🟢 Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (JIA), kort forklart
Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (JIA) er en form for barneleddgikt som gir betennelse i flere ledd (artritt). Sykdommen rammer minst fem ledd i løpet av de første seks månedene etter sykdomsstart.
Definisjon av polyartikulær JIA
Polyartikulær JIA er en kronisk inflammatorisk leddsykdom hos barn der minst fem ledd er affisert innen seks måneder etter debut.
Sykdommen deles i to hovedgrupper:
- Seronegativ polyartikulær JIA (uten RF og anti-CCP)
- Seropositiv polyartikulær JIA (med RF og/eller anti-CCP)
Tilstanden skiller seg fra:
- Oligoartikulær JIA (≤4 ledd)
- Systemisk JIA (høy, svingende feber, utslett)
- Entesitt-relatert artritt (store ledd, ofte gutter, rygg/bekken, HLA-B27)
Forekomst (epidemiologi)
Seronegativ polyartikulær JIA
- Ca. 30 % av JIA-tilfellene
- Jenter rammes 3 ganger oftere enn menn
- Debut: vanligvis 6–12 år
Seropositiv polyartikulær JIA
- <10 % av JIA-tilfellene
- Kvinner rammes opptil 9 ganger oftere enn menn
- Ligner voksen revmatoid artritt
Symptomer og kliniske funn
Leddsymptomer (artritt)
- ≥5 hovne, varme og ømme ledd
- Både store ledd (knær, ankler, håndledd, albuer) og små ledd (fingre, tær)
- Morgenstivhet og halting
- Kjeveaffeksjon → redusert gapeevne og mulig mikrognati (for liten kjeve)
Systemiske symptomer
- Tretthet og redusert matlyst
- Eventuelt lavgradig feber hos små barn
- Vektreduksjon ved aktiv sykdom
Øyne (uveitt)
- Kronisk uveitt (regnbuehinnebetennelse) kan forekomme hos ca. 10 %
- Risiko øker ved ANA-positivitet (opptil 40 % risiko for øyeaffeksjon)
- Kan gi alvorlig synstap hvis ubehandlet
Diagnostikk
Klinisk vurdering
- Antall angrepne ledd
- Varighet >6 uker
- Systematisk leddstatus inkludert kjeve og nakke
Blodprøver
- CRP og senkning (SR) ofte forhøyet
- RF og anti-CCP (subtype)
- ANA(risiko for uveitt)
Bildediagnostikk
- Ultralyd av ledd
- MR ved behov for vurdering av betennelse/inflammasjon og skade
Øyeundersøkelse
- Alle barn må vurderes av øyelege
- ANA-positive barn: kontroll hver 3–6 måned
- Øvrige: hver 12. måned
(Kilde: Rodriguex-Garzia A, 2015)
Differensialdiagnoser
Viktige tilstander som kan ligne:
- Borrelia-artritt (oftest ett kne, etter flåttbitt)
- Kronisk multifokal osteomyelitt (CRMO) (autoinflammatorisk sykdom/febersyndrom)
- Hypermobilitet
- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)-assosiert artritt (ved ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom)
- Revmatisk feber (etter streptokokk-infeksjon)
- Blau syndrom (autoinflammatorisk sykdom/febersyndrom)
- Juvenil SLE (systemisk lupus erythematosus hos barn) og andre bindevevssykdommer
- Fibromyalgi-lignende smertesyndrom (sjelden hos barn)
- C-vitaminmangel (skjørbuk)
💊 Behandling
Behandlingsmål
- Ingen aktiv leddbetennelse
- Normal vekst og funksjon
- Forebygging av ledd- og øyeskade
Medikamenter
- Ibuprofen, naproksen
- Symptomlindrende, ikke sykdomsmodifiserende
DMARDs (sykdomsdempende)
- Metotreksat (førstevalg)
- Effekt etter 2–3 måneder
Kortikosteroider (kortison)
- Kortvarig bruk ved behov
Biologisk behandling (sykdomsdempende)
- TNF-hemmere ved utilstrekkelig effekt
- Etanercept og adalimumab er mest brukt
JAK-hemmere (sykdomsdempende)
- Tofacitinib
- Upadacitinib
Prognose
Prognosen varierer betydelig.
Risikofaktorer for alvorlig sykdom:
- Høy sykdomsaktivitet tidlig
- Mange angrepne ledd
- Anti-CCP positivitet
- Tidlig behandlingsrespons (eller manglende respons)
(Kilde: Prieur A-M, 2001)
Litteratur
- Zimmer A, 2025
- Thatayatikom A, 2021
- Martini A, 2019 (ny klassifikasjon)
- Barut K, 2017
- Prakke B, Lancet 2011
- Revmakompendium
Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)
Barn med Revmatisk sykdom, BINDEVEVSSYKDOMMER.no
Denne siden har hatt 1 besøk i dag