Antisyntetase syndrom (ASS) 4.47/5 (15)

Share Button

Antisyntetase syndrom

Antisyntetase syndrom med alvorlig lunge-manifestasjon (CT -undersøkelse). Cherin P, 2017; J Med Case Rep. 2017; CC BY 4.0

Antisyntetase syndrom (ICD-10 M35.8 + J99.1)

Definisjon

Antisyntetase syndrom er en form for muskelbetennelse (dermatomyositt eller polymyositt), men lungene er det viktigste indre organet som blir angrepet (“interstitiell lungesykdom“). CK (kreatin-kinase) -enzymet trenger ikke være forhøyet slik som ved typisk muskelbetennelse / myositt. Antisyntetase syndromet har i tillegg typiske antistoff (anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS) i blodprøver. Sykdomsårsaken er ukjent.

Forekomst

Omtrent en av tre med myositt eller dermatomyositt har et antisyntetase syndrom, noe som tilsvarer mellom fem og femten nye tilfeller av antisyntetase syndromet i Norge årlig. Gjennomsnittlig alder er 48-55 år når sykdommen begynner, men alder mellom 20 og 80 år er observert. Kvinner angripes litt oftere enn menn.

Historie

  • 1980 Jo-1 antistoffet beskrives første gang
  • 1983 Sammentreff av Jo-1 antistoffet, lungemanifestasjon og myositt beskrives
  • 1990 Antisyntetase syndromet beskrives (referanse Margurie C, 1990)

Symptomer

Mekanikerhender med sprekker i huden ved antisyntetase syndrom (de Langhe, E et al, 2015). CC BY 4.0

Diagnosen

  • Symptomer fra lunger, hud og muskler
  • CT-undersøkelser viser sykdomstegn (matt-glass, fibrose) i lungene
  • Lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjon)
  • MR av lårmuskler har vist seg å være nyttig (referanse: Andersson H, 2017)
  • Hjertemuskelen angripes (myokarditt) hos 3-4%
  • Blodprøver
    • ANA (antinukleære antistoff) slår ut i blodprøvetester hos omtrent 50%
    • anti-SSA antistoff (Ro52) (ved ved Sjøgrens og SLE) er heller ikke uvanlig, men mindre spesifikt for sykdommen
    • Typiske antistoff er anti-Jo-1, sjeldnere anti PL-7, anti-PL12 eller andre: anti-EJ, anti-OJ, anti-Zo, anti-Ha-YRS i blodprøver (vennligst les mer nedenfor)
    • Muskelsykdom forenelig med myositt vises ved høye CK-verdier i blod
  • Vevsprøve (biopsi) fra muskel, oftest lårmuskel viser betennelse som ligner dermatomyositt (perimyseal inflammasjon). I tillegg forekommer ofte mage makrofager. Nekrotiserende myositt er mer sjeldent. Infeksjoner og andre årsaker til symptomer må utelukkes (se nedenfor)
  • Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) gjøres for å utelukke økt trykk i lungepulsårene (pulmonal hypertensjon). Forekomsten er 8-10%

Diagnostiske kriterier (foreslåtte) her

Feilaktig diagnose (lignende tilstander/ differensialdiagnoser)

Behandlingen

Før behandlingen starter

  • Det er viktig å være oppklart om sykdommen, behandlingsmålet, og om bivirkninger som kan oppstå
  • Infeksjonsrisiko øker under behandlingen
    • Andre årsaker til redusert immunforsvar kartlegges (sykehistorie, blodprøver med antall hvite blodlegemer, immunglobulin / IgG)
    • Vaksiner for beskyttelse mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse) er aktuelt
    • Latente infeksjoner som tuberkulose (Tbc)hepatitt B og HIV utelukkes ved blodprøver
  • Sykdomsaktivitet og eventuell organskade registreres med tanke på senere sammenligning for å kunne vurdere effekt av behandlingen

Behandlingsvalg er avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Ved rask forverring i lunger (uker) er det essensielt at adekvat immundempende behandling startes raskt. Enkelte, alvorlige sykdomsforløp viser behov for pustehjelp med respirator (medisinsk pustehjelp) inntil medikamentene har effekt.

Medisinsk prognose / leveutsikter

En kan dele opp antisyntetase syndromet inn i tre forløpsformer:

  • Type I: Akutt (10-30%) Lungesymptomer med tung pust utvikles i løpet av 4 uker. Denne er mest alvorlig. Behandlingen er ofte metylprednisolon (SoluMedrol) intravenøst i 3 dager etterfulgt av prednisolon tabletter sammen med annen immundempende behandling.  Oftest brukes da cyclofosfamid (Sendoxan) intravenøst de første 3-6 måneder og deretter overgang til azatioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept, Myfortic) tabletter. Noen får rituximab (Rixathon, MabThera) som et alternativ. Forbigående behov for pustehjelp (respirator) er iblant nødvendig inntil medikamentene har oppnådd virkning
  • Type II: Kronisk (40-50%). Gradvis økende lungesykdom over uker eller måneder. Vanligste form med variabelt forløp. Behandlingen tilpasses individuelt og kan være som for Type I, men ofte med lavere medikamentdoser eller uten Sendoxan
  • Type III Uten symptomer (20-25%). Oppdages tilfeldig. Dersom tilstanden ikke viser tegn til forverring ved kontroller, er ikke spesielle medikamenter nødvendige

Type I er såpass alvorlig at enkelte trenger respirator behandling (medisinsk pustehjelp) før behandlingseffekt inntreffer. Dødsfall forekommer. Spesielt ved Type II er forløpet er individuelt. Samlet sett lykkes det å stanse sykdommen hos 25-70%, men 6-40% får tilbakefall i opptil 7 år senere. Ved type III er den medisinske prognosen best.

Antisyntetase antistoffenes angrepspunkter og deres betydning for sykdommen

  • Jo-1 (histidyl-tRNA-syntetase), vanligst, forekommer  hos50-80%. Ofte klassisk antisyntetase syndrom (lunge mer enn 80%, muskler, hud) og leddbetennelser (artritt) hos 70%
  • PL-7 (threonyl-tRNA-syntetase), 12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
  • PL-12 (alanyl-tRNA-syntetase),12-20%, ofte alvorlig lungesykdom, mildere myositt. Raynauds fenomen
  • OJ (isoleucyl-tRNA-syntetase), 5-10%, Mest symptomer fra lunger, sjeldnere myositt. Artritt forekommer
  • EJ (glycyl-tRNA-syntetase), 4-20%, ofte dermatomyositt, tendens til tilbakefall i sykdomsforløpet
  • KS (aspargyl-tRNA-syntetase), 5%, Mest lungesykdom, ingen eller mild myositt
  • Zo (phenylalanyl-tRNA-syntetase), mindre enn1%, data for typisk sykdomsførløp magler
  • Ha/YRS (tyrosyl-tRNA-syntetas), mindre enn 1%, data for typisk sykdomsforløp mangler
  • SC (lysyl-tRNA-syntetase), mindre enn 1%, data for typisk sykdomsforløp mangler
  • JS (glutamin-tRNA-syntetase), mindre enn 1%, data for typisk sykdomsforløp mangler
  • Tryptophanyl-antistoff, usikker klinisk betydning

Annet: ACPA / CCP-antistoff som ellers forbindes med leddgikt (revmatoid artritt) forekommer hos 6-9% med antisyntetase syndrom

Oppfølging og kontroller ved antisyntetase syndrom

  • De sterkest angrepne organer følges nøye
  • Lunger
    • Lungefunksjonstester minst årlig, oftere i tidlig forløp
    • CT av lunger gjøres dersom lungefunksjoner reduseres
  • Muskler
    • CK (Kreatin kinase) måles i blodprøver ved kontroller
  • Hvilke ledd som eventuelt er hovne registreres
  • Hudforandringer registreres
  • Betennelsesprøver (CRP) måles
  • Antistoff (for eksempel Jo-1): Utslaget (titer målinger) følger delvis sykdomsaktiviteten

Infeksjoner

Under kraftig immundempende behandling (Sendoxan, MabThera, Prednisolon) blir immunsystemet svekket. Risiko for vanlige og uvanlige (opportunistiske-) infeksjoner øker, noe som kan være svært alvorlig, særlig ved på forhånd redusert lungefunksjon. Forebygging ved å gi pneumokokk-vaksine (mot lungebetennelse) og influensa-vaksine anbefales generelt. Det anbefales også rask legevurdering (fastlege/legevakt) og antibiotika- behandling (penicillin eller lignende) dersom infeksjonssymptomer oppstår. Forebygging av infeksjon med Bactrim (et antibiotikum) i perioder kan være aktuelt.

Medisinsk utredning, henvisning til spesialist og for journal-skrivning

Forskning

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden