🟢Definisjon

Kneleddet er et komplekst ledd som består av beinvev, brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Skader, sykdom og aldersrelaterte forandringer kan ramme én eller flere av disse strukturene og gi knesmerter. Omtrent én av fire voksne opplever knesmerter i perioder.

Knesmerter er svært vanlig og forekommer i løpet av livet hos en stor andel av befolkningen.

Behandling av knesmerter avhenger alltid av årsaken, og korrekt diagnose er derfor avgjørende.

💊Generelle prinsipper for behandling

Konservative tiltak

• Avlastning: Unngå aktiviteter som forverrer smertene.
• Is ved akutte smerter og hevelse.
• Kompresjon: elastisk bandasje kan redusere hevelse.
• Heving av benet: Hold benet hevet for å redusere hevelse.
• Smertestillende medisiner: For eksempel paracetamol eller NSAIDs).
• Fysioterapi med fokus på styrke, stabilitet og funksjon.

Injeksjonsbehandling

• Kortisoninjeksjon kan være aktuelt ved utvalgte tilstander

Kirurgisk behandling

Kan være aktuelt ved enkelte tilstander, for eksempel:

• Uttalt artrose
• Korsbåndskader
• Meniskskader med mekaniske symptomer
• Brusk-/osteokondrale skader

Vanlige årsaker til knesmerter:

Artritt (leddbetennelse)

Artritt gir betennelse i kneleddet med hevelse, varme og ofte smerter i hvile. Morgenstivhet er typisk for inflammatorisk artritt. Etter hvert kan det oppstå svakhet og ustabilitet i kneet på grunn av avlastning og bruskskade.

• Barneleddgikt (JIA)
• Borreliainfeksjon/borreliose
• Revmatoid artritt (Leddgikt)
• Spondyloartritt (Bekhterevs, Psoriasisartritt, reaktiv artritt, artritt ved kroniske tarmbetennelser (IBD))
• Urinsyregikt
• Kalsium pyrofosfat artritt (Pseudogikt»)

Blodprøver kan vise forhøyet CRP og senkning (SR). Behandlingen avhenger av underliggende årsak.

Artrose (slitasjegikt)

Artrose skyldes gradvis nedbrytning av leddbrusk. Tilstanden er vanligst hos personer over 50 år. Typiske symptomer:

• Belastningssmerter
• Stivhet etter aktivitet
• Lite morgenstivhet
• Normale blodprøver

Behandling retter seg mot smertereduksjon og funksjonsbedring, ofte med trening og fysioterapi. Ved alvorlig artrose kan kneprotese være aktuelt.

Bakers cyste

Væskefylt utposning i knehasen, ofte sekundært til artrose eller artritt.

Beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom)

Beinhinnebetennelse (betennelse uten infeksjon langs leggbenet, tibial periostitt) gir smerter på fremsiden av leggen, ofte på begge sider. Smertene er lokalisert langs nedre 2/3 av leggbenet, ved overgangen mot musklene. Beinhinnebetennelse er en av de vanligste løpeskadene. Behandling av beinhinnebetennelse fokuserer på å redusere smerte og betennelse, og å gjenopprette normal funksjon i leggen. Her er de vanligste behandlingsmetodene: Reduser eller stopp aktiviteter som forårsaker smerte, legg is på det smertefulle området i 15-20 minutter av gangen, flere ganger daglig, hold benet hevet når du hviler, en fysioterapeut kan gi deg et individuelt tilpasset treningsprogram.

Brudd

Brudd (fraktur) i leggben (tibia eller fibula) eller lårbenet ((femur) med skade på leddflaten kan oppstå etter alvorlig skade. Dette kan gi risiko for feilstillinger og senere artrose.

Iliotibialt båndsyndrom

Iliotibilalt smertesyndrom/iliotibialt båndsyndrom (ITBS) gir smerter på yttersiden av kneet, spesielt ved løping og ved ca. 30 graders bøy. Risikofaktorer er trening med langdistanseløp, sykling og vektløfting. Behandlingen er i prinsippet som ved beinhinnebetennelse (se ovenfor).

Kneskålsmerter (patellofemorale plager)

Kneskålen (patella) er et vanlig utgangspunkt for fremre knesmerter og kan ha flere årsaker. Smertene kan komme fra selve kneskålen med underliggende brusk og ledd, eller fra tilhørende sener.

• Brudd i kneskålen: Er sjelden, og oppstår oftest som idrettsskade. Gir akutte, intense smerter, og man kan ikke belaste kneet.
• Chondromalacia patella: Gir mer diffuse smerter under kneskålen, spesielt ved trykk. MR viser skade på brusken mellom kneskål og lårben.
• Jumpers knee (patellarsenebetennelse): Skyldes betennelse i patellarsenen, som går fra kneskålen og nedover. Forekommer ofte hos personer som driver med idrett som involverer hopping og sprintløp, men overvekt er også en risikofaktor. En komplikasjon er at senen ryker (ruptur), noe som gir akutt smerte og store problemer med å gå.
• Patellaluksasjon («Kneskålen ut av ledd»): Kan være akutt eller gjentakende, og forekommer ofte hos personer med generell overbevegelighet (hypermobilitet) og ved hypermobilitet relatert til spesielle sykdommer som for eksempel Ehlers Danlos syndrom eller Marfans syndrom.
• Patellofemoral smerte (vanligst): Er en av de vanligste årsakene til knesmerter. Kan skyldes overbelastning, men ofte er årsaken uklar. Gir smerter over og under kneskålen.
• Runners knee: Gir også patellofemoral smerte (se ovenfor), og er en av de vanligste løpeskadene. Må ikke forveksles med jumpers knee, som er en senebetennelse.
• Senebetennelse over kneskålen (se jumpers knee ovenfor)
  • Sinding-Larsen-Johansson sykdom (barn/unge): Er en betennelse i senefestet nederst på kneskålen. Tilstanden sees hos barn i 9-13 års alder, og er relatert til trening. Gir smerter under og etter løping, hopping og trappegang. Reduksjon av fysisk trening og endring av treningsmønster i en periode kan være nødvendig.
• Slimposebetennelse ved kneskålen (pre-patellar eller infrapatellar bursitt): Kan skyldes bakterier som kommer inn gjennom huden, eller overbelastning. Det er viktig å utelukke infeksjon, da antibiotikabehandling er nødvendig i slike tilfeller. Gir gradvis hevelse i løpet av noen dager. Typisk etter å ha sittet mye på knærne (for eksempel hos flisleggere og murere). Gir hevelse og smerter like over kneskålen og kan være ledsaget av rødhet og varme, spesielt ved infeksjon. Bevegeligheten i kneet er nesten normal.

Hoffas syndrom

Hoffas fettputesyndrom gir smerter på fremsiden av kneet. Smertene forverres ved å sitte på knærne eller på huk, og ved å gå eller løpe. Behandlingen kan inkludere avlastning, is, kompresjon, fysioterapi, sjeldnere kortisoninjeksjon eller kirurgi.

Infeksjon i kne

Infeksjon i kneleddet (septisk artritt) er alltid alvorlig og skyldes oftest bakterier som stafylokokker. Kneet blir smertefullt, hovent, rødt og varmt (kan ligne på urinsyregikt eller reaktiv artritt). Noen får feber.

• Gonokokkinfeksjon: disseminert gonokokkinfeksjon med artritt kan gi en hissig infeksjon i kneleddet
• Borreliainfeksjon/borreliose: Gir hevelse og økt varme i form av monoartritt, ofte i et kne, men sjeldnere ekte septisk artritt.

Kreft

Kreft er en sjelden årsak til knesmerter, men svulst i skjelettet eller metastaser kan gi vedvarende smerter.

Løs brusk

Løs brusk eller ben i kneleddet (osteokondral lesjon / osteokondritt dissecans) skyldes at deler av brusk og ben løsner fra leddflatene. Dette gir smerter under og etter sport, og ofte hevelse i kneet. Forutgående skade er uvanlig. Tilstanden sees også ved barneleddgikt (JIA). Røntgen- CT eller MR-undersøkelser er aktuelle. Kirurgisk behandling kan være nødvendig hos ca. 50%. Behandlingen er avhengig av flere faktorer: Alder: Behandling hos barn og unge skiller seg ofte fra behandling hos voksne. Lokalisering av skaden: Hvor i kroppen osteokondritten sitter, påvirker behandlingsvalget. Størrelse og stabilitet av lesjonen: Små og stabile lesjoner kan ofte behandles konservativt (avlastning, fysioterapi), mens større og ustabile lesjoner kan kreve kirurgi (oftest artroskopisk).

Meniskskader

Meniskskader kan oppstå enten ved akutt skade eller som følge av gradvis slitasje (degenerativ meniskskade). Meniskene fungerer som støtdempere i kneleddet og bidrar til å beskytte leddbrusken. Derfor forsøker man i størst mulig grad å bevare meniskvev.

• Akutt meniskskade: Forekommer oftest hos yngre og fysisk aktive personer, gjerne i forbindelse med vridningsskader. Meniskskader kan også oppstå samtidig med korsbåndsskader. Både den mediale menisken (på innsiden av kneet) og den laterale menisken (på utsiden) kan rammes. Ved akutte skader forsøker man ofte å reparere menisken kirurgisk dersom forholdene ligger til rette for det.

• Degenerativ meniskskade (meniskslitasje): Denne typen meniskskade utvikler seg vanligvis gradvis hos middelaldrende og eldre personer, ofte uten en klar utløsende skade. Smertene kan oppstå ved daglige aktiviteter som huksitting, vridning eller belastning av kneet. Mange degenerative meniskskader oppdages tilfeldig ved MR-undersøkelse hos personer som også har artrose.
• Symptomene kan omfatte smerter langs innsiden eller utsiden av kneet, ømhet ved trykk, hevelse og en følelse av at kneet hakker eller glipper. Noen opplever også forbigående låsningsfølelse (Kise NJ, 2022). Behandlingen er som regel konservativ, med trening, fysioterapi og gradvis økning av aktivitet. Hos de fleste gir dette god bedring uten behov for kirurgi.

Osteokondritt: Se Løs brusk eller ben ovenfor

Osteonekrose i kne

Osteonekrose, (avaskulær nekrose) oppstår når blodsirkulasjonen til benvevet i kneet blir nedsatt. Dette kan føre til at benvevet dør. Årsaker kan være skade (for eksempel kneet ut av ledd) eller høye doser kortison (Prednisolon). Enkelte sykdommer som systemisk lupus (SLE) og Gauchers sykdom disponerer også. Behandling av avaskulær nekrose (AVN) i kneet avhenger av hvor stor skaden er, alder og generell helsetilstand. Konservativ behandling inkluderer avlastning og fysioterapi. Kirurgisk finnes også flere prosedyrer.

Pes anserinus

Pes anserinus bursitter en betennelse i slimposen på innsiden av kneet, like over kneleddet. Tilstanden gir smerter og hevelse på innsiden av kneet, spesielt når man reiser seg fra en stol eller går opp trapper. Artrose kan øke risikoen for å utvikle pes anserinus bursitt. Vanligvis er konservativ behandling med avlastning, is, kompresjon og fysioterapi tilstrekkelig. I noen tilfeller gis kortisoninjeksjon, mens det er sjelden behov for kirurgi.

Plica syndrom

Plica syndrom er en tilstand som kan oppstå ved løping. Irritasjon av slimhinnefold i kneet gir fremre knesmerter når man strekker eller bøyer kneet. Behandlingen av plica syndrom starter vanligvis konservativt (avlastning, is, kompresjon, fysioterapi, altså uten kirurgi.

Popliteus betennelse

Popliteus senebetennelse gir smerter bak kneet. Dette er ofte en idrettsskade, som kan oppstå ved løping nedover bakker. Behandlingen av popliteus senebetennelse er omtrent som behandlingen av andre senebetennelser: Reduser eller unngå aktiviteter som forårsaker smerte, is, kompresjon, fysioterapi.

Skader i kneet

Ulike strukturer i kneet kan skades, for eksempel:

• Sideligamenter
• Fremre korsbånd
• Menisk (lateral og medial menisk)
• Kneskålen (patella) er luksert («ute av ledd»)
• Patellarsenen
• Brudd i leddflaten

Schlatters (Osgood-Schlatter sykdom, tibial tuberkel apofysitt)

Schlatters sykdom er en tilstand som rammer barn og unge i vekst. Den oppstår på grunn av overbelastning og gjentatte drag i senen som fester kneskålen til skinnebenet. Dette fører til betennelse og smerter i området under kneskålen. Heldigvis er Schlatters sykdom en selvbegrensende tilstand, som betyr at den vanligvis går over av seg selv når barnet er ferdig utvokst. Tiltak kan være avlastning og unngå aktiviteter som forårsaker smerte, is på smertefulle områder, kompresjonsbandasje, fysioterapi.

Slimposebetennelse (bursitt): Slimposebetennelse (bursitt) i kneet kan gi smerter og hevelse. Det finnes flere slimposer i kneet som kan bli betente. Se «kneskålen» og «pes anserinus» ovenfor. Det er viktig å utelukke infeksjon, da antibiotikabehandling er nødvendig i slike tilfeller.

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no