Forbered deg til timen hos revmatolog

Besøk hos revmatolog varer ofte 30–60 minutter. Litt forberedelse gjør det lettere å beskrive plagene dine og hjelper legen med å stille riktig diagnose og velge riktig behandling.

Du trenger ikke å huske alt. Det viktigste er at du forteller hva som plager deg mest.

Før konsultasjonen

Det kan være nyttig å tenke gjennom følgende:

• Hva er de viktigste problemene dine?

Skriv gjerne ned de to–tre viktigste spørsmålene du ønsker svar på. Eksempler kan være:

• Hva kan være årsaken til symptomene mine?
• Trenger jeg flere undersøkelser?
• Hvilken behandling anbefales?
• Hvordan vil sykdommen kunne utvikle seg?
• Hva kan jeg gjøre selv?

Begynn gjerne konsultasjonen med det som er viktigst for deg.

• Ta med en oppdatert medisinliste

Ta med en oversikt over alle legemidler du bruker, også:

• Reseptfrie smertestillende
• Naturmidler
• Vitaminer og kosttilskudd

Informer også om eventuelle legemiddelallergier eller alvorlige bivirkninger du tidligere har hatt.

• Tenk gjennom hva som har endret seg

Hvis du har vært hos revmatolog tidligere, kan det være nyttig å notere:

• Nye symptomer
• Nye diagnoser
• Sykehusinnleggelser
• Nye medisiner
• Undersøkelser som er gjort siden sist

Hva vil revmatologen spørre om?

En stor del av konsultasjonen består av samtale. Legen forsøker å finne ut om symptomene passer med en revmatisk sykdom eller har en annen årsak.

Du kan blant annet bli spurt om:

• Hva er det største helseproblemet ditt nå?
• Hvilke ledd eller muskler gjør vondt?
• Har du hevelse, morgenstivhet eller redusert bevegelighet?
• Når begynte plagene?
• Kom symptomene plutselig eller gradvis?
• Er smertene konstante eller kommer de i perioder?
• Er symptomene verst om morgenen, om natten eller etter aktivitet?
• Har du hatt lignende plager tidligere?

Legen vil ofte også spørre om andre symptomer som kan være viktige:

• Hudutslett eller psoriasis
• Tørre øyne eller tørr munn (Sjøgrens)
• Øyebetennelser
• Magesmerter eller kronisk diaré (IBD-relatert leddsykdom)
• Raynauds fenomen (hvite eller blå fingre i kulde)
• Feber, nattesvette eller vekttap
• Tungpust eller hoste (lungemanifestasjon av revmatisk sykdom)

Videre vil legen spørre om:

• Andre sykdommer
• Tidligere operasjoner eller sykehusinnleggelser
• Revmatiske sykdommer i familien
• Røyking og alkohol
• Arbeid og fysisk belastning

Undersøkelser

Revmatologen undersøker vanligvis ledd, muskler, sener, rygg, hud, bevegelighet og muskelstyrke.

Det kan også bli aktuelt med blodprøver, urinprøve, ultralyd av ledd, røntgen, MR og leddpunksjon.

Hvis du nylig har tatt blodprøver hos fastlegen eller på sykehus, kan det være nyttig å fortelle om dette eller ta med resultatene (utskrifter er best) dersom de ikke allerede er tilgjengelige.

Praktiske råd

Det er lurt å si fra tidlig dersom du ønsker nye resepter, legeerklæring, sykmelding, henvisning til fysioterapeut eller henvisning til andre spesialister. Da blir det lettere å sette av tid til dette under konsultasjonen.

Hvis du har byttet fastlege siden sist, bør du også gi beskjed slik at epikrisen sendes til riktig lege.

Hvis du skal starte en ny behandling

Det er viktig at du forstår hvorfor behandlingen anbefales. Spør gjerne om:

• Hvorfor denne behandlingen passer for deg
• Hvilke fordeler du kan forvente
• Mulige bivirkninger
• Hvor lang tid det tar før behandlingen virker
• Hvordan behandlingen skal følges opp
• Om det finnes andre behandlingsalternativer
• Hva som kan skje dersom behandlingen utsettes eller ikke startes

Etter konsultasjonen

Revmatologen skriver vanligvis en rapport (epikrise) som sendes til fastlegen og eventuelt den som henviste deg. Noen tilbyr å sende et kopi direkte til deg også.

Du kan også lese epikrisen fra sykehus i Helsenorge når den er tilgjengelig.

Rapporten inneholder medisinske faguttrykk og kan være vanskelig å forstå. Dersom noe er uklart, kan du spørre fastlegen eller ta det opp ved neste kontroll.

Oppdager du faktiske feil i rapporten, bør du kontakte revmatologen slik at opplysningene kan rettes.

Videre oppfølging

Noen pasienter trenger bare én vurdering hos revmatolog. Andre trenger regelmessige kontroller, særlig dersom de har:

• Aktiv betennelsessykdom
• Behandling med immundempende legemidler
• Behov for tett oppfølging av blodprøver eller behandling

Oppfølgingen skjer ofte i samarbeid mellom revmatolog og fastlege.

Informer deg gjerne om revmatiske sykdommer på bindevevssykdommer.no