Illustrasjon: "Idiopatisk lungefibrose" viser et likt radiologisk bilde som ved antisyntetasesydnromet Bildereferanse: by IPFeditor / Wikimedia
Antisyntetasesyndromet (ICD-10 M35.8 + J99.1)
Innhold
- 1 Definisjon
- 2 Forekomst
- 3 Symptomer
- 4 Diagnosen
- 5 Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her
- 6 Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)
- 7 Behandlingen
- 8 Medisinsk prognose / leveutsikter
- 9 Medisinsk utredning, henvisning til spesialist og for journalskrivning
- 10 Forskning
- 11 Litteratur
Definisjon
Sykdommen er en form for muskelbettenelse (dermatomyositt eller polymyositt), men lungene er det viktigste indre organet som blir angrepet (“interstitiell lungesykdom“). CK (creatin-kinase) -enzymet trenger ikke være forhøyet slik som ved typisk muskelbetennelse /myositt. Antisyntetase syndromet har i tillegg typiske antistoff (anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS) i blodprøver. Sykdomsårsaken er ukjent.
Forekomst
Omtrent en av tre med myositt eller dermatomyositt har et antisyntetase syndrom, noe som tilsvarer mellom fem og ti nye tilfeller av antisyntetase syndromet i Norge årlig.
Symptomer
- Økende tung pust (dyspne), først ved belastning som ved å gå opp trapper eller opp bratte bakker
- Revmatisk betennelse i lungevevet (ILD) påvises
- Ny irritasjonshoste (tørrhoste)
- Muskelsvakhet kan være fraværende
- Utslett som ved dermatomyositt er vanlig
- Gottrons tegn eller papler
- Mekanikerhender
- Tørr, spruken hud på fingre (se foto nedenfor)
- Leddbetennelser (artritt) i blant annet tommelfingre forekommer
- “Likfingre” (Raynauds fenomen) er ganske vanlig
- Feber og nattesvette forekommer
- I enkelte tilfeller oppdages sykdommen tilfeldig ved lungeundersøkelse
Mekanikerhender ved antisyntetase syndrom (de Langhe, E et al, 2015)
Illustrasjon: https://openi.nlm.nih.gov/detailedresult.php?img=PMC4407325_13256_2015_571_Fig2_HTML&query=antisynthetases+syndrome&it=xg&lic=by&req=4&npos=5
Diagnosen
- Symptomer fra lunger, hud og muskler
- Sykdomstegn i lungene ved CT-undersøkelser (mattgalss, fibrose)
- Lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjon)
- Vevsprøve (biopsi) fra lungene (sjelden nødvendig)
- Typiske antistoff (anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS) i blodprøver
- anti-SSA antistoff (som ved ved Sjøgrens og SLE) er heller ikke uvanlig, men mindre spesifikt for sykdommen
- Muskelforandringer forenelig med myositt vises ved høye CK-verdier i blod
- MR av lårmuskler har vist seg å være nyttig (Referanse: Andersson H, 2017)
- Biopsi (vevsprøver)
- Infeksjoner og andre årsaker til symptomer må utelukkes (se nedenfor)
Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her
Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)
Behandlingen
Før behandlingen starter
- Det er viktig å være oppklart om sykdommen, behandlingsmålet, og om bivirkninger som kan oppstå
- Infeksjonsrisiko øker under behandlingen
- Andre årsaker til redusert immunforsvar kartlegges (sykehistorie, blodprøver med antall hvite bodlegemer, immunglobulin / IgG)
- Vaksiner for beskyttelse mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse) er aktuelt ved flere av medikamentene
- Latente infeksjoner som tuberkulose (Tbc), hepatitt B og HIV utelukkes ved blodprøver
- Sykdomsaktivitet og eventuell organskade registreres med tanke på senere sammenligning for å kunne vurdere effekt av behandlingen
Behandlingsvalg er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Ved rask forverring i lunger (uker) er det essensielt at adekvat immundempende behandling startes raskt. Enkelte, alvorlige sykdomsforløp viser behov for pustehjelp med respirator (medisinsk pustehjelp) inntil medikamentene har effekt.
- Behandlingsstart med høye doser prednisolon (1mg/kg eller maksimalt 80mg/dag) eller metylprednisolon (Solu-Medrol) intravenøst
- I alvorlige tilfeller gis cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst hver 2-3 uke initialt i tillegg. Dersom senere barneønske er aktuelt, vurderes nedfrysing av sæd eller eggceller/eggstokkvev før behandlingsstart.
- Rituximab (MabThera) (referanse: Andersson H, 2015) er utprøvende biologisk behandling ved antisyntetasesyndrom, men kan være et alternativ (Helsedirektoratet i Norge har anbefalt at behandlingen gis ved et universitetssykehus som har erfaring med sykdommen)
- Azathioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter som “vedlikeholdsbehandling”
- Pneumocystis-profylakse med Trimetoprim-sulfa/Bactim 1 tabl x 1 bør vurderes
- Pneumokokk og influensavakisner bør gis, helst minst 2 uker før behandling starter
Medisinsk prognose / leveutsikter
En kan dele opp antisyntatase syndromet inn i tre forløpsformer:
- Type I: Lungesymptomer med tung pust utvikles i løpet av 4 uker. Denne er mest alvorlig. Behandlingen er ofte metylprednisolon (SoluMedrol) intravenøst i 3 dager etterfulgt av prednisolon tabletter sammen med annen immundempende behandling. Oftest brukes da cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst de første 3-6 måneder og deretter overgang til azathioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter. Noen får MabThera (rituximab) som et alternativ. Forbigående behov for pustehjelp (respirator) er i blant nødvendig inntil medikamentene har oppnådd virkning
- Type II: Gradvis økende lungesykdom over uker eller måneder. Vanligste form med variabelt forløp. Behandlingen tilpasses individuelt og kan være som for Type I, men ofte med lavere medikamentdoser eller uten Sendoxan
- Type III oppdages ofte tilfeldig. Dersom tilstanden ikke viser tegn til forverring ved kontroller, er ikke spesielle medikamenter nødvendige
Type I er såpass alvorlig at enkelte trenger respirator behandling (medisinsk pustehjelp) før behandlingseffekt inntreffer. Dødsfall forekommer. Spesielt ved Type II er forløpet er individuelt. Samlet sett lykkes det å stanse sykdommen hos 25-70%, men 6-40% får tilbakefall i opptil 7 år senere. Ved type III er den medisinske prognosen best.
Infeksjoner
Under kraftig immundempende behandling (Sendoxan, MabThera, Prednisolon) blir immunsystemet svekket. Risiko for vanlige og uvanlige (opportunistiske-) infeksjoner øker, noe som kan være svært alvorlig, særlig ved på forhånd redusert lungefunksjon. Forebygging ved å gi pneumokokk-vaksine (mot lungebetennelse) og influensa-vaksine anbefales generelt. Det anbefales også rask legevurdering (fastlege/legevakt) og antibiotika- behandling (penicillin eller lignende) dersom infeksjonssymptomer oppstår. Forebygging av infeksjon med Bactrim (et antibiotikum) i perioder kan være aktuelt.
