Revmatoid artritt (RA)

Print Friendly, PDF & Email
Share Button
Arthrite_rhumatoide(1)

Definisjon

Revmatoid artritt (RA) betegnes som “leddgikt” og i blant forvekslet med artrose (“slitasjegikt”), psoriasisgikt, urinsyregikt og revmatiske smertetilstander som fibromyalgi. Typiske symptomer på revmatoid artritt er kronisk leddbetennelse (artritt) i flere leddområder samtidig (polyartritt) og en føler seg syk. Leddhevelser er ganske bløte å kjenne på, vanligvis lett å skille fra normale ledd og fra osteoartrose med harde fortykkelser. Blodprøver viser typiske forandringer (se nedenfor). Ikke alle har sterke leddsmerter, men stivhet i ledd er vanlig, ofte før hevelsene kommer til syne.

Forekomst

Symptomer

  • Uten kjent årsak blir flere ledd stive og ømme ved sykdomsstart. Leddene er noe varme og hovne (artritt) ved undersøkelse
  • Særlig suspekt er vedvarende, tydelige hevelser i håndledd, fingerledd (grunnleddene = ”knokene”) og i fremre del av føttene (følelse av å ”gå på puter”)
  • Også knær, ankler, albuer, skuldre, kjeveledd og nakke angripes ofte. Fingrenes ytterste ledd (nærmest neglene) angripes ikke, utenom i tommelen.
  • Typisk er at de samme leddene på begge sider av kroppen angripes, men ikke nødvendigvis samtidig (symmetrisk leddaffeksjon)
  • Ca 7% får “Revma knuter” som er ufarlige, harde knuter under huden, ofte over strekksiden av albuer eller over fingre.

Diagnose

  • Diagnose må stilles av lege, fortrinnsvis en spesialist i revmatologi
  • Allmennlege/fastlege gjør en vurdering av symptomer, tar de aktuelle blodprøver og henviser til nærmeste revmatologisk avdeling eller til en praktiserende revmatolog
  • Spesialundersøkelser av ledd for å bekrefte diagnosen kan være
    • Ultralyd
    • MR (magnetresonanstomografi)
    • Røntgenbilder
  • Blodprøver er viktige. Nesten alle har forhøyet CRP og “blodsenkningsreaksjon” (SR). De fleste har også det mer typiske anti-CCP (ACPA), også før sykdommen bryter ut
  • I forskningssammenheng blir spesielle kriterier brukt for å stille leddgiktsdiagnose
  • Ved behandling av RA er det viktig å starte tidlig. Behandlingseffekten er da størst

Komplikasjoner

Feilaktig diagnose? (lignende sykdommer / differensialdiagnoser)

Behandling

  • Kortisoninjeksjoner

    • Hovne ledd kan tappes og injiseres med kortison som har god effekt. Likevel vil symptomene komme tilbake etter uker – måneder (residiverer). Immundempende medikamenter er oftest nødvendig og medikamentene må tas regelmessig over flere år
  • Kortison / Prednison / Prednisolon

    • Over de første uker blir Prednisolon (kortison) ofte brukt, men i ganske lave doser (15 – 5 mg/dag). Effekten kommer raskt (innen få dager). Senere reduseres dosen
  • Methotrexat

    • For å redusere bivirkninger av kortison på sikt suppleres med Methotrexate i form av tabletter en dag i uken eller ukentlig en injeksjon (Metex). Effekten av Methotrexate merkes etter 6-8 ukers behandling. Methotrexate har bidratt til at personer med leddgikt nå har mindre aggressiv sykdom og får mindre skader på leddene
  • Andre effektive legemidler

    • Det finnes en rekke andre medikamenter som i likhet med Methotrexate har effekt både på symptomer og på forløpet av sykdommen
    • Slike medikamenter er (i alfabetisk rekkefølge) Arava (lefunomid), Enbrel (etanercept), Humira (adalimumab), Cimcia (certolizumab), Kineret (anakinra), Mabthera (rituximab), Metex (methotrexat), Orensia (abatacept),  Remicade (infliximab), RoActemra (tocilizumab). Du kan lese om disse enkelte medikamentene ved å klikke på navnene.

Henvisningen til spesialist

Journalskriving ved RA

Prognose og leveutsikter

De aller fleste har effekt av Methotrexate som ofte oppfattes som “gullstandarden” i behandlingen. Ved pågående sykdomsaktivitet bør behandlingen starte straks diagnosen er gitt, senest innen 3 måneder. Likevel vil mange fortsatt ha aktiv sykdom som gir smerter og reduserer den fysiske funksjonen på sikt. Ved å legge et “biologisk” medikament, oftest en TNF-hemmer (for eksempel Remicade, Enbrel, Humira ), har ca 70% av pasientene bedre behandlingseffekt.

Oppfølging hos spesialist

Regelmessig oppfølging av spesialist i revmatiske sykdommer er internasjonalt anbefalt ved sykdomsaktivitet, progredierende sykdomsforløp eller når det gis behandling med sykdomsdempende legemidler (DMARDs eller biologiske legemidler).

Spesialistens rolle er å vurdere sykdomsaktivitet og tegn til bivirkninger. En kan ikke forvente at pasienter, allmennleger og annet helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse:

  • Dersom sykdommen har falt til ro, er det en spesialistoppgave å vurdere om medikamentdosene kan reduseres eller behandlingen avsluttes
  • Spesialisten kan vurdere om medikamentene har mistet sin virkning over tid
  • Yngre pasienter kan ønske å bli gravide. I forkant er endringer i medikamenter er ofte nødvendig
  • Eldre personer får ofte andre sykdommer og medikamenter som påvirker de anti-revmatiske legemidlene. Overdosering eller tap av virkning er da mulig. Spesialisten er oppmerksom på dette og kan forandre behandlingen
  • Når sykdommen er i en stabil fase uten spesielle medikamenter, er det ikke behov for oppfølging hos spesialist
  • Det er utarbeidet og publisert internasjonalt godkjente anbefalinger om oppfølgingen (EULAR anbefalinger; Smolen JS 2017)

RA sykdommen utvikler seg svært forskjellig fra person til person og behandlingsresponsen er også individuell. Likevel er forløpet generelt sett mye mildere nå enn før Methotrexate og de nyere medikamentene kom på markedet. Dette vises i at behovet for leddoperasjoner er blitt kraftig redusert blant personer med RA.

Svangerskap

EULAR anbefalinger

Guidelines, kriterier og diverse linker (EMEUNET)

Rettigheter ved revmatoid artritt (Norsk Revmatiker Forbund)

Litteratur

Palm