Definisjon av ASIA-syndrom
ASIA-syndromet (Autoimmune/inflammatory Syndrome Induced by Adjuvants) er en samlebetegnelse foreslått for tilstander der autoimmune eller inflammatoriske reaksjoner antas å kunne utløses etter eksponering for adjuvanser (tilsettingsstoffer) som finnes i blant annet i vaksiner, silikon, aluminiumsalter eller andre fremmede stoffer. Begrepet er omdiskutert. Årsakssammenhenger er vanskelige å dokumentere, og det foreligger begrenset og til dels motstridende forskningsgrunnlag. Det er derfor usikkert om ASIA representerer en egen sykdomsenhet.
Diagnoser som er foreslått inkludert i ASIA-syndromet
- Gulf krig syndrom (GWS)
- Macrofag Myofasciitt syndrom (MMF) (referanse: Rigolet M, 2014)
- Post-vaksinasjonsfenomener (tidligere satt i sammenheng med påvirkning av fremmede stoffer)
- SLE-lignende syndrom (ligner på systemisk lupus erythematosus)
- Stills sykdom
- Vaskulitter (betennelse i blodårene), rapportert etter mulig eksponering for adjuvanser
Kriterier
Foreslåtte klassifikasjonskriterier (ikke validert):
Enten 2 major eller 1 major + 2 minor
Majorkriterier
- Eksponering for ekstern stimulus (f. eks. infeksjon, vaksine, silikon eller andre adjuvanser) før klinisk manifestasjon
- Typisk klinisk manifestasjon
- Myalgi, myositt eller muskulær svakhet
- Artralgi og/eller artritt
- Kronisk fatigue, ikke uthvilt etter søvn eller søvnforstyrrelser
- Nevrologiske manifestasjoner (særlig relatert til demyeliniserende sykdom)
- Kognitive problemer, inkludert redusert hukommelse
- Forenlige funn ved biopsi fra affisert vev
Minorkriterier
- Påvisning av autoantistoff eller antistoffer mot mistenkte adjuvanser.
- Andre kliniske manifestasjoner (f. eks. irritabel tarm-syndrom)
- Spesifikke HLA-typer (f. eks. HLA DRB1, HLA DQB1).
- Utvikling av definert autoimmun sykdom (f. eks. Ssystemisk lupus erythematosus (SLE), multiple sklerose, Sjögrens syndrom).
Kritiske vurderinger
Det er usikkert om ASIA-syndromet vil bli etablert som en anerkjent diagnose. I tidsskriftet Lupus” (2011) påpeker R Cervera at en flere sentrale spørsmål fortsatt er ubesvart:
- Finnes det tilstrekkelig biologisk og eksperimentell evidens for en årsakssammenheng?
- Hvordan kan variasjon i tid fra eksponering til symptomdebut forklares (fra uker til måneder/år)?
- Dreier det seg om klassiske autoimmune sykdommer eller mer uspesifikke reaksjoner?
- Hvilke mekanismer er eventuelt involvert (f.eks. kryssreaksjoner)?
- Hvilke komponenter er potensielt utløsende (adjuvanser, løsningsmidler, andre stoffer)?
- Har antall eller type eksponering betydning?
- I hvilken grad representerer rapporterte reaksjoner reelle autoimmune sykdommer?
- Er det sammenlignbare mekanismer mellom reaksjoner på silikon og vaksiner?
Inntil disse spørsmålene er bedre avklart, anbefales en kritisk og nyansert tilnærming. Fenomenet kan være relevant å være oppmerksom på, men evidensen er foreløpig utilstrekkelig til å fastslå ASIA som en etablert diagnose.