Barn med revmatisk sykdom som barneleddgikt og andre revmatiske sykdommer angriper barn i alle aldre
Innhold
- 1 Juvenil artritt (JIA) (Barneleddgikt)
- 2 Definisjon:
- 3 Forekomst
- 4 Symptomer og diagnose
- 5 Behandling av barn med revmatisk sykdom
- 6 Typer barneleddgikt (JIA)
- 7 Entesitt relatert form / Spondyloartropatier (SpA):
- 8 Øyesykdom som komplikasjon ved barneleddgikt (JIA)
- 9 Klassifikasjon av juvenile artritter
- 10 Leddsmerter hos barn
- 11 Transistent artritt
- 12 Systemiske bindevevssykdommer
- 13 Systemiske vaskulitter hos barn
- 14 Autoinflammatoriske Febersyndromer (periodiske febersyndromer)
- 15 Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne og Ungdomsrevmatologi (NAKBUR)
Juvenil artritt (JIA) (Barneleddgikt)
Definisjon:
Artritt (leddbetennelse) i ett eller flere ledd som har vart i 6 uker eller mer
- Barneleddgikt skal ha startet før 16 års alder og ikke ha kjent sykdomsårsak
- Sykdommen er vanligvis annerledes enn leddgikt hos voksne
- Den systemiske formen (systemisk JIA) preges av feber
Forekomst
Barn i alle aldergrupper kan få revmatisk sykdom. Kjønnsfordeling er avhengig av undergruppe (se nedenfor). Sykdommen forekommer samlet sett, dobbelt så hyppig blant jenter som gutter. Gutter får hyppigere undergruppen spondylopati/entesitt relatert sykdom og har bredere aldersspredning ved sykdomsdebut med økt risiko ved 8-10 års alder. Systemisk JIA (med feber) har lik kjønnsfordeling.
- Antall nye tilfeller pr år (insidens) er i Skandinavia 15-22 tilfeller pr 100.000 barn (Referanse Songstad NT 2006)
- Antall barn som har sykdommen (prevalens) er mellom 75 og 148 pr 100.000 barn
Symptomer og diagnose
Vennligst se under de enkelte typer barneleddgikt nedenfor
Behandling av barn med revmatisk sykdom
Medikamentvalg er avhengig av sykdomstype (se nedenfor) og alvorlighetsgrad. Ved leddbetennelser er fysioterapi ofte også nødvendig for å at ledd stivner.
- Hovne ledd blir punktert (i narkose hos små barn) og det blir injisert et kortison-preparat. Effekten skal vare i mange måneder, og lite kortison blir tatt opp i kroppen. Således lite bivirkninger
- Prednisolon er ofte effektiv, men kan gi betydelige bivirkninger over tid. En prøver å unngår prednisolon så langt som mulig
- Metotreksat er aktuelt når flere ledd er betente over tid
- Biologiske legemidler som TNF-hemmere (Enbrel, Rixarthron, Remicade, Humira og flere) blir gitt dersom leddbetennelser ikke kommer under kontroll med Metotreksat. Kineret er aktuell ved systemisk type (med feber)
Barneleddgikt med artritt i flere fingerledd, polyartikulær type. Hahn YS, Korean J Pediatr (2010). CC BY-NC 3.0
Typer barneleddgikt (JIA)
Juvenil artritt blir delt inn i ulike undergrupper (ILAR klassifikasjon) avhengig av antall betente ledd og andre symptomer og undersøkelsesfunn:
Systemisk type
- Ofte start i 2-4 års alder, feber, leddhevelse og varierende utslett
- Mer informasjon om systemisk JIA her
Oligoartikulær form
- 1 – 4 hovne ledd, vanligste type
- Risiko for synstap
- Mer om oligoartikulær form her
Polyartikulær form
- 5 eller flere hovne ledd
- Mer om polyartikulær form her
Entesitt relatert form / Spondyloartropatier (SpA):
- Psoriasisartritt, entesitt-relatert type og udifferensiert form
- Mer om SpA hos barn her
Øyesykdom som komplikasjon ved barneleddgikt (JIA)
- Mer om øyet ved barneleddgikt finner du her
- Øyeundersøkelser (Screening) ved juvenil artritt (Pdf-fil)
Klassifikasjon av juvenile artritter
Leddsmerter hos barn
Transistent artritt
- Barneleddgikt skilles fra kortvarig, transistent, leddbetennelse (oftest blant gutter i 3-8 års alder) og som blir spontant bedre etter 3-5 dager og går helt tilbake innen 1-4 uker. Feber er fraværende.
Mer om juvenil artritt kan du lese her (veileder, den norske Legeforeningen)
Systemiske bindevevssykdommer
Systemiske vaskulitter hos barn
-
Kawasakis
-
Henoch-Schönlein (IgA-vaskulitt)
-
Polyarteritis Nodosa / DADA2 (Deficiency of Adenoson Deaminase2)
-
Takayasus arteritt blant barn
