Definisjon
Statiner er en gruppe medisiner som brukes til å senke kolesterolet. De er effektive for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, men kan i sjeldne tilfeller gi bivirkninger i form av muskelsmerter eller muskelsykdom (myopati) (referanse: O’Malley PG, 2020; Collins R, 2016).
Vi skiller mellom tre hovedtyper statin-myopati (referanse: Selva-O’Callagan A, 2018):
- Muskelsmerter (myalgi): Dette er den vanligste formen og gir smerter og stivhet i musklene, ofte i legger og lår. Kreatin kinase (CK) i blodet kan være lett forhøyet (< 5 x øvre normal-grense).
- Toksisk statin-indusert myopati: Gir muskelsvakhet og muskelsmerter. CK er betydelig forhøyet. I alvorlige tilfeller kan det oppstå rabdomyolyse, en tilstand med omfattende muskelnedbrytning.
- Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati: En sjelden, men alvorlig form for myopati. Gir muskelsvakhet og forhøyet CK. Ofte forbundet med antistoffet HMGCR.
Forekomst
Muskelsmerter er en relativt vanlig bivirkning av statiner, og oppgis som årsak til å avslutte behandlingen hos ca. 9% (referanse: Tayler F, 2013). Det er imidlertid viktig å huske at muskelsmerter også er vanlig i befolkningen generelt. En placebo-kontrollert studie (med «narremedisin») viste like mye muskelplager blant dem som fikk placebo («narremedisin») (referanser: Ganga HV, 2014; Collins R, 2016).
Alvorlige former for statin-myopati, som toksisk myopati og rabdomyolyse er sjeldne. Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati er enda sjeldnere, med 2-3 nye tilfeller per 100 000 personer årlig (referanse: Mammen AL, 2016).
Blant myositt-pasienter med HMGCR antistoff har 80% brukt statiner (referanse: Aggarwal R, 2020).
Risikofaktorer
Noen faktorer kan øke risikoen for å utvikle statin-myopati:
- Arvelig disposisjon
- Bruk av visse medisiner, som Ciclosporin (Sandimmun Neoral) som brukes mot enkelte revmatiske sykdommer. Andre medikamenter som interagerer med statiner (atorvastatin, lovastatin, simvastatin) via CYP3A4 isoenzym. Paravchol (pravastatin), fluvastatin (Lescol) benytter andre enzymsystemer. (interaksjoner.no)
- Kjønn (kvinner har noe høyere risiko)
- Alkoholisme
- Lavt stoffskifte (hypotyreose)
- Nedsatt nyrefunksjon
- Lav kroppsvekt (BMI)
Symptomer
Symptomene på statin-myopati varierer avhengig av hvilken type det er snakk om:
- Muskelsmerter (statin-myalgi): Smerter og stivhet i musklene, ofte i legger og lår. Kan også gi muskelkramper. Symptomene går oftest tilbake i løpet av noen dager etter avsluttet inntak av medikamentet, men noen rapporterer vedvarende muskelsmerter (referanse: Armour R, 2013). Det er uvanlig med muskelsvakhet.
- Toksisk statin-myopati: Muskelsvakhet og muskelsmerter. Ved rabdomyolyse kan det være hevelse og rødhet over musklene. Symptomene går oftest helt over etter 2-3 måneder, men opp til 14 måneder med symptomer er også beskrevet.
- Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati: Økende muskelsvakhet i hofter, lår, skuldre og overarmer. Kan gjøre det vanskelig å reise seg fra stol, gå i trapper eller løfte tunge gjenstander. Muskelsmerter kan også forekomme.
Undersøkelser
Ved mistanke om statin-myopati vil legen gjøre en klinisk undersøkelse og ta blodprøver for å måle CK. Avhengig av symptomer og funn kan det være aktuelt med: MR av muskler, muskelbiopsi, EMG (elektromyografi), nerveledningsundersøkelse.
Muskelsmerter (statin-myalgi) er oftest uten spesielle funn ved klinisk undersøkelse. Ømme muskler ved trykk kan observeres hos noen, men påviselig svakhet forventes ikke. Blodprøver viser nærmest normale verdier, men kreatin kinase (CK) kan være lett økt (mindre enn 1000 IU/L eller 5 x øvre referanseområdet). CK forventes å bli normal etter få dager dersom behandlingen stanses. I noen tilfeller normaliseres CK også selv om behandlingen kontinueres (referanse: Armour R, 2013). Nærmere utredning og behandling er vanligvis ikke nødvendig.
Toksisk statin-myopati kan ved klinisk undersøkelse vise svikt i muskelstyrke. Vanligvis vil CK-verdier i blodet da måles til 10 -100 ganger over øvre referanseområdet (2000–20.000 IU/L). Ved rabdomyolyse kan CK være enda høyere og symptomene mer uttalte (referanse: De Schryver, 2015). Ved slike verdier er det vanligvis behov for sykehusbehandling der en gir mye væske for å hindre alvorlig nyreskade. Utenom høy CK viser blodprøver ofte utslag også i LD og ASAT. Antistoff er fraværende. Bildediagnostikk med MR av lårmuskler viser ofte hevelse (ødem) i muskulaturen. Vevsprøve (biopsi) for å utelukke andre tilstander og for å vurdere alvorlighetsgraden gjøres dersom tilstanden ikke viser raskt bedring. En forventer å påvise døde muskelceller/fibre (nekrose) og celler som er i bedring (regenerering) i alvorlige tilfeller. Forandringene kan da ikke skilles sikkert fra immunmediert nekrotiserende myopati (se nedenfor). Milde former har nærmest normalt vev. Dersom det ikke skulle være tydelig bedring (CK -verdier, muskelkraft) etter 3 måneder gjøres ny utredning (CK, MR lårmuskler, biopsi).
Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati er den potensielt mest alvorlige formen for statin-myopati. Gradvis økende svakhet påvises i bekken, lår, skuldre og overarmer (proksimal muskulatur). Klinisk undersøkelse omfatter lunger, hjerte, nerver og andre organer, selv om en ikke forventer sykdomstegn der. Muskulaturen vurderes spesielt for lokalisering av svakhet og eventuelle synlige forandringer av muskelsvinn (atrofi). -Test av muskelstyrke kan enket gjøres ved å se om det er vanskelig å reise seg fra stolen og fra huksittende uten støtte, samt løfte armene mot tyngde. Fysioterapeuter tester både direkte muskelstyrke og utholdenhet etter standardiserte metoder. Laboratorieprøver. Generelt kan prøvene omfatte CRP, SR, Hb, hvite blodlegemer (leukocytter med differensialtellinger), elektrolytter, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, kreatin kinase (CK), LD og glukose. ved mistanke om hjertemanifestasjon kan troponin være aktuelt. ANA og myosittspesifikke- og assosierte antistoffer i form av anti-HMGCR påvises, men «antistoff-negative tilfeller finnes også. Urin stiks. -Muskelenzymer; CK, LD, ASAT. Disse forventes tydelig forhøyet (CK 1.000-50.000). Bildediagnostikk: MR (magnetresonanstomografi) av lårmuskler viser ofte hevelse (ødem) i muskler og tilstøtende muskelfascier. Oftest gjøres CT (computertomografi) av lunger for å utelukke lunge-manifestasjon. Røntgenundersøkelse av spiserør (dynamisk med kontrastmiddel som svelges) kartlegger om svelgefunksjonen er påvirket. Vevsprøve (biopsi) kan være avgjørende for diagnosen, særlig i de tilfellene der anti-HMGCR antistoff ikke påvises. Typisk ses muskelceller/fibre som er døde (nekroser) kombinert med noen i bedring (regenerasjon) og det er lite betennelsestegn med få lymfocytter i vevet. MHC klasse I er oppregulert. og Membran Attack Complex (MAC) ses på ikke-nekrotiske fibre.
Lignende sykdommer (differensialdiagnoser)
Andre tilstander som kan gi lignende symptomer:
- Andre former for myositt
- Inklusjonslegemyositt
- Muskelsmerter eller muskelsykdom av andre årsaker inkludert muskeldystrofi .
Behandling
Behandlingen av statin-myopati avhenger av type og alvorlighetsgrad:
Muskelsmerter (statin-myalgi) og lav CK: (CK under1000 IU/L, <5 x øvre referanseområde) og fravær av muskelsvakhet ved undersøkelse: statin-behandlingen kan fortsette. En må imidlertid følge opp med CK-kontroller som bør vise stabile eller fallende verdier. Hvis CK stiger til mer enn 10 x øvre referanseområdet må legen revurdere risikoen mot nytten av statin-behandlingen. En person med høy risiko for hjerte-karsykdom (for eksempel med tidligere hjerteinfarkt) og muskelsmerter, men normal CK og muskelstyrke anbefales vanligvis å fortsette statin-behandlingen (referanse: Selva-O’Callagan A, 2018).
Toksisk statin myopati: Statinbehandlingen stanses vanligvis. Ved rabdomyolyse er det viktig med rask behandling for å hindre nyreskade. En kan vurderer andre kolesterolsenkende tiltak og medikamenter (for eksempel Ezetrol / ezetimib) i stedet for statiner. Dersom det er mildere forløp og rask normalisering etter statin-behandlingen er stanset, kan en vurdere ny behandling med et annet statin eller en lavere dose under nøye kontroll.
Statin-assosiert immunmediert nekrotiserende myopati: Statinbehandlingen stanses. Behandling med immundempende medisiner, som kortikosteroider (prednisolon, Solu-Medrol) og metotreksat, azatioprin (Imurel) eller mykofenolat (CellCept/Myfortic) kan være aktuelt. Personer med HMGCR-myositt har vanligvis god virkning av intravenøse gamma-globuliner (IVIG).
Litteratur
- Chhetry M, 2023
- Tonstad S, 2017, Legeforeningen
- Selva-O’Callagan A, 2018
- Ljøstad U, 2016: Autoimmun myopati ved statinbruk Tidskr Legefor
- Mammen AL, 2016
- Dalakas MC, 2009
- Armitage J, 2007
- Grans Kompendium i Revmatologi