Fatigue / Utmattelse 4.45/5 (20)

Share Button
Fatigue er utmattelse
Sykelig tretthet og utmattelse er vanlig også ved revmatiske sykdommer

Definisjon

Fatigue er sykelig utmattelse og langvarig eller tilbakevendende tretthet med redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet (referanse: Krupp LB,1996). Tilstanden skillers fra normal tretthet eller søvnighet ved at symptomene fortsetter til tross for hvile. Fatigue kan deles inn i undergrupper som: «generell fatigue», «fysisk fatigue», «mental fatigue» og «psykisk fatigue». Kronisk utmattelse blir observeres ved en rekke sykdommer og tilstander, inklusiv systemiske bindevevssykdommer og andre revmatiske sykdommer. Årsaken til fatigue er ikke godt klarlagt. Forskning tyder på at immunstoffer som cytokinet interleukin-1 (IL-1) og nevro-hormonet hypocretin i hjernevæsken er av betydning blant annet ved Sjøgrens syndrom, men klinisk anvendelse av denne kunnskapen utestår (referanse: Bårdsen K, 2019).

Forekomst

Når personer i en generell befolkning blir spurt, angir 6.7% at de plages med fatigue. I løpet av livet angir 24.4% å ha vært plaget med fatigue. De fleste av disse har medisinsk uforklart fatigue (6% til enhver tid og 15,5% i løpet av livet) (Referanse: Walker EA, 1993). Generelt rammes kvinner oftere enn menn (referanse: Risdale L, 1993).

Symptomer

Fatigue er sykelig utmattelse og langvarig eller tilbakevendende tretthet med redusert kapasitet for mental og/eller fysisk aktivitet (referanse: Krupp LB,1996). En skiller fatigue også fra normal tretthet eller søvnighet ved at symptomene fortsetter til tross for hvile. Kronisk fatigue uten annen årsak kan betegnes som kronisk utmattelsessyndrom /CFS/ME etter nærmere utredning (Helsedirektoratet, 2014).

Undersøkelser

Sykehistorie: En bør spørre om når fatigue begynte, eventuelle forutgående tilstander eller hendelser og hvordan fatigue påvirker de daglige aktiviteter. Medikamentbruk kartlegges for å utelukke aktuelle bivirkninger. Redusert fysisk kapasitet, kronisk smerte, søvn-mangel, tegn til angst og depresjon etterspørres.

Klinisk. En undersøker tegn til andre samtidige tilstander som depresjon, lavt stoffskifte (hypothyreose), hyperparathyreoidisme, systemisk betennelse/inflammasjon, lav blodprosent/hemoglobin/anemi eller diabetes. Noen ganger benyttes “Fatigue Severity Scale” (FSS) I, Norsk versjon.

Tilstander med fatigue

Ingen medisinsk eller psykiatrisk forklaring kan påvises hos 8,5-34% av tilfellene med fatigue (referanser: Bates DW, 1993; Nijrolder I, 2009). Blant de øvrige tilfellene finner en depresjoner, panikk-angst, somatiserings-tilstander, overforbruk av legemidler (sovemedisin, beroligende, antidepressiva, første generasjon antihistaminer, betablokkere eller opioider), kroniske sykdommer inklusiv revmatiske tilstander eller kreft (referanser: Manu P, 2007; Okkes IM, 2002). Blant revmatiske sykdommer varierer forekomsten mellom 35 og 80% (referanse: Overman CL, 2015). En liste over sykdommer med fatigue:

Lignende tilstander, differensialdiagnoser

Narkolepsi. Nevrologisk tilstand med plutselige, korte søvnepisoder i løpet av dagen. Noe genetisk disposisjon (HLA-DQB1). Enkelte også utløst av vaksine (Pandemrix ) mot svineinfluensa.

Søvnapnesyndrom syndrom nattesøvn med unormale pustepauser medfører uttalt tretthet om dagen. Barn kan utvikle hyperaktivitet.

Behandling

Livsstil / tilpasning. Hyppige pauser og avspenning i daglige aktiviteter. Planlegge og prioritere aktiviteter. Be om hjelp. Dele oppgaver over flere dager relatert til energinivå. Ta en dag fridag for å hente seg inn. Fysisk aktivitet har vist seg nyttig (referanse: Naczenski LM, 2017).

Pasientinformasjon. Støtte til å øke fysisk aktivitetsnivå og føre aktivitetsdagbok. Pasientundervisning: Informere om forekomst (pasienten er ikke alene). Llære selvmestring av fatigue, smerte og søvnvansker. Sette oppnåbare mål. Trene kommunikasjon. Kognitiv terapi og motivasjonstrening. Øve mestring på arbeidsplassen. Tilby psykososial støtte når det er mulig.

Medikamenter. Behandling med medikamenter har lite eller ingen forventet virkning hos de fleste med fatigue. Biologiske legemidler kan ha en liten eller moderat bedring av fatigue, men resultatene er usikre (referanse: Almeida, 2016). Også DMARDs, NSAIDs, trisykliske antidepressiva eller anti-epileptisk medikasjon kan virke via redusert betennelse/inflammasjon og/eller smerte. Kortikosteroider (prednisolon) i høye doser kan ha forbigående effekt, men bivirkninger overgår nytten på sikt.

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden