Mikrobiota og Revmatisk sykdom 4.6/5 (5)

Siden er skrevet av spesialist i revmatologi dr. med. Øyvind Palm. Sist oppdatert: 3/08/26
Share Button

🟢Mikrobiota: kort forklart

Tarmen inneholder billioner av mikroorganismer som samlet kalles mikrobiota. De fleste er bakterier, men mikrobiotaen består også av virus, sopp og andre mikroorganismer. Mikrobiomet er den samlede genetiske informasjonen til disse mikroorganismene.

Tarmens mikrobiota er en viktig del av kroppens normale fysiologi. Den bidrar blant annet til fordøyelsen, produksjon av enkelte vitaminer, beskyttelse mot sykdomsfremkallende bakterier og utvikling av immunsystemet. De siste årene har forskning vist at mikrobiotaen også spiller en viktig rolle i reguleringen av immunsystemet og betennelsesprosesser, og kan bidra til utviklingen av autoimmune sykdommer. Det er imidlertid fortsatt uklart om disse endringene er en årsak til sykdommen eller en følge av sykdomsprosessen, kosthold, legemidler eller andre miljøfaktorer (Rosenbaum JT, 2016; Wang H, 2024).

Mikrobiota og revmatisk sykdom

Hva er dysbiose?

Hos friske mennesker finnes det et stort mangfold av bakterier i tarmen. Når balansen mellom bakteriene endres, kalles dette dysbiose.

Flere studier har vist at personer med autoimmune sykdommer ofte har en annen sammensetning av tarmens mikrobiota enn friske personer. Det gjelder blant annet ved: revmatoid artritt (leddgikt), aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), psoriasisartritt, systemisk lupus erythematosus (SLE), systemisk sklerose, vaskulitter, inflammatorisk tarmsykdom og type 1-diabetes.

Hvordan kan tarmbakterier påvirke immunforsvaret?

Tarmens mikroorganismer kommuniserer kontinuerlig med immunsystemet.

Forskerne mener at bakteriene blant annet kan stimulere eller dempe immunforsvaret, påvirke utviklingen av regulatoriske T-celler som begrenser autoimmune reaksjoner, produsere kortkjedede fettsyrer (for eksempel butyrat) som virker betennelsesdempende, styrke tarmens beskyttende slimhinne og påvirke produksjonen av cytokiner som regulerer betennelse (Lamba A & Taneja V., 2024).

Hos personer med genetisk disposisjon kan endringer i mikrobiotaen derfor bidra til at immunsystemet lettere utvikler en vedvarende betennelsesreaksjon.

Hva viser dyrestudier?

Betydningen av tarmbakterier er tydelig vist i dyreforsøk.

Mus og rotter som vokser opp i et bakteriefritt miljø (germ-free dyr), utvikler ofte ikke autoimmune sykdommer som de ellers er genetisk disponert for. Når de senere får normal tarmflora, kan de utvikle leddbetennelse eller sykdom som ligner aksial spondyloartritt (Rath HC, 1996, Sinkorova Z, 2008).

Slike studier viser at tarmbakterier kan være nødvendige for at sykdom skal utvikles hos genetisk disponerte dyr. Resultatene kan imidlertid ikke overføres direkte til mennesker.

Hva vet vi hos mennesker?

De siste årene har moderne DNA-sekvensering av tarmfloraen gitt betydelig ny kunnskap. Hos personer med autoimmune sykdommer finner forskerne ofte redusert mangfold av tarmbakterier, færre bakterier som produserer betennelsesdempende kortkjedede fettsyrer, økt forekomst av enkelte bakteriearter som kan stimulere immunsystemet og endret produksjon av bakterielle signalstoffer og metabolitter (Wang H, 2024; Lamba A & Taneja V., 2024).

Det finnes imidlertid ingen bestemt «revmatisk bakterieflora», og variasjonen mellom enkeltpersoner er stor. Mikrobiotaen påvirkes dessuten av alder, kosthold, legemidler, antibiotika, infeksjoner og livsstil.

💊Kan mikrobiota brukes som behandling?

Dette er et av de mest aktive forskningsområdene innen revmatologi. Målet er å påvirke tarmens mikrobiota slik at immunsystemet reguleres bedre. Flere metoder undersøkes.

Kosthold

Kosthold er den faktoren som har størst betydning for sammensetningen av mikrobiotaen. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkorn og andre fiberrike matvarer fremmer bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer. Disse stoffene ser ut til å kunne dempe betennelse og bidra til en sunn regulering av immunsystemet.

Middelhavskost er den kostformen som har best dokumentasjon for å fremme et variert mikrobiom og redusere kronisk betennelse.

Et sunt kosthold kan ikke kurere autoimmune sykdommer, men inngår som en viktig del av en helhetlig behandling.

Probiotika

Probiotika inneholder levende mikroorganismer som kan påvirke tarmfloraen.

Enkelte studier har vist små forbedringer i sykdomsaktivitet ved blant annet revmatoid artritt, men resultatene varierer betydelig mellom studiene. Det finnes foreløpig ikke grunnlag for å anbefale bestemte probiotiske preparater som en del av standard behandling ved autoimmune revmatiske sykdommer (Ding R-x, 2019; Zeng L et al., 2024).

Prebiotika

Prebiotika er kostfibre som fungerer som næring for gunstige bakterier. Det forskes intensivt på om prebiotika kan bidra til en mer gunstig mikrobiota, men dokumentasjonen er foreløpig utilstrekkelig til at slike produkter anbefales som standard behandling.

Antibiotika

Antibiotika påvirker mikrobiotaen betydelig, men brukes ikke som behandling av autoimmune sykdommer med mindre det foreligger en infeksjon. Langvarig antibiotikabruk kan redusere mangfoldet av gunstige bakterier.

Unødvendig antibiotikabruk kan dessuten bidra til utvikling av antibiotikaresistens og bør derfor unngås.

Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT)

Ved fekal mikrobiotatransplantasjon overføres tarmbakterier fra en frisk donor til en mottaker. Metoden er svært effektiv ved tilbakevendende Clostridioides difficile-infeksjon, men ved revmatiske sykdommer er dokumentasjonen fortsatt begrenset. FMT anbefales derfor foreløpig bare innenfor kliniske studier (Zeng L et al., 2024).

Fremtidens behandling

Forskningen går raskt fremover. Forskerne undersøker blant annet: persontilpassede probiotika, bakterieprodukter (postbiotika), bakteriofager, målrettet påvirkning av bakterienes stoffskifte, nye kostholdsstrategier, legemidler som påvirker samspillet mellom tarmbakterier og immunsystemet og bakterielle metabolitter som kan påvirke immunsystemet. (Lamba A & Taneja V., 2024).

Ingen av disse metodene inngår foreløpig i standard behandling av autoimmune revmatiske sykdommer.

⚠️Hva betyr dette for deg som pasient?

Den viktigste kunnskapen i dag er:

  • Tarmens bakterier påvirker immunsystemet.
  • Mange autoimmune sykdommer er forbundet med endringer i tarmfloraen.
  • Vi vet ennå ikke om disse endringene er en årsak eller en følge av sykdommen.
  • Det finnes foreløpig ingen behandling som kan kurere autoimmune sykdommer ved å endre tarmfloraen alene.
  • Et variert og fiberrikt kosthold anbefales som en del av en sunn livsstil (Wang H, 2024).

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden