Osteoporose, Benskjørhet 4.25/5 (8)

Share Button


Osteoporose Bone_normal_and_degraded_micro_structure

Benskjørhet (osteoporose) blir kjennetegnet ved lav benmasse og at konstruksjonen (arkitekturen) i benvevet er svekket slik at risiko for benbrudd er økt. I skjelettet skjer en kontinuerlig oppbygging og nedbryting av benvev. Lav benmasse oppstår når nedbrytningen overstiger oppbyggingen over tid.

Det er ulike årsaker til osteoporose. Ved betennelsesaktige revmatiske sykdommer i ledd (artritt), bindevev (bindevevssykdommer) og blodårer (vaskulitt) kan nødvendig legemiddelbehandling med kortison (Prednisolon) medføre osteoporose. Økt risiko for osteoporose foreligger blant eldre kvinner (østrogenmangel), ved mye prednisolon eller annen kortison over lang tid og lite fysisk aktivitet. Osteoporose skilles fra osteomalasi som er begrenset til redusert mineralisering (hovedakelig innlagring av kalsium) i skjelettet.

Definisjoner

  • Osteoporose når DEXA-måling viser “T-skår” -2,5 eller lavere
  • Ved “alvorlig osteoporose” skal det foreligge osteoporotiske benbrudd i tillegg
  • “Osteopeni” innebærer T-skår mellom -1.0 og -2.5 (mellom normalt og osteoporose)
  • Blant barn defineres osteoporose ved sammenligning av benmassen med det som er normalt for tilsvarende alder (“Z-skår”)

Symptomer

Osteoporose gir ingen symptomer før et brudd oppstår. Slike brudd er oftest smertefulle og kan oppstå nesten spontant. Brudd i ryggvirvler (kompresjonsbrudd), benbrudd i håndledd, lårhals, ribben og i andre deler av skjelettet, selv ved liten belastning eller skade er typisk.

Risikofaktorer

Forebygging

Bør gjøres hos personer med betydelige risikofaktorer. Terskelen for å gjøre en måling av bentetthet bør også være lav.

  • Samtidig med langvarig bruk av prednisolon eller andre kortison-preparater bør Kalsium og D-vitamin bli tilført (f eks Calcigran Forte tyggetabletter 1000mg/dag eller Kalcipos som kan svelges)
  • Ved lav benmasse suppleres ofte med alendronat eller et annet bisfosfonat i en periode

Diagnose

Osteoporose blir vanligvis påvist ved bentetthet/benmasse-måling. Målingen benytter en liten dose røntgenstråler, såkalt dual energy X-ray absorptiometri (DEXA-måling). Mange revmatologiske avdelinger og røntgeninstitutter har slike maskiner og mottar henvisning fra allmennleger/fastleger.

Tolkning av måleverdier ved DEXA

  • Ved normal bentetthet er T-skår -1,0 eller høyere
  • Ved osteopeni (forstadium til osteoporose) er T-skår lavere, det vil si mellom -1,0 og -2,5
  • Osteoporose defineres ved T-skår -2,5 eller mindre
  • Z-skår oppgis også ofte og viser bentettheten i prosent sammenlignet med resultater fra friske i samme aldergruppe
  • Selv om benmassen vanligvis korrelerer godt med risiko for brudd, viser ikke måleverdiene hvorledes arkitekturen i bensubstansen er. En svak benbygning kan forekomme selv om benttetthet/benmasse er bra
  • Noen DEXA maskiner kan i tillegg vurdere (sidebilder av ryggraden) om kompresjonsbrudd med sammenfall av virvler foreligger
  • Kontrollmåling av bentetthet gjøres ofte etter ca 2 år for å se om det er forbedring (etter behandling) eller utvikling til det verre og da indikasjon for supplerende behandling

Markør for dannelse av nytt benvev (Beinmarkører)

  • Beinmarkører benyttes sjelden i klinisk rutine, men er aktuelle dersom behandlingen ikke virker som forventet
  • N-terminal Propeptide of Collagen Type I (PINP) regners for beste markør
  • Referanseverdier
    • Postmenopausal kvinne 16-96 mcg/L
    • Premenopausal kvinne 19-83 mcg/L
    • Voksen mann 22-87 mcg/L
  • PINP bør måles før behandlingsstart og etter 6 måneder
    • En økning på 21% eller mer tyder på behandlingseffekt
  • PINP egner seg ikke for screening eller diagnose av osteoporose
  • Ved alvorlig leversykdom kan testen ikke brukes (metabolisering av PINP gjennom lever)

Andre blodprøver som kan tas i utredning av osteoporose

  • SR, CRP, hemoglobin (Hb), hvite blodlegemer (leukocytter), blodplater (trombocytter), kalsium, albumin, kreatinin, ALAT, alkalisk fosfatase (ALP), TSH, 25(OH)vitamin D, fosfat, parathormon (PTH) og elektroforese. Testosteron hos menn.

Behandling

  • Først reduseres risikofaktorer (se ovenfor) så langt som mulig
  • Tilpasset fysisk aktivitet
  • Sol-eksponering (øker D-vitamin)
  • Kalsium og D-vitamin (for eksempel Calcigran Forte 1000mg/dag)
  • Legemidler som reduserer nedbrytning av benmasse (anti-resorptive medikamenter)
    • Bisfosfonater, for eksempel Alendronat tabletter
      • Det er essensielt at Alendronat tas fastende med vann, slik som beskrevet i pakningsvedlegget. Ellers har behandlingen ingen virkning
      • Bisfosfonat kan alternativt gis intravenøst for eksempel med Alclasta en gang årlig.
        • Enkelte får feberreaksjon etter infusjonen. For lavt lavt kalsium i blod forekommer og bør kontrolleres før behandlingen. Smerter i ledd og muskler er også mulig bivirkning
        • Hvis bisfosfonater har blitt bruk lenger enn 5 år, må indikasjonen  vurderes nøye igjen. Skade på benvev i kjever og medikamentrelaterte benbrudd er svært sjeldne bivirkninger, oftest ved store medikamentdoser
        • Ofte holder benmassen seg over flere år etter avsluttet behandling, i motsatt fall skiftes til annen type behandling (vennligst se nedenfor)
        • Reduserer risiko for nye brudd med 40-70%
    • Dersom osteoporosebrudd oppstår under alendonate-behandling er Benmasse-byggende (anabole), PTH- analoge legemidler aktuelle
      • Teriparatide, Forsteo
        • En injeksjon (med “penn”) daglig i maksimalt 2 år
        • For høyt kalsium i blod og utvikling av nyrestein kan forekomme under behandlingen
        • Behandlingen skal ikke gis ved kreft der det kan foreligge metastaser til skjelettet
    • RANKL antistoff, Prolia (densunumab) kan gis som injeksjoner under huden hver 6. måned. Kalsium i blod kan bli lavt og bør kontrolleres.
    • SERM (Østrogen reseptor regulerende stoffer), Evista (raloxifen)
      • Til kvinner under 65 års alder
    • Østrogen
    • Testosteron kan brukes ved osteoporose blant menn der det foreligger hormonmangel

Relaterte sykdommer i skjelettet

  • Osteomalasi (blant voksne) og Rakitt (hos barn)
    • Manglende kalsium og annen mineralisering av skjelettet
    • Årsaker er oftest mangel på
      • Vitamin D (for lavt inntak), kalsium og / eller fosfat
    • Utredning: Måling av 25(OH)vitamin D, kalsium, fosfat, parathormon (PTH), alkalisk fosfatase og kreatinin (nyrefunksjon)
    • Medfører “myke knokler”
    • Kan overlappe med osteoporose, men benmassen trenger ikke være redusert
  • Osteopeni
    • Lav benmasse (T-skår mellom -1,0 og -2,5)
  • Osteitis fibrosis cystica
    • Tap av benmasse og skjelettstrukturen endres
    • Forårsaket av hyperparatyreose
    • I blodprøver er parathormon, oftest også kalsium og alkalisk fosfatase forhøyet
  • Osteopetrose
    • For høy bentetthet. Sjelden, arvelig sykdom.
    • I blodprøve er alkalisk fosfatase forhøyet
  • Pagets sykdom (Osteitis deformans)
    • Voksne (over 55 års alder), oftest menn
    • Gradvis ombygging og fortykkelse i skjelettet, mest i bekken, lår, ryggvirveler og hodeskallen
    • Alkalisk fosfatase i blod er ofte forhøyet

Litteratur

Denne siden har hatt 3 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden