Antisyntetase syndromet (ASS) 4.33/5 (9)

Print Friendly, PDF & Email
Share Button
Radiological_evaluation_through_HRCT

Antisyntetasesyndromet medfører ofte alvorlig lungesykdom

Illustrasjon: "Idiopatisk lungefibrose" viser et likt radiologisk bilde som ved antisyntetasesydnromet 
Bildereferanse: by IPFeditor / Wikimedia 

Antisyntetasesyndromet (ICD-10 M35.8 + J99.1)

Definisjon

Sykdommen er en form for muskelbettenelse (dermatomyositt eller polymyositt), men lungene er det viktigste indre organet som blir angrepet (“interstitiell lungesykdom“). CK (creatin-kinase) -enzymet trenger ikke være forhøyet slik som ved typisk muskelbetennelse / myositt. Antisyntetase syndromet har i tillegg typiske antistoff (anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS) i blodprøver. Sykdomsårsaken er ukjent.

Forekomst

Omtrent en av tre med myositt eller dermatomyositt har et antisyntetase syndrom, noe som tilsvarer mellom fem og femten nye tilfeller av antisyntetase syndromet i Norge årlig. Gjennomsnitlig alder er 48-55 år når sykdommen begynner, men alder mellom 20 og 80 år er observert. Kvinner angripes litt oftere enn menn.

Historie

  • 1980 Jo-1 antistoffet beskrives første gang
  • 1983 Sammentreff av Jo-1 antistoffet, lungemanifestasjon og myositt beskrives
  • 1990 Antisyntetase syndromet beskrives (Referanse Margurie C, 1990)

Symptomer

Mekanikerhender ved antisyntetase syndrom (de Langhe, E et al, 2015)

Illustrasjon: https://openi.nlm.nih.gov/detailedresult.php?img=PMC4407325_13256_2015_571_Fig2_HTML&query=antisynthetases+syndrome&it=xg&lic=by&req=4&npos=5

Diagnosen

  • Symptomer fra lunger, hud og muskler
  • CT-undersøkelser viser sykdomstegn (mattglass, fibrose) i lungene
  • Lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjon)
  • MR av lårmuskler har vist seg å være nyttig (Referanse: Andersson H, 2017)
  • Hjertemuskelen angripes (myokarditt) hos 3-4%
  • Blodprøver
    • ANA (antinukleære antistoff) slår ut i blodprøvetester hos omtrent 50%
    • anti-SSA antistoff (Ro52) (som ved ved Sjøgrens og SLE) er heller ikke uvanlig, men mindre spesifikt for sykdommen
    • Typiske antistoff er anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS i blodprøver (vennligst les mer nedenfor)
    • Muskelsykdom forenelig med myositt vises ved høye CK-verdier i blod
  • Vevsprøve (biopsi) fra muskel, oftest lårmuskel viser betennelse som ligner dermatomyositt (perimyseal inflammasjon). I tillegg forekommer ofte mage makrofager. Nekrotiserende myositt beskrives mer sjeldeInfeksjoner og andre årsaker til symptomer må utelukkes (se nedenfor)
  • Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) gjøres for å utelukke økt trykk i lungepulsårene (pulmonal hypertensjon). Forekomsten er 8-10%

Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her

Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)

Behandlingen

Før behandlingen starter

  • Det er viktig å være oppklart om sykdommen, behandlingsmålet, og om bivirkninger som kan oppstå
  • Infeksjonsrisiko øker under behandlingen
    • Andre årsaker til redusert immunforsvar kartlegges (sykehistorie, blodprøver med antall hvite bodlegemer, immunglobulin / IgG)
    • Vaksiner for beskyttelse mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse) er aktuelt
    • Latente infeksjoner som tuberkulose (Tbc)hepatitt B og HIV utelukkes ved blodprøver
  • Sykdomsaktivitet og eventuell organskade registreres med tanke på senere sammenligning for å kunne vurdere effekt av behandlingen

Behandlingsvalg er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Ved rask forverring i lunger (uker) er det essensielt at adekvat immundempende behandling startes raskt. Enkelte, alvorlige sykdomsforløp viser behov for pustehjelp med respirator (medisinsk pustehjelp) inntil medikamentene har effekt.

Medisinsk prognose / leveutsikter

En kan dele opp antisyntatase syndromet inn i tre forløpsformer:

  • Type I: Akutt (10-30%) Lungesymptomer med tung pust utvikles i løpet av 4 uker. Denne er mest alvorlig. Behandlingen er ofte metylprednisolon (SoluMedrol) intravenøst i 3 dager etterfulgt av prednisolon tabletter sammen med annen immundempende behandling.  Oftest brukes da cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst de første 3-6 måneder og deretter overgang til azathioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter. Noen får MabThera (rituximab) som et alternativ. Forbigående behov for pustehjelp (respirator) er i blant nødvendig inntil medikamentene har oppnådd virkning
  • Type II:Kronisk (40-50%). Gradvis økende lungesykdom over uker eller måneder. Vanligste form med variabelt forløp. Behandlingen tilpasses individuelt og kan være som for Type I, men ofte med lavere medikamentdoser eller uten Sendoxan
  • Type III Uten symptomer (20-25%). Oppdages tilfeldig. Dersom tilstanden ikke viser tegn til forverring ved kontroller, er ikke spesielle medikamenter nødvendige

Type I er såpass alvorlig at enkelte trenger respirator behandling (medisinsk pustehjelp) før behandlingseffekt inntreffer. Dødsfall forekommer. Spesielt ved Type II er forløpet er individuelt. Samlet sett lykkes det å stanse sykdommen hos 25-70%, men 6-40% får tilbakefall i opptil 7 år senere. Ved type III er den medisinske prognosen best.

De ulike antisyntetase antistoffen angrepspunkter og deres betydning for sykdommen

  • Jo-1 (histidyl-tRNA-syntetase), vanligst forekommene (50-80%). Ofte klassisk antisyntetase syndrom (lunge mer enn 80%, muskler, hud) og leddbetennelser (artritt) hos 70%
  • PL-7 (threonyl-tRNA-syntetase), 12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
  • PL-12 (alanyl-tRNA-syntetase),12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
  • OJ (isoleucyl-tRNA-syntetase), 5-10%, Mest symptomer fra lunger, sjeldnere myositt. Artritt forekommer
  • EJ (glycyl-tRNA-syntetase), 4-20%, ofte dermatomyositt, tendens til tilbakefall i sykdomsforløpet
  • KS (aspargyl-tRNA-syntetase), 5%, Mest lungesykdom, ingen eller mild myositt
  • Zo (phenylalanyl-tRNA-syntetase), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
  • Ha/YRS (tyrosyl-tRNA-syntetas), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
  • SC (lysyl-tRNA-syntetase), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
  • JS (glutamin-tRNA-syntetase), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
  • Tryptophanyl-antistoff, usikker klinisk betydning

Annet: ACPA / CCP-antistoff som ellers forbindes med leddgikt (revmatoid artritt) forekommer hos 6-9%

Oppfølging og kontroller ved antisyntetase syndrom

  • De sterkest angrepne organer følges nøye
  • Lunger
    • Lungefunksjontester minst årlig, oftere i tidlig forløp
    • CT av lunger gjøres dersom lungefunksjoner reduseres
  • Muskler
    • CK (Kreatin kinase) måles i blodprøver ved kontroller
  • Hvilke ledd som eventuelt er hovne registreres
  • Hudforandringer registreres
  • Betennelsesprøver (CRP) måles
  • Antistoff (for eksempel Jo-1): Utslaget (titer maålinger) følger delvis sykdomsaktiviteten

Infeksjoner

Under kraftig immundempende behandling (Sendoxan, MabThera, Prednisolon) blir immunsystemet svekket. Risiko for vanlige og uvanlige (opportunistiske-) infeksjoner øker, noe som kan være svært alvorlig, særlig ved på forhånd redusert lungefunksjon. Forebygging ved å gi pneumokokk-vaksine (mot lungebetennelse) og influensa-vaksine anbefales generelt. Det anbefales også rask legevurdering (fastlege/legevakt) og antibiotika- behandling (penicillin eller lignende) dersom infeksjonssymptomer oppstår. Forebygging av infeksjon med Bactrim (et antibiotikum) i perioder kan være aktuelt.

Medisinsk utredning, henvisning til spesialist og for journalskrivning

Forskning

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden