Juvenil artritt (JIA) (Barneleddgikt)

Definisjon:

Artritt (leddbetennelse) i ett eller flere ledd som har vart i 6 uker eller mer

• Barneleddgikt skal ha startet før 16 års alder og ikke ha kjent sykdomsårsak
• Sykdommen er vanligvis annerledes enn leddgikt hos voksne
• Den systemiske formen (systemisk JIA) preges av feber

Forekomst

Barn i alle aldergrupper kan få revmatisk sykdom. Kjønnsfordeling er avhengig av undergruppe (se nedenfor). Sykdommen forekommer samlet sett, dobbelt så hyppig blant jenter som gutter. Gutter får hyppigere undergruppen spondylopati/entesitt relatert sykdom og har bredere aldersspredning ved sykdomsdebut med økt risiko ved 8-10 års alder. Systemisk JIA (med feber) har lik kjønnsfordeling.

• Antall nye tilfeller pr år (insidens) er i Skandinavia 15-22 tilfeller pr 100.000 barn (Referanse Songstad NT 2006)
• Antall barn som har sykdommen (prevalens) er mellom 75 og 148 pr 100.000 barn

Symptomer og diagnose

Vennligst se under de enkelte typer barneleddgikt nedenfor

Behandling av barn med revmatisk sykdom

Medikamentvalg er avhengig av sykdomstype (se nedenfor) og alvorlighetsgrad. Ved leddbetennelser er fysioterapi ofte også nødvendig for å at ledd stivner.

• Hovne ledd blir punktert (i narkose hos små barn) og det blir injisert et kortison-preparat. Effekten skal vare i mange måneder, og lite kortison blir tatt opp i kroppen. Således lite bivirkninger
• Prednisolon er ofte effektiv, men kan gi betydelige bivirkninger over tid. En prøver å unngår prednisolon så langt som mulig
• Metotreksat er aktuelt når flere ledd er betente over tid
• Biologiske legemidler som TNF-hemmere (Enbrel, Rixarthron, Remicade, Humira og flere) blir gitt dersom leddbetennelser ikke kommer under kontroll med Metotreksat. Kineret er aktuell ved systemisk type (med feber)

Typer barneleddgikt (JIA)

Juvenil artritt blir delt inn i ulike undergrupper (ILAR klassifikasjon) avhengig av antall betente ledd og andre symptomer og undersøkelsesfunn:

Systemisk type

• Ofte start i 2-4 års alder, feber, leddhevelse og varierende utslett
• Mer informasjon om systemisk JIA her

Oligoartikulær form 

• 1 – 4 hovne ledd, vanligste type
• Risiko for synstap
• Mer om oligoartikulær form her

Polyartikulær form

• 5 eller flere hovne ledd
• Mer om polyartikulær form her

Entesitt relatert form / Spondyloartropatier (SpA):

• Psoriasisartritt, entesitt-relatert type og udifferensiert form
• Mer om SpA hos barn her

Øyesykdom som komplikasjon ved barneleddgikt (JIA)

• Mer om øyet ved barneleddgikt finner du her
• Øyeundersøkelser (Screening) ved juvenil artritt (Pdf-fil)

Klassifikasjon av juvelile artritter

• Mer om klassifikasjon av JIA her (Det norske Legetidsskriftet)

Leddsmerter hos barn

• Informasjon om leddsmerter her

Transistent artritt

• Barneleddgikt skilles fra kortvarig, transistent, leddbetennelse (oftest blant gutter i  3-8 års alder) og som blir spontant bedre etter 3-5 dager og går helt tilbake innen 1-4 uker. Feber er fraværende.

Mer om juvenil artritt kan du lese her (veileder, den norske Legeforeningen)

Systemiske bindevevssykdommer

• SLE

  • Les mer om SLE hos barn her

• MCTD

  • Les mer om MCTD hos barn her

• Dermatomyositt hos barn

  • Informasjon om juvenil Dermatomyositt her

• Sjøgrens syndrom

  • Mer om Sjøgrens hos barn her

• Systemisk sklerose (sklerodermi)

  • Mer om Sklerodermi hos barn her
  • Lineær sklerodermi og morfea hos barn her

Systemiske vaskulitter hos barn

• Kawasakis

  • Kawasakis vaskulitt er beskrevet her (Vaskulitt.no)

• Henoch-Schönlein (IgA-vaskulitt)
  

  • Henoch-Schönleins vaskuliltt er beskrevet her (Vaskulitt.no)

• Polyarteritis Nodosa / DADA2 (Deficiency of Adenoson Deaminase2)

  • PAN/DADA2 er beskrevet her (Vaskulitt.no)

• Takayasus arteritt blant barn

  • Takayasus hos barn beskrevet her

Autoinflammatoriske Febersyndromer (periodiske febersyndromer)

• Informasjon om febersyndromer her

Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne og Ungdomsrevmatologi (NAKBUR)

• Lokalisert på OUS, Rikshospitalet, Oslo

---

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no