Primær immunsvikt og revmatisk sykdom 4.33/5 (3)

Sist oppdatert: 20/12/22
Share Button
Primær immunsvikt: Kesselboom R, Eur J Pediatr, 2011. Openi

Definisjon

Primær immunsvikt er en gruppe sykdommer er forårsaket av ulike genfeil med symptomer som vanligvis oppstår i barnealder. Mer enn 60% debuterer før 5 års alder. Ca. 20%  debuterer først i voksen alder. Økt autoimmunitet kan medføre at eget immunsystemet svekkes eller settes ut av spill. Noen har en kombinasjon med autoimmune sykdommer. Tilstanden skilles fra sekundær immunsvikt som ses ved immundempende legemidler, diabetes, alvorlig nyresykdom, HIV, kreft og høy alder.

Forekomst

En regner med omtrent 400 alvorlige tilfeller i Norge. Data fra ESID register (European Scociety for Immundefiencies) er basert på ca. 30.000 tilfeller og ca. 500 tilstander:

Primære immundefekterAndel
Antistoff-relaterte sykdommer50,4%
Kombinerte immundefekter10,3%
Fagocytose-defekter8,2%
Immun dysregulasjon5,9%
Autoinflammatoriske sykdommer3,0%
Uklassifiserte immundefekter1,4%
Benmargsassosierte<1%
Andre definerte primære immundefekter15,1%

Symptomer

Hyppige symptomer er infeksjoner som lungebetennelser, bronkitter, bihulebetennelser, ørebetennelser, meningitt og hud-infeksjoner. Andre symptomer er febertilstander uten infeksjon, allergi-lignende plager, redusert hormon/kjertel-funksjon og vekstforstyrrelser hos barn, tarmplager og kvalme. Noen fremviser tegn på autoimmun sykdom i form av utslett og hovne lymfeknuter.

Undersøkelser

Sykehistorie Familie /arvelige sykdommer, tidligere sykdommer, medikamenter, autoimmune fenomener, kreft, veksthemming, diare etterspørres, men også og tegn på hemolytisk anemi (frost-anfall, feber, fallende hemoglobin).

Klinisk undersøkelse vurder hud (utslett i form av idiopatisk trombocytopenisk purpura eller (granulomatøs) betennelse, ledd (destruktive infeksiøse leddbetennelser forårsaket av ellers sjeldne bakterier som uroplasma urolytikum og mykobakterier) og lymfeknuter (hovne ved granulomatøs betennelse eller reaktive forandringer). Ved generell undersøkelse kartlegges tegn til forandringer i lunger, hjerte og andre indre organer, samt nervesystem, syn og hørsel. Tegn på SLE (lupus), Revmatoid artritt (Leddgikt) og diabetes bør utelukkes (noe økt forekomst).

Laboratorieprøver. Orienterende prøver omfatter celletellinger med diff.telling, haptoglobin, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, blodsukker, IgG, IgM, IgA, s-elektroforese, albumin, virus: HIV, hepatitt, CMV, EBV. anti-nukleære antistoff (ANA) og anti-CCP med tanke på samtidig systemisk bindevevssykdom eller leddgikt.

Bildediagnostikk. CT thoraks og abdomen.

Vevsprøve (biopsi): Benmarg med flow-cytometri. Ved behov: vevsprøve av lymfeknuter, hud eller slimhinner.

Målrettet utredning etter avtale med immunolog eller hematolog: tester for T-celle svikt, B-cellesvikt, fagocytt-defekter og komplement-defekt. Genotyping. Det vil oftest være barnelege, immunolog eller hematolog som stiller diagnosen.

Enkelte diagnoser

Antistoff- (immunglobulin-) svikt. Brutons agammaglobulinemi, X-bundet agammaglobulinemi, Hypogammaglobulinemi, CVID (Common Variable Immundeficiency Disease), IgG subklasse defekter (selektiv IgA-mangel, Hyper-IgM syndrom).

T-celle og kombinert B-og T-cellesvikt. Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID = severe combined immunodeficiency), Omenn syndrom, RAG 1/ RAG 2 defekt, Retikulær dysgenesi X-bundet SCID, IL2RG Jak 3 mangel, ZAP70 mangel, Wiscott Aldrich syndrom, X-bundet trombocytopeni, Di George anomali (velofacialt syndrom eller CATCH 22), Ataxia telangiectasia.

Fagocytt defekter. Feil i fagocyttenes funksjon: kronisk granulomatøs sykdom, (CGD), Glucose-6-Fosfat dehydrogenase mangel, Myeloperoxidase mangel, Interferon gamma receptor defekt, Leukocytt adhesjon defekt (LAD). Medfødt neutropeni, Severe congenital neutropenia, (SCN), Syklisk neutropeni (Kostmann syndrom), Idiopatisk neutropeni, Schwachman-Diamond syndrom

Komplement defekter; C1 inhibitor defekt (Hereditært angioødem). C2, C4, C5, C6, C8 mangel og andre komplement-defekter

Immunsvikt assosiert med andre syndromer: Hyper IgE syndrom, Kronisk mukocutan candidiasis inkludert APECED/APC-1/Whitaker syndrom, autoimmun-polyendokrinopati-candidiasis-ectodermal dysplasi. Ivemark syndrom (hjertefeil, situs inversus og manglende milt ved fødselen), X-bundet lymfoproliferativt syndrom (Duncan syndrom)

MBL-mangel. MBL er et akutt-fase-protein. Ca 5% av befolkningen har vedvarende lave MBL verdier i blodet, noe som øker risiko for alvorligere forløp av infeksjoner, særlig meningokokk-sykdom.

Behandling

B-celle svikt har en bedret prognose dersom de kan behandles med intravenøse eller subkutane immunglobuliner. Behandlingen må gis regelmessig. Forebyggende behandling med antibiotika kan være nødvendig. Enkelte tilfeller blir tilbudt hematologisk stamcellebehandling. T-celle mangel slik som ved DiGeorge syndrom, har generelt dårlig prognose. Thymus-transplantasjon kan imidlertid bedre prognosen. Ved SCID kan benmargstransplantasjon bedre prognosen som ellers er dårlig. En håper genterapi snart vil bli tilgjengelig.

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden