🟢Mikulicz sykdom: Kort forklart

Mikulicz sykdom (Mikulicz disease) er en sjelden betennelsestilstand som fører til kronisk, vanligvis smertefri hevelse av tårekjertlene og de store spyttkjertlene. Tidligere ble betegnelsen Mikulicz syndrom brukt om kronisk hevelse av tåre- og spyttkjertler uavhengig av årsak. I dag brukes betegnelsen Mikulicz sykdom vanligvis om den IgG4-relaterte sykdomsformen. Oftest rammes ørespyttkjertlene (glandula parotis) og kjevekjertlene (glandula submandibularis), vanligvis på begge sider.

I dag regnes Mikulicz sykdom som en manifestasjon av IgG4-relatert sykdom (IgG4-RD). Dersom du ønsker mer informasjon om denne sykdomsgruppen, henvises det til siden om IgG4-relatert sykdom. (Umehara H et al., 2021; Wallace ZS et al., 2020).

Tidligere ble betegnelsen Mikulicz syndrom brukt om tilsvarende hevelse av tåre- og spyttkjertler uavhengig av årsak. I dag brukes betegnelsen vanligvis om den IgG4-relaterte sykdomsformen.

---

Symptomer

Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt over måneder eller år. Vanlige symptomer er:

• Smertefri hevelse av tårekjertlene
• Hevelse av ørespyttkjertlene (parotis)
• Hevelse av kjevekjertlene (submandibularis)
• Hevelsene er vanligvis symmetrisk og utvikler seg langsomt.
• Lett til moderat tørr munn
• Lett til moderat tørre øyne

Hos noen kan sykdommen også gi symptomer fra andre organer. Dette skyldes den underliggende IgG4-relaterte sykdommen og er nærmere beskrevet på den egne siden om IgG4-relatert sykdom (Stone JH et al., 2012).

---

🔵Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen bygger på en kombinasjon av sykehistorie, klinisk undersøkelse, bildediagnostikk, blodprøver og vevsprøve.

Sykehistorie:

Legen spør blant annet om: hvor lenge kjertlene har vært hovne, om hevelsen varierer, symptomer på tørr munn eller tørre øyne, vekttap, feber eller nattesvette og symptomer fra andre organer.

Klinisk undersøkelse:

Legen undersøker tårekjertlene, spyttkjertlene, lymfeknuter og munn og øyne. Samtidig vurderes om andre organer kan være påvirket.

---

Blodprøver

Blodprøver brukes både for å støtte diagnosen og utelukke andre sykdommer. Aktuelle prøver kan omfatte hemoglobin, hvite blodlegemer, CRP og senkningsreaksjon (SR), lever-, nyre- og bukspyttkjertelprøver, immunglobuliner med IgG-subklasser (inkludert IgG4), komplement (C3 og C4) og ANA og SSA/Ro- og SSB/La-antistoffer dersom Sjøgrens syndrom mistenkes.

Mange, men ikke alle, har forhøyet IgG4 i blodet. Normale IgG4-verdier utelukker derfor ikke sykdommen (Wallace ZS et al., 2020).

---

Bildediagnostikk

• Ultralyd er ofte første undersøkelse av spyttkjertlene.
• MR kan gi mer detaljert informasjon dersom diagnosen er usikker.
• PET/CT kan være aktuelt dersom legen ønsker å kartlegge om sykdommen også påvirker andre organer (Ebbo M, 2014).

---

Vevsprøve (biopsi)

Biopsi er ofte den viktigste undersøkelsen for å bekrefte diagnosen.

Patologen ser blant annet etter tett ansamling av lymfocytter og plasmaceller, mange IgG4-positive plasmaceller, karakteristisk arrvev (storiform fibrose) og betennelse i blodårer (oblitererende flebitt) (Deshpande V, 2012).

Hvilke sykdommer kan ligne? (differensial-diagnoser)

• Alkoholisme (alkoholrelatert parotisforstørrelse): Kronisk alkoholinntak kan føre til forstørrelse av parotis-kjertlene (spyttkjertlene ved ørene), noe som kan gi et utseende som ligner Mikulicz syndrom. Begge tilstander kan presentere med hevelse i parotis, men ved alkoholisme er dette ofte relatert til ernæringsmessige mangler og leverskader, og ikke den autoimmune prosessen som sees ved Mikulicz.
• Bulimi eller kronisk underernæring (hovne parotis-kjertler): Gjentatt oppkast ved bulimi eller generell underernæring kan føre til hevelse i parotis-kjertlene, noe som kan forveksles med Mikulicz syndrom. Mekanismen bak hevelsen er forskjellig; ved bulimi antas det å skyldes gjentatt stimulering av spyttproduksjonen, mens ved underernæring kan det skyldes elektrolyttforstyrrelser og redusert proteininnhold i blodet.
• Lymfom (Vevsprøve viser forskjell): Kreft i lymfesystemet (lymfom) kan forårsake forstørrede lymfeknuter, inkludert de i nærheten av spyttkjertlene, noe som kan ligne på hevelsen ved Mikulicz syndrom. En vevsprøve (biopsi) vil imidlertid avdekke maligne celler ved lymfom, i motsetning til de inflammatoriske forandringene som sees ved Mikulicz.
• Sarkoidose: En inflammatorisk sykdom som kan påvirke flere organer, inkludert spytt- og tårekjertlene, og dermed etterligne Mikulicz syndrom. Sarkoidose kjennetegnes av dannelse av granulomer (små ansamlinger av betennelsesceller), som kan påvises ved biopsi, og som skiller den fra Mikulicz.
  • Heerfordt’s syndrom (hovne kjertler og parese i kraniale nerver): En form for sarkoidose som involverer parotis-kjertlene, uvea (del av øyet) og ansiktsnerven (nervus facialis), og som derfor kan forveksles med Mikulicz syndrom. I tillegg til hovne kjertler, er lammelse av ansiktsnerven (facialisparese) et karakteristisk trekk ved Heerfordts syndrom, som ikke vanligvis sees ved Mikulicz.
• Sjøgrens syndrom: En autoimmun sykdom som primært angriper fuktproduserende kjertler (spytt og tårer), og som har mange fellestrekk med Mikulicz syndrom.Sjøgrens syndrom og Mikulicz sykdom kan ligne hverandre fordi begge kan gi hovne spytt- og tårekjertler og tørrhet. De regnes imidlertid i dag som to forskjellige sykdommer med ulik sykdomsmekanisme, ulike laboratoriefunn og forskjellig histologi.
• Spyttkjertelsvulster (godartede og ondartede) med tetting i avløpet mellom parotis-kjertel og munn (innsiden av kinnet): Både godartede og ondartede svulster i spyttkjertlene kan forårsake hevelse og ubehag, og dermed ligne på Mikulicz syndrom. En klinisk undersøkelse, bildediagnostikk (som ultralyd eller MR) og eventuelt biopsi vil bidra til å skille svulster fra Mikulicz. Tetting i utførselsgangen fra parotis kan også føre til hevelse, men dette skyldes vanligvis en lokal blokkering, for eksempel en stein eller arrvev, og ikke den systemiske betennelsen som sees ved Mikulicz.

Biopsi, blodprøver og bildediagnostikk gjør det som regel mulig å skille disse tilstandene fra Mikulicz sykdom.

Mikulicz syndrom: Forskjell fra Sjøgrens syndrom

Mikulicz sykdom og Sjøgrens syndrom kan ligne hverandre, men det finnes viktige forskjeller. (Wallace ZS et al., 2020; Brito-Zerón P et al., 2020).

---

💊 Behandling

Behandlingen tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad.

Prednisolon er vanligvis førstevalg. De fleste starter med en moderat til høy dose (omtrent 0,6 mg/kg daglig) som deretter trappes gradvis ned over flere måneder. Mange får rask reduksjon av hevelse og bedring av symptomene (Khosroshahi A, 2015).

Rituksimab kan være aktuelt dersom sykdommen kommer tilbake, prednisolon ikke gir tilstrekkelig effekt eller det er ønskelig å redusere behovet for kortikosteroider.

Hos mange pasienter gir rituksimab god og langvarig sykdomskontroll (Carruthers MN et al., 2015; Khosroshahi A, 2015)

---

Prognose

De fleste responderer godt på behandling.

Uten behandling kan sykdommen over tid føre til økende arrdannelse i kjertlene, noe som kan redusere produksjonen av spytt og tårer. Regelmessig oppfølging er derfor viktig, både for å kontrollere sykdomsaktiviteten og for å oppdage eventuell påvirkning av andre organer.

Litteratur

• Nambiar S, 2023 (IgG4 relatert sykdom og behandling)
• Umehara H et al., 2021
• Wallace ZS et al., 2020
• Takahashi H, 2016
• Khosroshahi A, 2015
• Geyer JT, 2011
• Yamamoto M, 2006 (Mikulicz syndrom og IgG4 sykdom)

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)