
Antisyntetase syndrom med alvorlig lunge-manifestasjon (CT -undersøkelse). Cherin P, 2017; J Med Case Rep. 2017CC BY 4.0
Antisyntetase syndrom (ICD-10 M35.8 + J99.1)
Innhold
- 1 Definisjon
- 2 Forekomst
- 3 Historie
- 4 Symptomer
- 5 Diagnosen
- 6 Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her
- 7 Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)
- 8 Behandlingen
- 9 Medisinsk prognose / leveutsikter
- 10 Antisyntetase antistoffenes angrepspunkter og deres betydning for sykdommen
- 11 Oppfølging og kontroller ved antisyntetase syndrom
- 12 Medisinsk utredning, henvisning til spesialist og for journal-skrivning
- 13 Litteratur
Definisjon
Antisyntetase syndrom er en form for muskelbetennelse (dermatomyositt eller polymyositt), men lungene er det viktigste indre organet som blir angrepet («interstitiell lungesykdom«).
- CK (kreatin-kinase) -enzymet trenger ikke være forhøyet slik som ved typisk muskelbetennelse / myositt
- Antisyntetase syndromet har i tillegg typiske antistoff (anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS) i blodprøver
- Sykdomsårsaken er ukjent
Forekomst
Omtrent en av tre med myositt eller dermatomyositt har et antisyntetase syndrom, noe som tilsvarer mellom fem og femten nye tilfeller av antisyntetase syndromet i Norge årlig. Antisyntetase syndrom defineres som en sjelden sykdom.
- Gjennomsnittlig alder er 48-55 år når sykdommen begynner, men alder mellom 20 og 80 år er observert
- Kvinner angripes litt oftere enn menn
Historie
- 1980 Jo-1 antistoffet beskrives første gang
- 1983 Sammentreff av Jo-1 antistoffet, lungemanifestasjon og myositt beskrives
- 1990 Antisyntetase syndromet beskrives (referanse Margurie C, 1990)
Symptomer
Økende tung pust (dyspne), først ved belastning når en går opp trapper eller bratte bakker
- Revmatisk betennelse i lungevevet (ILD) påvises
- Ny irritasjonshoste (tørrhoste)
- Muskelsvakhet kan være fraværende
- Utslett som ved dermatomyositt forekommer (Gottrons tegn eller papler), men Mekanikerhender med tørr, sprukken hud på fingre (se foto nedenfor) er mer typisk (30-40%)
- Leddbetennelser (artritt) i blant annet tommelfingre forekommer hos mer enn 50% og kan ligne leddgikt (revmatoid artritt)
- «Likfingre» (Raynauds fenomen) er ganske vanlig (30-50%)
- Feber og nattesvette forekommer, særlig ved alvorlige lungesymptomer
- I enkelte tilfeller oppdages sykdommen tilfeldig ved lungeundersøkelse

Mekanikerhender med sprekker i huden ved antisyntetase syndrom (de Langhe, E et al, 2015). CC BY 4.0
Diagnosen
Symptomer fra lunger, hud og muskler
- CT-undersøkelser viser sykdomstegn (matt-glass, fibrose) i lungene
- Lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjon)
- Mer om lungesykdom, vennligst les her
- Vevsprøve (biopsi) fra lungene er sjelden nødvendig
- MR av lårmuskler har vist seg å være nyttig (referanse: Andersson H, 2017)
- Hjertemuskelen angripes (myokarditt) hos 3-4%
- Blodprøver
- ANA (antinukleære antistoff) slår ut i blodprøvetester hos omtrent 50%
- anti-SSA antistoff (Ro52) (ved ved Sjøgrens og SLE) er heller ikke uvanlig, men mindre spesifikt for sykdommen
- Typiske antistoff er anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS i blodprøver (vennligst les mer nedenfor)
- Muskelsykdom forenelig med myositt vises ved høye CK-verdier i blod
- Vevsprøve (biopsi) fra muskel, oftest lårmuskel viser betennelse som ligner dermatomyositt (perimyseal inflammasjon). I tillegg forekommer ofte mage makrofager. Nekrotiserende myositt er mer sjeldent. Infeksjoner og andre årsaker til symptomer må utelukkes (se nedenfor)
- Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) gjøres for å utelukke økt trykk i lungepulsårene (pulmonal hypertensjon). Forekomsten er 8-10%
Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her
Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)
Behandlingen
Før behandlingen starter
Det er viktig å være oppklart om sykdommen, behandlingsmålet, og om bivirkninger som kan oppstå
- Infeksjonsrisiko øker under behandlingen
- Andre årsaker til redusert immunforsvar kartlegges (sykehistorie, blodprøver med antall hvite blodlegemer, immunglobulin / IgG)
- Vaksiner for beskyttelse mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse) er aktuelt
- Latente infeksjoner som tuberkulose (Tbc), hepatitt B og HIV utelukkes ved blodprøver
- Sykdomsaktivitet og eventuell organskade registreres med tanke på senere sammenligning for å kunne vurdere effekt av behandlingen
Behandlingsvalg er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Ved rask forverring i lunger (uker) er det essensielt at adekvat immundempende behandling startes raskt. Enkelte, alvorlige sykdomsforløp viser behov for pustehjelp med respirator (medisinsk pustehjelp) inntil medikamentene har effekt.
- Behandlingsstart med høye doser prednisolon (1mg/kg eller maksimalt 80mg/dag) eller metylprednisolon (Solu-Medrol) intravenøst (ved alvorlig forløp er dosen ofte 500-1000mg/dag i tre påfølgende dager
- I alvorlige tilfeller gis cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst hver 2-3 uke initialt i tillegg. Dersom senere barneønske er aktuelt, vurderes nedfrysing av sæd eller eggceller/eggstokkvev før behandlingsstart
- Rituximab (Rixathon, MabThera) (referanse: Andersson H, 2015) er utprøvende biologisk behandling ved antisyntetase syndrom som har vist lovende resultater både ved sykdomsdebut og som vedlikeholdsbehandling i noen tilfeller
- Azatioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter som «vedlikeholdsbehandling». Metotreksat, ciclosporin A eller immunglobuliner er alternativer
- Pneumocystis-profylakse med Trimetoprim-sulfa/Bactim 1 tablett x 1 bør vurderes
- Pneumokokk og influensa-vaksiner bør gis, helst minst 2 uker før behandlingen starter
Medisinsk prognose / leveutsikter
En kan dele opp antisyntetase syndromet inn i tre forløpsformer:
- Type I: Akutt (10-30%) Lungesymptomer med tung pust utvikles i løpet av 4 uker. Denne er mest alvorlig. Behandlingen er ofte metylprednisolon (SoluMedrol) intravenøst i 3 dager etterfulgt av prednisolon tabletter sammen med annen immundempende behandling. Oftest brukes da cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst de første 3-6 måneder og deretter overgang til azatioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter. Noen får rituximab (Rixathon, MabThera) som et alternativ. Forbigående behov for pustehjelp (respirator) er iblant nødvendig inntil medikamentene har oppnådd virkning
- Type II: Kronisk (40-50%). Gradvis økende lungesykdom over uker eller måneder. Vanligste form med variabelt forløp. Behandlingen tilpasses individuelt og kan være som for Type I, men ofte med lavere medikamentdoser eller uten Sendoxan
- Type III Uten symptomer (20-25%). Oppdages tilfeldig. Dersom tilstanden ikke viser tegn til forverring ved kontroller, er ikke spesielle medikamenter nødvendige
Type I er såpass alvorlig at enkelte trenger respirator behandling (medisinsk pustehjelp) før behandlingseffekt inntreffer. Dødsfall forekommer. Spesielt ved Type II er forløpet er individuelt. Samlet sett lykkes det å stanse sykdommen hos 25-70%, men 6-40% får tilbakefall i opptil 7 år senere. Ved type III er den medisinske prognosen best.
Antisyntetase antistoffenes angrepspunkter og deres betydning for sykdommen
Jo-1 (histidyl-tRNA-syntetase), vanligst, forekommer hos50-80%. Ofte klassisk antisyntetase syndrom (lunge mer enn 80%, muskler, hud) og leddbetennelser (artritt) hos 70%
- PL-7 (threonyl-tRNA-syntetase), 12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
- PL-12 (alanyl-tRNA-syntetase),12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
- OJ (isoleucyl-tRNA-syntetase), 5-10%, Mest symptomer fra lunger, sjeldnere myositt. Artritt forekommer
- EJ (glycyl-tRNA-syntetase), 4-20%, ofte dermatomyositt, tendens til tilbakefall i sykdomsforløpet
- KS (aspargyl-tRNA-syntetase), 5%, Mest lungesykdom, ingen eller mild myositt
- Zo (phenylalanyl-tRNA-syntetase), mindre enn1%, data for typisk sykdomsforløp mangler
- Ha/YRS (tyrosyl-tRNA-syntetas), mindre enn 1%, data for typisk sykdomsforløp mangler
- SC (lysyl-tRNA-syntetase), mindre enn 1%, data for typisk sykdomsforløp mangler
- JS (glutamin-tRNA-syntetase), mindre enn 1%, data for typisk sykdomsforløp mangler
- Tryptophanyl-antistoff, usikker klinisk betydning
Annet: ACPA / CCP-antistoff som ellers forbindes med leddgikt (revmatoid artritt) forekommer hos 6-9% med antisyntetase syndrom
Oppfølging og kontroller ved antisyntetase syndrom
De sterkest angrepne organer følges nøye
- Lunger
- Lungefunksjonstester minst årlig, oftere i tidlig forløp
- CT av lunger gjøres dersom lungefunksjoner reduseres
- Muskler
- CK (Kreatin kinase) måles i blodprøver ved kontroller
- Hvilke ledd som eventuelt er hovne registreres
- Hudforandringer registreres
- Betennelsesprøver (CRP) måles
- Antistoff (for eksempel Jo-1): Utslaget (titer målinger) følger delvis sykdomsaktiviteten
Infeksjoner
Under kraftig immundempende behandling (Sendoxan, MabThera, Prednisolon) blir immunsystemet svekket. Risiko for vanlige og uvanlige (opportunistiske-) infeksjoner øker, noe som kan være svært alvorlig, særlig ved på forhånd redusert lungefunksjon.
- Forebygging ved å gi pneumokokk-vaksine (mot lungebetennelse) og influensa-vaksine anbefales generelt.
- Det anbefales også rask legevurdering (fastlege/legevakt) og antibiotika- behandling (penicillin eller lignende) dersom infeksjonssymptomer oppstår.
- Forebygging av infeksjon med Bactrim (et antibiotikum) i perioder kan være aktuelt.
Medisinsk utredning, henvisning til spesialist og for journal-skrivning
Litteratur
- Maturu VN, 2016
- Mer om antisyntetase syndromet her (Molberg & Gran)
- Wikipedia
- Grans Kompendium i Revmatologi
- Store Norske Leksikon