Lagrings-sykdom, avleirings-sykdom, metabolske sykdommer 4/5 (2)

Sist oppdatert: 27/02/23
Share Button
Lagringssykdom. Scarpa M, EPMA J (2011). CC Openi

Definisjon

Lagrings-sykdommer er ofte en del av gruppen som kalles på engelsk Lysosomal Storage Diseases (LSD). Dette er en gruppe sykdommer som omfatter ca. 50 mer eller mindre sjeldne diagnoser. Felles er at de er genetisk (arvelig) betinget. Noen tilfeller oppstår spontant ved mutasjon. Ved en feil i stoffskiftet samler store molekyler (makromolekyler) seg i kroppens organer og fortrenger normalt vev. Dermed reduseres de angrepne organenes funksjon gradvis. De ulike lagringssykdommene kan delvis skilles ved at ulike organene angripes. Felles er ofte skade på lever, milt og hjerte, i noen tilfeller hjernen. De fleste lagringssykdommer påvises i tidlig barnealder. Noen av lagrings-sykdommene kan minne om revmatisk sykdom til å begynne med, inklusiv bindevevssykdommer (Referanse James RA, 2016). Mitokondriesykdommer som også regnes blant de metabolske er omtalt på en egen side.

Sykdomsårsak

Sykdomsårsaken er mangel på viktige enzymer som skulle vært produsert i cellenes lysosomer. Ved hver tilstand er det oftest ett enkelt enzym som ikke fungerer normalt. Dermed oppstår forskjellige, sykdomstypiske symptomer.

Forekomst

Lysosomale sykdommer er beregnet til å angripe ca. 1 /7000 nyfødte. Noen av diagnosene finnes nesten utelukkende i noen etniske grupper eller i bestemte geografiske områder.

Symptomer

Sykdommene har ulik alder ved symptomstart. Noen debuterer allerede før fødsel eller veldig tidlig etter fødsel. Andre viser seg i løpet av barnealderen eller (sjeldnere) hos voksne. forskjellig alvorlighetsgrad og angriper forskjellige organer.

Noen sykdomstrekk blant barn med lagringssykdom:

  • Forsinket utvikling
  • Vekstforstyrrelser
  • Økende størrelse på lever og milt
  • Økende mageomfang
  • Gradvis hjertesvikt
  • Påfallende tung pust ved belastning
  • Væske i bena
  • Kalde, blålige hender
  • Nedsatt hørsel og syn
  • Kramper (epilepsi-lignende)

Undersøkelser

Prenatal undersøkelse/screening (i svangerskapet) er mulig. Senere kan serum- og urin-tester for lysosomale lagringssykdommer utføres.

Sykehistorien omfatter typiske symptomer (se ovenfor), tidligere spontanaborter og arvelige disposisjoner.

Klinisk vurderes tegn til avvik fra normal utvikling og typiske sykdomstrekk (se diagnosene nedenfor). Forandringer i øyne, hørselsorgan, ansikt, hud, ledd, skjelett, rygg, hjerte, lunger og mageområdet (lever og milt) noteres.

Laboratorieprøver kan omfatte CRP, SR, hgb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, elektrolytter, lever-, nyre-, og thyreoidea-funksjonsprøver, glukose,  kreatin kinase CK. Differensialdiagnostisk kan ANA være aktuelt. Urin-stiks. Spesielle enzym-defekter kan også påvises i blodprøver.

Bildediagnostikk som ultralyd av mageområdet (lever, milt, nyrer), røntgen- og MR-undersøkelser ved symptomer. Andre: Hjerteundersøkelse med EKG og ekkokardiografi aktuelt. Hørsel kan vurderes ved audiometri. Øyelege kan vurdere synet. Lungefunksjonstester kan gjøres hos eldre barn.

Diagnosen

Når symptomene gir mistanke om lagringssykdom eller arvelig disposisjon foreligger, gjøres blodprøver som undersøkes på enzymdefekt. I spesielle tilfeller kan også analyser av gener gjøres.

Behandling

Behandlings-mulighetene er forskjellige for de ulike lagrings-sykdommene. I noen tilfeller benyttes stamcelle-transplantasjon (fra benmarg eller navlestrengsblod) eller tilskudd av de enzymene som mangler. Enzym-erstatning. Dette er den mest brukte behandlingen for tiden, men ikke for alle typer. Enzym-erstatning kan brukes ved Gaucher, Fabry, Pompe og Wolman sykdom, α-mannosidosis, NCL type 2, og mukopolysakkaridose type I, II, IV, VI og VII. 

Behandling er likevel ikke helbredende. Det forskes på genterapi som kan kurere sykdommene. Dessverre dør ennå mange barn med lagringssykdom i løpet av måneder til år.

Forskjellige typer lagringssykdommer

De ulike lagringssykdommene kan inndeles etter hvilken type molekyler som feilaktig lagres i kroppen. Hver sykdomsgruppe har til dels mange undergrupper som utgjør de 49 kjente sykdommene. Mange er listet i referansen (Referanse: Wikipedia). Her er hovedgruppene:

Cystinose (Aminosyredefekt)

Sykdommen medfører redusert transport av aminosyren cystin ut av lysosomene i cellene. Blant barn er cystinose den vanligste årsaken til Fanconis syndrom. Cystinose finnes i tre ulike former, hvorav nyre-type (nefropatisk) starter i løpet av første leveår, intermediær type begynner i tenårene og en voksen-type som bare har øyne-manifestasjoner.

Glykoprotein lagringssykdom (Mukolipidoser)

Mukolipidoser består av flere typer som har kliniske og blodprøveforendringer som ligner både mukopolysakaridoser og sfingolipidoser. Årsaken er akkumulering av glykoproteiner og glykolipider. Type I (sialidose) forårsakes av mangel på sialidase som kodes av genet NEU1 (6p21.33). Type II (I-celle sykdom) og III (pseudo-Hurler) skyldes mangel på N-acetylglucosaminyl phosphotransferase som kodes av genet GNPTAB (12q23.2). Type IV skyldes mutationer i  MCOLN1 genet (locus 19p13.2-13.3) som koder for lysosomal membran kanal og er involvert i  Ca2+ signalisering.

Glykogen lagringssykdom type II (Pompe sykdom)

Pompe er en genetisk nevromuskulær sykdom. Sykdommen påvises også blant voksne, til dels på grunn av forsinket diagnostikk. Årsaken til Pompe er mangel på enzymet sur α-glukosidase, noe som medfører at glykogen ikke metaboliseres i cellene og lagres intracellulært i lysosomene, særlig i muskelceller. Feilen ligger i GAA genet (17q25.3). Symptomene omfatter muskelsvakhet med kardial- og pulmonal svikt.

Lipid (fettstoffer) lagringssykdommer

Mukopolysakkaridoser

Definisjon. Mukopolysakkaridose er en gruppe lagringssykdommer som kjennetegnes ved fravær eller for lav aktivitet i lysosomale enzymer i cellenes cytoplasma. Dermed brytes ikke glykosaminoglykaner (synonym: mukopolysakkarider) ned. Opphopning av glykosaminoglykaner i cellene medfører skade på skjelett, brusk, sener, nervesystem, øyne (hornhinner), hud og bindevevet generelt i kroppen. Sykdommene er genetisk (arvelig) forårsaket og skilles fra autoimmune bindevevssykdommer. Sykdomsforløpet er ulikt mellom de forskjellige typene. Type I (Hurler sykdom, Scheie), type II (Hunter syndrom), type III (Sanfilippo), type VI (Maro-teaux – Lamy), type VII (Sly) og type IX (hyaluronidasemangler) kjennetegnes alle av stivhet og kontrakturer av ledd. Type IV (Morquio) domineres av hypermobilitet. Mukopolysakkaridose er genetisk forårsaket og skilles fra autoimmune bindevevssykdommer. Sykdomsforløpet er ulikt mellom de forskjellige typene.

Symptomer. De ulike typene mukopolysakkaridose har lignende symptomer, men i ulik grad; Gradvis utvikling over de første leveår, ansiktstrekk med lav neserygg, tykke lepper, stor munn og tunge, kort overkropp, fortykket hud, stor mage, økt hårvekst på kroppen.

Undersøkelsesfunn; stor lever og milt, urin tester, økt mengde polysakkaridose, enzym essay tester i blod (aldersavhengige referanseområder)Prenatal fosterdiagnostikk er mulig.

Ulike typer mukopolysakkaridose (MPS type I – IX):

Ligenende tilstander / Differensialdiagnoser er mukolipidose med lagring av fettstoffer og et lignende utseende som mukopolysakkaridose. Andre lagringssykdommer (Gaucher, Niemann Pick), Legg-Calve-Pertes sykdom (CLP) som medfører symptomer fra hofter, spondylo-epifyse dysplasi (SED)

Litteratur: Muenzer J, 2011

Andre lagringssykdommer

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden