Illustrasjon: "Idiopatisk lungefibrose" viser et likt radiologisk bilde som ved antisyntetasesydnromet Bildereferanse: by IPFeditor / Wikimedia
Antisyntetasesyndromet (ICD-10 M35.8 + J99.1)
Innhold
- 1 Definisjon
- 2 Forekomst
- 3 Historie
- 4 Symptomer
- 5 Diagnosen
- 6 Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her
- 7 Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)
- 8 Behandlingen
- 9 Medisinsk prognose / leveutsikter
- 10 De ulike antisyntetase antistoffen angrepspunkter og deres betydning for sykdommen
- 11 Oppfølging og kontroller ved antisyntetase syndrom
- 12 Medisinsk utredning, henvisning til spesialist og for journalskrivning
- 13 Forskning
- 14 Litteratur
Definisjon
Sykdommen er en form for muskelbettenelse (dermatomyositt eller polymyositt), men lungene er det viktigste indre organet som blir angrepet (“interstitiell lungesykdom“). CK (creatin-kinase) -enzymet trenger ikke være forhøyet slik som ved typisk muskelbetennelse / myositt. Antisyntetase syndromet har i tillegg typiske antistoff (anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS) i blodprøver. Sykdomsårsaken er ukjent.
Forekomst
Omtrent en av tre med myositt eller dermatomyositt har et antisyntetase syndrom, noe som tilsvarer mellom fem og femten nye tilfeller av antisyntetase syndromet i Norge årlig. Gjennomsnitlig alder er 48-55 år når sykdommen begynner, men alder mellom 20 og 80 år er observert. Kvinner angripes litt oftere enn menn.
Historie
- 1980 Jo-1 antistoffet beskrives første gang
- 1983 Sammentreff av Jo-1 antistoffet, lungemanifestasjon og myositt beskrives
- 1990 Antisyntetase syndromet beskrives (Referanse Margurie C, 1990)
Symptomer
- Økende tung pust (dyspne), først ved belastning som ved å gå opp trapper eller opp bratte bakker
- Revmatisk betennelse i lungevevet (ILD) påvises
- Ny irritasjonshoste (tørrhoste)
- Muskelsvakhet kan være fraværende
- Utslett som ved dermatomyositt forekommer (Gottrons tegn eller papler), men Mekanikerhender med tørr, spruken hud på fingre (se foto nedenfor) er mer typisk (30-40%)
- Leddbetennelser (artritt) i blant annet tommelfingre forekommer hos mer enn 50% og kan ligne leddgikt (revmatoid artritt)
- “Likfingre” (Raynauds fenomen) er ganske vanlig (30-50%)
- Feber og nattesvette forekommer, særlig ved alvorlige lungesymptomer
- I enkelte tilfeller oppdages sykdommen tilfeldig ved lungeundersøkelse
Illustrasjon: https://openi.nlm.nih.gov/detailedresult.php?img=PMC4407325_13256_2015_571_Fig2_HTML&query=antisynthetases+syndrome&it=xg&lic=by&req=4&npos=5
Diagnosen
- Symptomer fra lunger, hud og muskler
- CT-undersøkelser viser sykdomstegn (mattglass, fibrose) i lungene
- Lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjon)
- Mer om lungesykdom, vennligst les her
- Vevsprøve (biopsi) fra lungene er sjelden nødvendig
- MR av lårmuskler har vist seg å være nyttig (Referanse: Andersson H, 2017)
- Hjertemuskelen angripes (myokarditt) hos 3-4%
- Blodprøver
- ANA (antinukleære antistoff) slår ut i blodprøvetester hos omtrent 50%
- anti-SSA antistoff (Ro52) (som ved ved Sjøgrens og SLE) er heller ikke uvanlig, men mindre spesifikt for sykdommen
- Typiske antistoff er anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS i blodprøver (vennligst les mer nedenfor)
- Muskelsykdom forenelig med myositt vises ved høye CK-verdier i blod
- Vevsprøve (biopsi) fra muskel, oftest lårmuskel viser betennelse som ligner dermatomyositt (perimyseal inflammasjon). I tillegg forekommer ofte mage makrofager. Nekrotiserende myositt beskrives mer sjeldeInfeksjoner og andre årsaker til symptomer må utelukkes (se nedenfor)
- Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) gjøres for å utelukke økt trykk i lungepulsårene (pulmonal hypertensjon). Forekomsten er 8-10%
Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her
Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)
Behandlingen
Før behandlingen starter
- Det er viktig å være oppklart om sykdommen, behandlingsmålet, og om bivirkninger som kan oppstå
- Infeksjonsrisiko øker under behandlingen
- Andre årsaker til redusert immunforsvar kartlegges (sykehistorie, blodprøver med antall hvite bodlegemer, immunglobulin / IgG)
- Vaksiner for beskyttelse mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse) er aktuelt
- Latente infeksjoner som tuberkulose (Tbc), hepatitt B og HIV utelukkes ved blodprøver
- Sykdomsaktivitet og eventuell organskade registreres med tanke på senere sammenligning for å kunne vurdere effekt av behandlingen
Behandlingsvalg er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Ved rask forverring i lunger (uker) er det essensielt at adekvat immundempende behandling startes raskt. Enkelte, alvorlige sykdomsforløp viser behov for pustehjelp med respirator (medisinsk pustehjelp) inntil medikamentene har effekt.
- Behandlingsstart med høye doser prednisolon (1mg/kg eller maksimalt 80mg/dag) eller metylprednisolon (Solu-Medrol) intravenøst (ved alvorlig forløp er dosen ofte 500-1000mg/dag i tre påfølgende dager
- I alvorlige tilfeller gis cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst hver 2-3 uke initialt i tillegg. Dersom senere barneønske er aktuelt, vurderes nedfrysing av sæd eller eggceller/eggstokkvev før behandlingsstart
- Rituximab (MabThera) (referanse: Andersson H, 2015) er utprøvende biologisk behandling ved antisyntetase syndrom som har vist lovende resultater både ved sykdomsdebut og som vedlikeholdsbehandling i noen tilfeller
- Azathioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter som “vedlikeholdsbehandling”. Methotrexate, ciclosporin A eller immunglobuliner er alternativer
- Pneumocystis-profylakse med Trimetoprim-sulfa/Bactim 1 tabl x 1 bør vurderes
- Pneumokokk og influensavakisner bør gis, helst minst 2 uker før behandlingen starter
Medisinsk prognose / leveutsikter
En kan dele opp antisyntatase syndromet inn i tre forløpsformer:
- Type I: Akutt (10-30%) Lungesymptomer med tung pust utvikles i løpet av 4 uker. Denne er mest alvorlig. Behandlingen er ofte metylprednisolon (SoluMedrol) intravenøst i 3 dager etterfulgt av prednisolon tabletter sammen med annen immundempende behandling. Oftest brukes da cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst de første 3-6 måneder og deretter overgang til azathioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter. Noen får MabThera (rituximab) som et alternativ. Forbigående behov for pustehjelp (respirator) er i blant nødvendig inntil medikamentene har oppnådd virkning
- Type II:Kronisk (40-50%). Gradvis økende lungesykdom over uker eller måneder. Vanligste form med variabelt forløp. Behandlingen tilpasses individuelt og kan være som for Type I, men ofte med lavere medikamentdoser eller uten Sendoxan
- Type III Uten symptomer (20-25%). Oppdages tilfeldig. Dersom tilstanden ikke viser tegn til forverring ved kontroller, er ikke spesielle medikamenter nødvendige
Type I er såpass alvorlig at enkelte trenger respirator behandling (medisinsk pustehjelp) før behandlingseffekt inntreffer. Dødsfall forekommer. Spesielt ved Type II er forløpet er individuelt. Samlet sett lykkes det å stanse sykdommen hos 25-70%, men 6-40% får tilbakefall i opptil 7 år senere. Ved type III er den medisinske prognosen best.
De ulike antisyntetase antistoffen angrepspunkter og deres betydning for sykdommen
- Jo-1 (histidyl-tRNA-syntetase), vanligst forekommene (50-80%). Ofte klassisk antisyntetase syndrom (lunge mer enn 80%, muskler, hud) og leddbetennelser (artritt) hos 70%
- PL-7 (threonyl-tRNA-syntetase), 12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
- PL-12 (alanyl-tRNA-syntetase),12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
- OJ (isoleucyl-tRNA-syntetase), 5-10%, Mest symptomer fra lunger, sjeldnere myositt. Artritt forekommer
- EJ (glycyl-tRNA-syntetase), 4-20%, ofte dermatomyositt, tendens til tilbakefall i sykdomsforløpet
- KS (aspargyl-tRNA-syntetase), 5%, Mest lungesykdom, ingen eller mild myositt
- Zo (phenylalanyl-tRNA-syntetase), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
- Ha/YRS (tyrosyl-tRNA-syntetas), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
- SC (lysyl-tRNA-syntetase), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
- JS (glutamin-tRNA-syntetase), <1%, data for typisk sykdomsførløp magler
- Tryptophanyl-antistoff, usikker klinisk betydning
Annet: ACPA / CCP-antistoff som ellers forbindes med leddgikt (revmatoid artritt) forekommer hos 6-9%
Oppfølging og kontroller ved antisyntetase syndrom
- De sterkest angrepne organer følges nøye
- Lunger
- Lungefunksjontester minst årlig, oftere i tidlig forløp
- CT av lunger gjøres dersom lungefunksjoner reduseres
- Muskler
- CK (Kreatin kinase) måles i blodprøver ved kontroller
- Hvilke ledd som eventuelt er hovne registreres
- Hudforandringer registreres
- Betennelsesprøver (CRP) måles
- Antistoff (for eksempel Jo-1): Utslaget (titer maålinger) følger delvis sykdomsaktiviteten
Infeksjoner
Under kraftig immundempende behandling (Sendoxan, MabThera, Prednisolon) blir immunsystemet svekket. Risiko for vanlige og uvanlige (opportunistiske-) infeksjoner øker, noe som kan være svært alvorlig, særlig ved på forhånd redusert lungefunksjon. Forebygging ved å gi pneumokokk-vaksine (mot lungebetennelse) og influensa-vaksine anbefales generelt. Det anbefales også rask legevurdering (fastlege/legevakt) og antibiotika- behandling (penicillin eller lignende) dersom infeksjonssymptomer oppstår. Forebygging av infeksjon med Bactrim (et antibiotikum) i perioder kan være aktuelt.