Inklusjonslegememyositt (IBM = Inclusion Body Myositis) 4.28/5 (32)

Share Button

Definisjon

Inklusjonslegeme myositt (inclusion body myositis = IBM) er en muskelsykdom som kjennetegnes av betennelse og gradvis svekkelse av musklene. Sykdommen rammer vanligvis eldre personer, og årsaken er ukjent. IBM ble først beskrevet som en egen sykdom i 1978 (referanse: Carpenter, S, 1978). Lårmuskler og fingerbøyere er blant de musklene som ofte svekkes først. Diagnose stilles ved hjelp av vevsprøve fra en muskel. Det finnes foreløpig ingen effektiv medisinsk behandling mot IBM (referanse: McLeish E, 2022).

Forekomst

IBM regnes som en del av myositt-sykdommene. Disse kan deles inn i fem grupper 1) Polymyositt (PM), 2) Dermatomyositt (DM) (muskel- og hud-affeksjon), 3) Immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM), inklusiv statin-indusert myopati, 4) Antisyntetase syndrom (lunger er angrepet og spesielle utslag i myositt-spesifikke antistoff foreligger) og 5) Inklusjonslegememyositt (IBM) (referanse: Glaubitz S, 2020).

IBM er en sjelden sykdom. I Norge har studier vist at omtrent 3,3 av 100 000 personer har IBM (prevalens) (referanse: Dobloug C, 2015). Likevel er inklusjonslegememyositt en av de vanligste muskelsykdommene hos personer over 50 år (referanse: de Paepe B, 2018). Sykdommen rammer noe oftere menn enn kvinner. Vanlig alder ved diagnose er 50-70 år (referanse; Molberg Ø, 2016).

Det finnes også en svært sjelden, arvelig form for IBM (hIBM) som rammer tenåringer og unge voksne (referanse: Broccolini A, 2014; Ranque-Francois B, 2005). Denne formen er ikke omtalt videre her.

Inklusjonslegeme-myositt
Inklusjonslegememyositt. Muskelatrofi (tynne muskler) i underarmer og lår. Vevsprøve med «rimmed vacuole» Illustrasjon: Turner MR, Talbot K – Pract Neurol (2013). . CC BY NC 3.0

Symptomer

Symptomene på IBM utvikler seg gradvis, og det tar ofte 5-6 år før diagnosen stilles.(referanse: Dobloug GC, 2014).

  • Svakhet i bena: Svakhet i lårmusklene gjør det vanskelig å reise seg fra huk eller fra en stol. Det kan også bli vanskelig å gå i trapper.
  • Svakhet i armer og hender: Muskler i underarmer og hender blir tynnere og svakere, noe som gir redusert håndkraft og problemer med å gripe. Fingrene kan bli bøyd i en fleksjonsstilling.
  • Svakhet i føtter: Svakhet i leggmusklene kan påvirke gangfunksjonen og øke risikoen for fall.
  • Asymmetri: Muskelsvakheten kan være ulik på de to sidene av kroppen.
  • Svelgeproblemer: Noen får problemer med å svelge (dysfagi), noe som kan føre til at mat eller drikke kommer ned i lungene (aspirasjon) og forårsaker lungebetennelse.
  • Nummenhet og følelsesløshet: Noen opplever nummenhet og følelsesløshet i hender og føtter på grunn av nerveaffeksjon (polynevropati).

Undersøkelser

Inklusjonslegeme myositt har etter hvert typiske kjennetegn, men de er vanskelige å fastslå tidlig i sykdomsforløpet.

  • Sykehistorie; Legen vil spørre om symptomene dine og hvordan de har utviklet seg. Man kartlegger aktuelle symptomer (se ovenfor) med vekt på utvikling av svikt i underarmer, hender, legger og føtter, men også i lårmuskler. Svelgeproblemer etterspørres. Noen plages med muskelsmerter og nummenhet (polynevropati).
  • Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke musklene dine og vurdere muskelstyrke og bevegelighet. Man observer muskelstørrelse i ben og armer. En kan se tynne armer og legger (distal muskelatrofi) (illustrasjonen ovenfor). Muskelstyrken vurderes: Gange på hæler og tær kan være vanskelig, og det kan være problematisk å reise seg fra huk eller fra stol uten støtte. og svakhet: Finger fleksorer, gripe-funksjon (oftest ikke-dominant hånd). Fingrene kan være bøyde (fleksjonsstilling). En fysioterapeut kan bruke standardiserte tester for muskelstyrke, noe som kan være viktige verktøy i oppfølgingen, særlig for å vurdere ev sykdomsutvikling over tid eller om behandlingsmål oppnås. Fysioterapeuter tester både direkte muskelstyrke og utholdenhet.
  • Blodprøver viser ofte at kreatin kinase (CK) er forøket til 2-5 ganger øvre normal verdi. Andre blodprøver kan tas for å utelukke andre sykdommer: CRP, SR, hvite blodlegemer (leukocytter med differensialtellinger), blodplater (trombocytter), elektrolytter, lever-, nyre-, og stoffskifte/thyreoidea-funksjonsprøver, glukose. 
    • Ingen klassiske antistoffer forventes å foreligge. Anti-cytosolic 5′-nucleotidase 1A (cN-1A) har i en studie vist sensitivitet (evne til å fange opp IBM) på 50% (referanse: Felice KJ, 2018), men i andre kohorter noe lavere, ca. 30%. Antistoffet er dessverre ikke spesifikt for IBM og ses også ved andre tilstander, selv uten muskel-manifestasjoner (referanse: Lloyd TE, 2016). cN-1A er tilgjengelig for analyse (blot) blant myositt-spesifikke antistoff.
  • EMG/nevrografi: Disse undersøkelsene kan påvise forandringer i muskler og nerver.
  • MR-bilder av musklene, vanligvis lårmusklene, kan vise karakteristiske forandringer som muskelatrofi og fettinfiltrasjon. Typisk lokalisasjon er på strekk-siden av lårmuskler, særlig quadriceps- muskler nær kneet (distalt på låret). Ofte en gradient med økende forandringer nærmest kneet. Også sartorius-musklene angripes ofte, mens recutus femoris muskelen angripes ikke hos alle. Muskler bak låret (fleksor-muskler) angriper mer variabelt og kan være normale (referanse: Tasca G, 2015).
  • Røntgen av spiserøret kan vise redusert svelgefunksjon hos ca. 60%.
  • UltralydUltralydundersøkelse av muskulatur kan vise muskelatrofi (referanse: Leeuwenberg KE, 2020).
  • Vevsprøve (biopsi): Vevsprøve fra en muskel er ofte nødvendig for å stille diagnosen. Mikroskopi av vevsprøven kan vise karakteristiske forandringer, som «rimmed vacuoles» (inklusjonslegemer), betennelse og amyloidavleiringer. Elektronmikroskopi: Mikrotubulære filamenter i inklusjonene. Disse blir farget med Kongo rødt, thioflavin og krystallfiolett (indikerer amyloidose) (referanse: Tasca G, 2015). Typiske funn ved biopsi er dermed Vakuoler (“rimmed vacuoles”, “inclusion bodies”), endomyseal inflammasjon, intracellulære amyloid-depoter og tubulofilamenter.

Diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, symptomer, klinisk undersøkelse og resultater fra de ulike undersøkelsene. Det finnes også diagnostiske kriterier som kan brukes for å stille diagnosen:

Diagnostiske kriterier

Adaptert etter “The ENMC IBM research diagnostic criteria 2011″ (referanse: Rose MR. 2011). Spesifisitet 99%, sensitivitet 57%.

Klinikk og laboratoriumKlassifikasjonPatologiske funn
Varighet > 12 måneder. Alder ved debut > 45 år. Kne-ekstensjon svakere enn hofte-fleksjon og/eller finger fleksjon svakhet > skulder abduksjon svakhet. CK ikke høyere enn 15× øvre referanse-grenseKlinikk‐patologisk definert IBMAlle de følgende: Endomyseal inflammatoriske infiltrater- Rimmed vacuoles (inklusjonslegemer) Protein akkumulering a eller 15‐ to 18‐nm filamenter
Varighet > 12 måneder. Alder ved debut > 45 år. Kne-ekstensjon svakere enn hofte-fleksjon og/eller finger fleksjon svakhet > skulder abduksjon svakhet. CK ikke høyere enn 15× øvre referanse-grenseSannsynlig / mulig IBMEn eller flere, men ikke alle av de følgende: Endomyseal inflammatoriske infiltrater. Rimmed vacuoles (inklusjonslegemer). Protein akkumulering eller 15‐ to 18‐nm filamenter  
a amyloid eller andre protein akkumuleringer ved etablert metode (for eksempel for amyloid Kongo rødt, krystall fiolett, thioflavin T/S, for andre proteiner p62, SMI‐31, TDP‐43).

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Behandling

Det finnes ingen effektiv medisinsk behandling som kan kurere IBM, men det er viktig å fokusere på å opprettholde funksjon og livskvalitet.

  • Fysioterapi og ergoterapi: Fysioterapi og ergoterapi kan bidra til å opprettholde muskelstyrke og funksjon, og tilpasse omgivelsene for å gjøre det lettere å utføre daglige aktiviteter.
  • Egentrening: Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å bevare muskelstyrke og funksjon.
  • Kosthold: Et sunt og balansert kosthold er viktig for å opprettholde god ernæringsstatus og optimal kroppsvekt.
  • Medisiner: Immundempende medisiner, som prednisolon og metotreksat, kan forsøkes, men effekten er ofte begrenset. Immunglobulin intravenøst (IVIG) kan forsøkes ved alvorlige svelgeproblemer (referanse: Cherin, P, Pelletier, S, Neurology 2002).
  • Kirurgi: Ved alvorlige svelgeproblemer kan det være aktuelt med kirurgisk behandling.

Alle anbefales fysioterapi, ergoterapi og egentrening for å redusere risiko for fall og skader, samt psykologisk støtte. Fysisk trening kan bedre mitokondrie-funksjon (cellenes kraftverk), blodsirkulasjonen, muskelvekst og redusere muskelbetennelse. Tilpasset for god ernæring optimal kroppsvekt vektlegges, men det finnes ingen spesielle tilskudd som er vist å påvirke sykdomsforløpet. Ved svelgeproblem (dysfagi) kan behov for faryngo-øsofagal dilatasjon eller criko-faryngeal myotomi vurderes (referanse: Oh TH, 2008).

Prognose

IBM er ikke en dødelig sykdom, men den fører til gradvis tap av muskelstyrke og funksjon. Forløpet varierer fra person til person. Gjennomsnittlig klarer man seg uten ganghjelpemidler i 7,5-10 år etter symptomstart. Etter 13-15 år vil de fleste ha behov for rullestol (referanse: Greenberg SA, 2019).

Retningslinjer

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden