🟢Hva er rehabilitering?

Rehabilitering er en målrettet og individuelt tilpasset prosess som skal hjelpe personer med sykdom eller skade til å oppnå best mulig funksjon, mestring, selvstendighet og deltakelse i hverdagen. Ved revmatiske sykdommer kan rehabilitering være aktuelt når sykdommen eller følgene av den fører til redusert fysisk funksjon, smerter, fatigue, psykososiale utfordringer eller problemer med arbeid og daglige aktiviteter (Helsedirektoratet, 2023).

Rehabilitering er ikke det samme som å «trene seg frisk». Målet er å finne ut hva som er viktig for den enkelte, hvilke funksjoner som kan bedres, og hvordan man best kan mestre de plagene eller funksjonsbegrensningene som ikke kan fjernes.

For personer med revmatiske sykdommer kan rehabilitering blant annet bidra til bedre fysisk funksjon, økt fysisk aktivitet, bedre sykdomsmestring og livskvalitet. Rehabilitering bør inngå som en del av den samlede behandlingen og tilpasses sykdommens aktivitet, symptomer, funksjonsnivå og personens egne mål (Nikiphorou E, 2021; Dures E, 2023).

Hvem kan ha nytte av rehabilitering?

Rehabilitering kan være aktuelt ved mange ulike revmatiske sykdommer, blant annet: (revmatoid artritt (leddgikt), psoriasisartritt, aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjögrens sykdom (Sjøgrens syndrom), systemisk sklerose, myositt, vaskulitt, artrose og andre muskel- og skjelettsykdommer

Behovet varierer betydelig fra person til person. Rehabilitering kan være særlig aktuelt når sykdommen har ført til nedsatt funksjon, langvarige smerter eller fatigue, redusert arbeidsevne, utfordringer med daglige aktiviteter eller behov for hjelp til å mestre sykdommen.

Rehabilitering kan gjennomføres både i kommunen, poliklinisk og ved spesialiserte rehabiliteringsinstitusjoner. Ved mer komplekse problemstillinger kan det være aktuelt med rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2023).

Hva består rehabilitering av?

Et rehabiliteringsopplegg settes sammen etter den enkeltes behov. Det kan blant annet inneholde:

• Fysisk aktivitet og trening:
  • Tilpasset fysisk aktivitet er en sentral del av rehabiliteringen. Treningen kan omfatte kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og funksjonelle øvelser.
  • Treningen skal tilpasses sykdomsaktivitet, smerter, fatigue, fysisk kapasitet og andre sykdommer. Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer bør fysisk aktivitet være en del av den langsiktige behandlingen, også når sykdommen er godt kontrollert (Rausch Osthoff A-K, 2026).
• Pasientopplæring
  • God kunnskap om egen sykdom og behandling gjør det lettere å delta aktivt i behandlingen. Pasientopplæring kan blant annet omfatte informasjon om sykdommen, legemidler, fysisk aktivitet, søvn, fatigue, smertehåndtering og hvordan man kan forebygge eller håndtere forverringer.
  • EULAR anbefaler at pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom får støtte til egenmestring og blir aktive deltakere i beslutninger om egen behandling (Nikiphorou E, 2021).
• Egenmestring
  • Egenmestring betyr å utvikle ferdigheter som gjør det lettere å håndtere sykdommen i hverdagen. Det kan for eksempel være å sette realistiske mål, planlegge aktiviteter og hvile, håndtere smerter og fatigue, løse praktiske problemer, finne en god balanse mellom aktivitet og restitusjon, håndtere perioder med forverring og kommunisere godt med helsepersonell.
  • Problemløsning og målsetting er sentrale elementer i moderne egenmestringsprogrammer (Nikiphorou E, 2021).
• Ergoterapi og tilrettelegging
  • Ergoterapeuten kan hjelpe med å finne bedre måter å utføre daglige aktiviteter på og vurdere behov for hjelpemidler eller tilrettelegging hjemme og på arbeidsplassen.
• Psykologiske og psykososiale tiltak
  • Langvarig sykdom kan påvirke humør, søvn, arbeid, familieliv og sosial deltakelse. Samtaler og andre psykologiske tiltak kan derfor være en del av rehabiliteringen når det er behov for det. Psykologiske og kognitive tiltak kan blant annet brukes for å styrke mestring av smerter, fatigue og andre langvarige symptomer. Slike tiltak kan inngå i egenmestringsprogrammer når det er behov for det (Nikiphorou E, 2021; Dures E, 2023).
• Ernæring
  • Kosthold kan inngå i rehabiliteringen når det er relevant. Målet er først og fremst et sunt og variert kosthold og å identifisere eventuelle ernæringsmessige problemer. Det finnes ikke én bestemt «revmatisk diett» som passer for alle.

Tverrfaglig rehabilitering

Rehabilitering gjennomføres ofte av et tverrfaglig team. Hvilke fagpersoner som deltar, avhenger av behovene til den enkelte. Teamet kan for eksempel bestå av lege, eventuelt revmatolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, psykolog, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og annet relevant helsepersonell (Uhlig T, 2016).

Det er ikke nødvendig at alle faggruppene deltar i alle rehabiliteringsforløp. Teamet bør settes sammen etter pasientens behov. Et viktig prinsipp er at pasienten selv skal være en aktiv deltaker i planleggingen av rehabiliteringen og i fastsettingen av målene (Helsedirektoratet, 2023).

Målene bør være konkrete

Et godt rehabiliteringsmål handler ikke bare om sykdommen, men om hva personen ønsker å kunne gjøre. Eksempler kan være:

• «Jeg ønsker å kunne gå tur i 30 minutter uten å måtte stoppe.»
• «Jeg ønsker å kunne klare mer av husarbeidet selv.»
• «Jeg ønsker å lære hvordan jeg kan håndtere fatigue bedre.»
• «Jeg ønsker å komme tilbake i arbeid.»
• «Jeg ønsker å kunne delta mer i aktiviteter sammen med familien.»

I norsk forskning på rehabilitering ved revmatiske sykdommer er det vist at pasientenes egne mål ofte handler om aktivitet, deltakelse og mestring i hverdagen (Valaas HL, 2022).

Oppfølging etter rehabiliteringen er viktig

Et rehabiliteringsopphold er vanligvis bare én del av et lengre rehabiliteringsforløp. Det er ikke uvanlig at pasienter trenger hjelp til å videreføre det de har lært når de kommer hjem.

Forskning fra norske rehabiliteringsinstitusjoner viser at behovet for oppfølging etter rehabiliteringsoppholdet er betydelig. Oppfølging fra kommune, fastlege, fysioterapeut eller andre relevante tjenester kan bidra til at mål og tiltak videreføres over tid (Valaas HL, 2022; Berdal G, 2024).

En norsk randomisert studie viste også at strukturert målsetting, handlingsplaner, motivasjonsarbeid og individuelt tilpasset oppfølging etter utskrivning kan være nyttige elementer i rehabiliteringen (Berdal G, 2024). Det er derfor ofte bedre å tenke på rehabilitering som et forløp, og ikke bare som et enkelt opphold på en institusjon.

Rehabilitering i kommunen

Kommunen har ansvar for nødvendige rehabiliteringstjenester på kommunalt nivå. Tilbudet kan for eksempel omfatte fysioterapi, ergoterapi, trening, hjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet. Ved behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommunen tilby koordinator, og pasienten kan ha rett til individuell plan (Helsedirektoratet, 2026).

En individuell plan kan være nyttig når flere tjenester må samarbeide, for eksempel fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut, NAV og spesialisthelsetjenesten.

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Personer som trenger mer spesialisert rehabilitering enn kommunen kan tilby, kan henvises til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette kan skje som døgnopphold, dagrehabilitering, poliklinisk rehabilitering eller spesialisert rehabilitering ved sykehus eller privat rehabiliteringsinstitusjon med avtale med et regionalt helseforetak

Fastlegen eller en spesialist med offentlig avtale kan sende henvisning til rehabiliteringsinstitusjonen (Helsenorge, 2026).

Du har rett til å velge behandlingssted for planlagt behandling. Det betyr at du i mange tilfeller kan velge et rehabiliteringstilbud også utenfor egen helseregion, dersom tilbudet passer for din tilstand og har nødvendig offentlig avtale (Helsenorge, 2026).

Det er derfor bedre å undersøke det konkrete tilbudet enn å legge til grunn at rehabilitering alltid må foregå innenfor egen helseregion.

Hvor lenge varer et rehabiliteringsopphold?

Varigheten varierer. Et døgnopphold kan for eksempel være omkring tre uker, men enkelte tilbud er kortere eller lengre, og det finnes også dag- og polikliniske tilbud.

Oppholdets lengde bestemmes blant annet av diagnose, funksjonsnivå, mål for rehabiliteringen og hvilket rehabiliteringstilbud som er aktuelt.

Rehabilitering i varmt klima: behandlingsreiser

For enkelte pasienter med bestemte kroniske sykdommer finnes det et statlig tilbud om behandlingsreise til utlandet i varmt og solrikt klima.

Dette er et diagnosespesifikt behandlingstilbud og må ikke forveksles med en vanlig ferie eller et generelt rehabiliteringsopphold i varmere klima.

Ordningen omfatter blant annet barn, ungdom og voksne med kroniske inflammatoriske revmatiske leddsykdommer, samt enkelte andre diagnosegrupper. Det er bestemte vilkår for å få behandlingsreise, og det må dokumenteres at søkeren har behov for og forventet nytte av tilbudet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).

For voksne med revmatisk inflammatorisk leddsykdom er søknadsfristen normalt 15. september for reiser året etter (gjelder for reiser i 2027, frister og diagnosegrupper kan endres). Søknaden består av en del som pasienten fyller ut og en legeerklæring som fylles ut av fastlege eller revmatolog. Det skal blant annet legges ved aktuell epikrise fra revmatolog (Oslo universitetssykehus, 2026).

For barn og ungdom med revmatisk inflammatorisk leddsykdom gjelder andre frister og egne søknadsskjemaer.

Aktuelle diagnosegrupper og søknadsfrister kan endres. Det er derfor viktig å kontrollere oppdatert informasjon hos Oslo universitetssykehus før søknaden sendes.

Oppdatert informasjon om behandlingsreiser – Oslo universitetssykehus

Hvilke rehabiliteringsinstitusjoner finnes?

Det finnes mange rehabiliteringsinstitusjoner i Norge, men ikke alle har tilbud til personer med revmatisk sykdom, og tilbudene kan endres over tid.

Eksempler på institusjoner som har eller har hatt spesialiserte tilbud til personer med revmatiske og muskel- og skjelettsykdommer, er blant annet:

• Vikersund Bad Rehabiliteringssenter
• Godthaab Helse og Rehabilitering
• Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter
• Valnesfjord Helsesportsenter
• Jeløy Kurbad

Hvilke institusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene, hvilke diagnoser de tar imot og hvilke rehabiliteringsprogrammer som tilbys, kan endres. Derfor bør man alltid kontrollere det aktuelle tilbudet før henvisning.

Finn behandlingssted og rehabiliteringstilbud – Helsenorge

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) ved Diakonhjemmet sykehus har et nasjonalt ansvar for spesialisert revmatologisk rehabilitering. Tilbudet er rettet mot pasienter med kompliserte revmatiske sykdommer og sammensatte problemstillinger.

Diakonhjemmet sykehus har også et omfattende fag- og forskningsmiljø innen revmatologisk rehabilitering (Diakonhjemmet sykehus, 2025).

🔵Hva bør en henvisning inneholde?

En god henvisning bør gjøre det mulig for rehabiliteringsinstitusjonen å forstå hva pasientens viktigste problemer er, hva som allerede er forsøkt, og hva man ønsker å oppnå med rehabiliteringen. Henvisningen bør vanligvis inneholde:

1. Diagnose: kjent diagnose, når diagnosen ble stilt, eventuelle relevante sykdomsmanifestasjoner og aktuell sykdomsaktivitet.

2. Sykehistorie og funksjon: Beskriv hvordan sykdommen påvirker pasienten i dag. Det kan være relevant å beskrive: smerter, fatigue, ledd- og muskelfunksjon, gangfunksjon, bevegelighet, fysisk kapasitet, søvn, arbeidsevne, daglige aktiviteter og sosial deltakelse

3. Tidligere behandling: Oppgi relevante behandlingstiltak som er forsøkt, for eksempel legemidler, fysioterapi, ergoterapi, trening, andre rehabiliteringstiltak og eventuelle tidligere rehabiliteringsopphold.

4. Andre sykdommer: Oppgi andre sykdommer eller helseproblemer som kan ha betydning for rehabiliteringen.

5. Mål for rehabiliteringen: Målene bør være så konkrete som mulig. Eksempler: bedre fysisk kapasitet, bedre funksjon i dagliglivet, bedre håndtering av smerter eller fatigue, økt kunnskap om sykdommen, bedre egenmestring, tilrettelegging for arbeid, tilbakeføring til arbeid eller utdanning, bedre sosial deltakelse og opptrening etter sykdomsforverring eller komplikasjon.

6. Aktuelle medisinske opplysninger. Ved behov bør relevante epikriser og resultater fra undersøkelser legges ved. Det kan for eksempel være opplysninger fra røntgen, MR, CT, lungefunksjonsundersøkelse eller andre undersøkelser som har betydning for rehabiliteringen.

Det er vanligvis ikke nødvendig å sende med alle tidligere undersøkelser. Opplysningene bør være relevante for den aktuelle rehabiliteringen.

Hva skjer etter rehabiliteringen?

Før utskrivelse bør det lages en plan for hvordan rehabiliteringen skal videreføres. Planen kan for eksempel inneholde videre trening, fysioterapi, tiltak hjemme, hjelpemidler, arbeidsrettede tiltak, oppfølging hos fastlege eller spesialist, kontakt med kommunen og eventuell individuell plan og koordinator.

Målet er at pasienten ikke bare skal ha nytte av rehabiliteringsoppholdet mens det pågår, men at det som er oppnådd, skal kunne videreføres i hverdagen.

• Bindevevssykdommer.no
• Vaskulitt.no
• Grans Kompendium i revmatologi (for leger i spesialisering)