🟢Hva er kondrokalsinose?

Kondrokalsinose er et bildediagnostisk funn som skyldes avleiring av kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddbrusk. Når slike krystaller gir symptomer, brukes betegnelsen pyrofosfatartritt eller CPPD-sykdom (calcium pyrophosphate deposition disease). Krystallene kan typisk utløse betennelse i ledd (artritt). Pyrofosfatartritt ble tidligere ofte kalt pseudogikt, fordi artritten kan ligne urinsyregikt, men den kan også gi kroniske leddplager. Kondrokalsinose kan dessuten oppdages tilfeldig uten symptomer. (Pascart T, 2024).

📌Kortversjon

Tema	Kort informasjon
Definisjon	Krystallindusert leddsykdom med avleiring av kalsiumpyrofosfat (CPPD) i leddbrusk og leddvev, som kan gi akutt eller kronisk artritt
ICD-10 kode	M11-gruppen (andre krystallartropatier), ofte M11.2 eller beslektede underkoder avhengig av klinisk manifestasjon.
Vanlig alder	Sjelden < 40 år. Vanligst > 60–70 år
Kjønn	Kvinner = menn
Vanlige symptomer	Akutte anfall med smerte, hevelse, rødhet og varme i ledd (ofte kne/håndledd). Kronisk stivhet og smerter
Utløsende faktorer	Traume, kirurgi, akutt sykdom, lav magnesium, hyperparatyreoidisme
Diagnostikk	Leddvæske med CPPD-krystaller (gullstandard), røntgen/CT med forkalkninger, ultralyd, CRP/SR forhøyet ved anfall
Differensialdiagnoser	Urinsyregikt, septisk artritt, revmatoid artritt, artrose
Behandling (akutt)	NSAIDs, kortison (systemisk eller intraartikulært), kolkisin, leddtapping
Forebygging	Kolkisin ved residiv, behandling av utløsende årsak
Prognose	Ikke livstruende, men kan gi tilbakevendende smertefulle anfall og kronisk leddskade
Typisk funn	Forkalkninger i brusk (kondrokalsinose) på røntgen/CT

Forekomst (hvem får sykdommen?)

Kondrokalsinose er sterkt aldersavhengig:

• Sjelden før 40 år
• Ca. 9 % mellom 75–84 år
• Over 20 % hos personer >85 år
• Kvinner og menn rammes like ofte
• Sjelden arvelig form kan debutere i 30–40-årene
  (Richette P, 2009)

Sykdommen ses ofte sammen med artrose og øker med alderen.

Hva skyldes sykdommen?

Sykdommen skyldes en ubalanse i pyrofosfat i leddet, som fører til dannelse av kalsiumpyrofosfatkrystaller (CPPD) (Higgins PA, 2016). Disse krystallene fester seg i brusk, menisker og leddkapsel, kan også finnes i sener og ryggrad og utløser betennelsesreaksjoner i leddet.

Krystallene aktiverer immunsystemet og utløser en betennelsesreaksjon i leddet (Pang L, 2013). Over tid kan dette bidra til raskere utvikling av leddslitasje og artrose.

⚠️ Utløsende faktorer: Anfall kan utløses av leddskade eller traume, kirurgi, akutt sykdom, lavt magnesium (hypomagnesemi) og hyperparatyreoidisme (ofte etter kirurgi i biskjoldbruskkjertelen). Enkelte legemidler er foreslått som mulige utløsende faktorer, men dokumentasjonen er begrenset.

👉 Kosthold har ingen stor betydning (i motsetning til urinsyregikt).

Symptomer

Typiske symptomer på kondrokalsinose er anfall med leddbetennelse (artritt) som minner om urinsyregikt. Leddene blir hovne, røde, varme og ømme. I noen tilfeller kan man oppleve uvelhet og lett feber under slike anfall. Leddene som oftest rammes er store og mellomstore ledd, spesielt kneledd og håndledd.

Ulike sykdomsforløp:

1. Akutt artritt (akutt pyrofosfat-artritt) er vanligst. Symptomene kan være akutt hovne, røde, varme og ømme ledd. Under slike kraftige anfall kan uvelhet og lett feber forekomme. Blodprøver viser da vanligvis forhøyet CRP og senkningsreaksjon. Slike anfall ligner urinsyregikt, men høye verdier for urinsyre i blod og urinsyrekrystaller i leddvæske forventes ikke ved kondrokalsinose. MTP-leddet i stortåen angripes sjelden (i motsetning til urinsyregikt ved podagra) og anfallene ved pyrofosfat-artritt varer ofte lenger (>1 uke).
2. Kronisk leddsykdom (kronisk pyrofosfat-artritt). Sykdommen kan også foreligge uten symptomer og påvises da tilfeldig ved bildediagnostikk, som røntgenbilder eller ultralydundersøkelse. I andre tilfeller foreligger samtidig artrose.
3. Artrose-lignede forløp uten forutgående skader eller andre forklarende årsaker, særlig der uvanlige ledd som skuldre og håndledd periodevis angripes. Langvarige smerter og stivhet kan forekomme.
4. Leddgikt (revmatoid artritt) -lignende sykdomsforløp: I noen tilfeller kan kondrokalsinose ligne på leddgikt med betennelse i flere ledd som små ledd i fingre, håndledd, ankler og tær på begge sider av kroppen. Imidlertid foreligger ikke forhøyet anti CCP antistoff i blodet, slik som er vanligst ved leddgikt. Ved bildediagnostikk og leddvæskeundersøkelser påvises kondrokalsinose, noe som ikke forventes ved leddgikt.
5. Sjeldne former
   • PMR-lignende bilde (morgenstivhet og muskelsmerter)
   • Charcot-lignende leddskade
   • Hemartrose-lignende destruksjon
   • Spinale forandringer som kan ligne Bekhterev eller DISH (Zamora EA, 2025sp)

⚠️ Crowned dens syndrome

En spesiell form der krystaller legger seg rundt nakkevirvel C2. Gir akutt nakkesmerte, stiv nakke, feber og forhøyede betennelsesprøver (SR, CRP). Kan lett forveksles med meningitt.

På CT sees typisk “kroneformet” forkalkning rundt dens (Acar EA, 2025; Igami E, 2022).

Asymptomatisk form for kondrokalsinose

• Ingen symptomer
• Oppdages tilfeldig på røntgen/CT

🔵Hvordan stilles diagnosen? Undersøkelser

Diagnosen kondrokalsinose stilles basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og ved å påvise de typiske rombeformede krystallene av kalsiumpyrofosfatdihydrat i leddvæsken (ved mikroskopi i polarisert lys).

• Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomer, tidligere sykdommer og familiehistorie.
• Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke leddene for tegn på betennelse, artrose og infeksjon.
• Blodprøver
  • Ingen spesifikk blodtest finnes.
  • CRP og senkningsreaksjon er ofte forhøyet ved akutte anfall.
  • Antall hvite blodlegemer kan være forhøyet, men vanligvis lavere enn ved infeksjon.
  • Urinsyrenivået kan være normalt eller forhøyet, men brukes ikke til å stille diagnosen CPPD.
• Leddvæske (viktigst). Under mikroskop med fasekontrast eller polarisasjonsfilter påvises svakt dobbeltbrytende, rombeformede pyrofosfatkrystaller.
• Bildediagnostikk
  • Røntgenbilder kan vise forkalkninger i leddbrusk.
  • Ultralyd og CT kan påvise krystallavleiringer mer sensitivt enn konvensjonell røntgen i mange situasjoner.
  • MR-bilder viser betennelse, men ikke krystaller godt

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

• Artrose (slitasjegikt): Artrose kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake leddsmerter, stivhet og redusert bevegelighet, men skiller seg fra kondrokalsinose ved at artrose er en degenerativ leddsykdom som skyldes slitasje på leddbrusken over tid, mens kondrokalsinose skyldes avleiring av kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddene. Kondrokalsinose kan imidlertid forekomme samtidig med artrose. Røntgenbilder kan vise typiske forandringer for begge tilstander, men ved kondrokalsinose kan man se forkalkninger i brusken (kondrokalsinose).
• Infeksjon (septisk artritt) kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake akutt innsettende leddsmerter, hevelse, rødhet og varme i leddet, men skyldes en bakteriell infeksjon i leddet og krever rask antibiotikabehandling for å unngå alvorlige komplikasjoner. Leddvæskeanalyse vil vise bakterier og et høyt antall hvite blodceller ved septisk artritt, mens man ved kondrokalsinose finner kalsiumpyrofosfatkrystaller.
• Leddgikt (revmatoid artritt) kan ligne kondrokalsinose pga. betennelse i flere ledd (polyartritt), smerter, stivhet (spesielt om morgenen) og hevelse. Imidlertid skiller leddgikt seg fra kondrokalsinose ved at leddgikt er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar angriper leddhinnene, mens kondrokalsinose skyldes krystallavleiring. Blodprøver kan også bidra til å skille de to tilstandene, da revmatoid faktor (RF) og anti-CCP antistoffer ofte er forhøyet ved leddgikt, men ikke ved kondrokalsinose (med mindre de to tilstandene forekommer samtidig). Kondrokalsinose kan imidlertid ligne leddgikt dersom den affiserer små ledd i hender og føtter.
• Reaktiv artritt kan ligne kondrokalsinose ved å forårsake leddbetennelse, ofte etter en infeksjon (f.eks. i urinveiene eller tarmen). Reaktiv artritt rammer oftere yngre personer og har også ofte andre symptomer som øyebetennelse (konjunktivitt) og urinrørskatarr (uretritt).
• Urinsyregikt (podagra): Urinsyregikt kan ligne kondrokalsinose ved akutt innsettende, intense leddsmerter, hevelse, rødhet og varme, ofte i stortåen (podagra). Imidlertid skyldes urinsyregikt avleiring av urinsyrekrystaller i leddene, mens kondrokalsinose skyldes kalsiumpyrofosfatkrystaller. Leddvæskeanalyse kan skille de to tilstandene ved å identifisere de spesifikke krystallene. Urinsyregikt er også assosiert med forhøyede urinsyrenivåer i blodet.
• Andre: Oksalose (oksalatkrystaller), Wilsons sykdom, Gitelman syndrom (lav magnesium), hypofosfatasemi og alkaptonuri (sjeldent, arvelig).

👉 Det er også viktig å også lete etter underliggende årsak:

• Hyperparatyreoidisme
• Hemokromatose
• Magnesium-mangel (hypomagnesemi)

💊Behandling av kondrokalsinose

Akutte anfall:

• Avlastning, hvile og nedkjøling av det betente leddet.
• Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs).
• Tapping av leddvæske og injeksjon med kortikosteroider (svært effektivt).
• Prednisolon kan brukes i noen tilfeller.
• Kolkisin kan lindre smerter og forebygge anfall.

Kronisk behandling

• Kortisoninjeksjoner i ledd
• Lavdose kolkisin
• NSAIDs ved behov
• Fysioterapi og funksjonsbevaring

Forebyggende behandling: Kolkisin kan brukes for å forebygge anfall. Behandling av underliggende sykdom (magnesium, parathyreoidea, jernlagring osv.)

Utprøvende behandling for spesielle tilfeller: Interleukin-1 hemmere (anakinra) eller tocilizumab (IL-6 hemmer) (biologisk medisin) (Ottaviani S, 2013; Stack J, 2021; Pascart T, 2024)

Kirurgi: Leddprotese ved alvorlig leddskade.

Prognose

De akutte anfallene ved kondrokalsinose kan være svært smertefulle, men de er vanligvis ikke farlige. Den kroniske formen kan medføre leddskader som ved artrose eller ligne forløpet av leddgikt. Tidlig diagnose kan redusere funksjonstap.

Mange personer med radiologisk kondrokalsinose utvikler aldri symptomer.

Litteratur

• Zamora EA, 2025sp
• Pascart T, 2024
• Rosenthal AK, 2016
• Richette P, 2009
• MacMullan P, 2012
• Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)
• Store Norske Leksikon

---