🟢Kort forklart
Lagringssykdommer er en gruppe sjeldne, arvelige stoffskiftesykdommer. De fleste tilhører de lysosomale lagringssykdommene (lysosomal storage diseases, LSD). Ved disse sykdommene mangler eller fungerer ett eller flere enzymer dårlig. Stoffer som kroppen normalt bryter ned, hoper seg derfor opp inne i cellene. Over tid kan dette skade organer og redusere deres funksjon (James RA, 2016; Marques ARA, 2019).
Lagringssykdommene kan deles inn etter hvilke stoffer som hoper seg opp i cellene. Det er beskrevet mer enn 50 ulike lysosomale lagringssykdommer.
Sykdommene kan ramme mange ulike organer, blant annet lever, milt, skjelett, muskler, hjerte, nyrer, lunger og nervesystemet. Noen former viser seg allerede hos spedbarn, mens andre først oppdages hos ungdom eller voksne (Marques ARA, 2019; Parenti G, 2021).
Flere lagringssykdommer kan gi leddstivhet, kontrakturer, skjelettforandringer eller muskelsvakhet, og kan derfor i starten ligne revmatiske sykdommer eller bindevevssykdommer (James RA, 2016).
📌Hurtigfakta
| Tema | Informasjon |
|---|---|
| Også kalt | Lysosomale lagringssykdommer (Lysosomal Storage Diseases, LSD) |
| Forekomst | Samlet ca. 1 av 5 000–8 000 levendefødte |
| Årsak | Arvelige genfeil som fører til mangel på eller redusert aktivitet av lysosomale enzymer eller andre proteiner som er nødvendige for normal nedbrytning av stoffer i cellene |
| Vanlig debut | Fra fosterliv og spedbarnsalder til voksen alder, avhengig av sykdomstype |
| Organer som kan rammes | Lever, milt, skjelett, muskler, hjerte, nyrer, lunger, øyne, hørsel og nervesystem |
| Vanlige symptomer | Forsinket utvikling, stor lever og milt, leddstivhet, muskelsvakhet, skjelettforandringer, hjertesykdom, syns- og hørselsproblemer |
| Diagnostikk | Klinisk undersøkelse, enzymanalyser, genetiske undersøkelser, biomarkører, bildediagnostikk og eventuelt vevsprøve |
| Behandling | Enzymerstatningsterapi, substratreduksjonsbehandling, farmakologiske chaperoner, stamcelletransplantasjon, genterapi (ved enkelte sykdommer) og symptomrettet behandling |
| Prognose | Varierer betydelig mellom de ulike sykdommene. Tidlig diagnose og moderne behandling kan bremse sykdomsutviklingen og bedre livskvaliteten hos mange pasienter. |
Hva er en lagringssykdom? Sykdomsårsak
Kroppens celler inneholder små «gjenvinningsstasjoner» som kalles lysosomer. Her brytes gamle eller unødvendige stoffer ned ved hjelp av enzymer.
Ved en lagringssykdom mangler ett av disse enzymene, eller enzymet fungerer dårlig. Stoffene som skulle vært brutt ned, blir derfor liggende igjen i cellene og hoper seg gradvis opp. Dette kan føre til betennelsesreaksjoner, arrdannelse og redusert funksjon i de organene som er rammet (Marques ARA, 2019).
Hver lagringssykdom skyldes vanligvis feil i ett bestemt gen og gir derfor sitt eget sykdomsbilde.
Hvordan arves lagringssykdommer?
De fleste lagringssykdommer arves autosomalt recessivt. Det betyr at barnet må arve et sykdomsgen fra både mor og far.
Når begge foreldrene er friske bærere av samme genfeil, er risikoen ved hvert svangerskap:
- 25 % for at barnet får sykdommen
- 50 % for at barnet blir frisk bærer
- 25 % for at barnet verken får sykdommen eller blir bærer
Noen få sykdommer, blant annet Fabrys sykdom, har X-bundet arvegang og følger andre arveregler.
Ved påvist lagringssykdom anbefales ofte genetisk veiledning for pasienten og familien.
Symptomer
Symptomene varierer mye fordi ulike sykdommer rammer forskjellige organer.
Noen barn blir alvorlig syke allerede i spedbarnsalderen, mens andre har milde symptomer og får diagnosen først som voksne.
Vanlige symptomer
- Forsinket motorisk eller mental utvikling
- Kortvoksthet eller veksthemming
- Stor lever og milt
- Økende mageomfang
- Muskelsvakhet
- Redusert utholdenhet
- Tung pust ved aktivitet
- Hjertesykdom eller hjertesvikt
- Leddstivhet eller kontrakturer
- Skjelettforandringer
- Syns- og hørselsproblemer
- Epilepsi eller andre nevrologiske symptomer
- Smerter fra skjelett eller muskler (Marques ARA, 2019; Parenti G, 2021).
Lagringssykdommer varierer i alvorlighetsgrad og hvilke organer som rammes. Noen debuterer allerede før fødsel, mens andre viser seg i barne- eller voksen alder.
Vanlige symptomer hos barn:
- Forsinket utvikling
- Vekstforstyrrelser
- Økende størrelse på lever og milt
- Økende mageomfang
- Gradvis hjertesvikt
- Påfallende tung pust ved belastning
- Væske i bena
- Kalde, blålige hender
- Nedsatt hørsel og syn
- Kramper (epilepsilignende)
Når kan sykdommen ligne en revmatisk sykdom?
Noen lagringssykdommer gir symptomer som kan ligne inflammatoriske revmatiske sykdommer. Eksempler er:
- Stive ledd
- Kontrakturer
- Redusert bevegelighet
- Fortykket hud
- Senebetennelseslignende plager
- Skjelettforandringer
- Muskelsvakhet
Dette gjelder særlig enkelte mukopolysakkaridoser, Fabrys sykdom og enkelte andre lysosomale sykdommer (James RA, 2016).
⚠️Når bør man kontakte lege?
Du bør kontakte lege dersom barnet eller en voksen utvikler:
- Uforklarlig stor lever eller milt
- Forsinket utvikling
- Gradvis økende stivhet i ledd
- Kontrakturer
- Uvanlige skjelettforandringer
- Muskelsvakhet
- Hjertesykdom uten kjent årsak
- Flere familiemedlemmer med lignende symptomer
- Kjent arvelig lagringssykdom i familien.
Undersøkelser
Utredningen tilpasses den enkelte pasient. Vanlige undersøkelser omfatter:
Klinisk undersøkelse
Legen vurderer blant annet vekst og utvikling, ansiktstrekk, hud, ledd, muskler, skjelett, lever og milt, hjerte, lunger og nervesystem.
Blod- og urinprøver
Blodprøver kan gi mistanke om sykdom, men brukes også for å utelukke andre tilstander. Ved mistanke om lagringssykdom utføres ofte enzymanalyser, spesifikke biomarkører, lever- og nyreprøver, kreatinkinase (CK), blodstatus og metabolsk screening.
Genetiske undersøkelser
I dag bekreftes diagnosen ofte ved genetisk analyse sammen med enzymundersøkelser. Dette gjør det mulig å stille en sikker diagnose og tilby genetisk veiledning (Marques ARA, 2019).
Bildediagnostikk
Avhengig av sykdommen kan det være aktuelt med ultralyd, MR, røntgen og/eller CT for å undersøke organer, skjelett og muskler.
Andre undersøkelser
Ved behov kan legen også utføre EKG, ekkokardiografi, lungefunksjonsmålinger, øyeundersøkelse og hørselstest.
Diagnosen
Diagnosen bygger på en samlet vurdering av:
- Sykehistorie
- Kliniske funn
- Enzymanalyser
- Genetiske undersøkelser
- Bildediagnostikk
Hos enkelte familier kan prenatal diagnostikk eller preimplantasjonsgenetisk testing være aktuelt.
💊Behandling
Behandlingen varierer mellom de ulike lagringssykdommene.
Enzymerstatning
Ved flere sykdommer kan det manglende enzymet erstattes gjennom regelmessige infusjoner. Dette brukes blant annet ved Gauchers sykdom, Fabrys sykdom, Pompe sykdom, lysosomal sur lipase-mangel, flere mukopolysakkaridoser, alfa-mannosidose og enkelte andre sykdommer (Hannah WB, 2023).
Andre legemidler
Noen sykdommer behandles med substratreduksjonsbehandling, farmakologiske chaperoner, vitamin- eller kofaktorbehandling og annen målrettet behandling.
Stamcelletransplantasjon
Ved enkelte sykdommer kan stamcelletransplantasjon være aktuelt, særlig dersom behandlingen startes tidlig.
Genterapi
Genterapi er et område i rask utvikling. For enkelte sjeldne sykdommer er genterapi allerede tatt i bruk, mens det for andre pågår omfattende forskning (Koeberl BB, 2023).
Symptomrettet behandling
Mange trenger også fysioterapi, ergoterapi, ortopedisk oppfølging, behandling av hjerte-, lunge- eller nyresykdom og ernæringsoppfølging.
Prognose
Prognosen varierer betydelig mellom de ulike lagringssykdommene.
Noen former er alvorlige og kan være livstruende allerede i spedbarnsalderen. Andre utvikler seg langsomt og oppdages først hos ungdom eller voksne.
De siste 20 årene har diagnostikk og behandling blitt betydelig bedre, og mange pasienter lever i dag både lengre og med bedre livskvalitet enn tidligere (Marques ARA, 2019).
Andre lagringssykdommer
Lagringssykdommene kan deles inn etter hvilke stoffer som hoper seg opp i cellene. Hver hovedgruppe omfatter flere undergrupper, og det er beskrevet mer enn 50 ulike lysosomale lagringssykdommer. Nedenfor er også andre arvelige stoffskiftesykdommer kort omtalt:
Hovedgrupper
- Cystinose (aminosyretransportdefekt): Redusert transport av aminosyren cystin ut av lysosomene. Den vanligste årsaken til Fanconis syndrom hos barn. Cystinose finnes i tre ulike former, hvorav nyre-type (nefropatisk) starter i løpet av første leveår, intermediær type begynner i tenårene og en voksen-type som bare har øyne-manifestasjoner.
- Mukolipidoser (Glykoproteinlagringssykdommer): En gruppe lysosomale lagringssykdommer der både glykoproteiner og glykolipider hoper seg opp i cellene. De viktigste formene er mukolipidose II (I-cellesykdom), III (pseudo-Hurler) og IV. Sykdommene har trekk som overlapper både mukopolysakkaridoser og sfingolipidoser.
- Glykogenlagringssykdom type II (Pompe sykdom): Mangel på enzymet sur alfa-glukosidase (GAA) kan debutere både hos spedbarn, barn og voksne. Glykogen lagres i cellene, spesielt i muskelceller. Fører til muskelsvakhet, hjertesvikt og pustevansker. Feilen ligger i GAA genet (17q25.3).
- Lipidlagringssykdommer (sfingolipidoser): Opphopning av fettstoffer. Omfatter blant annet Gauchers sykdom, Niemann–Pick sykdom, Gangliosidose og Tay–Sachs sykdom.
- Mukopolysakkaridoser: En gruppe sykdommer der glykosaminoglykaner ikke brytes ned. Fører til skade på skjelett, brusk, sener, nervesystem, øyne, hud og bindevev.
Mukopolysakkaridoser
En gruppe lysosomale lagringssykdommer der både glykoproteiner og glykolipider hoper seg opp i cellene. De viktigste formene er mukolipidose II (I-cellesykdom), III (pseudo-Hurler) og IV. Sykdommene har trekk som overlapper både mukopolysakkaridoser og sfingolipidoser.
Definisjon. Mukopolysakkaridoser er en gruppe lagringssykdommer karakterisert ved mangel på eller redusert aktivitet av lysosomale enzymer. Dette fører til opphopning av glykosaminoglykaner i cellene, noe som skader skjelett, brusk, sener, nervesystem, øyne, hud og bindevev. Sykdommene er arvelige og har varierende sykdomsforløp.
Sykdomsforløpet er ulikt mellom de forskjellige typene (se nedenfor): Type I (Hurler- sykdom, Hurler–Scheie- og Scheie-syndrom), type II (Hunter syndrom), type III (Sanfilippo), type VI (Maro-teaux – Lamy), type VII (Sly) og type IX (hyaluronidasemangler) kjennetegnes alle av stivhet og kontrakturer av ledd. Type IV (Morquio) domineres av hypermobilitet. Mukopolysakkaridose er genetisk forårsaket og skilles fra autoimmune bindevevssykdommer. Sykdomsforløpet er ulikt mellom de forskjellige typene.
Symptomer. De ulike typene mukopolysakkaridose har lignende symptomer, men i ulik grad; Gradvis utvikling i løpet av de første leveårene. Karakteristiske ansiktstrekk med lav neserygg, tykke lepper og stor tunge (makroglossi). Kort overkropp, fortykket hud, stor mage, økt hårvekst på kroppen.
Undersøkelser; Klinisk undersøkelse med fokus på forstørret lever og milt. Urintester for å påvise økt utskillelse av glykosaminoglykaner (GAG). Enzymanalyser i blodprøver. Prenatal fosterdiagnostikk.
Ulike typer mukopolysakkaridose (MPS type I – IX):
- MPS Type I (Hurler, Hurler-Scheie og Scheies syndrom)
- MPS Type II (Hunters syndrom)
- MPS Type III (Sanfilippo syndrom), deles inn i tye A-D
- MPS Type IV (Morquio syndrom)
- MPS Type V er utgått fra klassifikasjonen og inngår i dag i MPS I Scheies syndrom.
- MPS Type VI (Maroteaux-Lamy syndrom)
- MPS Type VII (Sly syndrom)
- (MPS, Type VIII er tatt ut av klassifikasjonen og brukes ikke lenger fordi den dekkes av de andre tilstandene)
- MPS, Type IX (Hyaluronidase-mangel)
Lignende tilstander (differensialdiagnoser): Mukolipidose med lagring av fettstoffer og et lignende utseende som mukopolysakkaridose. Andre lagringssykdommer (Gaucher, Niemann Pick), spondylo-epifyse dysplasi (SED).
Litteratur: Muenzer J, 2011
Andre andre arvelige metabolske sykdomme
Det finnes en rekke andre lagringssykdommer, inkludert:
- Fabrys sykdom (mangel på alfa-galaktosidase A)
- Lysosomal sur lipase mangel (LAL-D): En autosomalt recessiv sykdom som skyldes mangel på enzymet lysosomal sur lipase. Symptomer: Fra første leveår ses stor mage, fordøyelsesproblemer, manglende vektøkning, redusert vekst, gul-farget hud. Mildere former diagnostiseres blant unge voksne. Hjertesykdom, leversvikt og slag kan være komplikasjoner. Behandling kan bestå av enzymerstatning med sebelipase alfa. Prenatal fosterdiagnostikk er mulig. Genetisk veiledning (25% risiko for at søsken blir syke). Litteratur: Wierzbicka-Rucińska A, 2016.
- Sykdom i karbohydratmatabilismen (f.eks. glycogen lagringssykdom, G6PD mangel)
- Sykdommer i aminosyremetabolismen (f.eks. fenylketonuri, lønnesirupurinsykdom, glutaric acidemia type 1)
- Sykdommer i urinsyresyklus (f.eks. carbamoyl phosphate synthetase I-mangel)
- Sykdom i organisk syremetabolisme (organic acidurias) (f. eks alkaptonuri, 2-hydroxyglutaric acidurias)
- Sykdom i fettsyreoksydasjon og mitokondriemetabolismen (f. eks medium-chain acyl-coenzyme A dehydrogenase deficiency (MCADD)
- Sykdom i porfyrinmetabolismen ( f. eks. akutt intermitterende porfyri)
- Sykdom i purin- eller pyrimidinmetabolismen (f. eks. Lesch–Nyhan syndrom)
- Sykdom i steroidmetabolismen (f. eks. Lipoid kongenital adrenal hyperplasi, kongenital binyrehyperplasi)
- Sykdom i mitokondrie funksjonen (f. eks Kearns–Sayre syndrom)
- Sykdom i peroxisomal funksjonen ( f. eks Zellweger syndrom)
Litteratur
- Bindevevssykdommer.no
- Vaskulitt.no
- Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)