovet for kortikosteroider (referanse: Finetti M, 2014). Medikamentene reduseres og avsluttes når tilstanden er falt til ro.