Innhold
Definisjon
Fatigue er sykelig utmattelse og langvarig eller tilbakevendende tretthet med redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet (referanse: Krupp LB,1996). Tilstanden skillers fra normal tretthet eller søvnighet ved at symptomene fortsetter til tross for hvile. Fatigue kan deles inn i undergrupper som: «generell fatigue», «fysisk fatigue», «mental fatigue» og «psykisk fatigue». Kronisk utmattelse blir observeres ved en rekke sykdommer og tilstander, inklusiv systemiske bindevevssykdommer og andre revmatiske sykdommer. Årsaken til fatigue er ikke godt klarlagt. Forskning tyder på at immunstoffer som cytokinet interleukin-1 (IL-1) og nevro-hormonet hypocretin i hjernevæsken er av betydning blant annet ved Sjøgrens syndrom, men klinisk anvendelse av denne kunnskapen utestår (referanse: Bårdsen K, 2019).
Forekomst
Når personer i en generell befolkning blir spurt, angir 6.7% at de plages med fatigue. I løpet av livet angir 24.4% å ha vært plaget med fatigue. De fleste av disse har medisinsk uforklart fatigue (6% til enhver tid og 15,5% i løpet av livet) (Referanse: Walker EA, 1993). Generelt rammes kvinner oftere enn menn (referanse: Risdale L, 1993).
Symptomer
Fatigue er sykelig utmattelse og langvarig eller tilbakevendende tretthet med redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet (referanse: Krupp LB,1996). En skiller fatigue også fra normal tretthet eller søvnighet ved at symptomene fortsetter til tross for hvile. Kronisk fatigue uten annen årsak kan betegnes som kronisk utmattelsessyndrom /CFS/ME etter nærmere utredning (Helsedirektoratet, 2014).
Undersøkelser
Sykehistorie: En bør spørre om når fatigue begynte, eventuelle forutgående tilstander eller hendelser og hvordan fatigue påvirker de daglige aktiviteter. Medikamentbruk kartlegges for å utelukke aktuelle bivirkninger. Redusert fysisk kapasitet, kronisk smerte, søvn-mangel, tegn til angst og depresjon etterspørres.
Klinisk. En undersøker tegn til andre samtidige tilstander som depresjon, lavt stoffskifte (hypothyreose), hyperparathyreoidisme, systemisk betennelse/inflammasjon, lav blodprosent/hemoglobin/anemi eller diabetes. Noen ganger benyttes “Fatigue Severity Score” (FSS) I, Norsk versjon.
Tilstander med fatigue
Ingen medisinsk eller psykiatrisk forklaring kan påvises hos 8,5-34% av tilfellene med fatigue (referanser: Bates DW, 1993; Nijrolder I, 2009). Blant de øvrige tilfellene finner en depresjoner, panikk-angst, somatiserings-tilstander, overforbruk av legemidler (sovemedisin, beroligende, antidepressiva, første generasjon antihistaminer, betablokkere eller opioider), kroniske sykdommer inklusiv revmatiske tilstander eller kreft (referanser: Manu P, 2007; Okkes IM, 2002). Blant revmatiske sykdommer varierer forekomsten mellom 35 og 80% (referanse: Overman CL, 2015). En liste over sykdommer med fatigue:
- Bindevevssykdommer
- Psykisk
- Ernæringsmangel
- Medikamentavhengighet
- Medikamenter
- Sovemedisin og beroligende medikamenter
- Blodtrykksmedisin (betablokker)
- Antidepressiva
- Fabrys sykdom (arvelig enzym mangel)
- Hormonelt
- Hypotyreose (TSH, f-T4)
- Hypertyreose (TSH, f-T4)
- Diabetes mellitus (blodsukker, HbA1c)
- Hypofyse svikt (ACTH, FSH, LH, TSH, veksthormon, prolaktin)
- Hyperparathyreoidisme (kalsium, PTH)
- Binyrebarksvikt (Addisons sykdom; lavt kortisolnivå, høy ACTH, ikke målbart aldosteron-nivå og forhøyet plasma-renin konsentrasjon eller renin-aktivitet (PRA))
- Hyperkalsemi (Ca, ionisert Ca, PTH, 25OH-Vit D)
- Kronisk nyresvikt (kreatinin, GFR, urin)
- Leversvikt (Leverenzymer, albumin)
- Kreftsykdom
- I etterkant av hjerneslag eller hjerne skade
- Lavt hemoglobin (alvorlig anemi: Hgb, haptoglobin, MCV, transferrinreseptor, vitamin B12, folsyre)
- Infeksjoner
- Endokarditt (blodkulturer)
- Tbc (IGRA-tester)
- Mononukleose (EBV) (blodtest)
- Hepatitt (Hepatitt B og C tester)
- Parasitt sykdom (eosinofile leukocytter, diverse)
- HIV infeksjon (HIV-test, CD4 T-celler)
- Cytomegali-virus (CMV-PCR fra blod, urin og annet)
- Kronisk hjertesvikt (Pro-BNP)
- KOLS (C-undersøkelse av lunger)
- Søvn apné (ØNH, søvnlaboratorium)
- Øsofagus refluks (gastroskopi, rtg. øsofagus)
- Allergisk rhinitt (allergi-utredning)
- Ukjent årsak (eksklusjonsdiagnoser)
- Idiopatisk kronisk utmattelse (ukjent årsak)
- Kronisk utmattelse syndrom, ME, CFS
- Fibromyalgi
Lignende tilstander, differensialdiagnoser
Narkolepsi. Nevrologisk tilstand med plutselige, korte søvnepisoder i løpet av dagen. Noe genetisk disposisjon (HLA-DQB1). Enkelte også utløst av vaksine (Pandemrix ) mot svineinfluensa.
Søvnapnesyndrom syndrom nattesøvn med unormale pustepauser medfører uttalt tretthet om dagen. Barn kan utvikle hyperaktivitet.
Behandling
Livsstil / tilpasning. Hyppige pauser og avspenning i daglige aktiviteter. Planlegge og prioritere aktiviteter. Be om hjelp. Dele oppgaver over flere dager relatert til energinivå. Ta en dag fridag for å hente seg inn. Fysisk aktivitet har vist seg nyttig (referanse: Naczenski LM, 2017).
Pasientinformasjon. Støtte til å øke fysisk aktivitetsnivå og føre aktivitetsdagbok. Pasientundervisning: Informere om forekomst (pasienten er ikke alene). Llære selvmestring av fatigue, smerte og søvnvansker. Sette oppnåbare mål. Trene kommunikasjon. Kognitiv terapi og motivasjonstrening. Øve mestring på arbeidsplassen. Tilby psykososial støtte når det er mulig.
Medikamenter. Behandling med medikamenter har lite eller ingen forventet virkning hos de fleste med fatigue. Biologiske legemidler kan ha en liten eller moderat bedring av fatigue, men resultatene er usikre (referanse: Almeida, 2016). Også DMARDs, NSAIDs, trisykliske antidepressiva eller anti-epileptisk medikasjon kan virke via redusert betennelse/inflammasjon og/eller smerte. Kortikosteroider (prednisolon) i høye doser kan ha forbigående effekt, men bivirkninger overgår nytten på sikt.
