Interstitiell lungesykdom / Autoimmun Lungefibrose & Revmatisk sykdom 3.5/5 (2)

Share Button
Revmatisk lungesykdom

Nedsatt lungefunksjon forekommer ved revmatiske sykdommer

Interstitiell lungesykdom (ILD)

Definisjon

Interstitiell lungesykdom (ILD) angriper vevet i lungene omkring de luftholdige lungeblærene (interstitium) og kan utvikle seg til lungefibrose via autoimmune mekanismer ved revmatiske sykdommer. Interstitium består av forskjellige strukturer (alveolært epitel, lunge kapillær endotel, basalmembran, perivaskulær – og peri-lymfatisk lymfe). Noen tilfeller er forårsaket av revmatisk sykdom.

Uansett sykdomsårsak og spesiell behandling gjelder følgende:

  1. Nikotin (røking) må stanse
  2. Andre samtidige sykdommer må behandes best mulig, inklusive:
    1. Magesyrerefluks
    2. Hjertesykdom
  3. Overvekt må reduseres

Det er essensielt å diagnostisere undergrupper av ILD fordi behandlingen er forskjellig og kan være helt avgjørende for prognosen:

Lungefibrose på CT bilde

CT lunger: Fibrose med bikakemønster (A). “Airtrapping” (B). Forandringene ses ved Idiopatisk Lungefibrose (IPF), kronisk Hypersensitivitetspneumoni (CHrHP) og ved autoimmune revmtiske sykdommer. Smith M, J. Clin. Pathol. (2013). CC BY-NC 3.0

Noen begrep

  • Alvorlig  redusert lungefunksjon
    • FVC mindre enn 70% og CT undersøkelse av lunger (HRCT) viser mer enn 20% affisert lungevev
    • FVC og DLCO faller hhv med 10% og 15% pr år
  • Honeycombing

    • Utbredt fibrose (bindevev) med hulrom (cyster) i lungevevet
    • Cyster er hulrom (uten funksjon) i lungevevet
    • Knuter (noduli) forekommer i lungevevet ved ulike sykdommer
  • “Interstitial Pneumonia with Autoimmune Features” (IPAF)

    • Ligner NSIP lungeforandringer ved systemiske bindevevssykdommer, men uten at en slik sykdom sikkert kan påvises
  • Lungefibrose

    • Bindevev uten spesiell funksjon og som vanligvis forblir til tross for behandling
  • «Matt-glass» (eller «melkeglass»)

    • Diffust fortykket lungevev på som ses på CT undersøkelser – eller røntgenbilder. Mattglass-forandringer kan være forbigående tilstand eller et tidlig stadium på vei mot fibrose
  • Nonspecific interstitial pneumonitis (NSIP)

    • Den vanligstst lungemanifestasjonen ved flere av de systemiske bindevevssykdommene som systemisk sklerose, antisyntetase syndromet / myositter, hypersensitivitets pnemonitt og sarkoidose med flere.
    • NSIP kan ofte påvises sikkert ut i fra kliniske vurdering og CT bilder, slik at vevsprøve ikke alltid er nødvendig
    • Utbredelsen av NSIP er gjevn (homogen) og uten pleura-nære forandringer til forskjell fra UIP. Begge tilstander angriper mest de nedre (basale) deler av begge lunger
    • For ikke å overse en bakenforliggende systemisk bindevevssykdom vurderes symptomer som leddsmerter, hudforandringer, symptomer fra spiserør, feber med flere
      • Blant blodprøver anbefales:
        • ANA (antinukleære antistoff) med subgrupper (ENA)
        • Revmatoid faktor eller anti-CCP
        • Antisyntetase antistoff (myositt panel)
        • Kreatine kinase (CK)
        • Senkningsreaksjon (SR)
        • C-reaktivt protein (CRP)
      • Urinprøve (stix for protein og erytrocytter)
Lungefibrose på røntgenbilde

Lungefibrose på røntgenbilde. Illustrasjon: Heilman J, MD. CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=11110205

Revmatiske sykdommer med interstitiell lungesykdom (ILD)

Systemiske bindevevssykdommer

Systemisk vaskulitt

Revmatoid artritt

  • Mattglass og fibrose i lungevev (Ref: Kelly C, 2014)
    • Forekommer hos 4 – 10%
    • Deles i NSIP (ofte god behandlingsmulighet)
    • UIP (responderer dårligere på medikamenter)
  • Revmaknuter (noduli) i lungevev (a-CCP positive revmatoid artritt)
    • 2mm-5cm store fortetninger
    • Sjelden symptomer
    • Økt forekomst under Methotrexate-behandling og muligens ved aTNF- og leflunomid behandling
    • Vises ved Røntgenbilder (sjelden; <1%). Ved CT underøkelser oppdages flere tilfeller
    • PET/CT med 18FDG undersøkelse kan være nyttig dersom kreft er en differensialdiagnose
    • Subpleuralt (ved lungehinnen) eller i lungespaltene er vanligste lokalisasjon
    • Liten eller ingen vekst ved kontroller
    • Endelig diagnose ved vevsprøve (fibrinoid nekrose, cellulær pallisade /inngjerdings-mønster)
  • Medikamenter (methotrexate, leflunoid (Arava) og TNF-hemmere kan en sjelden gang forårsake lungeplager

 Andre sykdommer med intersitiell lungesykdom (ILD)

  • Lymfomatoid granulomatose er en sjelden lymfoproliferativ sykdom med lymfomligenende granulomatose. Biopsi (vevsprøve) er avgjørende for diagnosen: (histologi: polymorf lymfoide infiltrater med fokal nekrose). Reaktivering (ved immunsuppresjon og/eller svekket immunsystem) kan utløses av infeksjon med Ebstein-Bar virus (mononukleose)
  • Niemann-Pick sykdom (ulike former)
    • Sphingmyelin-cholesterol lipidose
    • Splenomegali
    • Nevrologiske symptomer
      • Kognitive forandringer
      • Hepatosplenomegali
  • Nitrofurantoin (Furanantin)
    • Kan medføre lungefibrose ved lang tid bruk (6 måneder), hyppigst hos kvinner
  • Reflukssykdom
  • SAVI (Autoinflammatorisk febersyndrom med vaskulitt og lungesykdom)

 Medisinsk utredning ved interstitiell lungesykdom (ILD)

  • Sykehistorie:
    • Annen sykdom, eksposisjon (infeksjoner, medikamenter, kjemiske stoffer, radioaktiv stråling). Andre tegn på aktiv revmatisk sykdom (sykehistore, klinisk, blod- og urinprøver)
  • Klinisk vurdering:
    • Tørrhoste, tung pust ved belastning (belastningsdyspne). Tegn på hypoksemi (lavt oksygen): Leppecyanose (blå lepper), urglassnegler, trommestikke fingre (forstørrede ytterfalanger). Krepitasjoner ved auskultasjon. Tegn til høyresidig hjertebelastning: beinødem (vann i bena), stuvning i halsvener.
  • Lungefunksjonstester (FEV1, FVC, DLCO)
  • CT-undersøkelser:
    • High Resolution CT (HRCT) fremstille lungevevet godt uten å bruke store stråledose. Faste knuter (tumor-lignende) utredes best med vanlig CT)
    • NSIP og UIP er egentlig en lungevevsprøve diagnoser, men mistanke beskrives ofte også på CT
  • 6-min gangtest viser lunge- og hjertefunksjonen (utenom ledd- og muskelstyrke) hos den enkelte og egner seg til å følge forløpet over tid
  • Blodprøver: Hemoglobin (ofte økt ved kronisk lungesykdom, synker ved lungeblødning), blodplater (høye ved inflammasjon, lave verdier kan medføre lungeblødning). Lever- og nyrefunksjon, CK (myositt med lungeforandringer?). Serologiske tester: Revmatoid artritt: a-CCP, Systemiske bindevevssykdommer: ANA (med subgrupper), Vaskulitt: ANCA-vaskulitt (GPA/Wegeners): PR3 og MPO-ANCA
  • Bronchioalveolar lavage (BAL) gjøres av lungelege: Skyllevæske fra lungene hentes via bronchioskop for diagnostikk av infeksjon (pneumocystis med flere) og lungeblødning
  • Vevsprøve (biopsi) transbronchial via bronchoskop tas av lungelege, spesielt der vevsprøve er viktig for å bestemme behandling.
  • Åpen lungebiopsi kan bli gjort dersom vevsforandringer er lokalisert slik at transbronchial vevsprøve ikke er mulig og en nærmere vurdering er nødvendig for behandlingen

Litteratur

Pleuritt ved revmatiske tilstander, vennligst les her

Lungesykdom og revmatiske sykdommer

Denne siden har hatt 42 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden