Eosinofil fasciitt 4.5/5 (12)

Share Button

Definisjon

Eosinofil fasciitt er en sjelden betennelsessykdom som angriper underhuden og bindevevet som omgir musklene (fasciene). Årsaken til sykdommen er ukjent. Huden på legger og/eller underarmer, ofte på begge sider av kroppen, blir varm, rødlig og øm. Etter hvert blir huden stram og man kan se inndragninger som gir en ujevn overflate, også kalt «appelsinskallhud». Eosinofil fasciitt ble først beskrevet av den amerikanske legen Lawrence Shulman (1919-2009) i 1974 (referanse: Shulman LE, 1974). I noen tilfeller kan sykdommen være assosiert med underliggende blodsykdom eller kreft

Forekomst

Sykdommen rammer litt oftere voksne kvinner enn menn. Gjennomsnittsalderen ved sykdomsdebut er 47–57 år (Wright NA, 2016), og den er sjelden hos barn (Grisanti MW, 1989). Eosinofil fasciitt defineres som en sjelden sykdom.

Symptomer

Eosinofil fasciitt på bryst og mage, slv om bena rammes oftere: de Masson A, 2013, Medicine (Baltimore). Open-i

Eosinofil fasciitt starter ofte ganske brått, og de første symptomene kan merkes etter fysisk anstrengelse. Typiske symptomer er:

  • Hevelse, stivhet og rødhet i huden over en eller flere muskler eller sener i armer eller ben.
  • Hevelse rundt anklene (ødemer) hvis leggene er angrepet.
  • Smertefull stramming i de angrepne hudområdene.
  • Hos 95 % av pasientene er begge ben eller begge armer angrepet symmetrisk Hos 95% angripes begge ben eller begge armer symmetrisk (Wright NA, 2016).

I tillegg kan man oppleve:

Etter noen uker eller måneder blir huden mindre hoven, men mer stram, hard og med inndragninger. I motsetning til systemisk sklerose (sklerodermi) angripes ikke hendene, og Raynauds fenomen («likfingre») er uvanlig. Indre organer rammes heller ikke.

Undersøkelser

Diagnosen stilles basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser. Det er også utarbeidet forslag til diagnostiske kriterier som kan brukes (referanse: Pinal-Fernandez I, 2014).

MR ved Eosinofil fasciitt, Lee HS, Chang SJ, Allergy Asthma Immunol Res (2013). CC BY-NC 3.0

Sykehistorie: Legen vil kartlegge symptomene dine.

Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke huden, leddene og gjøre en generell vurdering av din helsetilstand. Typiske funn kan være:

  • Økt varme og rødhet i huden
  • «Appelsinhud» (peau d’orange)
  • «Groove sign»: en fordypning/inndragning som følger venenes forløp, særlig synlig når den angrepne armen eller benet løftes opp. Dette skyldes økt bindevev (fibrose) i underhuden (referanse: Fruchter R, 2017).

Blodprøver. Økt senkning (SR) og CRP Økt antall eosinofile hvite blodceller i mer enn 80 % av tilfellene Lett forhøyet CK (kreatinkinase) ved samtidig muskelbetennelse. Ingen spesielle antistoff foreligger.

Bildediagnostikk. MR-undersøkelse av det angrepne området kan vise tegn til betennelse i bindevevet rundt musklene (fasciitt) (referanse: Moulton SJ, 2005).

Vevsprøve (biopsi): En vevsprøve tas for å bekrefte diagnosen. Prøven viser betennelsesceller, inkludert eosinofile hvite blodceller, i vevet (referanse: Hironobu I, 2019).

-Benmargsundersøkelse: Utføres ved mistanke om blodsykdom, som kan være til stede hos omtrent 10 % av pasientene med eosinofil fasciitt.

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Eosinofil fasciitt kan ligne på andre sykdommer, blant annet:

Eosinofil fasciitt med inndragninger i huden (b). Systemisk sklerose med salt og pepper pigmentering (a). Ghosh S, 2013. CC BY NC SA 3.0

Behandling

Tidlig behandling gir best resultat. Behandlingen består vanligvis av:

  • Kortikosteroider (Prednisolon): Høye doser i starten for å dempe betennelsen og hindre arrdannelse. Initial dosering 40-60mg/d er foreslått (referanse: Lakhanpal S, 1988), men lavere doser benyttes også. Behandlingen trappes gradvis ned over 2–5 år.
  • DMARDS: Legemidler som demper immunforsvaret. Metotreksat er vanligst brukt (referanse: Wright NA, 2016).
  • Biologiske legemidler: Nyere legemidler som kan være aktuelle i noen tilfeller (referanse: Mufti A, 2021).

De fleste har god virkning av tidlig behandling, mens behandlingsstart senere enn seks måneder fra sykdomsdebut øker risikoen for dårligere effekt (referanse: Lebeaux D, 2012).

Prognose

De fleste opplever gradvis bedring etter noen år, og mange blir nesten helt symptomfrie. Sykdommen påvirker vanligvis ikke levealderen, med mindre det er en alvorlig underliggende blodsykdom eller kreft.

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden