Innhold
Definisjon
Borrelia-infeksjon (Borreliose) skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi som kan overføres ved bitt av skogflått. Både barn og voksne kan angripes, men bare ca. 2% av de som bites blir syke. Leddbetennelse (artritt) er blant de mulige komplikasjonene. Borrelia infeksjon skilles fra infeksjon med TBE («Tick Born Encephalitis») som skyldes et virus som også kan overføres ved skogflått. Mot TBE finnes vaksine. Jaktflått (hyalomma marginatum) er tre ganger større enn skogflått og kan (sjelden) overføre et virus som medfører sykdommen hemoragisk krimfeber, men neppe i Norge.
Forekomst
Skogflått finnes i Norge langs kysten fra Østfold til Helgelandskysten. Risikoen for infeksjon er avhengig av hvor stor andel av skogflåttene som har borrelia-bakterien i seg. Det er funnet smitte i alt fra 1% til over 60% av flåttene. Hvor lenge flåtten får suge blod før den blir fjernet er også av betydning.
Symptomer
En flått som har sugd blod forårsaker vanlig vis kløe, omtrent som ved et myggstikk. Kløen fortsetter noen dager etter at flåtten er fjernet. Dersom deler av flåtten sitter igjen, kan kløen fortsett lenger.
Stadium 1
Erythema migrans er et utslett som oppstår hos ca. 80% av de infiserte innen de første 1-4 uker. Et ringformet utslett vokser fra stikkstedet og blir flere cm i diameter. Utslettet gir lite plager, blekner av og går tilbake av seg selv, men for å hindre risiko for Stadium 2 (se nedenfor) er antibiotikabehandling viktig. Det er ikke spesielle blodprøver som påviser infeksjon i dette tidlige stadiet.
Stadium 2
Symptomer fra ledd, nerver eller hjertet kan oppstå 1-3 måneder etter flåttbittet. Prøver fra blod, leddvæske og/eller spinalvæske viser typiske utslag.
Leddbetennelse (artritt)
Artritt og/eller leddsmerter er vanligste komplikasjon i dette stadium (60%). Borrelia-artritt oppstår oftest i ett kne som føles stivt, hovent og noe smertefullt. Leddvæsken undersøkes for å sikre diagnosen.
Nervesystem (nevro-borreliose)
Omtrent 15% av de infiserte får symptomer fra nervesystemet i dette stadium. Symptomene oppstår uker til måneder etter infeksjonen. Nye symptomer er vanligvis tydelige. Nerver kan angripes slik at nummenhet (tidlig symptom) eller smerter merkes i huden i visse områder. Noen får utstrålende (nevrogene) smerter (radikulitt) og muskelplager. Lammelse i ansiktsnerven (n. facialis) (Bells parese) er blant de vanligste symptomer. Enkelte får meningitt (hjernehinnebetennelse) med hodepine, kvalme, dobbeltsyn (diplopi), redusert hørsel og gangvansker. Infeksjonen i nervesystemet påvises ved analyser av spinalvæsken (økt antall lymfocytter, IgM økt, antistoff mot borrelia og PCR-undersøkelser).
Hjertet
Betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) kan vise rytmeforstyrrelser i EKG (AV-blokk?) og spesialundersøkelser er nødvendig.
Stadium 3
Måneder til år etter infisert flåttbitt kan kroniske symptomer oppstå dersom tidligere stadier ikke er tilstrekkelig behandlet. Vanligst er rød-blå / fiolett, tynn papir-lignende hud på strekksiden av armer eller ben (acrodermatitis chronica atroficans). Av ukjent grunn får kvinner over 40-års alder dette vanligst. Ofte er nerver i samme området påvirket slik at området kjennes numment eller følelsesløst. Harde knuter under huden over ledd eller over større deler av kroppen (som ved morfea) kan også ses. Kronisk artritt, oftest i kne kan ses også i dette stadium (ca. 10%).
Uvanlige borrelia infeksjoner
Borrelia burgdorferi sensu lato er vanligste borrelia-bakterie som overføres via flåttbitt er (10-30%). Uvanlige borrelia-infeksjoner er: Candidatus Neoehrlichia mikurensis (2-17%), Anaplasma phagocytophilum (0-4%) og Borrelia miyamoti (1%). Også disse kan smitte via flåttbitt i Norge. Personer med nedsatt immunforsvar (for eksempel ved bruk av immundempende legemidler mot revmatisk sykdom) er mest utsatt for infeksjon. Symptomer på infeksjon kan da være mildere og vanskeligere å gjenkjenne. Infeksjon med borrelia miyamoti blir mistenkt å være en av årsakene til tilbakevendende feber syndrom.
Undersøkelser
Sykehistorien ved borrelia-infeksjon bygger på typiske symptomer etter flåttbitt (se ovenfor). Ikke alle har merket flåttbittet og symptomene kan være vanskelige å tolke.
Klinisk undersøkelse omfatter vurdering av huden, ledd, hjertet og nervesystemet. Feber er uvanlig.
Blodprøver og/eller leddvæske kan vise typiske utslag i borrelia-antistoff. Disse vises imidlertid først etter 6-8 uker fra en blir infisert. B. burgdorferi DNA i leddvæske påvises tidligere ved «polymerase chain reaction» (PCR) og sikrer diagnosen. Andre blodprøveutslag: CRP, blodsenkningsreaksjon SR, CK og leverenzymer (ASAT, ALAT) er lett-moderat økt hos noen.
Opptil 18% av friske personer har borrelia antistoff i blod (serum) og noen også i spinalvæske, oftest på grunn av tidligere infeksjon. Dette gir ikke symptomer og er ikke behandlingsindikasjon.
Bildediagnostikk kan omfatte ultralyd, ev. også MR av affisert ledd. Røntgen gjøres hvis mistanke om annen infeksiøs/septisk artritt med potensielt skjelettskade.
Spinalvæske og hudbiopsier kan ved behov undersøkes med PCR.
Lignende tilstander / differensialdiagnoser)
- Juvenil artritt. Barn/ungdom angripes med leddbetennelser.
- Muskelsmerter og førhøyet CK ses ved myositt eller myopati
- Lammelser (ofte i ansiktsnerven) kan oppstå ved sarkoidose, GPA/Wegeners granulomatose, tuberkulose, nervesykdommer eller uten bakenforliggende tilstand
- Erythromelalgi (rød fot / hånd) kan ligne kronisk atrofisk dermatitt
- Kroniske smerter, inklusiv fibromyalgi, er ikke typisk for borrelia-infeksjon, selv om noen har forandringer i borrelia-prøver. Hos omtrent 1,5% påvises feilaktig tegn til borrelia-infeksjon i prøver, oftest på grunn av tidligere kontakt med borrelia-bakterien.
- Borrelia miyamoti infeksjon (vennligst se ovenfor)
Behandling
En skogflått skal fjernes fra huden straks den oppdages. Den skal ikke skrapes eller klypes av, men trekkes rett ut, enten med fingre eller en spesiell pinsett som fås på apotek. En desinfiserende krem (for eksempel Brulidine) kan påføres bittstedet. Antibiotikum tabletter anbefales ikke ved et hvert flåttbitt. Hvis derimot komplikasjoner oppstår, må et antibiotikum gis.
Det finnes ulike anbefalinger for behandling. Penicillin, doksycyklin, amoxicillin, azitromycin eller ceftriaxone er medikamenter som brukes på ulike indikasjoner. En kan følge oppdaterte råd fra Nasjonalt Kompetansesenter for Flåttbårne Sykdommer (Flåttenteret.no) eller tilsvarende fra Folkehelseinstituttet.
Vaksiner. Det finnes ikke vaksine mot borrelia-infeksjon i Norge. Vaksine mot encefalitt-virus (TBE-vaksine) som også kan overføres ved flåttbitt forhindrer ikke borreliose.
Svangerskap og amming
Det er beskrevet mange svangerskap der den gravide er infisert. Det er imidlertid usikkert om infeksjonen kan medføre skade. Det er uansett aktuelt å starte antibiotika-behandling straks diagnosen ser stilt (Weddele LA, 2018). Antibiotika brukes med unntak av typer som ikke skal benyttes av gravide (det gjelder bl.a. doksycyklin). Borrelia-infeksjon overføres ikke til barn ved amming.
Prognose
Et ukomplisert flåttbitt klør, er rødt og hovent noen dager etter at flåtten er fjernet. Deretter forsvinner symptomene uten at det er behov for behandling. Ved borrelia-infeksjon forventes en eventuell borrelia-infeksjon å gå over uten videre komplikasjoner etter antibiotika-behandling.
Anbefalinger / retningslinjer
EULAR anbefalinger for tidlig artritt (Combe B, 2016).
Litteratur
- Behandling: Helsedirektoratet (2009)
- Kullberg BJ, 2020
- Mygland Å, 2017 (nevroborreliose)
- Frivik JO, 2017
- Moore A, 2016
- Ljøstad U, 2008
- Behandlingsvarighet Svenske anbefalinger
- Grans Kompendium i Revmatologi
