Granulomatose med polyangitt (GPA) Vennligst vurder denne siden (nederst på siden)

Share Button

🟢 Hva er Granulomatose med polyangiitt (GPA) ? Kort forklart

Granulomatose med polyangiitt (GPA), tidligere kalt Wegeners granulomatose, er en sjelden autoimmun sykdom som gir betennelse i små og mellomstore blodårer. GPA tilhører gruppen ANCA-assosierte vaskulitter (AAV). Sykdommen kan ramme mange organer. De vanligste er nese og bihuler, ører, øyne, lunger, nyrer, hud, nerver og ledd. Symptomene varierer mye fra person til person. Noen har hovedsakelig plager fra øvre luftveier, mens andre får alvorlig sykdom i lunger eller nyrer.

GPA kan utvikle seg raskt og i enkelte tilfeller føre til alvorlig organskade. Tidlig diagnose og behandling er derfor viktig. Moderne behandling gjør at de fleste kan få god kontroll over sykdommen, men tilbakefall er vanlig og mange trenger langvarig oppfølging (Hellmich B, 2024; KDIGO, 2024).

📌Hurtigfakta

TemaInformasjon
Også kaltWegeners granulomatose, granulomatosis with polyangiitis
Sykdomsgruppe ANCA-assosiert vaskulitt (AAV)
ICD-10 M31.3 – Wegeners granulomatose
Vanlig alder Kan oppstå i alle aldre, men er vanligst hos voksne og øker med alderen
Vanlige symptomer Tett nese, skorper og neseblod, bihuleplager, øreproblemer, hoste, tung pust, blodig oppspytt, øyebetennelse, leddsmerter, feber, slapphet og vekttap
Organer som kan rammes Nese, bihuler, ører, øyne, lunger, nyrer, hud, nerver og sjeldnere hjerte eller sentralnervesystem
Typisk antistoff PR3-ANCA
DiagnostikkSykehistorie, klinisk undersøkelse, blod- og urinprøver, ANCA, CT/MR og eventuelt vevsprøve
Behandling Ved alvorlig sykdom vanligvis glukokortikoider kombinert med rituksimab eller cyklofosfamid. Avacopan kan være aktuelt hos enkelte for å redusere kortisonbelastningen
Vedlikeholdsbehandling Vanligvis rituksimab; azatioprin eller metotreksat kan være alternativer hos enkelte
Prognose Moderne behandling gir betydelig bedre prognose enn tidligere. Tilbakefall er likevel vanlig, og langvarig oppfølging er viktig

❓ FAQ: Vanlige spørsmål om GPA

GPA er en autoimmun vaskulitt. Det betyr at immunsystemet, som normalt skal beskytte kroppen mot infeksjoner, begynner å angripe kroppens egne blodårer.
Betennelsen rammer særlig små og mellomstore blodårer. I tillegg kan det dannes granulomatøs betennelse, spesielt i luftveiene.
GPA er en av de tre viktigste ANCA-assosierte vaskulittene sammen med mikroskopisk polyangiitt (MPA) og eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA)

GPA kan begynne gradvis med symptomer som tett nese, bihulebetennelse, øreproblemer, slapphet, feber eller leddsmerter. Hos andre starter sykdommen mer akutt med tung pust, blodig oppspytt eller tegn til nyrebetennelse.
Symptomene kan i starten ligne vanlige infeksjoner. Det kan derfor ta tid før diagnosen blir stilt.

GPA kan være en alvorlig sykdom, særlig dersom lungene, nyrene eller andre viktige organer rammes.
Det er samtidig viktig å understreke at behandlingsmulighetene i dag er langt bedre enn tidligere. Rask behandling kan redusere risikoen for varig organskade og alvorlige komplikasjoner

Ja. Målet med behandlingen er først å få sykdommen i ro og deretter å hindre tilbakefall.
Ved alvorlig eller organtruende sykdom anbefales vanligvis en kombinasjon av glukokortikoider og rituksimab eller cyklofosfamid. Behandlingen tilpasses sykdommens alvorlighetsgrad, hvilke organer som er rammet, alder, andre sykdommer og risiko for bivirkninger


Sadelnese GPA / Wegeneres

«Sadelnese» med skade på brusk i nesen ved Granulomatøs polyangiitt (GPA) /Wegeners. Illustrasjon:  Vw38 – Own work,https://commons.wikimedia.org.  CC BY-SA 4.0,

Symptomer

Symptomene ved GPA varierer mye. De avhenger først og fremst av hvilke organer som er rammet og hvor aktiv sykdommen er.

Generelle symptomer

Vanlige symptomer kan være:

  • Slapphet og uttalt tretthet
  • Feber
  • Nattesvette
  • Redusert appetitt
  • Vekttap
  • Generell sykdomsfølelse

Nese og bihuler

Plager fra nese og bihuler er svært vanlige. Typiske symptomer er:

  • Tett eller rennende nese
  • Skorper i nesen
  • Neseblod
  • Langvarig eller tilbakevendende bihulebetennelse
  • Redusert luktesans
  • Smerter eller trykk over bihulene

Ved langvarig sykdom kan betennelsen skade brusken i nesen. Dette kan føre til at neseryggen synker og utvikle det som kalles sadelnese.

Ører og hørsel

GPA kan gi:

  • Mellomørebetennelse
  • Væske i mellomøret
  • Nedsatt hørsel
  • Øresus
  • Svimmelhet

Hos enkelte kan hørselstap være et av de første tegnene på sykdommen.

Øyne

Øynene kan rammes på flere måter. Det kan blant annet oppstå:

  • Rødt øye
  • Episkleritt
  • Skleritt
  • Uveitt
  • Betennelse i vevet rundt øyet
  • Dobbeltsyn
  • Smerter rundt eller bak øyet

⚠️Skleritt og andre dype betennelser i øyet kan være alvorlige og bør vurderes raskt av lege eller øyelege.

Betennelse eller granulomatøs sykdom bak øyet kan i sjeldne tilfeller føre til at øyet presses fremover eller at synsfunksjonen påvirkes (Hellmich B, 2024).

Lunger

Lungeaffeksjon er vanlig ved GPA. Symptomene kan være:

  • Hoste
  • Tung pust
  • Smerter i brystet
  • Knuter eller fortetninger i lungene
  • Blodig oppspytt

Noen utvikler blødning i lungene. Dette er en alvorlig komplikasjon som kan utvikle seg raskt og krever akutt behandling.

GPA kan også føre til forsnevring i luftrøret, særlig under stemmebåndene. Dette kalles subglottisk stenose og kan gi heshet, tung pust eller en pipende lyd ved innpust.

Nyrer

Nyrene kan rammes av betennelse i de små blodårene i nyrenes filterenheter, såkalt glomerulonefritt. Dette kan føre til blod i urinen, protein i urinen, høyt blodtrykk, hevelse i bena og redusert nyrefunksjon.

⚠️Nyrebetennelse gir ofte få symptomer i begynnelsen. En urinprøve og blodprøve er derfor viktig selv om man ikke har smerter fra nyrene.

Ubehandlet kan nyrebetennelsen utvikle seg raskt og føre til alvorlig eller varig nyreskade (KDIGO, 2024).

Hud

Hudforandringer kan blant annet være:

  • Små røde eller lilla prikker (purpura)
  • Sår
  • Knuter
  • Hudblødninger
  • Smertefulle områder på ben eller føtter

Ledd

Mange pasienter får leddsmerter eller leddbetennelse. Leddene kan bli ømme, hovne, varme og stive.

Leddplagene er vanligvis ikke de mest ødeleggende manifestasjonene av GPA og bedres ofte når vaskulitten behandles.

Nerver

Betennelse i blodårene som forsyner nervene kan gi nerveskade. Dette kan føre til prikking, nummenhet, brennende smerter, svakhet og lammelser.

Et typisk mønster er at en eller flere enkeltnerver rammes, såkalt mononevritt multipleks.

Hjerne og nervesystem

Affeksjon av sentralnervesystemet er sjelden. I enkelte tilfeller kan GPA føre til blant annet betennelse i hjernehinnene, blodpropp eller andre nevrologiske komplikasjoner.


Bihulefortetning venstre side (sinus maxillaris) som skyldes Granulomatøs polyangiitt (GPA) som ble diagnostisert kort tid senere. Affiliation: Brooke Army Medical Center-

Hva skjer i kroppen?

GPA skyldes en feilregulering av immunsystemet.

Ved sykdommen aktiveres blant annet nøytrofile granulocytter, en type hvite blodceller. Hos mange pasienter dannes ANCA-antistoffer, særlig antistoffer mot enzymet proteinase 3 (PR3).

Når immunsystemet aktiveres på feil måte, kan det oppstå betennelse og skade i blodårene. Dette kan redusere blodtilførselen til vevet og føre til organskade.

I luftveiene kan det i tillegg dannes granulomatøs betennelse. Granulomer er ansamlinger av immunceller som kan føre til vevsskade.

Det er viktig å forstå at GPA ikke skyldes en vanlig bakterieinfeksjon, selv om infeksjoner og andre miljøfaktorer kan påvirke immunsystemet (Sanchez-Alamo B, 2023).

Hvorfor får man GPA?

Den nøyaktige årsaken er ikke kjent. Sannsynligvis oppstår sykdommen gjennom et samspill mellom genetiske faktorer, immunsystemet, miljøfaktorer og mulige infeksjons- og mikrobiomrelaterte faktorer.

GPA er ikke en arvelig sykdom i vanlig forstand. Det betyr at barn av en person med GPA vanligvis ikke får sykdommen.

PR3-ANCA er sterkt knyttet til GPA, men et positivt antistoff betyr ikke alene at en person har sykdommen (Sanchez-Alamo B, 2023; Chevet B, 2023).

🩸ANCA og GPA

ANCA står for antistoffer mot bestanddeler i nøytrofile granulocytter. Ved GPA er det særlig PR3-ANCA som er viktig. Ved mikroskopisk polyangiitt (MPA) er MPO-ANCA vanligere.

Et positivt PR3-ANCA kan støtte diagnosen, men ANCA alene er ikke nok til å stille diagnosen. Enkelte personer kan ha ANCA uten å ha vaskulitt, og noen pasienter med GPA har ikke påvisbare ANCA-antistoffer.

Ved mistanke om ANCA-vaskulitt anbefales moderne immunologiske tester for PR3- og MPO-ANCA. Resultatet må tolkes sammen med symptomer, kliniske funn og eventuelle bildediagnostiske eller histologiske funn (Sanchez-Alamo B, 2023).


Lungefortetninger (granulomer) ved Granulomatøs polyangiitt (GPA) før (A) og etter (B) behandling. Affiliation: Department of Nephrology and Intensive Care Medicine, Charité Campus Virchow.CC BY NC 4.0

🔎 Hvordan stilles diagnosen? Undersøkelser

Det finnes ingen enkelt test som alene kan bekrefte GPA.

Diagnosen bygger på en samlet vurdering av symptomer og sykehistorie, klinisk undersøkelse, blodprøver, urinprøver, ANCA, CT eller MR og eventuelt vevsprøve.

Tidlig diagnose er viktig fordi rask behandling kan forhindre alvorlig organskade (Sanchez-Alamo B, 2023; Hellmich B, 2024).

🩸Blodprøver

Blodprøver kan vise forhøyet CRP og SR, blodmangel (anemi), økte blodplater (trmobocytose), nedsatt nyrefunksjon med forhøyet kreatinin og redusert eGFR og PR3-ANCA eller MPO-ANCA.

PR3-ANCA er særlig karakteristisk for GPA, men skal alltid tolkes sammen med resten av sykdomsbildet.

Urinprøver

Urin undersøkes for blod, protein, røde blodceller og sylindre.

Ved mistanke om nyreaffeksjon må nyrefunksjonen følges regelmessig med kreatinin og eGFR.

En pasient kan ha betydelig nyrebetennelse uten smerter. Derfor er urinprøve en viktig del av kontrollen (KDIGO, 2024).

Bildediagnostikk

CT av bihuler og lunger kan vise viktige forandringer.

  • I lungene kan man blant annet se knuter, fortetninger, hulrom (kaverner), blødning og andre betennelsesforandringer.
  • CT av bihulene kan vise kronisk betennelse eller ødeleggelse av strukturer i nese og bihuler.

MR kan være aktuelt ved enkelte problemstillinger, særlig ved sykdom i øyehule, hjerne eller bløtvev.

Vevsprøve

En biopsi kan være nyttig når diagnosen er usikker. Vevsprøve kan tas fra blant annet nyre, lunge, hud og nese eller bihuler.

Ved nyreaffeksjon kan en nyrebiopsi både støtte diagnosen og gi viktig informasjon om hvor alvorlig nyresykdommen er. Nyrebiopsi kan også ha prognostisk betydning (KDIGO, 2024).

En negativ biopsi utelukker imidlertid ikke alltid GPA.

Klassifikasjonskriterier

De moderne ACR/EULAR-klassifikasjonskriteriene fra 2022 er utviklet først og fremst for forskning og for å skille GPA fra andre sykdommer. De skal ikke brukes som en enkel diagnostisk test hos enkeltpasienter (Robson JC, 2022).

Hos en person som allerede er vurdert å ha vaskulitt i små eller mellomstore kar, brukes et poengsystem basert på bestemte kliniske, radiologiske, serologiske og histologiske funn.

FunnPoeng
Blodig nesesekret, skorper eller tett nese/bihuler+3
Bruskaffeksjon+2
Hørselstap+1
PR3-ANCA/cANCA+5
Knuter, masser eller kaverner i lungene+2
Granulomer eller kjempeceller i biopsi+2
Betennelse/fortetning i bihuler på bildediagnostikk+1
Pauci-immun glomerulonefritt+1
MPO-ANCA/pANCA−1
Eosinofile ≥1 × 10⁹/L−4

En samlet skår på 5 eller mer klassifiserer pasienten som GPA når forutsetningene for bruk av kriteriene er oppfylt og andre årsaker er vurdert. Kriteriene har høy sensitivitet og spesifisitet i valideringsstudier, men skal ikke erstatte legens kliniske vurdering (Robson JC, 2022).


Sykdomsaktivitet og varig skade

Det er viktig å skille mellom aktiv sykdom og skade som allerede har oppstått. Aktiv sykdom betyr at vaskulitten fortsatt er aktiv og bør behandles. Ved ANCA-vaskulitt kan sykdomsaktivitet blant annet vurderes med Birmingham Vasculitis Activity Score (BVAS).

Skade betyr derimot at et organ har fått en varig forandring etter tidligere sykdom eller behandling. Varig skade kan vurderes med Vasculitis Damage Index (VDI).

Dette skillet er viktig fordi symptomer kan skyldes gammel skade uten at sykdommen nødvendigvis er aktiv.


⚠️ Når bør man kontakte lege?

Kontakt lege ved:

  • Nye eller vedvarende symptomer fra nese eller bihuler
  • Ny eller økende tung pust
  • Hoste som ikke går over
  • Blodig oppspytt
  • Ny øyebetennelse eller synsforandringer
  • Ny hørselsnedsettelse
  • Blod eller skum i urinen
  • Hevelse i bena
  • Uforklarlig feber eller vekttap
  • Nye følelsesforstyrrelser eller muskelsvakhet

Hos en person som allerede har GPA, bør nye symptomer vurderes fordi de kan skyldes tilbakefall, infeksjon, bivirkninger av behandling eller annen sykdom.


Lignende sykdommer; differensialdiagnoser

Flere sykdommer kan gi symptomer som ligner GPA.

TilstandHva kan ligne på GPA?
Mikroskopisk polyangiitt (MPA)Nyrebetennelse, lungeblødning og andre former for ANCA-assosiert vaskulitt. MPO-ANCA er vanligere.
Eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA)Astma, bihuleplager, lunge- og nerveaffeksjon. Eosinofile granulocytter er typisk forhøyet.
Relapserende polykondrittBetennelse i nese- og ørebrusk.
InfeksjonerEnkelte infeksjoner kan gi feber, lungeforandringer og i noen tilfeller positive ANCA.
SarkoidoseKan gi lungeforandringer, øyeaffeksjon og granulomer.
Tuberkulose og andre infeksjonerKan gi lungeknuter, kaverner og allmennsymptomer som kan ligne GPA.
Malign sykdom (kreft)Kreft kan gi vekttap, lungeforandringer og andre symptomer som kan ligne vaskulitt.

Det er særlig viktig å utelukke infeksjon før kraftig immundempende behandling startes.


🤰Graviditet

Kvinner med GPA kan bli gravide, men graviditet bør planlegges i samarbeid med revmatolog og fødselslege. Det viktigste er at sykdommen er godt kontrollert før graviditet og at behandlingen tilpasses.

Noen legemidler som brukes mot GPA kan skade fosteret og må derfor stoppes før graviditet. Dette gjelder blant annet cyklofosfamid, metotreksat og mykofenolat.

Andre legemidler kan brukes i bestemte situasjoner. Behandlingen må derfor vurderes individuelt før unnfangelse, under graviditet og etter fødsel (Ashok A, 2023).


👵 GPA hos eldre

GPA kan debutere i høy alder. Hos eldre er det spesielt viktig å balansere behovet for effektiv behandling, risikoen for infeksjoner, andre sykdommer og risikoen for bivirkninger av kortison og immundempende behandling

Høy alder betyr ikke nødvendigvis at GPA skal behandles mindre effektivt. Behandlingen må i stedet tilpasses den enkelte pasients helsetilstand og risiko (Hellmich B, 2024; KDIGO, 2024).


💊 Behandling

Behandlingen av GPA har to hovedmål:

  1. Få den aktive sykdommen under kontroll
  2. Hindre nye tilbakefall

Behandlingen tilpasses hvor alvorlig sykdommen er og hvilke organer som er rammet.

Induksjonsbehandling

Induksjonsbehandling brukes for å få aktiv sykdom raskt i ro. Ved organ- eller livstruende GPA anbefales vanligvis glukokortikoider sammen med rituksimab eller cyklofosfamid. Rituksimab er et sentralt alternativ både ved ny sykdom og ved tilbakefall (Chung SA, 2021; Hellmich B, 2024).

Kortison

Glukokortikoider, f. eks. metylprednisolon og prednisolon, virker raskt mot betennelsen, men langvarig behandling kan gi betydelige bivirkninger.

Moderne behandlingsstrategier legger derfor stor vekt på å redusere kortisondosen raskt og trygt. EULAR anbefaler at prednisolon vanligvis trappes ned mot omkring 5 mg daglig innen 4–5 måneder, dersom sykdomsforløpet tillater dette (Hellmich B, 2024).

PEXIVAS-studien viste at en redusert dose glukokortikoider kunne brukes uten dårligere beskyttelse mot død eller terminal nyresvikt hos pasienter med alvorlig ANCA-vaskulitt, samtidig som steroidbelastningen ble redusert (Walsh M, 2020).

Rituksimab er et biologisk legemiddel som reduserer antallet B-celler i immunsystemet. Det brukes både for å få sykdommen i ro og for å forebygge tilbakefall. Rituksimab er et sentralt legemiddel ved GPA og MPA. Ved tilbakevendende sykdom har rituksimab vist god effekt på å forebygge nye tilbakefall (Smith RM, 2023).

Cyklofosfamid er et kraftig immundempende legemiddel. Det kan være svært effektivt ved alvorlig GPA, men kan gi betydelige bivirkninger. Moderne behandlingsstrategier forsøker derfor å begrense den totale eksponeringen når andre effektive alternativer finnes (Hellmich B, 2024).

🚫Avacopan blokkerer C5a-reseptoren i komplementsystemet og har vært brukt hos enkelte pasienter med GPA eller MPA som en del av en strategi for å redusere bruken av glukokortikoider. Avacopan (Tavneos) er imidlertid ikke lenger et tilgjengelig behandlingsalternativ i EU/EØS etter at markedsføringstillatelsen ble trukket i 2026.Årsaken er at nytte–risiko-forholdet ikke lenger ble vurdert som positivt ny gjennomgang av datagrunnlaget (EMA, 2026).

Plasmautskiftning (plasma exchange) har tidligere vært brukt mer rutinemessig ved alvorlig ANCA-vaskulitt. PEXIVAS viste imidlertid ikke en generell reduksjon i risikoen for død eller terminal nyresvikt ved å legge plasmautskiftning til standardbehandlingen (Walsh M, 2020). Plasmautskiftning kan likevel vurderes i enkelte svært alvorlige situasjoner, særlig hos pasienter med alvorlig nyresykdom. Beslutningen må tas individuelt av et erfarent behandlingsteam (Hellmich B, 2024; KDIGO, 2024).

🔄 Vedlikeholdsbehandling

Når sykdommen er kommet i ro, brukes vedlikeholdsbehandling for å redusere risikoen for tilbakefall.

  • Rituksimab er i dag et viktig førstevalg for mange pasienter.
  • Andre alternativer kan være azatioprin, metotreksat og i enkelte situasjoner andre immundempende legemidler.

Hvor lenge behandlingen skal fortsette, vurderes individuelt. Risikoen for tilbakefall er blant annet høyere hos pasienter med PR3-ANCA og hos personer som tidligere har hatt tilbakefall. Langtidsdata fra MAINRITSAN-studiene støtter bruk av rituksimab for å redusere tilbakefall ved ANCA-vaskulitt (Delestre F, 2024).


🔁 Tilbakefall

GPA er vanligvis en kronisk sykdom med perioder med aktivitet og ro. Tilbakefall kan oppstå selv etter flere år med god kontroll.

Tegn på mulig tilbakefall kan være ny eller økende nesetetthet, nye skorper eller neseblod, øreproblemer eller hørselstap, hoste eller tung pust, blod i urinen, økende protein i urinen, nytt hudutslett, nye nervesymptomer eller uforklarlig feber eller vekttap. Det er viktig å kontakte lege tidlig dersom slike symptomer oppstår.

Et viktig poeng er at økt ANCA alene ikke nødvendigvis betyr at sykdommen har blusset opp. ANCA-resultatet må vurderes sammen med symptomer, kliniske funn og andre prøver (Hellmich B, 2024; Sanchez-Alamo B, 2023).


Oppfølging

Personer med GPA trenger regelmessige kontroller, også når sykdommen er rolig.

Oppfølgingen kan omfatte samtale om nye symptomer, klinisk undersøkelse, CRP og andre blodprøver, kreatinin og eGFR, urinprøve, proteinmåling i urin, ANCA ved behov, kontroll av blodtrykk og vurdering av legemiddelbivirkninger

Ved behov gjøres også CT av lunger eller bihuler, MR, lungefunksjonsundersøkelse, øyeundersøkelse, hørselstest og nyrebiopsi eller annen vevsprøve.

Oppfølgingen må tilpasses hvilke organer som tidligere har vært rammet og hvilken behandling pasienten får (Hellmich B, 2024; KDIGO, 2024).


🧑‍🤝‍🧑 Hvordan er det å leve med GPA?

De fleste med GPA kan leve et aktivt liv når sykdommen er godt kontrollert. Samtidig kan sykdommen og behandlingen gi utfordringer.

Vanlige utfordringer: tretthet og redusert energi, smerter, tung pust eller redusert fysisk kapasitet, søvnproblemer, bekymring for tilbakefall, bivirkninger av medisiner og redusert arbeidsevne i perioder.

Praktiske konsekvenser. GPA kan påvirke arbeid og utdanning, fysisk aktivitet, sosialt liv, familieliv, reiser og behovet for regelmessige legekontroller.

Mange opplever også usikkerhet fordi sykdommen kan være rolig i lang tid og deretter blusse opp igjen.


🦠 Infeksjoner og vaksiner

Behandlingen av GPA demper immunsystemet. Det kan øke risikoen for infeksjoner.

Risikoen avhenger blant annet av type immundempende behandling, dose og varighet av kortison, bruk av rituksimab eller cyklofosfamid, alder og andre sykdommer. Det er derfor viktig å følge anbefalinger om vaksinasjon og infeksjonsforebygging.

Feber eller andre tegn på alvorlig infeksjon bør vurderes raskt, særlig under kraftig immundempende behandling (Hellmich B, 2024).


📚 Referanser

  • Hellmich B, Sanchez-Alamo B, Schirmer JH, et al. (2024). EULAR recommendations for the management of ANCA-associated vasculitis: 2022 update. Annals of the Rheumatic Diseases, 83:30–47.
  • KDIGO ANCA Vasculitis Work Group (2024). KDIGO 2024 Clinical Practice Guideline for the Management of Antineutrophil Cytoplasmic Antibody (ANCA)-Associated Vasculitis. Kidney International, 105(Suppl 3S)–S116.
  • Robson JC, Grayson PC, Ponte C, et al. (2022). 2022 American College of Rheumatology/European Alliance of Associations for Rheumatology Classification Criteria for Granulomatosis With Polyangiitis. Arthritis & Rheumatology, 74:393–399.
  • Chung SA, Langford CA, Maz M, et al. (2021). 2021 American College of Rheumatology/Vasculitis Foundation Guideline for the Management of ANCA-Associated Vasculitis. Arthritis & Rheumatology, 73:1088–1105.
  • Sanchez-Alamo B, Schirmer JH, Hellmich B, et al. (2023). Systematic literature review informing the 2022 update of the EULAR recommendations for the management of ANCA-associated vasculitis: diagnosis and general management. RMD Open, 9.
  • Chevet B, Cornec D, Casal Moura M, et al. (2023). Diagnosing and treating ANCA-associated vasculitis: an updated review for clinical practice. Rheumatology, 62:1787–1803.
  • Jennette JC, Falk RJ, Bacon PA, et al. (2013). 2012 Revised International Chapel Hill Consensus Conference Nomenclature of Vasculitides. Arthritis & Rheumatism, 65:1–11.
  • Walsh M, Merkel PA, Peh CA, et al. (2020). Plasma Exchange and Glucocorticoids in Severe ANCA-Associated Vasculitis. New England Journal of Medicine, 382:622–631.
  • Smith RM, Jones RB, Specks U, et al. (2023). Rituximab versus azathioprine for maintenance of remission for patients with ANCA-associated vasculitis and relapsing disease: an international randomised controlled trial. Annals of the Rheumatic Diseases, 82:937–944.
  • Delestre F, Charles P, Karras A, et al. (2024). Rituximab as maintenance therapy for ANCA-associated vasculitides: pooled analysis and long-term outcome of patients included in the MAINRITSAN trials. Annals of the Rheumatic Diseases, 83:233–241.
  • Jayne DW, Merkel PA, Schall TJ, Bekker P, et al. (2021). Avacopan for the Treatment of ANCA-Associated Vasculitis. New England Journal of Medicine, 384:599–609. Retracted 2026.
  • New England Journal of Medicine (2026). Retraction: Avacopan for the Treatment of ANCA-Associated Vasculitis. New England Journal of Medicine. Den opprinnelige ADVOCATE-artikkelen fra 2021 er trukket tilbake.
  • U.S. Food and Drug Administration (FDA) (2026). CDER proposes to withdraw approval of TAVNEOS (avacopan). 27. april 2026. FDA har foreslått å trekke den amerikanske godkjenningen fordi nye opplysninger reiser spørsmål om dokumentasjonen for effekt og om opplysninger i søknaden som lå til grunn for godkjenningen.
  • U.S. Food and Drug Administration (FDA) (2026). FDA identifies cases of serious liver injury in patients taking TAVNEOS (avacopan) for severe active ANCA-associated vasculitis. 3. april 2026.
  • European Medicines Agency (EMA) (2026). Tavneos (avacopan) – European Public Assessment Report (EPAR). EMA oppfører fortsatt Tavneos med indikasjon ved alvorlig aktiv GPA eller MPA i kombinasjon med rituksimab- eller cyklofosfamidregime.

Denne siden har hatt 4 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden