Definisjon
Kondrokalsinose kalles også pyrofosfatkrystallartritt og kjennetegnes ved at kalsiumpyrofosfat danner forkalkninger i leddbrusk i flere ledd, menisker i knær og mellomvirvelskiver i ryggen. Tilstanden opptrer blant eldre personer og økende med alderen. Anfall med artritt (leddbetennelser) som minner om urinsyregikt er typisk. På grunn likheten med urinsyregikt-anfall, ble tilstanden tidligere kalt pseudogikt. Kondrokalsinose kan imidlertid også påvises sammen med artrose eller uten symptomer eller ved kronisk leddsykdom.
Forekomst
Forekomsten av kondrokalsinose øker med alderen og er sjelden før 40 års alder. Blant personer over 85 år kan kondrokalsinose påvises hos mer enn 20%. Det finnes imidlertid en sjelden, arvelig form som angriper personer allerede i 30-40 års alder. Kvinner og menn får kondrokalsinose omtrent like hyppig.
Sykdomsårsaker
Sykdomsårsaken er nedslag av kalsiumpyrofosfatdihydrat og forkalkninger, til forskjell fra urinsyregikt der urinsyrekrystaller utfelles. Begge tilstandene kalles krystallartritt eller krystallgikt. Hyperparathyreoidisme med for høy aktivitet i bi-skjoldbruskkjertelen disponerer også.
Kondrokalsinose er hyppig ved samtidig artrose. Anfall kan utløses av skader, operasjoner og akutte sykdommer.
Symptomer
Det er først og fremst store og mellomstore ledd som angripes, spesielt kneledd og håndledd.
- Akutt artritt er vanligst. Symptomene kan være akutt hovne, røde, varme og ømme ledd. Under slike kraftige anfall kan uvelhet og lett feber forekomme. Blodprøver viser da vanligvis forhøyet CRP og senkningsreaksjon. Slike anfall ligner urinsyregikt, men høye verdier for urinsyre i blod og urinsyrekrystaller i leddvæske forventes ikke ved kondrokalsinose.
- Sykdommen kan også foreligge uten symptomer og påvises da tilfeldig ved bildediagnostikk, som røntgenbilder eller ultralydundersøkelse. I andre tilfeller foreligger samtidig artrose.
- Artrose uten forutgående skader eller andre forklarende årsaker kan skyldes kondrokalsinose, særlig der uvanlige ledd som skuldre og håndledd angripes.
- Leddgikt (Revmatoid artritt-) lignende sykdomsforløp forekommer ved at små ledd i fingre, håndledd, ankler og tær angripes på begge sider av kroppen. Imidlertid foreligger ikke forhøyet anti CCP antistoff i blodet slik som er vanligst ved leddgikt. Ved bildediagnostikk og leddvæskeundersøkelser påvises kondrokalsinose, noe som ikke forventes ved leddgikt.
- Andre former som er mer sjeldne kan ligne polymyalgia revmatika (PMR) med muskelstivhet og muskelsmerter særlig om morgenen. Kroniske skalder over tid kan medføre feilstillinger som ligne nevropatisk leddskade / Charcot ledd.
- En sjelden manifestasjon er akutt artritt i nakken med pyrofosfatkrystaller rundt nakkevirvel C2 som kan medføre sterke smerter og nakke-stivhet, feber og betennelsestegn i blodprøver (“crowded dens syndrome”). Denne kan feiltolkes som meningitt.
Undersøkelser
Sykehistorien omfatter aktuelle symptomer (se ovenfor), særlig hos disponerte personer i høyere alder. En etterspør også tegn til infeksjoner og urinsyregikt som kan ligne kondrokalsinose.
Ved klinisk undersøkelse utelukkes tegn til annen sykdom. Leddene undersøkes spesifikt for leddbetennelse (artritt), artrose og infeksjonstegn.
Blodprøver
- Ved akutte anfall av kondrokalsinose stiger CRP og senkningsreaksjonen minst like markert som ved et urinsyregiktanfall.
- Antall hvite blodlegemer kan være forhøyet, men oftest lavere enn ved infeksjon
- Urinsyre forventes ikke å være spesielt høyt
Leddvæske. Under mikroskop med fasekontrast eller polarisasjonsfilter påvises pyrofosfatkrystaller.
Bildediagnostikk. Røntgenbilder viser innlagring av pyrofosfatkrystaller som et tett bånd langs ledd- brusken (se røntgenbilde øverst på siden). Tilsvarende kan fremstilles ved CT-undersøkelse. Også ultralyd kan vise forandringer, mens MR-bilder er mindre spesifikke.
Diagnosen
Diagnosen kondrokalsinose stilles på bakgrunn av typiske symptomer, bildediagnostikk og ved å påvise de typiske rombeformede krystallene av kalsiumpyrofosfatdihydrat i leddvæsken (ved mikroskopi i polarisert lys).
Lignende tilstander, differensialdiagnoser
Behandling
Ved anfall er det nødvendig med avlastning og en kan supplere med nedkjøling av varme, betente ledd. Betennelseshemmende medikamenter kan brukes og lindrer ofte godt. Tapping av leddvæske og injeksjon med kortikosteroider er effektiv behandling. NSAIDs har lindrende virkning, men hos eldre personer må en spesielt være oppmerksom risikoen for bivirkninger. Kolkisin eller prednisolon er alternativer, hvorav kolkisin også kan forebygge anfall. Utprøvende behandling med interleukin-1 hemmere (anakinra) (referanse: Ottaviani S, 2013).
Prognose
De akutte anfallene er svært plagsomme, men ikke farlige. Den kroniske formen kan medføre leddskader som ved artrose eller ligne leddgikt.
Litteratur
- Zamora EA, 2021
- Rosenthal AK, 2016
- Richette P, 2009
- MacMullan P, 2012
- Grans Kompendium i Revmatologi
- Store Norske Leksikon