Definisjon av depresjon

Depresjon er en vanlig psykisk lidelse som kjennetegnes av vedvarende nedstemthet, redusert energi, lav selvfølelse og tap av interesse eller glede ved aktiviteter som tidligere opplevdes meningsfulle. Tilstanden påvirker både tanker, følelser, kroppslige funksjoner og evnen til å fungere i hverdagen.

Personer med kronisk revmatisk sykdom har økt risiko for å utvikle depresjon sammenlignet med befolkningen ellers (Shand SP, 2023sp). Risikoøkningen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av flere forhold, blant annet:

• Vedvarende smerter
• Redusert søvnkvalitet
• Utmattelse (fatigue)
• Redusert fysisk funksjon
• Begrensninger i arbeid, fritid og sosialt liv
• Stress og belastende livshendelser
• Bekymringer knyttet til sykdom og fremtid
• Biologiske betennelsesmekanismer som også kan påvirke hjernen og humøret

Forskning tyder også på at kronisk betennelse kan påvirke signalstoffer i hjernen som er viktige for humør, energi og motivasjon (Edwards RR, 2011).

Det er viktig å være klar over at depresjon ikke er et tegn på svakhet eller «dårlig mestring». Depresjon er en medisinsk tilstand som kan behandles.

Forekomst av depresjon ved revmatisk sykdom

Depresjon er relativt vanlig hos personer med revmatiske sykdommer. Forekomsten varierer mellom studier og målemetoder, men det er beregnet at omtrent 7–15 % opplever en depressiv episode i løpet av ett år, avhengig av hvilken revmatisk sykdom det gjelder og hvordan depresjon måles (Shand SP, 2023sp; Suma P, 2023sp).

Forekomsten er høyest blant yngre voksne og avtar noe med økende alder. Kvinner rammes omtrent 1,5–3 ganger oftere enn menn av depresjon generelt og man antar at kvinner har høyere risiko for depresjon også ved revmatiske sykdommer.

Depressive symptomer forekommer blant annet hyppigere ved revmatoid artritt, systemisk lupus erythematosus (SLE), spondyloartritt og fibromyalgi. Mange opplever også lettere depressive symptomer uten å ha en alvorlig depresjon. Slike symptomer kan likevel påvirke livskvalitet, smerteopplevelse, søvn og evnen til å mestre sykdommen.

Ved revmatisk sykdom kan depresjon også bidra til økt opplevelse av smerte, høyere fatigue-nivå og redusert behandlingseffekt dersom tilstanden ikke oppdages og behandles (Edwards RR, 2011).

Symptomer

Depresjon kan gi både psykiske, kognitive og kroppslige symptomer. Symptomene varierer fra person til person.

Følelsesmessige symptomer

• Vedvarende tristhet eller nedstemthet
• Håpløshet eller følelsen av at ingenting hjelper
• Irritabilitet eller kort lunte
• Skyldfølelse eller lav selvfølelse
• Angst eller indre uro
• Følelsesmessig tomhet
• Tap av interesse eller glede

Kognitive symptomer

• Konsentrasjonsvansker
• Hukommelsesproblemer
• Vansker med å ta beslutninger
• Grubling og negative tanker
• Redusert initiativ og motivasjon
• Følelse av å være «mentalt treg»

Kroppslige symptomer

• Utmattelse og energimangel
• Søvnproblemer (for lite eller for mye søvn)
• Endret appetitt og vekt
• Økte smerter i muskler og ledd
• Hodepine eller mageplager
• Redusert seksuallyst

Hos personer med revmatisk sykdom kan det være vanskelig å skille depressive symptomer fra symptomer på den revmatiske sykdommen, fordi fatigue, søvnforstyrrelser og smerter ofte overlapper.

Ved moderat eller alvorlig depresjon kan noen få tanker om at livet ikke er verdt å leve eller tanker om å skade seg selv. Slike symptomer bør alltid tas på alvor, og man bør kontakte lege eller legevakt.

Undersøkelser og utredning

Diagnosen depresjon stilles gjennom en samlet vurdering av symptomer, sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Sykehistorie

Legen vil spørre om:

• Hvor lenge symptomene har vart
• Søvn, energi og appetitt
• Humør og tanker
• Smerter og funksjon i hverdagen
• Arbeid, familie og sosiale forhold
• Tidligere psykiske plager eller depresjoner
• Arvelighet
• Bruk av medisiner, alkohol eller andre rusmidler

Klinisk vurdering

Legen vurderer blant annet:

• Grad av nedstemthet
• ‘Initiativ og aktivitet
• Konsentrasjon og hukommelse
• Sosial tilbaketrekning
• Søvnmønster og appetitt
• Eventuelle tegn til angst
• Tanker om selvskading eller selvmord

Det kan også være aktuelt å bruke spørreskjemaer som støtte i vurderingen, for eksempel:

• MADRS (Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale)
• PHQ-9 (Patient Health Questionnaire)

Blodprøver

Blodprøver tas ofte for å utelukke andre sykdommer som kan gi symptomer som ligner depresjon. Aktuelle prøver kan være:

• Blodprosent (Hb) og celletellinger (erythrocytter, leukocytter, trombocytter)
• Stoffskifteprøver (TSH og fritt T4)
• Lever- og nyreprøver
• Elektrolytter og kalsium
• Vitamin B12 og folat
• Vitamin D
• Betennelsesprøver (CRP, evt. SR)
• Kortisol ved mistanke om hormonforstyrrelser

Bildediagnostikk

CT eller MR av hodet er vanligvis ikke nødvendig i utredningen, men kan være aktuelt dersom legen mistenker nevrologisk sykdom eller andre tilstander som påvirker hjernen.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Flere sykdommer og tilstander kan gi symptomer som ligner depresjon.

Kategori	Tilstander	Kommentar
Hormon- og stoffskiftesykdommer	Hypotyreose (lavt stoffskifte)	Relativt vanlig årsak til depressive symptomer
	Hypertyreose (høyt stoffskifte)	Kan gi uro, irritabilitet og stemningsendringer
	Cushings syndrom	Økt kortisol kan gi depresjonslignende symptomer
	Addisons sykdom	Lavt kortisol. Kan gi fatigue, nedstemthet og lav energi
	Hyperparatyreoidisme	Kan gi kognitive og psykiske symptomer. Høyt kalisum og PTH.
Nevrologiske sykdommer	Parkinsons sykdom	Depressive symptomer er vanlige
	Demenssykdommer	Kan debutere med apati og stemningsendring
	Multippel sklerose (MS)	Høy forekomst av depresjon
	Hjerneslag	Kan gi sekundær depresjon
Andre tilstander	Vitaminmangel (B12, D-vitamin)	Kan påvirke energi, kognisjon og stemningsleie
	Kronisk utmattelse	Overlapp med depresjon (fatigue)
	Søvnforstyrrelser	Relativt vanlig og ofte undervurdert årsak
	Bivirkninger av medisiner	F.eks. betablokkere, kortikosteroider m.fl.
	Angstlidelser	Kan ligne eller opptre samtidig med depresjon
	Sorg- og belastningsreaksjoner	Normale reaksjoner som kan likne depresjon

Ved revmatisk sykdom kan symptomer som smerter, fatigue og søvnproblemer overlappe med symptomer på depresjon. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å skille tilstandene fra hverandre.

Behandling

Depresjon kan behandles effektivt. Behandlingen tilpasses alvorlighetsgrad, livssituasjon og eventuelle andre sykdommer.

Livsstilstiltak

For mange er grunnleggende tiltak viktige som del av behandlingen:

• Regelmessig døgnrytme og søvn
• Fysisk aktivitet tilpasset funksjonsnivå
• Sunt og regelmessig kosthold
• Redusert alkoholforbruk
• Sosial kontakt og aktivitet
• Stressmestring og pauser i hverdagen

Selv små endringer kan ha betydning over tid.

Samtaleterapi

Samtalebehandling er ofte en viktig del av behandlingen.

Vanlige behandlingsformer er:

• Kognitiv terapi (CBT)
• Interpersonlig terapi (IPT)
• Støttende samtaler

Målet er blant annet å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og handlinger, samt å finne strategier som gjør hverdagen lettere å mestre.

Medikamentell behandling

Antidepressiva kan være aktuelt ved moderat eller alvorlig depresjon, eller dersom samtalebehandling alene ikke gir tilstrekkelig effekt.

Det finnes flere typer antidepressiva. Legen vurderer valg av medisin ut fra:

• Symptomer
• Andre sykdommer
• Bruk av andre medisiner
• Bivirkninger
• Søvn og smerter

Det tar vanligvis 2–6 uker før full effekt oppnås.

Behandling av revmatisk sykdom

God behandling av den revmatiske sykdommen kan også bidra til bedre psykisk helse. Reduksjon av smerter, betennelse og fatigue kan bedre søvn, funksjon og livskvalitet.

Tverrfaglig oppfølging kan være nyttig for mange, med samarbeid mellom fastlege, revmatolog, fysioterapeut, psykolog og eventuelt annet helsepersonell. Flere studier viser at behandling som kombinerer fysisk, psykisk og sosial oppfølging ofte gir best resultat hos personer med kronisk revmatisk sykdom (Suma P, 2023sp).

Når bør man søke hjelp?

Det er viktig å kontakte lege dersom:

• Nedstemthet varer i flere uker
• Man mister interesse for aktiviteter man vanligvis liker
• Symptomer påvirker arbeid, skole eller sosialt liv
• Man får betydelige søvnproblemer eller utmattelse
• Man kjenner på håpløshet eller tanker om at livet ikke er verdt å leve

Fastlegen er ofte første kontaktpunkt og kan hjelpe med videre vurdering og behandling.

Prognose

De fleste med depresjon blir bedre med behandling, støtte og tid. Tidlig hjelp kan redusere risikoen for langvarige plager.

Hos personer med revmatisk sykdom er det særlig viktig å se fysisk og psykisk helse i sammenheng. Depresjon kan påvirke smerteopplevelse, energinivå, fysisk aktivitet, sosial funksjon og evnen til å følge medisinsk behandling. Samtidig kan god kontroll av den revmatiske sykdommen bidra til bedring av psykiske symptomer.

God oppfølging av både psykisk og fysisk helse kan derfor gi bedre livskvalitet, funksjon og mestring i hverdagen.

Litteratur

• Snoeck Henkemans, 2025
• Shand SP, 2023sp
• Suma P, 2023sp
• Edwards RR, 2011
• Grans Kompendium i Revmatologi (for leger i spesialisering)